Upersonlige setninger (passiv)
Lover og forskrifter dreier seg i stor grad om rettigheter og plikter. Da er det en fordel å spesifisere hvem som har en rettighet, en plikt eller et ansvar.
Et vanlig klarspråksråd er å unngå passive uttrykksmåter. Det betyr selvsagt ikke at vi skal unngå passiv for enhver pris. I mange sammenhenger er det hensiktsmessig å bruke en passiv uttrykksmåte, f.eks. hvis vi vil være generelle og ikke utelukke noe(n), og slik er det ofte i lover og forskrifter. Men: Bruk av passive uttrykksmåter i lover og forskrifter kan noen ganger virke umotivert.
Bruk av passive uttrykksmåter i lover og forskrifter kan noen ganger virke umotivert. Hvis det finnes et handlende subjekt, og det ikke er noen grunn til å legge skjul på det, og det kan lette lesingen å nevne det, da bør vi nevne det eksplisitt.
Eksempler |
Merknad |
Forslag til omskriving |
|
Eksempel 1 Saken kan av påtalemyndigheten oversendes tingretten. |
Her er subjektet kjent. Det er bedre å velge en aktiv og direkte uttrykksmåte. |
Påtalemyndigheten kan (over)sende saken til tingretten. |
|
Eksempel 2 Ved reiser utenfor landets grenser skal det søkes om utreisetillatelse. |
Her er det ingen grunn til å utelate subjektet. Hvem reiser, hvem må søke? |
Personer som skal reise til utlandet, må søke om utreisetillatelse. |
I noen tilfeller kan passiv skape tolkningstvil.
Eksempel |
Merknad |
Forslag til omskriving |
| Politiet skal spørre om en bestemt advokat ønskes oppnevnt i saken. Dersom den ønskede advokaten har kontor utenfor rettskretsen, skal politiet opplyse at merutgiftene ved dette kan kreves av den advokaten oppnevnes for. |
«... merutgiftene ved dette kan kreves av den advokaten oppnevnes for» er tvetydig: T1 Den som advokaten oppnevnes for, kan kreve å få merutgiftene dekket. T2 Politiet kan kreve at den som advokaten oppnevnes for, skal dekke merutgiftene. T1 er en usannsynlig, men likevel mulig lesemåte som kan virke avsporende. Setningen bør skrives om i tråd med T2. |
Dersom den ønskede advokaten har kontor utenfor rettskretsen, skal politiet opplyse at den som får oppnevnt advokaten, kan bli pålagt å dekke merutgiftene. |
Hvis det ikke er nødvendig (eller interessant) å oppgi hvem som handler, kan passiv være det mest praktiske:
- Private eiendeler må ikke oppbevares i kjelleren
Hvis det ut fra sammenhengen er helt åpenbart hvem som handler, eller hvis en aktiv setning blir for anstrengt og kunstig, kan en passiv setning fungere bedre enn en aktiv.
Eksempel |
Merknad |
Forslag til omskriving |
|
Eksempel 1 Vedkommende som har skrevet rapporten, skal undertegne denne. |
Her blir passiv faktisk mindre oppstyltet. |
Rapporten skal undertegnes av den (personen) som har skrevet den. |
|
Eksempel 2 Forsvaret kaller ikke inn personer som er registrert med saker under behandling i politiets registre, til sesjon. |
Her blir objektet en ganske lang leddsetning. Siden ingen andre enn Forsvaret kan kalle inn til sesjon, er det både praktisk og leservennlig å bruke bli-passiv i stedet. |
Personer som er registrert med saker under behandling i politiets registre, blir ikke kalt inn til sesjon. |
Råd
- Bruk passiv der det passer, men ikke overdriv.
- Nevn subjektet hvis det ikke er noen spesiell grunn til å la være.