Spørsmål og svar: Språkrådet
Språkrådet forvalter de offisielle skriftnormalene for bokmål og nynorsk. Det vil si at Språkrådet har ansvar for å fastsette hvordan ord skal skrives og bøyes (dette kalles normering). Språkrådet kan også endre regler for tegnsetting og andre skriveregler. Til sammen omfatter dette reglene som utgjør offisiell rettskriving.
Språkrådet skal sørge for at reglene for offisiell rettskriving blir gjort kjent. Det blir gjort gjennom Bokmålsordboka og Nynorskordboka og på Språkrådets nettsider.
Les mer
Alle forslag fra Språkrådet til endringer i den offisielle rettskrivinga blir lagt ut til allmenn høring. Både organisasjoner, institusjoner og privatpersoner kan uttale seg om de foreslåtte endringene. Mer informasjon om slike høringer finnes her.
Les mer
Normering (hvordan ord skal skrives og bøyes)
Språkrådets sider om normering
Retningslinjer for normering
Skriveregler
Språkrådets sider om skriveregler
Ordbøker
Staten skal skrive korrekt og forståeleg. Namn på statsorgan og undereiningar (avdelingar, seksjonar, nemnder og anna) skal følge gjeldande rettskriving, og dei bør vere mest mogeleg attkjennande og sjølvforklarande.
Derfor skal Språkrådet gje faglege råd om god namnelaging og god namneskikk før eit statleg namn skal endrast eller lagast. Statsorganet sjølv eller det overordna departementet bør ta kontakt med Språkrådet så tidleg som mogeleg i prosessen. I namnesaker kan Språkrådet sjølv ta kontakt med det aktuelle statsorganet.
Språkrådet har utarbeidd retningslinjer som kan vere til hjelp når det skal lagast nye namn på statsorgan.
Les meir
Statsorgan skal ha namn på både bokmål og nynorsk. Namn skal følge rettskrivinga. Statsorgan bør følge råda dei får frå Språkrådet om god namnelaging og god namneskikk. Språkrådet kan ikkje gripe direkte inn og endre eit statleg namn, men kan påpeike brot på reglane overfor statsorganet og det departementet statsorganet ligg under.
Språkrådet fører tilsyn med korleis sentrale og regionale statsorgan etterlever desse reglane i språklova:
Språkrådet hentar inn rapportar og informasjon frå statsorgana om korleis dei etterlever reglane i språklova (paragraf 10 andre leddet og paragrafane 12 til 17). Statsorgana har plikt til å gje frå seg den informasjonen Språkrådet ber om i samband med tilsynsarbeidet. Sjå også omtalen av plikta til å gje opplysningar til Språkrådet.
Statsorgana skal sende inn opplysningar slik at det lèt seg gjere å følge opp den språkpolitikken Stortinget har vedteke.
For å kunne føre tilsyn med korleis statsorgana etterlever reglane i språklova, treng Språkrådet informasjon frå statsorgana.
Når Språkrådet ber om det, skal statsorgan gje opplysningar om til dømes
- bruk av nynorsk og bokmål og fordeling mellom nynorsk og bokmål i allment tilgjengelege dokument
- planlagde endringar av statlege namn
Statsorgan har plikt til å følge reglane om bruk av nynorsk og bokmål. Dersom eit statsorgan bryt desse reglane, påpeikar Språkrådet regelbrotet overfor statsorganet og det departementet organet ligg under, og følger også opp med råd og rettleiing til statsorganet.
Gjennom dette nettstedet, språklov.no, gir Språkrådet en innføring i hvilke rettigheter og plikter som følger av språkloven, og hva de ulike offentlige organene må gjøre for å etterleve reglene i loven. Nyttig informasjon blant annet i form av e-læringskurs er å finne på Språkrådets nettsider. Hvis det trengs mer veiledning enn disse nettsidene gir, kan Språkrådet komme og orientere om loven. Språkrådet kan også svare på spørsmål.