Sagt om språk

Her har vi samlet noen artikler og innlegg om språk generelt og klarspråk spesielt.


Om språk i det offentlige

Den smittsomme substantivsyken
Det er på tide å fjerne stammespråket, fremmedordene og faguttrykkene.
Artikkel i Dagens medisin 10.2.2017

Hey, staten, you talkin’ to me?
Det holder neppe med språkpriser for å få bukt med ugjennomtrengelig byråkratspråk. Problemet sitter i holdningene.
Kommentar i DN.no 15.4.2014

Språk på helsa løs
Å skrive enkelt er ofte det aller vanskeligste.
Kronikk i Adressa.no 2.5.2014

Helsevesenet strever med språk
På et sykehus er det strenge krav til prosedyrer, og helsepersonellets stammespråk blir ofte gjort til et felles arbeidsspråk. Men dette språket er ikke lett å forstå for folk utenfor sykehuset.
Artikkel på forskning.no 15.10.2013

Anmälde obegriplig byråkratsvenska
Myndighetsvenska kan vara rena grekiskan. Språkkonsulten Helena Englund Hjalmarsson begrep ingenting av Patent- och registreringsverkets (PRV) svar på hennes ansökan – och JO-anmälde myndigheten. – Man kan väl säga att jag inte vet vad PRV vill mig, säger hon.
Oppslag i Aftonbladet 20.8.2013

Tung(e)tale
«Jeg har sikkert formulert noen setninger som kunne vært enklere», sa justisminister Grete Faremo då ho vart intervjua i Dagens Næringsliv nyleg. Ho kalla det «juristens forbannelse». Er formuleringane hennar verkeleg fru Justitias skuld? Juristens oppgåve er å snakke så tydeleg at det ikkje oppstår misforståingar, men jussens språk er ikkje politikkens språk. Politikkens språk, frå no av omtalt som «Grete Faremosk», har kome i ei klemme mellom mediespråket – journalistikken – på den eine sida, og Riksrevisjonen på den andre.
Debattinnlegg i BT 2.7.2013

Røverspråk for herskerklassen
Kaospilot, coaching, plattform, mentor, kickoff og benchmarking. Språket er blitt infisert av ord og begreper hvis hensikt er å forvirre, distrahere og lure oss trill rundt.
Artikkel i Dagsavisen 23.3.2013

Ny ordbok: Kamp mot byråkratispråk
Implementering. Analog læringsplattform. Kvalitetssikring. Hæ? Boken «Ordbok for underklassen» går til kamp mot byråkratiske ord og vendinger.
Artikkel i Aftenposten 17.3.2013

Avslører tåkespråket
«Styringsdialog», «horisontal samordning» og «handlingskompetanse». Uforståelige begreper gjennomsyrer hverdagen til mange av oss. En ny ordbok tar et oppgjør med tåketalen.
Artikkel i Klassekampen 16.3.2013

Gjer vanskelege ord og uttrykk forståelege for folk flest
To bergensarar har lenge irritert seg over byråkrat- og politikarspråket. Då irritasjonen tok overhand, sette dei seg ned og skreiv «Ordbok for underklassen».
NRK Hordaland 16.3.2013

System error
Alle skal med. På hva da?
Innlegg i Dagsavisen 9.3.2013

Ordets makt
Om det offentlige ikke klarer å kommunisere tydelig, går det utover tilliten i samfunnet.
Artikkel i Dagbladet 25.11.2012

Lovlig uklart
Juristene har kuppet det offentlige språket. Resultatet er lovlig uklart.
Leder i Gjengangeren 24.11.2012

Klart språk lønner seg
Språket vårt er bærebjelken i all kommunikasjon.
Kronikk i Adresseavisen 15.11.2012

Dårlig språk er en fare for demokratiet
Enten du skal bygge garasje eller søke om oppholdstillatelse – tungt offentlig språk kan være en alvorlig trussel, mener språkekspertene.
Artikkel i Aftenposten 13.11.2012

Den språklige selvtillit
Nesten alle statsansatte mener de skriver godt nok, men har de noen idé om hva godt språk er?
Kommentar i Aftenposten 13.11.2012

Ut av språktåka?
Det er ikke alltid like greit å finne meningsinnholdet i offentlige skriv. Vi har tatt med litt av språktåka ut til folket, for å høre hva de forstår. Aftenposten har brukertestet et av eksemplene i spalten «Tåkeprat».
Artikkel på Aftenposten.no 13.11.2012

Klarspråksgevinstar av samlivet mellom bokmål og nynorsk
Artikkel av Ola I. Breivega i rapport fra nordisk klarspråkskonferanse 2006 [pdf]

Tilbake til toppen


 

brillerOm språk i læreplaner

Problemet er dårlige læreplaner, ikke vanskelig språk!
Innlegg i Aftenposten 31.1.2013

Byråkratispråket ødelegger læreplanene
Tarjei Helland ledet arbeidet med å revidere læreplanen i samfunnsfag, men byråkratispråket har ødelagt forslaget til læreplan så mye at han ikke lenger vil assosieres med arbeidet.
Artikkel i Aftenposten 3.1.2013

Lærerne sliter med å forstå læreplanene
Selv Språkrådet synes det er vanskelig å forstå forslaget til ny læreplan i norsk.
Artikkel i Aftenposten 9.1.2013

Tilbake til toppen


koffert

 

Om språk i næringslivet

Kunsten å tåkelegge
Rene ord for penga er sjelden vare fra politikere, ledere og eksperter. Her er sju strategier for å tåkelegge.
Artikkel i Ledernytt 20.6.2016

Tåkefyrsteforsetter

For å unngå ikke-optimal kapasitetsutnyttelse er det i forhold til språk viktig å ha som siktemål for 2013 å implementere et helhetlig fokus. Nå.
Kommentar i Dagens næringsliv 2.1.2013

Språket avslører lederen
Dårlig språk påvirker sjefens omdømme.
Artikkel i Aftenposten 12.11.2012

Næringslivsspråket er viktig
Språk er viktig når ledere kommuniserer med ansatte og kunder. Dårlig språk kan føre til misforståelser og tapte kontrakter.
Innlegg i Dagsavisen 20.11.2012

Tilbake til toppen


mann/bøker

 

Om fagspråk

 

Jeg liker å skrive
Men jeg liker ikke å skrive med sjangerpolitiet på skulderen og bli tvunget inn i «riktige» akademiske skrivemåter, fremholder kronikkskribenten.
Kronikk i Forskerforum 8.2.2018

Presise epikriser
I en hektisk hverdag skal vi prioritere å gjøre epikrisen innholdsmessig meningsfull og ryddig fremfor å gjøre den språklig optimal. Likevel er det kanskje en sammenheng mellom slurvet språk og slurvet tanke?
Artikkel av Torgeir Bruun Wyller i Tidsskrift for Den norske legeforening 29.5.2017

– Hvis «bestemor» skal forstå forskningen, vil den bli for upresis
Hvis du forenkler for mye, risikerer du at forskningen blir skadelidende. 
Debattinnlegg i Forskerforum 26.4.2017

– Skriv så bestemoren din kan forstå det
Skriver forskere for utilgjengelig? Det har skjedd en økning i bruk av «generell vitenskapelig sjargong». Dette er ord som «robust» «significant» «furthermore» og «underlying». Når det blir mange av dem, blir tekstene tyngre å lese. Forskerne bruker også flere flerstavelsesord og skriver lengre setninger enn før. 
Debattinnlegg i Forskerforum 6.4.2017

En kur mot tåkeprat
Fem år på universitetet lærer deg mye nyttig, men også dette: Å skrive uforståelig.
Kronikk i Morgenbladet 9.9.2016

Refser forskerprosaen
Stjerneakademikeren Toril Moi mener mange norske forskere skriver altfor innfløkt. Hun tror at formelle krav til tekstene har noe av skylda.
Artikkel i Klassekampen 22.6.2016

Fagforfatterne må lære seg å skrive
Det er et paradoks at mye av den akademiske skriveopplæringen handler om akademiske skriveregler. Den handler langt mindre om hva som er god formidling.
Debattinnlegg i Khrono 20.6.2016

– Kvasi-akademisk ordgjørme
Litteraturkritikeren Cathrine Krøger slakter første-års pensum på sykepleierstudiet.
Intervju i Aftenposten 18.6.2016

Et fag på ville veier
En kikk på førsteklassepensum for sykepleie gir et gløtt inn i en så jålete og kvasiakademisk fagdisiplin at forfatterne umulig kan skjønne hva de egentlig skriver. 
Essay i Prosa 3/2016

Skummelt tåkeprat følger medisinene
- Jeg hadde en pasient som ikke ville ta legemidler mot depresjon fordi han fryktet bivirkningene som var nevnt i pakningsvedlegget. Pasienten prøvde å begå selvmord, sier Steinar Madsen.
Artikkel i Aftenbladet 19.4.2014

Tilbake til toppen


 

Om språket i 22. juli-dokumenter

Samfunnssikkerhetsprisen til 22. juli-kommisjonen 
DSB har tildelt Samfunnssikkerhetsprisen 2012 til 22. juli-kommisjonen. At rapporten har et klart og lett forståelig språk gjør funn og konklusjoner lett tilgjengelige, og bidrar også til at oppfølgingsarbeidet kan bli mer konkret og målrettet, mener juryen.
Artikkel på dsb.no 4.2.2013

– 22. juli-høringene er en oppvisning i tåke
– Fare for at høringene forsterker bildet av ansvarsfraskrivelse fra ansiktsløse byråkrater som ikke gjorde jobben sin og som forsøker å vri seg unna, mener retorikkekspert.
Intervju i Aftenposten 25.11.2012

Stor interesse for 22. juli-kommisjonens rapport
Hele 20 000 eksemplarer er trykt, og over 8 000 utgaver er lastet ned. Kommisjonens leder Alexandra Bech Gjørv mener en av grunnene er at den er lettlest. – Det var helt fra starten av et klart mål for oss at rapporten skulle skrives på en slik måte at alle kunne lese den, ikke minst også de berørte ungdommene. Språket skulle være mest mulig klart og direkte, sier hun.
Artikkel i Aftenposten 29.10.2012

Virkelighetssjokk
«Livet i den norske offentligheten er svekket av en alvorlig sykdom i språket. [...] Sykdommen har i verste fall dødelig utgang.» 
Essay i Prosa 5/2012

Harde fakta
«Justisministeren snakker til oss som barn. Leger og politifolk må bruke tiden til å skrive rapporter. Staten er i ferd med å ete seg sjøl. [...] Hva sa hun? Ved første gjennomhøring fikk jeg ingenting ned på blokka. Ordene tilhørte det norske språk, men likevel snakket justisministeren et ukjent tungemål. Først ved tredje gjennomlesning greide jeg å identifisere språket: Justisministeren snakker New Public Management (NPM), styringsfilosofien som Stoltenberg har gjort til en religion innen det offentlige..»
Innlegg i Aftenbladet 1.9.2012

Språkrådet ber juristene lære av 22. juli-saken
Norske jurister må lære av tingrettens dom og 22. juli-kommisjonens rapport og gjøre jusspråket mer folkelig, mener Språkrådets direktør.
NTB 25.8.2012

Tilbake til toppen


utropstegn/spørsmålstegn

 

Om språk generelt

Det norske språkets forfall
Er ikke rettskriving en sentral del av utdannelsen og dannelsen i dette landet? Eller skyldes alle skrivefeilene lærere som heller ikke kan skrive?
Kronikk i VG 8.9.2014

Kunsten å kommunisere uten støy
Hvorfor blir vi så provosert av dårlig språk?
Artikkel i Aftenposten 20.4.2014 

I forhold til språket vårt
Finnes det ingen kur mot denne hersens språklige epidemien?
Artikkel i Aftenposten 13.4.2014 

I 2013 ble «i forhold til» satt på trykk 44.034 ganger
«I forhold til» brukes uforholdsmessig ofte av norske journalister og debattanter, men slaget er ikke tapt.
Artikkel i Aftenposten 13.4.2014 

Ja til språklig mangfold
Du burde irritere deg mindre, og glede deg mer, over hvordan naboen din snakker og skriver.
Kronikk i Adresseavisen 8.3.2013

Eksplosjon i forhold til fokus
Nystarta aksjon vil ta knekken på feil bruk av «i forhold til». Bruken av uttrykket er mangedobla i løpet av berre få år.
Artikkel i Framtida 7.2.2013

Når ord blir virkelighet
Uttrykket 'naving' vekker bilder av en hær av fløteskummende slappfisker som sitter med bena på bordet mens vi andre tar oppvasken.
Kronikk i Aftenposten 8.1.2013

Hvor god er du selv?
Skjøre eller kjøre? Gå over med harelabb eller syltelabb? Sjekk norskkunnskapene dine i denne quizzen.
Artikkel i Aftenposten 13.11.2012

Språkmangfald er rikdom
Fleire språk gjev fleire vegar til målet om god kommunikasjon mellom folk og styresmakter.
Kronikk i Aftenposten 13.11.2012

Tilbake til toppen

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter