Jeg kom nylig til å si at det var mye brae mennesker til stede, men ble rettet på. Var det feil å si brae? 

I nynorsk støter en noen ganger på perfektum partisipp-former som «har funni», «har eti» og «har vori». Hvor kommer i-endelsene fra? Står de for et mer konservativt språk? Kan formene brukes også på bokmål?

Er det god norsk å si kjempeliten? En kjempe er jo diger?

Er tegnet for diameter en vanlig Ø, og skal det stå kolon mellom tegnet og tallet?

Hvordan skal ord som begynner på x, for eksempel xylofon, uttales?

Jeg lurer på om ambivalent kan stå ubøyd i denne setningen: «De aller fleste er ambivalent til å endre seg.»

Kva heiter «storhetstid» på nynorsk? 

I avisene skriver de Hizballah, Hizbollah, Hizbullah og Hezbollah. Hva er det offisielle navnet på bevegelsen på norsk?

Jeg finner ikke ordet «akkopagnere» i ordlista. Hva skal jeg skrive?

Hvordan forkortes riksvei og fylkesvei?

Hvordan forkortes måneds- og dagsnavn?

Skal det vere ein eller to s-ar i drift(s)sjef?

Bør jeg skrive «sette på dagsorden» eller «sette på dagsordenen»?

Eg skriv helst syner i staden for viser på nynorsk, som i «det syner seg at det er best». Men når det handlar om å referera til noko, skriv eg viser til. Er det rett?

Etter gjeldende rettskrivning kan man skrive både ei øy og en øy og øya og øyen. Men hvordan kan formene kombineres?

Når heter det skadde eller skadede, og når heter det sårede, for eksempel etter en terrorhandling?

Er det noe som heter tjenesteytning?

Hvordan skrives de olympiske leker korrekt? Og hva med vinter-OL?

Heter det 1) skynd deg og spis, 2) skynd deg å spis eller 3) skynd deg å spise? 

Jeg vet at oppmerksom heter oppmerksomme i flertall (for eksempel: «Vi er svært oppmerksomme!»). Men hva når ordet står sammen med på? Skal uttrykket oppmerksom på bøyes til oppmerksomme på i flertall?

Hvorfor trenger vi å fornorske ord som kolera og sjampanje? Kan vi ikke bare skrive ordene slik de skrives på f.eks. engelsk?

Eg skulle gjerne hatt ei forklaring på kva refleksive verb er. Er finnast (det finst) og synast (eg synest) døme på refleksive verb?

Hvorfor skriver folk som heter for eksempel Dahl, Lie, Moe eller Juul navnet sitt med h eller e eller en annen ekstra vokal?

Finnes det fremdeles en snevrere rettskrivning som gjelder for lærebøker og statsforvaltningen? 

Er den første delen av setningen nedenfor en leddsetning, slik at den skal avsluttes med komma?

«Etter enda en vaskesyklus, tilsettes skyllemiddelet.»

Å berøre kan på nynorsk heite å røre ved eller beint fram å ta på. Men kva heiter det å vere berørt av abstrakte ting som planar, tiltak og vedtak på nynorsk? Det heiter vel ikkje å vere rørt eller rørd, som somme skriv?

Jeg skjønner ut fra ordboka på nettet at det kan hete både fordelene/ulempene med noe og fordelene/ulempene ved noe. Men når skal jeg bruke hva?

Eg ser at det er mange som i fullt alvor skriv «moglegeins» på nynorsk. Det kan vel ikkje vere rett?

Heter det barnevernsnemnd eller barnevernnemnd, barnevernsbarn eller barnevernbarn, barnevernslov eller barnevernlov osv.? Altså med eller uten s?

På radioen hørte jeg nylig en som kritiserte noe han kalte rænten (ræænten), og det var ikke en bergenser som snakket om styringsrenta. Hva kan dette være for et ord? Er det rant? Ordet mangler i Bokmålsordboka, og ifølge Nynorskordboka betyr det ‘trynering til gris’!

Jeg interesserer meg for strikking og ser at flere nå behandler substantivet hespe (garnhespe) som intetkjønn: et hespe – dette hespet. Jeg har aldri hørt at noen har sagt det. Det er mulig at det brukes mest blant den yngre garde. Eller er det vanlig i dialektene?

Kva i all verda tyder så vidt i eksamensoppgåva nedanfor, og kvifor er det stava ulikt på bokmål og nynorsk?

Kva er det nynorske ordet for «medmenneskelighet»?

Når en mann har flere koner, heter det flerkoneri, men hva heter det når ei dame har flere menn? Jeg finner ikke flermanneri i ordboka.

Kva er den vanlegaste feilen nynorskbrukarar gjer?

Kva er rett?

Ho drog heim for å eta og kvila.
Ho drog heim for å eta og å kvila.
Ho drog heim (både) for å eta og for å kvila. 

Når skal jeg skrive hun, og når skal jeg skrive henne? Jeg sier bare ho.

Fins det regler for bruken av -ing og -ning som avledningssuffiks på bokmål?

Er jeg fritatt for eller fritatt fra militærtjeneste?

Har jeg «sett meg lei på» skrivefeil, eller har jeg «sett meg lei av» dem?

Viser formuleringa «over 20 kuldegradar» til høgare eller lågare temperaturar enn 20 kuldegradar?

Heiter det draumedag eller drøymedag om ein fantastisk dag? Og kva med draumestaden/drøymestaden om ein ideell stad?

I andre Mosebok 24,6 stod det før at Moses skvette paktblodet på folket; i den siste omsetjinga står det at han stenka blodet. Eg tel no 25 tilfelle av stenking i Det gamle testamentet, mot 0 før. Stenke er eit markert bokmålsord. Kvifor er ordet skvetta «degradert»?

Kan man skrive «òg» for «også»?»

Hva er den lokale uttalen av Nardo i Tronheim?

Finst det eit ord for folk frå Pitcairnøyane? Og kva heiter språket der på norsk? (Det heiter /pitkern/ lokalt.)

Det heter «livet i sin alminnelighet» og «kunsten i sin alminnelighet» når livet og kunsten er subjekt. Men hva hvis disse ordene er objekt? Ta for eksempel setningene «Jeg skriver om livet i __ alminnelighet» og «Jeg skriver om kunsten i __ alminnelighet». Må jeg bruke henholdsvis dets og dens?

I en periode fra midt i 1970-åra til tusenårsskiftet var det mulig å skrive forkortelser uten punktum til slutt. Hva er bakgrunnen for at det igjen ble obligatorisk med punktum i de fleste forkortelser?

I en avisartikkel jeg nettopp leste, var ordet anspråksløs brukt. Ordet står ikke i ordboka, men jeg vet jo hva det betyr på svensk. Er det riktig å skrive anspråk på norsk? Eller må man holde seg til fordring eller krav?

Er lytte på en sammenblanding av lytte til og høre på? Eller kan vi for eksempel lytte på radio, lytte på en cd og lytte på en platespiller?

Eg slit med bøyinga av verb som sluttar på -enke eller -enkje på nynorsk. Kan de hjelpe?

Det er mange som sier svigerbror og svigersøster for svoger og svigerinne. Er ikke det feil?

Stemmer det at fartøy skal omtales som «hun» på norsk? Hva er i så fall grunnen?

I en artikkel på nettsidene deres skriver Bjarne Fidjestøl: «Ein fullfløygd språkbrukar vil liksom ein organist ønskje å ha fleire register på instrumentet sitt.» Jeg ser i Nynorskordboka at dette betyr fullbefaren og fullt utviklet. Hva kommer ordet av?

Hva heter det?

a) DE har bygd DERES egen båt.
b) DE har bygd SIN egen båt.

Og hva skjer hvis vi legger til i hagen sin/deres?

I Sverige har de gått over til å bruke ordet fossilgass i stedet for naturgass, blant annet for å tydeliggjøre at begrepet ikke omfatter  biogass (som er en fornybar og dermed mer miljøvennlig energikilde). Mener Språkrådet vi bør gjøre det samme i Norge?

Kan eg «smørja meg med tålmodigheit» på nynorsk?

Hva er riktigst på bokmål og nynorsk: min far, faren min eller far min? Hva med min/mi mor og moren/mora/mor mi? Og endelig: Heter det ikke fader vår lenger?

Heter det en case eller et case på norsk? Hva heter worst case scenario på norsk? Og hva med fagordene case og case study?

Kan marka regnes som egennavn på skogen rundt Oslo? I lokalavisa jeg arbeider i, skriver vi stadig om marka i forbindelse med ny lov, hyttebygging etc. Miljøverndepartementet bruker stor og liten m om hverandre i saker om marka (Oslomarka). Hva er riktig?

Er det riktig å si at Norge vinner tredobbelt når norske utøvere tar de tre første plassene? Når dobbelt betyr ‘to ganger så mye’, skulle vel vinne tredobbelt bety ‘ta de seks første plassene’ (tre ganger to ganger så mye).

Er rafting eigentleg eit norsk eller engelsk ord?

Kva kan «goodie bag med giveaways» heite på norsk? Og kva er det eigentleg?

Kan ein ha akutt aksent i «det», når ordet er ordet er brukt trykksterkt? Til dømes: «Eg vil ikkje nett seie dét.» Eller er det då betre å kursivere eller liknande?

Eg las nett om «ein reduksjon på –6,2 %». Er det rett formulert?

Verbet foreine er jo teke inn i nynorske ordlister no ved sida av sameine. Kva med adjektiva foreinleg/uforeinleg og foreineleg/uforeineleg? Dei finst i fleire offentlege dokument på nettet. Kva kan eventuelt brukast i staden?

Jeg skal levere en eksamensoppgave i morgen, og har et spørsmål om ordet ivareta. Kan man si «å ivareta et barn»? Eller blir det å ivareta et menneske feil? Det mest vanlige er jo å si «ivareta noens interesser» eller «ivareta hensynet til noen».

Heter det senior utvikler eller seniorutvikler på norsk (jamfør engelsk senior developer)? Og hva med forbokstaven?

Jeg har bodd i utlandet i noen år, og da jeg nylig kom tilbake, ble jeg oppmerksom på at svært mange sier og skriver at de «føler på» i stedet for bare «føler». Noen går så langt som til å «føle på» en sinnstilstand i stedet for å si rett ut hvilken sinnstilstand de er i. Endringen kan kanskje framstilles slik:

Før:

Jeg er sint (for/på) / Jeg føler sinne 
Jeg er urolig (for) / Jeg føler uro
Jeg er takknemlig (for) / Jeg føler takknemlighet 
Jeg er (litt) ensom / Jeg føler meg (litt) ensom 
Jeg føler at / Jeg har følelsen av at 

Nå:

Jeg føler på ET sinne (i forhold til) 
Jeg føler på EN uro (i forhold til) 
Jeg føler på EN takknemlighet (i forhold til)
Jeg føler på EN ensomhet 
Jeg føler på at …

Har jeg rett? Kan dere i så fall si noe om grunnen til endringen? Eller om hva som blir det neste? Å beføle et sinne eller en ensomhet?

Jeg sliter litt med den eksakte betydningen av et eldre uttrykk. Det står: «Strækningen gaaer efter 6 innhugne Krydser i Fjeldet lige mot Nielsens Eiendom.» Det er «lige mot» som volder meg besvær. Kan det omskrives med: «rett mot»? 

Kan ein skrive Norge på nynorsk?

Korleis uttaler ein namnet på det islandske mjølkeproduktet skyr på islandsk og på norsk? Skal ein uttala det som presensforma skyr (av å sky) på norsk, med sj-lyd?

Hva heter det når menneskebarn suger melk av brystet: å amme eller å die? Og hva med andre pattedyrunger?

Bør jeg bruke der eller hvor for å vise tilbake til et tidligere nevnt sted, som i formuleringen «huset der/hvor jeg bor», «byen der/hvor jeg ble født»?

Jeg synes Bokmålsordboka er forvirrende her. Det står: 

hvor 
der, på det stedet som bli hvor du er / jeg syns jeg ser deg hvor jeg enn snur meg overalt / hvor som helst [...]

der
som relativt adverb: stedet der han sist ble sett / huset der vi bor

Og hva gjør jeg når det ikke er et egentlig sted, slik som i «Dette er den gruppen ___ risikoen for hjerteinfarkt er størst», «Han er en av de pasientene ___ kirurgi ikke er aktuelt».

Nesten alle politikere sier at de «stiller spørsmålstegn ved» saker og ting. Er denne uttrykksmåten blitt akseptabel nå?

Jeg leste nettopp at Blücher «ble sunket» den 9. april 1940. Det må da være gal ordbruk?

Jeg blir ikke klok på om roquefort er en blåskimmelost eller en blåmuggost? Hva er egentlig skimmel? Jeg har aldri hørt noen bruke det ordet muntlig.

Korleis bør ein skrive namnet til den nyleg avlidne britiske dronninga? Kva med andre monarkar, levande eller avlidne? Skal namnet deira norvagiserast?

Jeg vet at norsk importerer engelske ord og uttrykk, både i rå og oversatt form. Men påvirkes norsk av engelsk også på dypere plan – grammatisk?

Hva heter denne dagen? Samedagen, samefolkets dag eller samenes nasjonaldag?

Hvorfor heter det for eksempel «Politiet satte inn 30 mann i jakten på ranerne». Burde det ikke hete «30 menn»?

Mange skriv lev i presens på nynorsk. Kan det verkeleg vere rett?

Eg har lært på skulen at hankjønnsord har -ar/-ane i fleirtal og hokjønnsord -er/-ene. Men eg har lagt merke til at mange ord i nynorsk bryt med dette mønsteret. Døme: stader og gonger og elvar og myrar. Det stemmer bra med talemålet mitt, men eg skjønar ikkje kva som er regelen.

Finst det noko norsk ord for ei korkbrikke, fjøl eller liknande til å setje varme gryter og panner på? Eg har sett det omtalt som «dings til å sette varme ting på», men det verka no litt tungvint. 

Korleis refererer ein korrekt til temperaturar (grader celsius)? Er den rette skrivemåten 200°C eller 200 °C? Skal det vere mellomrom mellom talet og gradsymbolet eller ikkje? 

På mange statlege nettsider kan ein lese om lækjemidlar og hjelpemidlar. Det må vel vere gale? 

Hvilke regler gjelder for stor og liten forbokstav i navn på oster, viner og andre mat- og drikkevarer?

Kva er rett skrivemåte for årstal som er skrivne med berre to siffer, '97 eller 97?

Jeg har lest korrektur på en tekst for Forsvaret og rettet perimeteret til perimeteren. De sier at det er feil. Hva er riktig?

Finnes det en «korrekt» erstatning for de særegne norske bokstavene æ, ø og å i internasjonal sammenheng? Jeg tenker da spesielt på navn i e-postadresser.

Jeg har sett Mexicogulfen med -u- på flere kart. Er det Språkrådet som har bestemt at det skal skrives Mexicogolfen? 

Jeg hører stadig oftere formuleringen «Hva skjer med at …». Jeg lurer på hvorfor folk snakker slik. Med andre ord: «Hva skjer med at de snakker sånn?»

Jeg ser i ordboka at dette heter «trøyste og betre» i nynorsk. Betyr det at det egentlig skulle hett «bedre» i bokmål? 

Det ser ut til at ordet fokus blir stadig mer brukt i alle sammenhenger. Hva mener Språkrådet om dette ordet?

Skal jeg ut og eller å spise i kveld?

Heter det å ha sjangs, kjangs eller tjangs?

Hva er ei knehøne og ei lårhøne, og hva er opprinnelsen til disse ordene?

Heiter det verkeleg spegelegg på nynorsk? Eg har ikkje vanskar med å seie spegel, men eg slit litt med spegelegg. Det same gjeld snigel.

Hva er bakgrunnen for ordet paparazzi, og hvordan skal det uttales og bøyes?

Stemmer det at en nå skal bruke bare ett mellomrom etter punktum? I min utgave av Skriveregler (Aschehoug 1980) står det at det skal være to.

Jeg skjønner at man skal passe seg for ulver som kler seg ut på denne måten, men hvor i verdenslitteraturen stammer disse skapningene fra?

Må man skrive «ei dør» når man skriver «den døra»?

Vi har begynt å se på curling og lurer på hva vi skal kalle den runde tingesten. Er stein like riktig som sten?

Jeg har i eldre tekster sett skrivemåtene stedmor, stedfar og stedbarn. Det virker mer logisk enn det som står i Bokmålsordboka, for ei stemor er jo opprinnelig i stedet for den virkelige mora. Hvorfor er ikke dette en godtatt skrivemåte?

Jeg synes det er mest naturlig å si «et kjært barn har mange navn», og jeg ser at det brukes en del på nettet. Kan jeg bruke det?

Bør en skrive «bare til intern bruk» eller «bare til internt bruk»?

Heter det 1) «å velge mellom pest og kolera» eller 2) «å velge mellom pest eller kolera»?

I Bokmålsordboka står det faste uttrykket kaste noen blår i øynene oppført med betydningen ‘føre en bak lyset’ og ‘lure en opp i stry’. Det siste må da være feil? Å kaste blår i øynene på noen er vel bare å innbille dem noe, mens å narre noen opp i stry er noe litt mer, nemlig å lure og lokke dem inn i noe som det ikke blir noe av? 

Skal kirka som institusjon skrives med stor eller liten forbokstav? Hva med kirker i utlandet? Og kan jeg skrive kjerka, som jeg sier?

Er det riktig å skrive «de» eller «dem» i setninger som den nedenfor?

«Konferansen er for de/dem som ønsker å komme.»

Jeg har lært at komma skal settes før det siste anførselstegnet, slik: «Jeg kan kommareglene,» sa hun. Er ikke dette riktig lenger?

Hvordan skrives forkortelser av personnavn på norsk?

Hva er rett å si når en skal fortelle om en som fikk en alvorlig forbrenning på grunn av solbærtoddy? Hun ble forbrent / brant seg / forbrant seg på solbærtoddy?

Eg vrir hjernen for å skjøna kva ordet bankerott kjem av. Bank er vel bank, men det er vel ikkje ein roten bank det er tale om? Det engelske bankrupt får meg til å tenkja på korrupt. Er det ein samanheng?

Er det Noroviruset eller noroviruset som er årsak til årvisse farangar med oppkast og diaré i barnehagane?

Hvilke ord blir oftest skrevet feil i norsk?

Hvorfor har folk begynt å si «mitt inntrykk er at» og «vårt inntrykk er at» i stedet for «jeg/vi har inntrykk av at»? Å få et inntrykk er i utgangspunktet noe ganske passivt – er dette en måte å gjøre det enda mer passivt og uforpliktende på?

I ein artikkel i Språknytt skriv de om «mosebøkene» med liten m, og likeins om kvar «mosebok», men Bibelselskapet opererer med t.d. «Første Mosebok» og «1 Mos». Korleis heng dette på greip? De skriv elles at uttalen ikkje er «hogd i stein», men uttale er jo ikke skrift. Her må de rydda opp både i forbokstavar og metaforbruk!

Det er blitt vanlig å oversette for all practical purposes direkte til norsk, til «for alle praktiske formål». I praksis betyr dette uttrykket ofte det samme som enten praktisk talt eller stort sett. Jeg trodde språket utviklet seg mot det enkle og økonomiske, men her har det visst gått den andre veien?  

Hvis man kan velge mellom to muligheter, A og B, har man da ett alternativ eller to? Jeg vil mene to, men hvis man fjerner B, har man jo bare én mulighet igjen, og da har man jo «ikke noe alternativ». To minus én blir altså null?

Hva er forskjellen på kje og killing? Har det egentlig med kjønnet å gjøre? Kan man forresten snakke om hanngeiter?

Stadig oftare ser eg folk skrive «til alt overmål» der eg sjølv ville nøgd meg med «til overmål». Kva er rett?

Jeg vasker et manus og lurer på skrivemåten av begrepet/termen FAIR PLAY. Skal det skrives fair play, Fair play eller Fair Play? Hva med sammensetninger, som FAIR PLAY + koordinator?

Fotballforbundet bruker ordet både som navn på en verdi og et virkemiddel, som kampanjenavn og generelt om begrepet ærlig spill. NFF liker store bokstaver, mens jeg heller til små i denne sammenhengen.

Vi har en avdeling som tar seg av saker i utlandet, men merk at selve avdelingen ligger i Norge. Vi er usikre på om vi bør kalle den utlandsavdelingen eller utenlandsavdelingen. 

Tross utallige etterlysninger blant annet i Bergens Tidende har det vært uråd å oppdrive et svar på hva russeerter opprinnelig er. De forekommer i mange gamle menyer og oppskrifter. Kan Språkrådet hjelpe?

Hvordan bør forkortelser for e-løsninger og ID-løsninger skrives? Jeg tenker særlig på kombinasjonen! 

Jeg ser annonser for både plastisk kirurgi, plastikkirurgi og plastiskkirurgi i avisene. Hva er riktig? Og hva med utøverne av faget? Både plastiske kirurger og plastikkirurger skjærer så å si i ørene.

I «Jul i Blåfjell»-filmen var det noen barn som sa gårDen med d, og i «Katten med hatten» snakker de om gjerDesmett! Det behøver ingen kommentar. Men jeg er mer usikker på tanngarden og manngarden. De siste gangene jeg har hørt ordene i radioen, har oppleseren uttalt dem med d, som i Garden (hæravdelingen). Er det riktig?

Korleis skal ein skriva og uttala desse orda?

Når bør absorptiv kapasitet brukes, og når er absorpsjonskapasitet best? Jeg ser at EU benytter absorption capacity for ‘evnen til å ta opp nye medlemmer’, mens organisasjonslitteraturen benytter absorptive capacity for ‘evnen til å ta opp i seg ny kunnskap’.

Bullshit har i flere tiår vært et begrep innenfor forskning og filosofi, etter Harry Frankfurts kjente essay om emnet («On Bullshit»). Hva kan det kalles på norsk? Tullprat, drittpreik eller oksemøkk?

Kan man forvente en negativ utvikling, eller er en forventning per definisjon positivt ladd?

Hvordan skal navnet på ekstremværet Gyda uttales?

Er flått og skogmann det same? Og er flått rett stavemåte, eller burde det heite flott?

I det siste har jeg sett hansaforbundet omtalt som «den hanseatiske ligaen». Det må vel være direkte oversettelse fra engelsk?

Mediene bobler nå over av setninger som «de mistet livene sine» og «de mistet jobbene sine». Det heter vel bare mistet livet og mistet jobben uansett hvor mange som gjorde det? Men hvor går grensen? Hva med «syrerne flyktet fra hjemmene sine» eller «de skrev til konene sine»?

Heter det virkelig på ekte og på lat, eller er det barnespråk? Kan det brukes i skrift? 

Når ein skriv om tilskipingane landsmøte og årsmøte, er det opplagt at ein skal nytte liten forbokstav: på landsmøtet, på årsmøtet. Men kva når ein viser til organa, som i landsmøtet vedtok, årsmøtet vedtok?

Korleis er uttalen av ordet genial? Er det /sjenial/ eller /genial/?

Jeg lurer på hvor uttrykket «elleville dager» i betydninga ‘dager med ekstra gode tilbud’ kommer fra.

Ja, hva heter å gjelde i perfektum?

I familien vår er vi uenige om uttrykket «skåren for tungebåndet». Betyr det å være veltalende og pratsom eller det motsatte? 

Kan en bruke bakdel om det motsatte av fordel, altså i betydningen ‘ulempe’? 

Kan man bruke web design på norsk, eller finnes det et norsk synonym? Hva kan jeg, som er web designer, eventuelt kalle meg?

Heter det prosjektør, projektør, prosjektor eller projektor? Skal j-ene uttales rett fram eller med sj-lyd?

Ofte ser jeg siffer og tallord blandet i samme setning, f.eks. «Fellelse i ni av 13 saker». Er det noen regler for fordelingen av tallord og siffer?

Vi sitter og diskuterer om det heter hulter til bulter eller hultert i bulter. Hva kommer uttrykket forresten av?

Hvem var den første til å skille mellom snørr og barter, altså å bruke dette uttrykket i stedet for skitt og kanel?

Da jeg pratet med en kompis, kom jeg til å si: «Der traff du spikeren på hodet!» Da protesterte han og sa at det heter å treffe hodet på spikeren. Hvem var det som traff?

Hva er opprinnelsen til uttrykket øremerkede midler? Har det med myntenheten øre eller kroppsdelen øre å gjøre?

Hvorfor skriver så mange gylden for gyllen? Det er også noen som sier gylden med d. Men i Bokmålsordboka på nettet står det at gylden bare er en myntenhet?

Hva heter tallerken i flertall, tallerkener eller tallerkner?

Heter det «i begynnelsen av 1600-tallet» eller «på begynnelsen av 1600-tallet»?

Har vi norske ord som dekker disse engelske glosene?

Jeg har fortstått det slik at visse ord ikke er bra å bruke om hudfarge. Men hvilke ord er greie å bruke?

Jeg vet at en strek i regninga er noe som kommer i veien for en plan, men hva slags strek er det opprinnelig tale om her?

Er ikke hytteost for cottage cheese en litt «cheesy» oversettelse? Er denne osten liksom typisk for hyttelivet?

Skal det vere punktum etter nettadresser (URL-adresser) som står til slutt i eit avsnitt eller i ei setning?

Hva er riktig: «Det hendte at dem jeg spionerte på, ville inngå avtale med meg» eller «Det hendte at de ...»?

Er det gale å bruke fleire kolon etter kvarandre? Eller kan eg ramse opp slik som nedanfor?

«Satsinga inneheldt tre delar: del 1: kjøpe mat til heile nabolaget; del 2: byggje scene i parken; og del 3: måle søppeldunkane i fine fargar.»

Noen venner og jeg drøftet her om dagen om det heter gjøre sure miner til slett spill eller gjøre gode miner til slett spill.

Hva er riktig, og hvorfor heter det som det heter?

Hvorfor heter det at en ting (f.eks. en motor) som har gått i stå, «står i sju steiner»?

Jeg har fem teorier som jeg håper dere kan kommentere: 1) Norske skip har gått på grunn på Seven Stones. 2) Det er opprinnelig et spilluttrykk, jf. at dominobrikker har blitt kalt steiner. 3) Det har å gjøre med det gamle astrologiske systemet med sju «planeter», også kalt steiner. 4) Det er knyttet til gravhauger og fornminner, slike som Sjusteinen. 5) Det har med steiningen av djevelen å gjøre.

Heiter det verkeleg Petter Dass' gate med apostrof til slutt?

Hvorfor skriver vi ikke dobbelt m etter kort vokal til slutt i ord, for eksempel i rom, kam og om? Vi skriver jo rommet og kammen?

Kan man sløyfe «om» i «det var som om», «å late som om», «det virker som om», «det ser ut som om» og lignende uttrykk? Er forresten «det virker som at» eller «ser ut som at» et brukbart alternativ?

Hvordan uttales etternavnet Spetalen egentlig? I radioen sier de Spetalen med trykk på andre stavelse.

Hva er riktig?

a) på morgenen, på dagen, på kvelden, på natta, på våren, på sommeren, på høsten, på vinteren
b) om morgenen, om dagen, om kvelden, om natta, om våren, om sommeren, om høsten, om vinteren

Før vart berberiss skrive slik, med dobbel s. Men no ser eg i ei ordliste at ordet skal skrivast med enkel s, medan kornell får dobbel l og mogop får enkel p. Burde ikkje desse orda ha dobbelkonsonant til slutt, sidan den siste vokalen er stutt?

Kva heiter «den amerikanske selvstendighetserklæringen» på nynorsk? Skal det vere stor forbokstav i «den»?

Hva heter den l-en som har festet seg i språket til de unge i Oslo de siste tiåra? Østfold-l, tynn l eller tjukk l? Hva er grunnen til endringen, og hva kan gjøres for å bekjempe den?

Jeg har deltatt i diskusjoner om hvorvidt en veg skal skrives veg eller vei. Hva er riktigst? Må vi ellers skrive veg hvis vi skriver om Statens vegvesen i en tekst?

Kva heiter augmented reality på nynorsk?

Heter det barke sammen eller brake sammen? 

Skal det være mellomrom foran spørsmåls- og utropstegn på norsk?

Heter det å huke av eller å hukke av i et skjema?

Jeg har hørt at man ikke kan bruke at etter på grunn av. Stemmer det?

Jeg ser stadig oftere formuleringer som «han mistet kona til kreft» eller «hun mistet livet til korona». Er det riktig norsk? Skal jeg rette det hos elevene mine?

Mange uttaler art deco på engelsk eller amerikansk vis (art dekkou) med trykk på dekk, men det er vel riktigere med ardekå? Art nouveau uttales jo arnovå?

Jeg skriver sjøl og sjølve i stedet for selv og selve på bokmål. Men hva skal jeg kalle substantivet selv(et)? 

I en av våre større dagsaviser leste jeg nylig om «kopperepidemiene» som har tatt livet av så mange opp gjennom tidene. Men det heter vel fremdeles koppeepidemiene? 

Hvor stammer uttrykket samling i bånn fra, og hvordan skal det brukes? 

Jeg leser stadig om «billige priser» og «å betale dyrt». Kan dette være riktige uttrykksmåter?

Heter det et eller en lemen? 

Vi diskuterer uttrykket «nå blir det andre boller». Hvor kommer det fra, og hva betyr det egentlig?

Heter det å spre vingene på norsk, eller er det en direkte oversettelse av «spread one's wings»? I bibeloversettelsene er kapittel 39 vers 29 i Jobs bok endret slik:

1930: Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden?
1978: Er det din forstand som gjør at falken kan svinge seg opp, spile vingen og fly mot sør?
2011: Var det din forstand som lærte falken å fly, spre vingene og gli mot sør?

Kva er rettast å bruka: sirkulær økonomi, sirkulærøkonomi eller kretsløpsøkonomi?

Hvorfor sier barn nå «Jeg vil ha en til is» i stedet for «Jeg vil ha en is til»?

Hva er forskjellen mellom lokasjon, lokalisasjon og lokalitet, og når bør man bruke disse ordene?

Har dere noen synspunkter på tegnbruk etter retoriske spørsmål?

Betyr «sidemål» det samme som «nynorsk»?

Skal det stå komma etter Hei, og skal neste avsnitt starte med stor eller liten forbokstav?

Kan ein bruka ordet både om meir enn to ting, altså til dømes både Ole, Dole, Doffen og Donald?

Korleis skal ordet for denne musikksjangeren stavast? Det tek seg dårleg ut som rap med éin p, men skriv vi det som ein seier det (ræpp), får vi vel ein rapp over fingrane?

Kva heiter dybdelæring på nynorsk?

Veit de kvar uttrykket «å ha noko på tapetet» kjem frå?

På bokmål er saka grei: to stream = å strømme, og streaming = strømming. Men heiter det å strøyme eller å straume på nynorsk?

Jeg ser stadig oftere at folk skriver russergrensen og russergrensa. Selv har jeg alltid sagt russegrensa, uten r. Hva er riktig?

Innmaten i krabben legges i krabbeskallet. Hvorfor kaller man det ferdige produktet krabbeskjell? Krabbe er da vitterlig et skalldyr, ikke et lukket skjell?

Jeg lurer på om redskapen man bruker for å rake sammen løv og/eller gress heter rive eller rake? Jeg mener det heter en rive, og jeg irriterer meg over kollegene her i barnehagen som kaller det en rake og lærer barna å si det. 

Var det riktig å si at Norge ble «stengt ned» da tiltakene mot covid-19 ble iverksatt? Jeg tenker på bruken av partikkelen ned. Var det i så fall nedstenging eller nedstengning?

Hvordan uttales koronavirus og covid?

Knekket, knekte eller knakk jeg en blyant i går? Og knakk eller knekket blyanten? Hvor kan jeg bruke knukket?

På bokmål er det skilnad på

1) den troende faren og
2) den truende faren

Må begge delar heite den truande faren på nynorsk? Og kjem ein tru(g)ande far med truslar eller trugsmål?

Jeg leser på regjeringens nettsider om grønn, grå og blå hydrogen. Er ikke det grammatisk feil?

Kan jeg bruke ordet ståa i betydningen ‘situasjonen, stillinga’?

Fleire og fleire skriv nøydd for i staden for nøydd til. Kva bør ein bruka?

Dette heiter «tingenes internett» på bokmål. Kva bør det heite på nynorsk? «Tingas internett» kling som direkte omsetjing frå bokmål, og «internettet av ting» kling som maskinomsetjing frå engelsk.

Heter det faste og midlertidige ansatte eller fast og midlertidig ansatte? Hva med offentlig ansatte, faglig ansatte, selvstendig næringsdrivende og daglige ledere?

Begrepet citizen science er blitt vanlig i Norge. Det svenske Språkrådet bruker medborgarvetenskap, og tyskerne bruker Bürgerwissenschaft. Hva bør det hete?

Heter det én prosent eller ett prosent?

Kva heiter bloduttredning/bloduttredelse på nynorsk, og kva tyder det, eigentleg?

Etter min barnelærdom finst det to heilt ulike former for spekulering eller spekulasjon. Å spekulere PÅ eller OVER noko er å fundere på noko. Å spekulere I noko, til dømes i aksjar eller i folks toskeskap, er å gjere noko meir eller mindre tvilsamt i von om vinning. Mange seier no at dei «spekulerer i» noko når dei funderer. Eg spekulerer på om dei gjer rett i det?

I en lærebok for båtførere står det at signalflagget Q betyr: «Mitt fartøy er sundt og jeg anmoder om praktika.» Praktika er et karantenebevis. Men det hjelper ikke stort hvis fartøyet er sundt. Det skulle vel vært sunt?

Kva er kløyvd infinitiv, eigentleg? Kan ein framleis nytta det i skrift? Kvar finn eg opplysningar om kva verb som skal ha a-ending i dette systemet?

Er det noe norsk ord som rimer på pølse?

Hva heter empowerment på norsk?

Kvifor kallar vi ein lystig kar for ein glad laks?

I vår organisasjon har vi hatt en debatt om rettighetene til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Vi vedtok å bruke ordet hen for å vise til personer som hverken definerer seg som kvinne eller mann. Men dette har gjort oss oppmerksomme på andre mangler i språket. En «hen» kan vel ikke være enten bror eller søster? Enn si sønn eller datter eller mor eller far? Hva kan vi bruke i stedet? 

Hvorfor snakker man om daddelvotum når statsråder får kritikk?

Mediene har begynt å bruke ordet kroppsskade for det eldre legemsbeskadigelse. Jeg mener det må være kroppsskading man kan siktes for. Har jeg rett?

Eg lurer på om ein skriv ordet talk show i to ord som på engelsk, eller om det er såpass fornorska at ein skriv det i eitt? Finst det forresten eit norsk ord for fenomenet?

Stadig oftere leser jeg om folk som lener seg på abstrakte ting eller andre mennesker. For eksempel: «Vi lener oss på kunnskap og dyktige fagpersoner.»

Noen lener seg også mot infinitiver og at-setninger: «Jeg lener mot at Liverpool taper» eller «Jeg lener mot å si ja».

Selv lener jeg meg bare på konkrete og solide ting, og da helst for å hvile. Ellers støtter jeg meg, både konkret og abstrakt. Og jeg «heller til eller mot at Liverpool vinner» og jeg «heller mot å si ja». Hvor kommer den nye uttrykksmåten fra?

Det har lenge hett gutta boys, men i det siste har jeg stadig oftere hørt om jenta girls. Kan man si det?

Bør det heite tilhøyrigheit, tilhøyrsle, tilhøyring eller tilhøyrigskap? Kva med samhøyrigheit og så vidare?

Er uttrykket «å ha baller til noe» mannssjåvinistisk? Når jeg spør folk som bruker uttrykket, sier de at det ikke er noe kvinnefiendtlig i det.

Hva er forskjellen mellom alvor, alvorlighet, alvorsgrad og alvorlighetsgrad? Når er det riktig å bruke hva?

Heter det virkelig «Vil du være med å forme morgendagens løsninger?» I mine ører skurrer det kraftig!

Heiter det å ha mange år på nakken eller på baken?

Eg har stadig vondt i akillesane, men kan eg skrive det?

Nå som skamlepper er skiftet ut med kjønnslepper, er det ikke på tide å skifte ut brystvorter med brystknopper?

Er det ikkje på tide å bli kvitt orda skambein og skamlepper? Kanskje det bør heita lystbein og lystlepper i staden?

Heter det gransking eller granskning – og forsking eller forskning?

I ein del internasjonale forum er det ikkje akseptert å bruka ordet pet ‘kjæledyr’ fordi det går ut over «verdigheita» til dyra. Bør ein ikkje nytta ordet kjæledyr lenger? Kva er i så fall alternativet?

Det er mange som bruker ordet sablere om å kappe hovudet av ei flaske sjampanje. Er det rett?

Hvorfor har de populære felleskiene fått dette navnet? Jeg har lært at det heter skinnfell, og at det heter musefelle. Hvis du har ski med fell under, ikke felle, da heter de plutselig felleski?

Ettersom jeg skriver en del vedtak i jobben, lurer jeg på når det er rett å bruke ordene vedrørende og angående. Er det hipp som happ hva jeg velger?

Jeg er nylig blitt «ekstramor» til tre nesten voksne barn. Jeg har kalt meg stemor, men er blitt kritisert for dette av barnas biologiske mor. Hun anfører tre grunner: 1) Barna er snart voksne, og jeg har ikke vært oppdrager for dem – «i mors sted». 2) Hun, barnas mor, er i live. 3) Jeg er ikke gift med barnas far. I tillegg kommer jo det at stemor er negativt ladd. Bør jeg velge noe annet i stedet, og i så fall: hva?

En venn av meg ble forleden veldig overrasket da jeg sa «jeg gleder meg på pizza». Han mente det var helt feil, og at jeg måtte bruke til og ikke på. Jeg vet jeg kan si dette på dialekten min, siden hele familien min sier det, men jeg lurte på om man også kan skrive det?

Jeg har en lei tendens til å skrive mail i stedet for e-post fordi jeg synes mailen virker riktigere enn e-posten i bestemt form. Vi sier jo ikke en post om et brev. E-brevet eller skjermbrevet virker mer grammatisk riktig, men det blir jo ikke brukt. Er e-posten virkelig riktig?

På VG Nett i dag stod det følgende: «Strømkunde gikk beskjerk. En kvinnelig saksbehandler ved Vestby sosialkontor ble tirsdag slått ned av en mann som ikke fikk hjelp med strømregningen.» «Beskjerk» er en variant jeg ikke har sett før!

Heiter det å slå seg for brystet eller å slå seg på brystet?

Kvifor heiter det å klare brasane om å overvinne vanskar?

Jeg har lært på skolen at det heter mer uten -e og flere med -e, men jeg ser og hører stadig flere brudd på denne regelen. Er den endret? Små barn ber gjerne om «mere». Er det der det kommer fra?

Er dobbeltmoralisme eit norsk ord? Eg veit kva dobbeltmoral og moralisme er, men dobbeltmoralisme gir ikkje god meining.

Kven var det som fyrst skreiv om «brønnpissarane»? 

Kva er blaffen i uttrykket «å gi blaffen»? Er det blafring, jamfør «å blåse i noko»?

Kvar kjem uttrykket «å få bakoversveis» frå?

Kva er opphavet til uttrykket fryd og gammen? Og kva tyder eigentleg gammen?

Korleis skal namnet til forfattaren Henning Mankell uttalast, med trykket på fyrste eller andre staving?

Kvifor seier vi at vi ikkje skjønar bæret? Har det med å vera på bærtur å gjera? Og korleis vart uttrykka til?

Vi skal starte en tenketank, tenkesmie eller tankesmie. Hva bør vi velge? Og i tilfelle smie: Bør det hete smia eller smien i bestemt form?

Stadig oftere ser jeg folk skrive at noe «virker å være» eller «virker være» slik og slik. Er det korrekt norsk eller påvirkning fra engelsk «seems to be»?

Heter det midnattssol (med binde-s) eller midnattsol (uten binde-s)? Enn høytrykk(s)spyler?

Eg skal omsetje ein tekst om kyrkjesamfunnet som på engelsk heiter «The Amish». Kan eg skrive amisk, eller skal eg halde på Amish også på norsk?

Helsevesenet har innført noe de kaller pasientforløp, trolig etter mønster av sykdomsforløp, behandlingsforløp og liknende. En sykdom har jo et forløp, men en pasient kan da ikke forløpe?

Kva grammatisk kjønn har ordet image? Eg ser at både imagen og imaget er i bruk.

Jeg arbeider med å utdanne sykepleiere, og jeg ser at studentene og utdanningen benevnes på forskjellige måter. Hvilke er mest riktige?

Sykepleierutdanning eller sykepleieutdanning?
Sykepleierstudent eller sykepleiestudent?
Sykepleierstudiet eller sykepleiestudiet?

Heter det atkomst eller adkomst, atferd eller adferd?

Heter det ølet eller øllen?

Kan man si at noe «høres bra ut», på samme måte som man sier at noe «ser bra ut»? Hva med «føles ut»? Og hvorfor heter det egentlig «å se ut»?

Hvordan bøyes ordet medie i flertall? Jeg finner det ikke i ordboka!

Kva er reglane for store og små bokstavar i forbokstavord?

Jeg ser at mange skriver «PCen» og «hjemme-PCen» uten bindestrek foran endelsen. Er det riktig?

Heter det nordnorsk, nord-norsk eller Nord-Norsk?

Bør ein skriva «DNA-et» eller «DNAet» i samanhengar som «DNA-et til ein organisme»?

Kva meiner Språkrådet om fornorsking av orda Twitter og tweet? Og kva for verb passar det å bruke om det å publisere noko på Twitter?

Må eg, som er kvinne, kalle meg nordmann, eller kan eg bruke nordkvinne i staden?

Hvis jeg skal uttrykke at jeg har mye mindre å rutte med enn naboen, skal jeg da si «Jeg er på langt nær så rik som ham» eller «Jeg er ikke på langt nær så rik som ham»? Det virker som om disse to uttrykkene brukes om hverandre, men all logikk tilsier jo at de har ulike betydninger.

Når vi i vårt juridiske firma utformar kontraktar, skriv vi gjerne partane i kontrakten med store forbokstavar: Festar, Bortfestar, Utleigar, Leigetakar, Leverandør osb. Er denne praksisen korrekt?

Kan narrativ brukes som substantiv på norsk? Hvilket kjønn har det i så fall?

Etter at Jonas Gahr Støre i 2008 gav ut en bok med tittelen «Å gjøre en forskjell», er dette uttrykket blitt stadig mer brukt om det å bidra med noe ekstraordinært og/eller bety noe spesielt i en sammenheng. Men er det riktig norsk?

Er det riktig å bruke balla om testiklene eller pungen, i skriftspråket altså?

Kva er opphavet til ordet baluba brukt om oppstyr og leven?

Heter det virkelig flere balltrær, som det står i avisa? Et balltre er jo ikke et tre. Heter det kanskje også flere hespetrær? 

Hva betyr egentlig ordet barnefødt?

Kva er skilnaden mellom sikkerheit, tryggleik og trygging? Og kva er rettast på nynorsk?

På barneskolen lærte vi at man aldri skal begynne en setning med «og» eller «men». Men er dette egentlig en regel? Og hvor stammer den i så fall fra?

Finst det eit norsk ord for dock og docking station?

Eg lurer på når uttrykket «det offentlege rom» eller «det offentlige rom» først vart teke i bruk i norsk. Eg lurer òg på opphavet, reint språkleg, og kva ein legg i det.

Kva heiter bearbeide og bearbeiding på nynorsk?

Veit de kvar uttrykket Even beinlaus stammar frå?

Kva tyder det eigentleg å gå i baret?

Skal det vere kolon før ei oppramsing i form av punktliste? Og kva med forbokstaven i kvart punkt – stor eller liten?

Jeg vil gjerne skrive parameteret, men stavekontrollen retter det til parameteren. Er det riktig? Hva heter det forresten i flertall?

Kva tyder uttrykket «brann i rosenes leir», og kva heiter det på nynorsk?

Er praktisk forsking ein grei nynorskterm for anvendt forskning?

Er «å skjere alle over ein kam» eit ordtak, ordspråk eller fast uttrykk?

I norsk ridesport benyttes ordet anmeldelse på et skjema for påmelding til stevner og konkurranser. Er ikke anmeldelse noe man gjør med en forbrytelse, og påmelding noe man foretar hvis man ønsker å delta på et arrangement, for eksempel et idrettsstevne?

Jeg ser at ordet merd (til oppdrett av fisk), også staves «mær» og «mære». Noen sier «en mærd» med d. Hva er riktig?

Jeg har i lengre tid irritert meg over bruken av ordet bekymringsfullt. En situasjon eller tilstand kan ikke være full av bekymringer. Den kan imidlertid være vel verdt å bekymre seg over, altså bør det hete bekymringsverdig. En person, derimot, kan gjerne være full av bekymringer, altså bekymringsfull. Kan Språkrådet få bukt med denne utviklingen der bekymringene flyttes fra subjekter til objekter?

Hvorfor heter det Jesu og Kristi når det er tale om noe som er knyttet til Jesus/Kristus, som for eksempel Jesu fødsel og Kristi himmelfart? Er formene obligatoriske, eller kan man skrive Jesus', Kristus'?

Somme uttaler ordet faste og fastetid med kort a, andre med lang. Kva er rett?

Finnes det et norsk ord for photoshoot?

Jeg lurer på om ordet forhåndsregel er et egentlig ord, eller om det bare er en misforståelse av forholdsregel.

Hvorfor snakker vi om å være klar som et egg?

Når skal en skrive fiske, og når skal en skrive fisket i for eksempel «fiske etter norsk vårgytende sild», «i det aktuelle fisket», «for å kunne delta i fisket», «fisket er i gang».

Når bruker man i midlertidig, imidlertidig, i midlertid og imidlertid? Hvis alle disse er ord, da.

Ein omsetjar av eit manus hos oss meiner at ekornet held ei nøtt mellom «hendene». Det skurrar for meg, men kva er det eigentleg ekornet har? Labb? Eller pote?

Jeg har skrevet en artikkel om at man snart kan «gå med båt til Nordpolen». Som helt vestlending, halvt sørlending og halvt nordlending er jeg blitt opplært til at man «går med båt». Østlendingene i redaksjonen ler av meg. Jeg tyr nå til Språkrådet for å få svar på hva som er riktig.

Vi har ein liten diskusjon gåande om bruken av bygget og bygningen. Kan det vera rett at ein ikkje bør bruka bygg om ferdigbygde hus?

Skal det være to punktum etter en forkortelse som står til slutt i en setning? Eksempel: «Viser til samtale av 4. juni d.å..»

Når man setter opp panel, heter det da å panelere eller panele?

I bokmålsordlisten min står både milepæl og milepel. Hvilken form anbefales i moderne, moderat bokmål?

Er det mulig å slå sammen forkortelsene for gards- og bruksnummer, for eksempel Gbnr 12/121?

Jeg prøver å finne ut hva førrogtjuge betyr. Det blir brukt i blant annet Nordre Land. Jeg har spurt mange rundt omkring i bygda, men får forskjellige svar. Både 24, 40, 44 og 60 har vært nevnt.

Jeg har støtt på ordet blurb i forbindelse med omtaler av bøker og filmer. Hva betyr det?

Jeg har ikke skjønt helt hva ordet blogg betyr. Kan dere hjelpe meg?

Jeg har lenge trodd at «å brette opp ermene» er det rette, og at «å brette opp armene» er feil. Men da jeg googlet begge variantene, fant jeg forbausende mange oppbrettede armer! Og en lærer jeg kjenner, mente at «å brette opp armene» er det det heter fra gammelt av. Kan jeg få en kommentar til dette?

Heter det «å sette noe på dagsorden» eller «å sette noe på dagsordenen»?

Er bruken av «og» i romantittelen «Ut og stjæle hester» riktig, eller skulle det vært brukt «å» her?

Heter det «å sette ut i live» eller «å sette ut i livet» når man gjør alvor av en plan?

Hvilken av disse formuleringene bør brukes?

• Passord/brukernavn er feil.
• Passord og/eller brukernavn er feil.

Hva heter kollega i flertall, kollegaer eller kolleger?

Jeg forstår at noe er helt slutt når det er en saga blott, men jeg forstår ikke helt hvordan og hvorfor!

Når en skal referere til en spesiell type eller gruppe utbetalingstransaksjoner i en rutinebeskrivelse, bør en da skrive «denne type utbetalinger» eller «denne typen utbetalinger»? Eller må en kanskje skrive «disse typer/typene …»?

Hva skal til for at en setning skal kunne regnes som grammatisk «fullverdig» på norsk?

Hvorfor skriver så mange nå lekmann og lekdommer når det alltid har hett legmann og legdommer?

Vi er flere forfattere som samarbeider om et verk. Vi lurer på om skipsnavn skal markeres, og i så fall hvordan. Må vi være konsekvente?

Kan man ta noe med en stor klype salt eller en trillebår med salt istedenfor bare med en klype? Er ikke poenget at en klype er noe lite?

Hvor kommer uttrykket for en slikk og ingenting fra?

Korleis omset vi bokmål forbrytelse og forbryter til nynorsk, og kva heiter forseelse på nynorsk?

Skal ein skrive medlemskap eller medlemsskap? Det heiter jo medlemsland, så då må det vel bli medlemsskap?

Eg finn ikkje kredibilitet, kredibel eller kred i ordbøkene mine og heller ikkje i ordboka til Språkrådet på nettet. Er dette ord som ikkje skal brukast på norsk? Og kva er eigentleg den rette tydinga?

Hva er den rette måten å sette avsnitt i en tekst på? Og hva bør et avsnitt inneholde?

Kan ordet kvadratmeter forkortast? Korleis skal ein i så fall gjere det?

Er det rett med enda/endå eller enno framfor ord i komparativ?

Stemmer det at allmenn og almen er sidestilte, valgfrie former på bokmål? Hva er i så fall den mest moderne eller fremtidsrettede av de to formene?

Kjem slangord nokon gong til å stå i ordbøkene?

Kvifor heiter det spanskrøyr når treverket i denne reiskapen ikkje stammar frå Spania, men frå strok som Sør-Asia?

Har jeg oppfattet Bokmålsordboka rett når den tillater bruk av ordet lovgivning om de reglene og bestemmelsene vi må forholde oss til?

Er dessverre rett skrivemåte? Vi har sett at mange skriv ordet med éin s.

Skal ein bruke aksentteikn over store bokstavar (versalar) når ein skriv namn som skal ha slike teikn?

Bør jeg bruke den finske eller svenske formen av navn på byer i Finland?

Betyr flesteparten det samme som flertallet (altså over halvparten)? Eller er det snakk om godt over halvparten (60, 70, 80 prosent)?

Da jeg gikk på skolen, lærte vi at infinitivsmerket å bare kunne brukes foran verb. Jeg ser at journalister i dag ofte skriver ting som «valgte å ikke gjøre det» og «bestemte seg for å ikke gjøre det». Er dette nå tillatt?

Hvorfor heter det å reise kjerringa om ‘å ta seg opp igjen etter en dårlig prestasjon’, som det står i Bokmålsordboka?

Kva funksjon har semikolonet?

Korleis skal ein forstå tittelen «Strategiplan 2008−2010»? Omfattar planen berre åra 2008 og 2009, eller gjeld han for 2010 òg? Enn «middag 13−15»: Er det to eller tre timar? Og endeleg: Er aldersgruppa 16–18 år to eller tre årskull? Med andre ord: Tyder streken ‘til’ eller ‘til og med’?

Korleis skal ein markere eit sitat inni eit anna sitat?

Skal filmtitler og fjernsynsprogram markeres med kursiv eller anførselstegn?

Bør ein markere lange vokalar med strek når ein gjev att japanske namn med latinske bokstavar?

Er det riktig å si på Agder når en mener ‘i Aust-Agder og Vest-Agder’?

Eg har høyrt at ein ikkje skal dele personnamn ved linjeskifte, t.d. skrive «Petter» som «Pet-ter» og «Pettersen» som «Petter-sen», men flytte heile namnet over til neste linje. Korleis deler ein eventuelt namna «Guttorm» og «Kirsten»?

I Dag Gundersens Håndbok i norsk står det at man kan velge mellom å skrive «det er jeg» og «det er meg». Har man alltid kunnet velge i disse tilfellene? Hva var eventuelt regelen før, og når ble den endret?

Heter det «Per og Påls bil» eller «Pers og Påls bil» når de har en felles bil?

Har dialektene sine egne ord og uttrykk? Er ikke dialekter bare forskjellige måter å uttale ord på? I farten kan jeg ikke komme på noen ord som bare finnes i én dialekt og ikke i noen andre.

Er det riktig å skrive «anbefalt lesing» eller «anbefalt lesning»? Og hva med «god lesing/lesning»?

Jeg skriver en tekst som handler om språket, språkets funksjon og vår oppfattelse av språket. Kunne dere fortelle meg hvordan dere vil definere ordet språk?

Kan spørjeteiknet sløyfast etter spørsmålet i ei formulering som «Kven er denne Aasen, spurde Knudsen»?

Er det lov å skrive søstra på bokmål, altså uten e-en i søster?

Eg lurer på kvar bokstavane ü, ä og ö skal plasserast i ei litteraturliste.

Er senioritet et greitt ord å bruke på norsk? Det blir mellom anna nytta av kommunikasjonsbyrå, og Google viser ein god del treff. Sambuaren min, som er journalist, meiner at senioritet ikkje kan nyttast på norsk, men eg tykkjer det er ein sær synsmåte.

Heter det dannelse eller danning? Eller betyr de to ordene kanskje forskjellige ting?

Hva kommer uttrykket å få pepper av? Handler det om å få blåst pepper i øynene?

Jeg lurer på om det er lov med punktum i overskrifter.

Vi arbeider med å legge til rette omsorgstjenester for mennesker med utviklingshemming. Vi lurer på om man kan bruke spiritualitet som synonym til åndelighet.

Kven er eigentleg kreti og pleti?

Er det virkelig særnorsk å være helt bak mål? Man skulle – tross alt – tro at et tilsvarende uttrykk fantes over hele kloden? Det samme gjelder å være på nett i betydningen 'mentalt online'! Men man kommer visst ikke langt med det heller?

Kva er det mest morosame ordet i norsk, og kva er det styggaste ordet?

På bokforsider, bokrygger, plakater og skilt ser en veldig ofte at ordene står oppdelt og fordelt på flere linjer, uten bindestrek ved linjeskift. Er dette tillatt?

Hvorfor har så mange vanlige norske etternavn en e som ikke uttales? Jeg tenker på navn som Bøe, Lie, Moe osv.

Har Språkrådet en policy for ordet policy på norsk?

Som varamann til kommunestyret blir jeg rett som det er invitert til presentasjon av strategidokumenter og lignende. Kommunens øverste ledelse bruker stadig vekk ordet policy. «Fundament for policyområdene, kvalitetspolicyen, miljøpolicyen, informasjonspolicyen» osv. Det er ikke alle som forstår helt hva det betyr. Ledelsen hevder likevel at det ikke finnes noe alternativ.

Hvorfor har noen adjektiver s eller e foran suffikset -lig, f.eks. i barnslig og folkelig?

Kvifor seier vi å gje nokon ein trøkk eller trykk seksten?

Korleis skal ein skrive namnet på bakterien E. coli? Og kva gjer ein i samansetningar med dette ordet?

Jeg er nyvalgt styreformann i et boligsameie. I det siste har jeg blitt oppmerksom på at mange skriver ordet terrasse med én r. Men det er vel fremdeles feil?

Hva mener Språkrådet om oversettelsene «Trykk knappen» og «Klikk ikonet» for «Press the button» og «Click the icon»? Altså uten «på».

Hvordan er reglene for bruk av kjønnsnøytrale yrkestitler?

Jeg leste en tittel på en DVD-film idag, nemlig «Indiana Jones og jakten på den forsvunnede skatten». Er det virkelig riktig å skrive det slik?

Hva er forskjellen mellom en allianse og en koalisjon?

Er det tillatt å bruke -t i adjektiv som dansk, svensk, norsk og tysk foran et intetkjønnsord?

Eg kom over ordet trilemma i ein avistekst. Ordet er brukt om ein situasjon der ein må velje mellom tre vonde. Er dette eit kurant ord i norsk, og kan -lemma brukast med andre talformer òg?

Eg har norsk-tyrkisk bakgrunn og har høyrt at kurdisk ikkje er eit eige språk, men berre ein dialekt av tyrkisk. Stemmer det?

Jeg er elev i videregående skole og kommer opprinnelig fra Tyrkia. Norsklæreren min påstår at tyrkisk er et arabisk språk, og sier at det står i læreboka. Jeg er helt uenig. Men hva slags språk er egentlig tyrkisk?

Kan Språkrådet forklare meg forskjellen mellom bevilgning og bevilling? Begge ordene ser ut til å komme av det samme tyske verbet.

Kva er rett av ettersom i eitt ord og etter som i to ord? Kva med alt etter som?

Når en person er fra Australia, er hun da australer, australier eller australiener?

For tida skriv eg ei bok med mykje sitat frå aviser. Er det nok at eg kursiverer den teksta som er sitat, eller må eg ha sitatteikn i tillegg?

Kva er regelen for markering når ein gjev att tittelen på ei bok?

Kvifor skriv vi humle og rumpe med u, men somle og lompe med o?

Eg har fleire gonger fundert på kor langt eit steinkast er. Veit de om det finst noko slags cirkamål for det?

Vi utvikler et elektronisk journalsystem for sykehus, der to av de vanligste operasjonene er å kvittere og å signere. Typiske kommandoer blir da «Kvitter» og «Signer». Noen mener det skal være akutt aksent over e-en i imperativformene for å unngå forveksling med substantivet «kvitter» og presensformen «signer», altså «Kvittér» og «Signér». Er dette riktig?

Heiter spørjetevling no kviss eller quiz?

Hva heter himmel i bestemt form entall?

Er det noen forskjell mellom å ta noe til etterretning og å ta noe til orientering?

Vi skriv oppgåve om språknormering og lurer på kva for kriterium som må vere oppfylte for at eit dialektord skal bli teke inn i skriftspråket.

Heter det Hongkong eller Hong Kong på norsk? Dagens Næringsliv skriver Hong Kong, mens de andre store avisene ser ut til å benytte Hongkong.

Hva er forskjellen på dersom og hvis? Kan jeg bruke disse ordene på samme måte?

Kva er korrekt uttale av ordet regissør? Ein kan høyre både /resjisør/ og /resisjør/.

Eg meiner å hugse at ein tidlegare kunne sløyfe punktum etter talet for dagen i månaden når månaden var skriven med bokstavar. Korleis er regelen no, heiter det berre 17. mai og 24. desember?

Det finnes en type hvitløkmajones som noen skriver aioli, andre aïoli (med to prikker over i-en). Hva er rett på norsk?

Kan jeg skrive å deite for å date? Eller finnes det kanskje et bedre ord?

Jeg lurer på bakgrunnen for uttrykket skitt og kanel.

Jeg har sett de utroligste skrivemåter av interessert, men det skal vel fremdeles skrives slik jeg her har gjort?

Leste en artikkel i dag hvor journalisten hadde skrevet «hips om haps», men jeg trodde det vitterlig het «hipp som happ»! Hva er riktig?

Kva kjønn har ordet design? Eg ser at både designen og designet er i bruk.

I lista over datatermer står det at e-bok skal skrives med bindestrek på norsk. Men det skrives stadig oftere i ett ord, altså ebok. Derfor lurer vi på om ordet nå har utvikla seg til å bli et vanlig ord, jf. regelen som sier at  sammensetninger med opprinnelige forkortelser som er blitt vanlige ord, skal skrives uten bindestrek.

Vi diskuterer forskjellen på «og så» og «også». Når skal dette skrives i ett ord, og når i to?

Korleis skal ein på norsk skilje mellom byen og provinsen Quebec i Canada? Ein bør vel ikkje nytte det engelske Quebec City om byen?

Kvifor seier vi at det går rett vest når noko går gale, altså den vegen høna sparkar?

Kva ord skal eg bruka for enhet? Kan eg skriva einheit?

Finst det norske ord for ishockey og puck?

Stadig flere skriver epost. Er det ikke på tide å sløyfe bindestreken?

Kan de fortelja meg skilnaden mellom plank og planke?

Kvifor vert Oslo kalla Tigerstaden?

Korleis skriv ein namnet på hovudstaden i Hellas på norsk?

Hva vil være korrekt nynorsk for bokmål utstede og utstedelsesdato? Det dreier seg om tekst på noen offentlig utstedte attester.

Kvifor heiter det å vera på tuppa om å vera nervøs eller overivrig? Heng det saman med det engelske on the edge?

Benyttes uttrykket etter all sannsynlighet når noe er 100 prosent sikkert, eller er det et visst forbehold inne i bildet?

I forbindelse med en utstillingstekst diskuterer vi hva som er rett preposisjon i denne setningen: «Utstillingen presenterer smakebiter av/fra det museet har samlet inn av gjenstander de siste ti årene.»

Å være helt Nils er ikke helt bra. Man er vel alt fra ganske ufiks til helt dust. Men hvem var den første dusten/Nilsen?

Eg sette nyleg krona på verket. Eg hadde skifta batteri på klokka og tok derfor av krona. Det siste ein urmakar gjer når han lagar ei klokke, er jo å setje på krona. Er det det uttrykket kjem av?

Jeg stusser når unge mennesker bruker ordet sjalu for det å være misunnelig, men i ordbøkene står det unektelig at ordene er synonyme.

Stadig oftere hører jeg at journalister benytter verbet å tenke når de intervjuer folk. De spør ikke lenger hva intervjuobjektet mener, tror osv. Kan dette være riktig språkbruk?

Kan de fortelje meg kva som er rett bøying av substantivet ein coach?

Kvifor står ikkje uttrykket å jævlast/jævles i ordlistene? Det er eit folkeleg uttrykk med lang tradisjon og godt fotfeste i fiskeri og arbeidarkultur langs heile kysten.

Noen sier «Nå er det bare tida og veien», andre «Nå er det bare tida av veien». Hva er riktig? Og hva ligger egentlig i dette uttrykket?

Jeg har tre spørsmål:

1) Heter det «Per tjener mer enn jeg» eller «mer enn meg»?

2) Heter det «Per tjener det samme som jeg» eller «det samme som meg».

3) Hva hvis vi bytter ut «jeg» med «de» ovenfor: Heter det «dem» der det eventuelt heter «meg»?

Hva er forskjellen på orlogsskip og krigsskip?

Hva er den korrekte fagtermen for soldater som følger med marinefartøyer?

Hva er den korrekte måten å forkorte eventuelt på? Det er delte meninger om dette på skolen min, og både ev., evt., evnt. og evtl. er i bruk. Særlig er det mange som holder på evt., ser det ut til.

Jeg har lært en gang i tiden lært at man i høflig tiltale skal benytte «De», «Dem» og «Deres». Nå ser jeg at mange bruker entallsform med stor forbokstav, f.eks. slik: «Du skrev at Du ikke fikk svar på Ditt tilbud. Vi kan forsikre Deg om at vi vil svare Deg omgående.» Er reglene for dette endret?

Hva er korrekt: «Kjøpt fra Blomqvist» eller «kjøpt av Blomqvist»? Jeg holder en knapp på den første varianten, mens en kollega insisterer på den andre. Meningen skal være at man har kjøpt noe hos Blomqvist.

Heter det høyere utdanning på bokmål når man ellers bruker den jamstilte formen høg? Eller heter det kanskje høgre?

Kvifor kallar ein eit skjult trugsmål for riset bak spegelen?

Dersom en vil uttrykke at f.eks. et barn er lykkelig, ved hjelp av adjektivet glad, hvordan vil det se ut? Både «et glad barn» og «et gladt barn» høres forferdelig galt ut.

Eg skjønar at noko vert prata bort eller vert til inkjes på anna vis når det kokar bort i kålen, men kva er opphavleg dette «noko»? Når ein kokar sau i kål (fårikål), kverv no kålen vel så fort som sauen?

Kva er den rette inkjekjønnsforma av adjektivet eigen? Blir det korrekt å skrive «vi treng eit eiget rom»?

På Språkrådets liste over geografiske namn har ein del namn valfrie skrivemåtar (til dømes Sør-Carolina eller South Carolina, Lago di Garda eller Gardasjøen, Lake Superior eller Øvresjøen). I andre tilfelle er det ikkje valfridom – såleis står det berre West Virginia, ikkje Vest-Virginia, sjølv om dette er ein delstat i USA på lik linje med Sør-Carolina. Kva er bakgrunnen for dette? Har det vore ei endring over tid mot mindre fornorsking av stadnamn?

Heter det «Pakka er klar til å hentes» eller «Pakka er klar til og hentes»?

Da jeg slo opp i Bokmålsordboka for å lete etter definisjonen av ordet sjalusi, dukket ordet skinnsyk opp. Men sjalusi er da vel snarere en slags sinnssykdom enn en hudsykdom?

Veilederen min godtar ikke ordet knesette slik jeg bruker det, nemlig om å ydmyke noen og tvinge dem i kne. Hva sier Språkrådet?

Skal det vere stor forbokstav etter kolon?

Hvorfor skal det engelske fax skrives faks på norsk?

Skal man sette navn på aviser, blader og tidsskrifter i kursiv, slik man gjør med boktitler?

Kva engelske ord blei norvagiserte i 1996?

Vi har lært at fylkesmannen (personen) skal skrives med liten forbokstav og Fylkesmannen (kontoret) med stor. Stemmer regelen? Og gjelder den også for statsforvalteren?

Stemmer det at stillingstitlar og yrkestitlar alltid skal skrivast med liten forbokstav?

Fins det et godt norsk ord for outsourcing?

Jeg har lest at maken er ubøyelig, men i Bokmålsordboka står det oppført med vanlig adjektivbøyning. Hva er riktig?

Kva tyder forfordele? Er det å gje nokon for lite eller å gje nokon for mykje?

Bør vi skrive utskrivingspliktig eller utskrivningspliktig? Har dette med henholdsvis prosess og resultat å gjøre?

Eg lurer på om vi har ord med både æ, ø og å i seg.

Hvilke typer norsk talespråk finnes i dag, og hvilke utfordringer står vi overfor på dette området?

Hva er en nordlending?

Hva er forskjellen på overfor og ovenfor?

Er dette ein feil i Nynorskordboka? Heiter ikkje å lesse i fortid lesste – har lesst?

Eg får snart fnatt om ingen kan forklare meg kva ordet fnatt kjem av!

Eg arbeider med planarbeid og har føre meg setninga «Naboar og gjenbuarar vert varsla direkte». Gjenbuar kling ikkje godt på nynorsk. Finst det betre ord?

Kva adjektiv skal vi nytte om noko(n) som er frå Oseania? Og kva kallar vi ein som kjem derifrå?

Jeg har et par språkhistoriske spørsmål. Når begynte man å skrive teater istedenfor theater og nasjon istedenfor nation? Og hvorfor heter Norges største teater ennå Nationaltheatret, mens Norges største kunstmuseum staves Nasjonalgalleriet?

Kan man bruke framsnakke om det motsatte av baksnakke, baktale, slik blant andre kronprinsen har gjort på tv?

I vårt motto har vi formuleringen tilstede. Noen av medarbeiderne mener at det skal skrives til stede. Hva er riktig? Hvorfor heter det forresten stede?

I et offentlig vedtak leser jeg om «en plassering på om lag 25 m fra senterlinje». Hvor mye avvik fra de 25 m kan da aksepteres?

Finst det ei korrekt forkorting av prosentpoeng?

Er begge disse setningene riktige?

Arbeidet er ikke gjort ennå.
Arbeidet er ikke gjort enda.

Er det tillate å skrive å kompromisse i staden for å inngå kompromiss?

Kva for skrivemåtar er tillatne når det gjeld drikken te? Er varianten «the» mogleg?

Hva kalles en innbygger av Gibraltar?

Eg leitar etter det rette nynorskordet for det som på bokmål heiter anten treenighet eller trefoldighet. Kan de hjelpa?

Vet dere noe om opphavet til det mildt sagt merkelige ordet rumpetroll?

Kva er opphavet til uttrykket å gå på limpinnen, altså å la seg narra?

Hvis man skriver «jenta» i en tekst, må man da bruke a-form også i alle andre ord som kan være hunkjønn, for eksempel «mora», «dattera», «søstera»? Eller er det lov å kombinere «jenta» med «moren» og «datteren»?

Uttrykket ad undas (ein mildare variant av til helvete) er vel kjent, men somme seier «til dundas». Er dette ein feil, eller kan ein kalle det dialekt?

Vi har problemer med denne formuleringen: «Vi ønsker alle medlemmer et/ett godt nytt år!» Skal vi skrive «et» eller «ett» her?

Er det riktig å sette apostrof foran s-en når en bruker s-genitiv av uttrykk med romertall?

Hvorfor heter det ikke høyttrykksspyler med to t-er? Det er jo snakk om høyt trykk. I ordboka står det ellers høyttaler ved siden av høytaler, så det burde vel i det minste vært valgfritt?

I mange norskspråklege dokument som gjeld det nordiske samarbeidet, nyttar ein skrivemåtane «Nordisk Råd» og «Nordisk Ministerråd», altså med stor forbokstav òg i «Råd» og «Ministerråd». Men er ikkje det gale?

Heter det med det mål for øye eller med det mål for øyet?

Eg ser ofte at avisene bruker overskrifter som handlar om å «jakte noko», for eksempel «Politiet jaktar mann etter overfallsvaldtekt». Det høyrest som «The police hunts a man …». Er ikkje det riktige på norsk «jaktar på (ein) mann»?

Er det riktig å skrive noen og enhver, eller heter det noen hver?

Kva er det rette namnet på dette området i Oslo? Er det Bekkelaget eller Bækkelaget?

I 1960- og 1970-åra var det vanlig blant unge i Oslo å si Det golla meg (rått) når man kommenterte noe med skadefryd. Men ordet golle står ikke i ordbøkene. Kan dere si noe om det?

Er det tillatt å skrive forøvrig på denne måten? Er det forresten forskjell på nynorsk og bokmål på dette punktet?

Kva er historia bak ordet femtekolonnist?

Jeg mener adventskalender er det korrekte navnet. Hva mener Språkrådet?

Hvor gamle er ordene feminisme og feminist, og hva betyr de egentlig?

Hva er riktig – annerledes eller anderledes? Når en søker på Internett, får en svært mange treff på begge skrivemåtene.

Jeg forstår hvordan uttrykket for fulle mugger (‘for fullt’) brukes, men jeg forstår ikke hva slags mugger det kan være snakk om. Kan dere hjelpe?

Eg lurer på om det finst nokon retningslinjer for bruken av teiknet &, altså  ‘og’. Kan ein til dømes utan vidare skrive «stil & farge» eller «tid & stad»? Og kva heiter teiknet?

Vet dere hvor ordet abakle eller abakli stammer ifra? Selv kjenner jeg det fra Trøndelag, brukt om noe som er bakvendt eller tungvint.

Hva er forskjellen på forskrive og foreskrive?

Jeg mener å ha lest at leger både foreskriver og forskriver medisiner? Betyr da disse ordene forskjellige ting?

Hva er riktigst av hverken og verken, og hvorfor brukes begge deler? 

Korleis skal ein forstå tittelen «Strategiplan 2007–2010»? Omfattar planen berre åra 2007, 2008 og 2009, eller gjeld han for 2010 òg? Med andre ord: Er dette ein treårsplan eller ein fireårsplan?

I Bokmålsordboka finner man ordet brunsj, som er sammensatt av ordene breakfast og lunsj. Lunsj er jo innarbeidet på norsk, mens det vel ikke er særlig mange som bruker det engelske ordet breakfast for frokost? Hvorfor ikke innføre den norske betegnelsen frunsj, sammensatt av frokost og lunsj?

Bør vi skrive Haakon 7. eller Håkon 7.? Da jeg gikk på skolen, stod det Håkon 7. i lærebøkene, men nå finner jeg skrivemåten Haakon 7. på Språkrådets nettsider.

Er det nokon meiningsskilnad mellom orda avslutting og avslutning i bokmål eller nynorsk?

Ordet landsmanninne vert brukt ein del av sportsjournalistar, spesielt i NRK. Er dette eit verkeleg ord, eller er det berre noko som einskildpersonar i Kringkastinga har funne på, og som dei nyttar for moro?

Hva er den korrekte bøyningen av verbet synes? Kan man skrive å syns eller jeg har aldri syns noe om det?

Bør ein bruke stor eller liten forbokstav i slike nemningar:

• totalforsvaret eller Totalforsvaret
• det militære forsvaret eller Det militære forsvaret
• den sivile beredskap eller Den sivile beredskap

Hva er det korrekte: markedssjef eller markedsjef?

Finst det innvandrarspråk som øver press på norsk i dag?

Korleis skal datoar med siffer skrivast på norsk? Kan ein forresten sløyfe punktum i f.eks. «8. februar» eller i «perioden 8.–12. februar»?

Jeg hører stadig oftere om sterkt etterspurte ting som går, altså selges, som hakka møkk. Jeg forstår at møkk i betydningen gjødsel sikkert har vært ettertraktet som handelsvare, men hvorfor nettopp hakka møkk?

Jeg er utlending og synes norsk kan være litt rart og vanskelig. For eksempel heter det helsesøster og jordmor. Er det bare kvinner som kan ha disse yrkene? Eller finnes det mannlige helsesøstre og jordmødre? Kan de i så fall kalles helsebrødre og jordfedre? Eller heter det kanskje helseperson og jordperson?

Jeg har skrevet barne-og ungdomsidrett på denne måten. Er det riktig stavemåte?

Hvor kan jeg få tak i opplysninger om hva etternavn betyr?

Vi diskuterer forskjellen på en kasse og en eske. Vi er enige om at en kasse er større enn en eske, men når går en eske over til å bli en kasse? Eller er forskjellen den at en eske har lokk?

Finst det eit godt norsk ord for multitasking, altså at ein gjer fleire ting i same slengen? Samslenging?

Jeg trodde kompliment var et intetkjønnsord, som arrangement og engasjement. Men ordbøkene sier at det er hankjønn. Hva er riktig?

Heter det skjenkebevilgning eller skjenkebevilling?

Jeg har lurt lenge på hva det motsatte av innbilsk er. Finnes det er eget ord for dette? Utbilsk?

Jeg registerer at formene vebbside, webside og nettside brukes om hverandre. Kan man velge fritt mellom disse ordene? Hva anbefaler dere at man bruker?

Kvifor heiter det som avgjer ei sak, tunga på vektskåla? Det høyrest som ein ureinsleg måte å juksa med vekta på!

Korleis skal ordet kompromiss uttalast?

Skal eg bruke seg eller han/ho i desse setningane?

1 Ola lét dei stå og sjå på ___ ei stund.

2 Ho høyrer nokon rope bak ___, og snur seg.

3 Anne fekk Kjell til å ta kveldsvakta for ___.

Kva er rett skrivemåte – uigur eller uighur, uigurisk eller uighurisk? Dette gjeld ei folkegruppe som taler eit tyrkisk språk og bur i Usbekistan, Kasakhstan, Kirgisistan og Kina.

Finst det eit godt norsk ord for online shopping?

Bør navnet på romsonder og andre romfartøyer skrives med anførselstegn? Det ser ut til å være presedens i norske medier og diverse oppslagsverk for å skrive disse navnene uten anførselstegn (og også uten kursiv, som er vanlig på engelsk), men vi skriver jo for eksempel navn på skip og båter i anførselstegn. 

Heiter det ålmenn eller allmenn?

Eg ønskjer å finne eit kjønnsnøytralt alternativ til einmannskrins. Kan de hjelpe?

Heter det «ordn opp» eller «ordne opp» når man ber noen rydde opp i noe?

Skal ein skrive 25 % eller 25%? Kan ein forresten skrive mellom 25 og 30 %, eller må ein setje inn prosentteiknet etter begge tala?

Kva tyder kryss i taket, og kva kjem det av?

Eg lurer på opphavet til adjektivet brillefin.

Hva er forskjellen? Er ikke målsetting prosessen å sette mål og målsetning selve målet som blir satt, jamfør tommelfingerregelen med bygging (prosessen å bygge) og bygning (produktet av byggingen)?

Fins det ikke noe enkeltord på norsk for det som kalles iscenesatt kjønn eller samfunnsfortolket kjønn? Dette kalles gjerne genus på svensk og gender på engelsk.

Hva er riktig: «Jeg er så å si ferdig» eller «Jeg er så og si ferdig»? Og hvorfor?

Eg ser av og til at forfattarar og andre skriv både spørjeteikn og komma ved sitat, til dømes slik: «Kjem du snart?», sukka Kari. Er dette rett teiknsetjing?

Vi vet at det ved vanlig bruk av likhetstegn (=) skal være et mellomrom (et ekstra breddesteg) foran og etter tegnet.

Men hvordan blir dette ved kjemiske formler som har et likhetstegn inni seg, for eksempel «CH2=CHCOOH»? Skal det her være mellomrom på begge sider av likhetstegnet?

Skal månedsnavn ha liten eller stor forbokstav? Heter det med andre ord 1. juli eller 1. Juli?

Heter det «arbeidsmiljø og -helse» eller «arbeidsmiljø- og helse» når man skal komprimere «arbeidsmiljø og arbeidshelse»?

Kan eg nytte sjøkvinne i staden for sjømann om ei kvinne som har gått til sjøs og arbeider til dømes i maskinen på eit skip?

Eg har leitt etter opphavet til dette uttrykket i ordbøker og på nettet. Eg har ikke funne svar, derimot har eg sett at ein del skriv snu på flisen! Det har eg aldri høyrt. No snur eg på flisa og spør Språkrådet om hjelp.

Bør ein bruke da eller når i historisk og dramatisk presens?

Bør vi som underviser i ungdomsskolen, fremdeles lære elevene at det skal være anførselstegn (hermetegn) ved direkte tale? Eller er det greit nok med replikkstreker? 

I tapsforskriften (førerettforskriften) står det (med ett unntak) om førerett (til motorvogn). Er dette riktig, eller bør en skrive førerrett, jamfør skrivemåten førerforskriften? Førerkortforskriften har begge varianter.

I avisa vår kalles Kystvakten for Kystvakta. Men jeg finner ikke noe grunnlag for denne skrivemåten i ordbøker eller leksikon.

En kollega hevder det første ordet i «Gratulerer med dagen!» er en konjunktiv fordi det uttrykker et ønske, og at det skal skrives  «Gratulere med dagen». Stemmer det?

Finst det eit norsk ord for best practice? Uttrykket viser til dei smartaste måtane å løyse eit problem på, særleg der ein ikkje har eit fast regelverk å følgje. Formålet er sjølvsagt at ein skal sleppe å gjere dei same feila som andre har gjort.

Kva er rett å bruke, vev, web eller nett? Kva med nettside/vevside?

I vår bedrift har vi i alle år brukt ordet parafere om det å skrive initialer på hver side av en kontrakt der underskriften kommer på siste side. Er dette riktig, eller burde vi heller bruke kontrasignere om dette? Hva er i det hele tatt forskjellen på å parafere og å kontrasignere?

Er uhelse et norsk ord, og hva betyr det i så fall?

Hva er reglene for mellomrom i forbindelse med skråstreker?

Har de eit godt nynorskord for anskaffelsesprotokoll? Heiter anskaffelse verkeleg anskaffing på nynorsk? Kvifor står i så fall ikkje anskaffe i Nynorskordboka?

Kan vi i politiet bruke det kjønnsnøytrale gjerningsperson i stedet for gjerningsmann, slik noen kriminologer allerede gjør?

Korleis skal pronomenet de (2. person fleirtal) uttalast på nynorsk?

Er ordet kul/kult norsk? Hvor kommer det eventuelt fra, og hva betyr det opprinnelig?