Jesu, Kristi, Pauli og Columbi

Dette er genitivsformer som vi har arvet fra latin, som kristendommen kom til landet med. Kristi er en obligatorisk form. Det samme gjelder Jesu, i alle fall i faste uttrykk.

I samme gate har vi det faste uttrykket et pauli ord. Men det er ikke bare ord knyttet til kristendommen som får slike former. Vi kan legge til et columbi egg. Dette er faste uttrykk der endelsen ikke kan skiftes ut med -us. Uttrykkene er så innarbeidet som helheter at navnene Paulus og Columbus er kommet i bakgrunnen og har fått liten forbokstav. Sier man i stedet Columbus' egg, går tankene i retning sjøfarerens frokost.

Når det gjelder Paulus og Peter i andre sammenhenger, har de norske variantene Paulus' (uttalt /paulus/ eller /pauluses/) og Peters for lengst overtatt for Pauli og Petri, jamfør Paulus' brev, Paulus' misjonsreiser og merkedagen Peters stol (før ofte henholdsvis Pauli og Petri, sistnevnte av nominativ Petrus). I navn på kirker finner vi begge typene.

Kristus er et navn som i genitiv nesten bare forekommer i faste uttrykk, og da med Kristi, jf. Kristi fødsel og Kristi himmelfartsdag.

Jesus skal etter ordboka bare ha Jesu i genitiv: Jesu fødsel, Jesu oppstandelse, Jesu mor, Jesu navn. (Jesu er forresten en utypisk genitiv i latin. Det henger sammen med at navnet kom til latin via gresk.)

Jesu-kravet brytes nok ofte når man omtaler mer tilfeldige ting knyttet til Jesus. Hvis det blir for stivt med f.eks. «Jesu sandaler», kan man alltid skrive det om til «sandalene til Jesus». Da slipper man også å vurdere om man skal si /jesus/ eller /jesuses/, som er de to måtene å uttale Jesus' på. 

Jesu samtidige, keiser Augustus, får en simpel -us med apostrof der han i gamle dager kunne få en -i. I dag behandler vi til og med Moses som folk flest. Før ble han i genitiv til Mose, som vi ser spor av i Mosebøkene.

Vanlige dødelige som bærer navnet Jesus, får det bøyd på vanlig måte: «Jesus' joggesko», «Jesus sine joggesko» eller «joggeskoene til Jesus».