Spørsmål og svar: norsk tegnspråk
Her finner du svar på en del vanlige spørsmål om tegnspråk.
Mange av svarene er tegnspråktolket.
Plikten til å verne norsk tegnspråk innebærer at offentlige organ skal beskytte norsk tegnspråk mot forfølgelse og diskriminering og sikre at tegnspråkbrukere får snakke sitt eget språk uten å bli hindret eller motarbeidet av staten eller innbyggerne.
- Offentlige organ må rådføre seg med tegnspråkbrukerne om de språktiltakene som settes i verk.
- Offentlige organ skal ta vare på norsk tegnspråk ut over minimumskravene i gjeldende særlovgivning, som opplæringsloven, barnehageloven, tolkeloven og folketrygdloven. Det betyr at offentlige organ må legge forholdene til rette slik at tegnspråkbrukere kan beskytte og utvikle språket og kulturen sin. Det betyr også at det offentlige skal tilby opplæring i norsk tegnspråk.
Plikten til å fremme norsk tegnspråk innebærer at offentlige organ skal arbeide for at tegnspråk blir brukt mer i samfunnet, og for at tegnspråkbrukerne lettere skal kunne møte, lære og bruke språket sitt, også i kommunikasjonen med det offentlige (selv om loven ikke krever det).
- Offentlige organ skal legge til rette for skoleundervisning i og på norsk tegnspråk og etablere tegnspråklige arenaer både i opplæringen og i fritiden. Dessuten skal de legge til rette for mer bruk av tegnspråk i media.
- Offentlige organ skal sørge for at så mange som mulig skal få tilgang til norsk tegnspråk og tegnspråkets kulturelle uttrykk.
- Offentlige kulturinstitusjoner må legge til rette for norsk tegnspråk i sin formidling. Tegnspråkbrukere skal få uttrykke seg på sitt eget språk og oppleve kultur på tegnspråk.
Teiknspråkbrukarar er ein språkleg minoritet i Noreg. Dei har rett til å lære, møte og bruke språket sitt.
Døve og høyrslehemma barn skal ha tilgang til og opplæring i både teiknspråk og norsk, og skal ikkje måtte velje mellom dei to språka.
Norsk teiknspråk er eit fullverdig språk. Det er førstespråket til mange døve og høyrslehemma. Det er det einaste reelle høvet dei har til å få eit fullt utvikla språk, uavhengig av teknisk tilrettelegging. For dei aller fleste døve og høyrslehemma er norsk eit andrespråk.
Norsk teiknspråk er eit særleg utsett språk. Dei fleste døve og høyrslehemma er fødde av høyrande foreldre som ikkje har vore ein del av teiknspråkmiljøet i Noreg. Derfor er det viktig at det offentlege etablerer og held ved like teiknspråkmiljø som døve og høyrslehemma har tilgang til heile livet.
Norsk tegnspråk er et språk, en kulturbærer og et identitetsmerke på lik linje med norsk. Norsk tegnspråk er en forutsetning for menings- og ytringsfriheten for tegnspråklige. Norsk tegnspråk gir direkte tilgang til det språklige og kulturelle fellesskapet av tegnspråklige og til alle tegnspråklige arenaer.