Norsk tegnspråk
Norsk tegnspråk er det nasjonale tegnspråket i Norge, og Norge har et spesielt ansvar for dette språket.
Hva er norsk tegnspråk?
Norsk tegnspråk er morsmålet til døve og hørselhemmede i Norge. Språket uttrykkes ved bevegelser i hendene og ansiktet og oppfattes gjennom synet. Et tegnspråk er uavhengig av hørselsstatusen til mennesker og snakkes av både hørende og hørselshemmede i miljøer og på språklige arenaer der tegnspråk er nødvendig. Det er rundt 5 500 døve og hørselshemmede i Norge og mellom 16 500 og 25 000 mennesker som snakker norsk tegnspråk daglig.
Norsk tegnspråk har utviklet seg over lang tid og har dialekter og sosiolekter. Det er ikke internasjonalt og snakkes bare i Norge.
Offentlige organ skal verne og fremme norsk tegnspråk. Det betyr at offentlige organ skal sette i verk tiltak for at norsk tegnspråk skal brukes mer, og for at språkbrukerne ikke skal bli hindret eller motarbeidet når de vil bruke sitt eget språk. Et offentlig organ må kunne gjøre greie for hvordan det håndterer ansvaret for norsk tegnspråk.
§ 1 andre ledd bokstav c
Føremålet med lova er også å sikre at
c) offentlege organ tek ansvar for å verne og fremje kvensk, romani, romanes og norsk teiknspråk§ 7 Teiknspråk
Norsk teiknspråk er det nasjonale teiknspråket i Noreg.
Som språkleg og kulturelt uttrykk er norsk teiknspråk likeverdig med norsk.
«Verne og fremme» eller «bruke, utvikle og styrke»?
Formålsparagrafen sier at offentlige organ skal verne og fremme norsk tegnspråk. Hvorfor står det ikke bruke, utvikle og styrke, slik det gjør i omtalen av samiske språk? Forskjellen ligger i at offentlige organ ikke har noe ansvar for å bruke norsk tegnspråk aktivt og uoppfordret, slik de har for samiske språk, jf. sameloven paragraf 3. Samiske språk vil i praksis kunne ha en samfunnsbærende funksjon på samme måte som norsk, altså brukes av offentlige organ i deres daglige virke. Loven legger ikke opp til at norsk tegnspråk skal ha en tilsvarende samfunnsbærende rolle (men den forbyr det heller ikke).