Klarspråkslover i USA

AV TORUNN REKSTEN

I 2010 fikk USA sin Plain Writing Act, en lov som pålegger føderale myndigheter å skrive klart og forståelig. I denne loven blir klarspråk definert som «språk som er klart, konsist, velstrukturert og i tråd med mønsterpraksisen på fagfeltet».

Plain Writing Act er bare én av mange lover som inneholder krav om klart språk. USAs fremste ekspert på klarspråkslovgivning, førsteamanuensis Michael Blasie ved Seattle University School of Law, har nylig kartlagt feltet og funnet ut at 768 lover som er vedtatt enten på delstatsnivå eller føderalt nivå, inneholder krav om klart språk. Og det blir stadig foreslått nye lover.

Lovene Blasie har kartlagt, inneholder direkte eller indirekte krav om klart språk. Det er store forskjeller på lovene: Noen gjelder for tusenvis av ulike dokumenter, mens andre bare gjelder en liten del av én type dokument. Det varierer også sterkt hvilke felt lovene dekker: Alt fra forbrukerrett, kontraktsrett og arbeidsrett til eiendoms-, rettstvist-, dyrelivs-, miljøvern- og helselovgivning er representert.

Lovene stiller forskjellige krav

De ulike lovgiverne opererer med ulike kriterier for hva som skal regnes som klart språk. Blasie deler kravene lovene stiller, inn i fire kategorier:

1. Deskriptive krav, som sier noe overordna om hvordan tekstene skal være eller fungere. Det kan for eksempel stå at et dokument skal være skrevet i klarspråk, uten at termen klarspråk defineres nærmere. Eller det kan spesifiseres at teksten skal være forståelig for gjennomsnittsleseren.  
2. Lesbarhetskrav, som sier at en tekst må få en viss skår i en lesbarhetstest. Slike tester bruker vanligvis en formel til å måle objektive kriterier i en tekst, for eksempel ordlengde og setningslengde.
3. Egenskapskrav, som sier noe om hvilke egenskaper en tekst skal og ikke skal ha. Det kan for eksempel være krav om å bruke informative overskrifter eller krav om å unngå sjargong.
4. Blanda krav, som for eksempel kan gå ut på at skribenten skal oppfylle både lesbarhetskrav og kravene i en sjekkliste med egenskaper, eller at skribenten kan velge mellom ulike krav.

Etterlyser mer forskning internasjonalt

Spørsmålet om hvordan lovene brukes og etterleves i praksis, kan Blasie ennå ikke svare på. Han forsker videre på klarspråkslover i USA, og samtidig oppfordrer han andre land til å gjøre det samme.

Blasies forskning er nybrottsarbeid, og han har sjøl laget metoden han har brukt. Han peker sjøl på at metoden kan forbedres, men han ønsker at arbeidet han har lagt ned så langt, vil stimulere til mer forsking internasjonalt. Det vil bidra til å avdekke den faktiske effekten av klarspråkslovgivning.

Skal vi følge oppfordringa her i landet? Du kan lese Blasies forskningsartikkel her.