Et eller ett?

Bruk ett når du ville ha uttalt ordet med tydelig trykk. Bruk et med én t ellers. Når du sikter til tallet 1 (i motsetning til 2 eller flere), har ordet trykk og skrives ett. Svaret på det siste spørsmålet står under «Spesielle uttrykk» nedenfor.

Ett svarer altså noenlunde til one (tallet) på engelsk, mens et svarer til a.

Se på forskjellen her (uthevet = trykksterkt):

1 Jeg skal på et møte i dag. 
2 Jeg skal på ett møte i dag. (Altså ikke flere.)

I (2) kunne vi ha skutt inn «bare». Det er antallet som er i fokus. I (1) fokuserer vi mer på hva slags ting det er snakk om; vi kunne til og med ha sløyfet et i dette eksempelet.

Flere eksempler (uthevet = trykksterkt):

1 Hun spiste et marsipanbrød til frokost.
2 Hun spiste ett marsipanbrød til frokost. (Altså ikke flere.)

1 Jeg har et par sokker som du kan få låne.
2 Jeg har ett par sokker, så jeg har ikke noen å låne bort.

Et viktig eksempel er 

Ett minutts stillhet

Her ligger trykket på ett. Hvis trykket hadde ligget på minutt, måtte vi ha skrevet et. Men da hadde vi satt minuttet i kontrast til sekund og time. Det ville vært søkt.

Før ville vi ha sagt at et er ubestemt artikkel og at ett er tallord. I dag er disse gruppene slått sammen i skolegrammatikken, og begge ordene regnes nå som mengdeord (kvantorer), en undergruppe av ordklassen determinativ (bestemmerord).

Flere eksempler og forbindelsen «et av»

«For et år siden» er nøytralt eller står i motsetning til kortere tidsrom, mens «for ett år siden» står i motsetning til to eller flere år. Også i det følgende eksemplet er det mest naturlig med ett, selv om antallet ikke er i fokus:

• Forbedringer på ett område kan være ulemper på et annet.

Et(t) av følger de samme reglene som et(t) alene. Et eksempel:

• Blåveisen er et av vårens underverker.
• Blåveisen er (bare) ett av vårens underverker, gåsunger et annet.

(Merk: I «et av» ser vi at et rekker litt lenger enn det engelske a.)

Spesielle uttrykk: et(t) eller annet, et(t) og annet, et(t) eneste

Her er det valgfrihet. Det samme gjelder en/én eller annen osv. Man kan følge prinsippet ovenfor og skille mellom trykklett og trykksterk uttale (ulik betydning er det neppe snakk om).

Eventuelt kan man velge det enkleste (altså et) uavhengig av trykket, eller hvis trykket ikke har så mye å si.

I et/ett og annet og særlig i et/ett eller annet er to t-er likevel det vanligste.

I forbindelsen et(t) eneste hører man tydelig forskjell på variantene. Her kan man trygt rette seg etter øret. Ligger trykket på ett, bør man skrive det slik.

Én og éi med aksent svarer til ett med to t-er

Ved hankjønnsord eller hunkjønnsord er det én eller éi vi bruker for å markere ettertrykk. Når det uansett er klart hvordan formuleringen skal leses, er det vanlig å sløyfe aksenten. I en formulering som «minst en av fire» er det teknisk sett riktig med aksent, men de fleste sløyfer den, og det er også riktig.