(Aa- nordiske navn, se Å-) |
| 2. verdenskrig el. andre verdenskrig el. (den) annen verdenskrig el. den andre verdenskrigen / 2. verdskrigen el. (den) andre verdskrigen |
| Abbas Muhammeds eldste farbror; abbasidene/abbasidane kalifdynasti i Bagdad 750–1258, abbasidisk |
| Abbas persiske sjaher |
| Abd al-Krim (1882–1963) marokkansk uavhengighetsleder |
| Abdul Rahman Putra (1903–90) malaysisk prins og politiker |
| Abdullah ibn-Hussein (1882–1951) jordansk konge |
| Absalon Pedersson Beyer (1528–75) norsk forfatter og skolemann, også kalt magister el. mester Absalon |
| Abukir slagsted i Egypt 1799 og 1801 |
| (Ac- og Ach- , se også Ak-) |
| Actium (latin) el. Aktion (gresk) slagsted i Hellas 31 f.Kr. |
| Adalbert av Bremen (1000-tallet) tysk erkebiskop |
| Adalstein (895–940) angelsaksisk konge |
| Adam av Bremen (1045–85) tysk historiker |
| Adeler, Cort (1622–75) norsk sjøhelt |
| Adelheid (931–99) tysk dronning |
| Administrasjonsrådet organ i Norge under 2. verdenskrig |
| Admiralitetet forvaltningsorgan for marinen under enevoldstiden i Danmark-Norge |
| Admiralitetet sentral bygning i St. Petersburg |
| Adonis gresk mytisk skikkelse; adonis vakker ung mann, adonisk |
| (Ae- greske navn, se Ai- og E-) |
| (Ae- latinske navn, se Æ-) |
| (Af(f)onso, se Alfons) |
| Afrika 1 verdensdel; 2 romersk provins i Nord-Afrika |
| Afrodite gresk kjærlighetsgudinne |
| Aga Khan overhodet (arvelig tittel) for en retning blant indiske muslimer |
| Agamemnon gresk sagnskikkelse |
| Agatokles (361–289 f.Kr.) tyrann i Syrakus |
| Agni hinduisk ildgud |
| Agricola, Gnæus Julius (40–93) romersk hærfører |
| Agrigentum (latin) el. Akragas (gresk) by på Sicilia, nå Agrigento |
| (Ahab jødisk konge, se Akab) |
| Ahmed tyrkiske sultaner |
| Ahriman satan i iransk mytologi, = Angra Manju |
| Aikio, Matti (1872–1929) samisk forfatter |
| Aineias el. Æneas sagnhelt i gresk og romersk mytologi |
| Aiskines (300-tallet f.Kr.) gresk taler |
| Aiskylos (500–400-tallet f.Kr.) gresk dikter |
| Aisopos se Esop eller Æsop |
| Ajax greske sagnhelter |
| Ajub kurdisk hærfører, stamfar til ajubidene |
| ajubidene/ajubidane egyptisk dynasti 1171–1250; ajubidisk |
| Akab jødisk konge |
| Akaia landskap i Hellas (nå Akhaía); akaier/akaiar, akaiisk |
| Akbar (1542–1605) indisk stormogul |
| Akeloos elveguden i gresk mytologi, elv i Hellas |
| Akershus amt nå Akershus fylke |
| Akilles gresk sagnhelt |
| Aknaton egyptisk farao, = Amenhotep 4. |
| Akragas (gresk) el. Agrigentum (latin) by på Sicilia, nå Agrigento |
| Akropolis fjell med byborg, bl.a. i Aten |
| Aksum oldtidsrike i nåværende Etiopia og Eritrea; aksumittisk |
| Aktion (gresk) el. Actium (latin) slagsted i Hellas 31 f.Kr. |
| Akvitania gammelt navn på Frankrike sør for Garonne, den romerske provinsen A. strakte seg til Loire; også historisk hertugdømme og kongedømme; akvitaner/akvitanar, akvitansk |
| al-Idrisi (1099–1154) arabisk geograf |
| (al-Kaba, se Kaba) |
| al-Mansor 1 kalif i Bagdad 709–75; 2 arabisk hærfører i Spania (938–1002) |
| al-Masudi (900-tallet) arabisk geograf |
| Alamo klosterkirke i USA, kampplass under krigen mot Mexico |
| Alarik vestgotiske konger |
| Alba longa oldtidsby i Italia |
| Albert belgiske konger |
| Albertus Magnus (ca. 1200–80) tysk teolog og filosof |
| Albrecht tyske fyrster og konger |
| Albrecht av Mecklenburg (ca. 1340–1412) svensk konge |
| Aldeigja norrønt navn på Ladoga |
| Aldeigjuborg by i Gardarike, nå Staraja Ladoga i Russland |
| (Aleksandar, se Aleksander) |
| Aleksander europeiske fyrster og konger, russiske tsarer |
| Aleksander den store (300-tallet f.Kr.) makedonsk konge |
| Aleksander Nevskij (1220–63) russisk fyrste |
| (Aleksandr, se Aleksander) |
| Aleksandra (1872–1918) russisk keiserinne |
| Aleksandros = Paris, gresk sagnskikkelse |
| (Alexander, se Aleksander) |
| Alexandria by i Egypt; aleksandrinsk |
| Alfiva (1000-tallet) riksstyrer i Norge sammen med sønnen Svein |
| Alfons spanske og portugisiske konger |
| Alfred den store (800-tallet) konge i England |
| Algirdas litauisk storfyrste 1345–77 |
| Alhambra kalifenes residens i Granada |
| Ali Baba skikkelse i Tusen og en natt |
| Alkibiades (400-tallet f.Kr.) gresk hærfører og statsmann |
| Alkuin (fra/frå York) (700-tallet) lærd angelsakser |
| Allah gud i islam |
| Allehelgenskirken/Allehelgenskyrkja kirke i Bergen og Nidaros |
| (allmuetribun, se folketribun) |
| Alltinget nasjonalforsamlingen på Island; et/eit allting |
| (Almansor, se al-Mansor) |
| alpemannen (Ötzi) el. ismannen (Ötzi) mumifisert lik fra yngre steinalder funnet 1991 i Ötztaler-Alpene |
| Alsace-Lorraine (fransk) el. Elsass-Lothringen (tysk) område som Frankrike avstod til Tyskland etter krigen 1870–1871 |
| Amenhotep egyptiske faraoer |
| Amenhotep 4. = Aknaton |
| Amerigo Vespucci (63) (1451–1512) italiensk geograf, Amerika har navn etter ham |
| Amon egyptisk gud |
| Amor romersk kjærlighetsgud |
| Anakreon (500-tallet f.Kr.) gresk dikter |
| Anaksagoras (400-tallet f.Kr.) gresk filosof |
| Anaksimander (500-tallet f.Kr.) gresk filosof |
| Anaksimenes (500-tallet f.Kr.) gresk filosof |
| Anatolia tilsvarer omtrent Lilleasia, anatolier/anatoliar anatolisk |
| (Anchises, se Ankises) |
| Andernach slagsted i Tyskland i 876 |
| (András ungarske konger, se Andreas) |
| andre verdenskrig el. 2. verdenskrig el. (den) annen verdenskrig el. den andre verdenskrigen / 2. verdskrigen el. (den) andre verdskrigen |
| Andreas ungarske konger |
| Andrimne kokk i Valhall |
| Androklus en romersk slave |
| Andromake gresk sagnkvinne |
| Andromeda gresk sagnkvinne |
| Angra Manju = Ahriman, satan i iransk mytologi |
| Ankises gresk sagnskikkelse |
| Anna europeiske dronninger, russisk keiserinne |
| Anna Colbjørnsdatter (ca. 1665–1736) motstandshelt under den store nordiske krig |
| Annam historisk rike i Bakindia, nå del av Vietnam; annamitt, annamittisk |
| Anne Pedersdotter (død 1590) brent som heks |
| Anselm av Canterbury (1033–1109) middelalderteolog |
| Ansgar (800-tallet) Nordens apostel |
| Antigone gresk sagnkvinne |
| Antiokia oldtidsby, nå Antakya i Tyrkia; antiokisk |
| Antiokos konger i Syria |
| Antistenes (400–300-tallet f.Kr.) gresk filosof |
| Antonius romerske politikere |
| Antonius (fra/frå Padova) (ca. 1195–1231) portugisisk teolog |
| Anubis egyptisk dødsgud |
| Anund Jakob (1000-tallet) svensk konge |
| (Aphrodite, se Afrodite) |
| Apis egyptisk hellig okse |
| Apollon gresk solgud; apollinsk |
| Apollos skriftlærd jøde |
| (Apostata, se Julian den frafalne) |
| (Appia Aqua, se Aqua Appia) |
| (Appia Via, se Via Appia) |
| Aqua Appia vannledning i Roma |
| Aqua Marcia vannledning i Roma |
| Aquinas, Thomas(1200-tallet) italiensk filosof og teolog |
| (Aquitania, se Akvitania) |
| Aquæ Sextiæ romersk navn på dagens Aix-en-Provence |
| Arabi pasja, Ahmed (1839–1911) egyptisk offiser |
| Arafat, Yasir (1929–2004) palestinsk leder |
| Arakne gresk sagnkvinne |
| Aram oldtidsstat, svarer omtrent til dagens Syria; arameer/aramear, arameisk |
| Ardasjir (død 241) iransk hersker, grunnlegger av sasanidenes dynasti |
| Are Frode (1000–1100-tallet) islandsk historiker |
| Are Måsson (900-tallet) islending, kom til Hvitmannaland |
| Areopagos høyde i Aten |
| Areopagosrådet domstol på Areopagos |
| Ares gresk krigsgud |
| Aretusa gresk sagnskikkelse |
| Argos by i Hellas |
| Argos el. Argus gresk sagnskikkelse med 100 øyne; argusøyne/argusauge |
| Ariadne gresk sagnkvinne |
| Arinbjørn herse (900-tallet) norsk høvding |
| Aristarkos greske historiske personer |
| Aristides greske historiske personer |
| Aristofanes 400–300-tallet f.Kr.) gresk dikter |
| Aristoteles (300-tallet f.Kr.) gresk filosof og vitenskapsmann, aristotelisk |
| Arkelaos (død 399 f.Kr.) makedonsk konge |
| Arkidamos konger i Sparta |
| Arkilokos (600-tallet f.Kr.) gresk dikter |
| Arkimedes (200-tallet f.Kr.) gresk vitenskapsmann; arkimedisk |
| Arkwright, Richard britisk kardemaskinkonstruktør |
| (Armageddon, se Harmageddon) |
| Armenia historisk rike og lydrike under andre stater; armen(i)er/armen(i)ar, armensk |
| Arngrímur Jónsson (1568–1648) islandsk historieskriver |
| Árni Magnússon (1663–1730) islandsk håndskriftsamler og historiker; arnamagnæansk |
| Arnljot Gjelline kriger i Olav den helliges hær |
| Arnulf (800-tallet) romersk keiser og tysk konge |
| Aron bibelsk person |
| Arsinoe 1 egyptisk dronning; 2 oldtidsby i Egypt |
| Artemis gresk gudinne |
| Asbjørn Selsbane (1000-tallet) norsk stormann |
| Ashoka (200-tallet f.Kr.) indisk keiser |
| Asia 1 verdensdel; 2 romersk provins i Lilleasia |
| (Asjoka, se Ashoka) |
| Ask den første mannen i norrøn mytologi |
| Asklepios el. Æskulap legekunstens gud i gresk og romersk mytologi |
| (Asoka, se Ashoka) |
| Aspasia (400-tallet f.Kr.) gift med Perikles |
| Assos oldtidsby i Mysia |
| Assur by i Assyria |
| Assyria oldtidsrike i Mesopotamia; assyrer/assyrar, assyrisk, assyrerriket/assyrarriket |
| Astarte semittisk kjærlighetsgudinne |
| Atahualpa (1500-tallet) inkafyrste |
| Atatürk, Kemal (1881–1938) tyrkisk politiker, til 1934 Mustafa Kemal |
| Aten el. Athen by i Hellas |
| Atenaios (200-tallet) gresk grammatiker |
| Atene gresk gudinne |
| (Athelstan, se Adalstein) |
| Athen el. Aten by i Hellas |
| (Athene se Atene) |
| Atle konge i nordiske heltesagn, svarer til Attila |
| Atrevs gresk sagnkonge |
| Attika landskap i Hellas (nå Attikí); attisk |
| Attila hunerkonge på 400–tallet |
| (Augeias, se Augias) |
| Augias gresk sagnkonge |
| augsburgske konfesjon/konfesjonen, Den luthersk bekjennelsesskrift; = Confessio Augustana |
| August kurfyrster av Sachsen, polske konger |
| Augustin (354–430) teolog og filosof |
| Augustinus av Canterbury (død 604) erkebiskop, angelsaksernes apostel |
| Augustus 1 (63 f.Kr. – 14. e.Kr.) den første romerske keiser, Oktavian før 27 f.Kr.; 2 tilnavn til senere romerske keisere |
| Aurangzeb (1619–1707) indisk stormogul |
| Aurelianus (214–275) romersk keiser |
| Aurelius, Marcus el. Mark Aurel (121–180) romersk keiser |
| Aurora (morgenrødens gudinne i romersk mytologi |
| Auschwitz konsentrasjonsleir i nazitida |
| Aust(re), se Øst(re) |
| Aust-Preussen (nyno.) tidligere tysk område ved Østersjøen |
| Austbygda (nyno.) norrøn bygd på Grønland |
| Austen (nyno.) |
| Austerlitz slagsted 1805 i Østerrike–Ungarn, nå Tsjekkia |
| Austromarriket (nyno.) |
| Austrått storgård i Trøndelag |
| (Av- greske og latinske navn, se også Au-) |
| avarere/avararar tyrkisk eller mongolsk stamme som trengte inn i Europa på 500–tallet; avarisk |
| Aventinerhøgda el. Aventinerhøyden/Aventinhøgda høyde i Roma |
| Averroes (1126–98) arabisk lege, jurist og filosof |
| Avesta gammeliranske hellige skrifter |
| Avicenna (980–1037) arabisk lege og filosof |
| Avignon by i Frankrike, tidligere pavesete |
| ayatolla Khomeini (1900–89) iransk religiøs leder |
| (ayyubider, se ajubider) |
| aztekere/aztekarar historisk folkeslag i Mexico; aztekisk |
| Baal semittisk gud |
| Baalbek by i Fønikia, nå i Libanon |
| (Babar, se Babur) |
| Babel hebraisk form av Babylon; babelsk |
| (Baber, se Babur) |
| Babur (1483–1530) indisk stormogul |
| Baby Doc (1951–2014) haitisk diktator, = Duvalier, Jean-Claude |
| Babylon by i Babylonia |
| Babylonia oldtidsland i Mesopotamia; babylon(i)er/babylon(i)ar, babylon(i)sk,babylonerriket/babylonarriket |
| Bacchus el. Bakkos romersk vingud, svarer til den greske guden Dionysos |
| (Bactria, Bactris, se Baktria) |
| (Bagavadgita, se Bhagavadgita) |
| Bagdad historisk by, nå hovedstad i Irak |
| bagler/baglar tilhenger av kirkepartiet i striden mot kong Sverre |
| (Bajaset, se Bajasid) |
| Bajasid tyrkiske sultaner |
| Bak–Pommern Pommern øst for Oder |
| Bakindia halvøy i Asia mellom Bengalbukta og Sør-Kina-havet |
| Bakkos el. Bacchus romersk vingud, svarer til den greske guden Dionysos |
| Baktra by i Baktria |
| Baktria oldtidsland, tilsvarer Nord-Afghanistan; baktrer/baktrar, baktrisk, baktrerriket/baktrarriket |
| (Balbek, se Baalbek) |
| Balder sønn av Odin |
| Balkan område i Sørøst-Europa mellom Svartehavet og Adriaterhavet; balkansk |
| Baltikum det området som nå utgjør statene Estland, Lativa og Litauen; baltisk |
| Bao Dai (1914–97) vietnamesisk politiker |
| Barbareskstatene/Barbareskstatane eldre betegnelse på Marokko, Algerie, Tunisia og Tripolis (= Berberiet); barbaresk innbygger av B. |
| Barbarossa, Fredrik (1122–90) tysk keiser |
| Barbarossaplanen den tyske angrepsplanen mot Sovjetunionen i 1941 Barents, Willem ((1549–97) nederlandsk sjøfarer |
| Bartolomeus apostel |
| Batavia 1 det latinske navnet på Nederland, 2 tidligere navn på byen Jakarta i Indonesia |
| bataviske republikk/republikken, Den navn på Nederland under den franske okkupasjonen 1795–1806 |
| Batseba Urias og senere kong Davids hustru |
| Bautzen slagsted i Tyskland 1813 |
| Beaivi solgud i samisk mytologi |
| Beatus (død 798) spansk munk og kartograf |
| Becket, Thomas (1118–70) erkebiskop av Canterbury, helgen |
| Beda den ærverdige el. Beda Venerabilis (673–735) angelsaksisk lærd |
| Beelsebul (NT) el. Ba'al Sebul (GT) de onde ånders fyrste |
| Béla ungarske konger |
| Belgisk Kongo tidligere belgisk koloni, en periode staten Zaïre, nå Kongo |
| Bellona romersk krigsgudinne |
| (Belsebub, se Beelsebul) |
| Ben Barka, Mehdi (1920–65?) marokkansk politiker |
| Ben Bella, Ahmed (1916–2014) algerisk politiker |
| Bender by og festning, oppholdssted for Karl 12. av Sverige, i nåværende Moldova |
| (Bendery, se Bender) |
| Benedikt av el. fra/frå Nursia (500-tallet) italiensk munk, benediktiner/benediktinar munk i benediktinerkloster |
| Benin 1 historisk rike i dagens Nigeria; 2 stat i Afrika, før Dahomey |
| Berberiet = Barbareskstatene |
| Berengar fra/frå Tours (1000–88) fransk middelalderteolog |
| Bergenhus festning |
| Bernadotte, Jean Baptiste = Karl Johan |
| Bernhard av el. fra/frå Clairvaux (1090–1153) fransk munk og helgen |
| Bernkonvensjonen konvensjon for beskyttelse av opphavsrett |
| Berta av Savoie tysk-romersk keiserinne |
| Bessarabia landskap mellom elvene Prut–Donau og Dnestr, svarer stort sett til Moldova 1 |
| (Beyazit, se Bajasid) |
| Beyer, Absalon Pedersson (1528–75) norsk forfatter og skolemann, også kalt magister el. mester A. |
| Bhagavadgita hinduisk dikt, del av Mahabharata |
| Birger Brosa (død 1202) svensk stormann |
| Birger jarl (1200–tallet) svensk stormann |
| Birka oldtidsby i Sverige |
| Bisjkek hovedstaden i Kirgisistan, sovjetisk navn Frunze, før det Pisjpek |
| Bismarck, Otto von (1815–98) tysk statsmann, også kalt jernkansleren |
| Bitynia oldtidsrike i Lilleasia; bitynsk |
| Bivrost bru i norrøn mytologi |
| Bjarmaland områdene rundt Kvitsjøen; bjarmene/bjarmane |
| Bjarne Herjolvsson islending, den første som så Amerika |
| Bjørgvin nå Bergen |
| Bjørn Farmann (900-tallet) norsk småkonge |
| Bjørn Hitdølakappe (1000-tallet) islandsk skald |
| (Bjørn Kjøpmann, se Bjørn Farmann) |
| Bjørn stallar(e) stallar hos Hellig-Olav |
| Blåtårn fengsel på København slott |
| Blåtårnet på Akershus festning |
| Boabdil (død 1527) den siste emiren i Granada |
| Bobrikov, Nikolai (1839–1904) russisk generalguvernør i Finland |
| Boccaccio, Giovanni (1313–75) italiensk forfatter |
| Bodøsaka, bm. også -saken, konflikt mellom Storbritannia og Sverige-Norge i noen år fra 1818 av |
| boerkrigen/boarkrigen krigen mellom boerne og Storbritannia |
| Boethius (480–524) romersk filosof |
| Bogislav hertuger av Pommern |
| Bogoljubskij, Andrej (1100-tallet) storfyrste av Vladimir-Suzdal |
| bogomil tilhenger av en ortodoks sekt som gikk over til islam |
| Bohus etter 1658, ellers Båhus; borg ved munningen av Göta älv |
| Bohuslän etter 1658; ellers Båhuslen |
| Boiotia landskap i Hellas (nå Viotía); boiotisk |
| bojar stormann i Moskva-riket |
| Boleslav hertuger av Böhmen, polske konger |
| Boleyn, Anna (1507–36) engelsk dronning |
| bolsjevik tilhenger av Lenins fløy i striden i RSDAP |
| Bonifatius 1 paver; 2 Tysklands apostel, 700–tallet |
| Boreas nordavinden i gresk mytologi |
| Borg nå Sarpsborg |
| Borgarsyssel gammelt østnorsk fylke |
| Borgarting(et) lagting i middelalderen |
| Borgartingsloven / Borgartingslova, Borgartingsloven |
| Borgund handelssted på Sunnmøre |
| Borgundarholm nå Bornholm |
| Boris bulgarske konger |
| Boris Godunov russisk tsar 1598–1605 |
| Borodino russisk landsby og slagsted 1812 |
| Bosnia landskap på Balkan, historisk fyrstedømme; bosnier/bosniar, bosnisk |
| bosnjak islamisert slaver |
| Bosporos forbinder Marmarahavet og Svartehavet |
| Boston Tea Party, The el. teselskapet i Boston betegnelse på det som skjedde på havnen i Boston i 1776 |
| Boumedienne, Houari (1927–78) algerisk politiker |
| Bourbon fransk fyrsteslekt |
| Bourguiba, Habib (1903–92) tunisisk politiker |
| Brabant historisk landskap i dagens Belgia og Nederland |
| Bragança portugisisk dynasti 1640–1853 |
| (Braganza, se Bragança) |
| Brage norrøn gud |
| Bragernes tidligere ladested, nå bydel i Drammen |
| Brahe, Tycho (1546–1601) dansk astronom |
| Brahma hinduisk gud; braman, brama(n)isme, bramansk |
| Brahmagupta (588–660) indisk astronom og matematiker |
| Bratislava hovedstaden i Slovakia, tysk navn Pressburg |
| Bratsberg amt nå Telemark fylke |
| Brattalid gård og høvdingsete på Grønland |
| Breidablik Balders bolig |
| Bremen-Verden tidligere svensk besittelse i Tyskland |
| Bremerholm militæranlegg og fengsel i København |
| Breslau før tysk by, nå Wroclaw i Polen |
| Brest by i Hviterussland |
| Brest-Litovsk tidligere navn på Brest i Hviterussland |
| Brest-Litovsk-freden 1918 |
| Brisingamen Frøyas smykke |
| Britannia romersk koloni; britannisk |
| Brömsebrofreden el. freden i el. ved Brömsebro |
| Bronstein, Leo = Trotskij, Leo |
| Broz, Josip = Tito |
| Brueghel den eldre, Pieter (1500-tallet) nederlandsk maler |
| Brueghel den yngre, Pieter (1564–1638) nederlandsk maler |
| Brun, Johan Nordahl (1745–1816) norsk geistlig og dikter |
| Brunkeberg slagsted ved Stockholm 1471 |
| Brutus flere fremtredende romere |
| Bryggen i Bergen, tidligere kalt Tyskebryggen |
| Brynhild kongsdatter i nordiske heltesagn |
| Bråvollene/Bråvollane slagsted i nordisk heltesagn, trolig Bråviken i Sverige |
| Buddha (500–400-tallet f.Kr.) indisk religionsstifter; buddhisme, buddhist, buddhistisk |
| Bue Digre en jomsviking som deltok i slaget i Hjørungavåg (986) |
| Bukovina landskap delt mellom Romania og Ukraina, i oldtiden del av Dakia |
| bulgarere/bulgararar nå i Bulgaria, opprinnelig et tyrkisk folk ved Volga |
| Bulla aurea = Den gylne bulle/bullen, ungarsk frihetsbrev av 1222 |
| Burdigala det romerske navnet på dagens Bourdeaux |
| Burislav norrønt navn på Boleslav 1. av Polen |
| Bursa by i Tyrkia, oldtidens Prusa i Bitynia |
| Byblos by i Fønikia, i dagens Libanon |
| Bygdøy kongsgård/kongsgard i Oslo |
| Bysants gresk oldtidsby, senere Konstantinopel og nå Istanbul |
| Böhmen gammelt hertugdømme og kongedømme, nå landskap i Tsjekkia bøhmer/bøhmar, bøhmisk |
| (Bøotia, se Boiotia) |
| Båhus før 1658, ellers Bohus; borg ved munningen av Göta älv |
| Båhuslen før 1658, ellers Bohuslän |
| Bårdsen, Gjest (1791–1849) norsk stortyv |
| (Baardsen, se Bårdsen) |
| (C- se også K-) |
| (Cae- romerske navn, se Cæ-) |
| Caledonia romersk navn på Skottland; kaledonsk |
| Calicut tidligere europeisk navn på det nåværende Kozhikode i Kerala i India |
| Caligula romersk keiser 37–41, = Gaius (Julius) |
| Calpurnia Cæsars tredje hustru |
| Calvin, Jean (1509–64) fransk reformator; kalvinisme, kalvinist, kalvinistisk el. kalvinsk |
| Camaracum romersk navn på dagens Cambrai, by i Frankrike |
| Campania landskap i Italia |
| (Campus Martius, se Marsmarka) |
| Cannæ oldtidsby i Italia |
| Canossa slott på fjelltopp i Italia; kanossagang |
| Capet, Hugo fransk konge; kapetinger/kapetingar |
| Capitol kongressbygningen i Washington D.C. |
| (Carl svensk-norske konger, se Karl) |
| (Carlos spanske konger, se Karl) |
| Carol rumenske konger |
| Cartesius (1596–1650) fransk filosof, = Descartes, René; kartesianer/kartesianar, kartesiansk el. kartesisk |
| Cassius romersk slekt |
| (Cassius Dio, se Dion Kassios) |
| Castilla historisk kongedømme, nå landskap i Spania |
| (Catherine engelske dronninger, se Katarina) |
| Catilina, Lucius Sergius (ca. 108–62 f.Kr.) leder for sammensvergelse i Roma; katilinarisk |
| Cato, Marcus Porcius 1 romersk forfatter og statsmann = Cato den eldre; 2 romersk statsmann = Cato den yngre |
| Catullus (ca. 84 – ca. 54 f.Kr.) romersk dikter |
| (Cauvin, se Calvin, Jean) |
| Celestin paver |
| censor romersk embetsmann |
| census romersk folketelling |
| Cetewayo (1800-tallet) zulufyrste |
| (Ch- greske navn, se K-) |
| (Chaka, se Shaka) |
| Chan Chan indiansk ruinby i Peru, hovedstad i Chimú |
| Chandragupta indiske konger |
| (Charles engelske og franske konger, se Karl) |
| (Charles Martell, se Karl Martell) |
| Charlotta (1759–1818) svensk-norsk dronning |
| Charlotte storhertuginne i Luxembourg 1919–64 |
| Charlotte Amalie (1650–1714) dansk-norsk dronning |
| Che Guevara (1928–67) argentinsk revolusjonær, = Ernesto Guevara |
| Chen kinesisk dynasti 557–589 |
| (Chiang Ching, se Jiang Qing) |
| Chiang Kai-shek el. Jiang Jieshi (1887–1975) kinesisk politiker |
| Chichén Itzá indiansk ruinby i Mexico |
| Chimú historisk rike i dagens Peru |
| (Chin kinesisk dynasti, se Qin) |
| (Ching kinesisk dynasti, se Qing) |
| (Chlodvig fr. konger, se Klodvig) |
| (Chou En-lai, se Zhou Enlai) |
| (Christian (63), Christiern danske-norske og danske konger, se Kristian) |
| (Christian August, se Kristian August) |
| (Christiania, se Kristiania) |
| Christiansborg (S) dansk fort på Gullkysten |
| (Christina, se Kristina) |
| (Christoffer, se Kristoffer) |
| (Chu Hsi, se Zhu Xi) |
| (Chu Teh, se Zhu De) |
| Cicero, Marcus Tullius (106–43 f.Kr.) romersk forfatter og statsmann; ciceroniansk |
| Circus Maximus veddeløpsbane i Roma |
| cirkumferens område for bergverksprivilegium |
| Cisleitha uoffisiell betegnelse på den østerrikske delen av Østerrike-Ungarn |
| Clara den hellige/heilage, se Klara av Assisi) |
| Claudius 1 romerske keisere; 2 romersk patrisierfamilie |
| Claudius Galenus (100-tallet) gresk-romersk filosof og lege; = Galenos |
| (Clemenskirken, se Klemens-) |
| (Clio, se Klio) |
| Cluny by i Frankrike med kjent kloster grunnlagt på 900-tallet |
| Cochinkina landskap i Vietnam |
| Cochise (1815–74) apasjehøvding |
| Codex Theodosianus romersk lovsamling |
| (Coelius, se Cølius) |
| Coen, Jan (1587–1629) grunnlegger av det nederlandske koloniveldet i Asia |
| Colbjørnsdatter, Anna (ca. 1665–1736) motstandshelt under den store nordiske krig |
| Collett norsk kjøpmanns- og politikerslekt |
| Colonia Agrippina el. Colonia Agrippinensis romersk navn på dagens Köln |
| Colosseum amfiteater i Roma |
| Columba den hellige/heilage (500-tallet) irsk abbed, Skottlands apostel |
| (Columbanus den eldre, se Columba den hellige) |
| Columbus, Kristoffer sjøfarer; førkolumbisk el. prekolumbisk |
| Confessio Augustana luthersk bekjennelsesskrift; = Den augsburgske konfesjon/konfesjonen |
| Confluentes romersk navn på dagens Koblenz |
| Confucius el. Konfutse (551–479 f.Kr.) kinesisk filosof; konfutsianisme, konfutsiansk |
| (Congo, se Kongo) |
| conquistador erobrer som var med å grunnlegge det spanske veldet i Amerika |
| (Constantinus, se Konstantin den store) |
| Copernicus, Nicolaus (1473–1543) polsk astronom; kopernikansk |
| Cornelius romersk slektsnavn |
| Corpus juris civilis romersk lovsamling |
| Cortés, Hernán el. Cortez, Fernando (1485–1547) spansk hærfører |
| Crassus romersk slektsnavn |
| Cromwell, Oliver (1599–1658) engelsk statsmann |
| Cumæ (latin) el. Kyme (gresk) oldtidsby i Italia |
| Cupido romersk kjærlighetsgud |
| Curzonlinja (bm. også -linjen) demarkasjonslinje i Polen 1920 |
| Cæcilius Statius (død ca. 168 f.Kr.) romersk dikter |
| Cæsar, Gaius Julius (100–44 f.Kr.) romersk forfatter og statsmann |
| Cæsarea oldtidsbyer, bl.a. i Lilleasia |
| Cæsarion sønn av Cæsar og Kleopatra |
| Cølius Antipater, Lucius (100-tallet f.Kr.) romersk historiker |
| da Gama, Vasco (død 1524) portugisisk sjøfarer |
| da Vinci, Leonardo(1452–1519) italiensk maler og vitenskapsmann |
| Da Nang by i Vietnam, USA-base under Vietnamkrigen |
| (Dacia, se Dakia) |
| Dagmar (1847–1928) datter av Kristian 9., Maria Fjodorovna som russisk keiserinne 1881–94 |
| Dagmar (død 1212) dansk dronning |
| Dakia romersk provins, omtrent lik dagens Romania; daker/dakar, dakisk |
| Dalai Lama religiøs og politisk leder i Tibet |
| Dale-Gudbrand (63) (1000-tallet) norsk høvding, også kalt Gudbrand på Hundorp og Gudbrand herse fra Dalene / frå Dalane |
| Dalila filisterkvinne |
| Dalmatia landskap ved Adriaterhavet; dalmatier/dalmatiar, dalmatisk |
| Damaskus by i Syria |
| Damokles hoffmann i Syrakus; damoklessverd |
| Danae i gresk mytologi kongsdatter i Argos |
| Danelag skandinaviske besittelser i England |
| Danevirke grensevoll mellom Danmark og Tyskland |
| dannebrog Danmarks flagg |
| Dansk Vestindia tidligere dansk koloni |
| Dante Alighieri (1265–1321) italiensk dikter |
| Danton, Georges Jacques (1759–94) fransk revolusjonær |
| Danubius el. Danuvius romersk navn på Donau |
| Danzig før tysk by, nå Gdańsk i Polen |
| Dareios persiske konger |
| (Darius, se Dareios) |
| (-datter, -dotter; se -dotter) |
| Daudehavet (nyno.) innsjø mellom Israel og Jordan |
| de hvite / dei kvite under borgerkrigen i Russland 1918–21 |
| de røde / dei raude under borgerkrigen i Russland 1918–21 |
| De forente nasjoner (FN) / Dei sameinte nasjonane (SN el. FN) |
| De forente Nederlandene / Dei sameinte Nederlanda |
| De illyriske provinser / Dei illyriske provinsane provinser på Balkan under Napoleon |
| De masuriske sjøer / Dei masuriske sjøane innsjøer i det nordøstre Polen |
| De ostindiske øyer / Dei austindiske øyane øyene mellom Indokina, Kina, Ny-Guinea og Australia |
| De spanske Nederlandene / Dei spanske Nederlanda |
| De vestindiske øyer / Dei vestindiske øyaneVestindia |
| De østerrikske Nederlandene / Dei austerrikske Nederlanda |
| Decius romersk keiser 249–251 |
| dekabrist deltaker i oppstanden av adelige og militære i desember 1825 i Russland |
| Delfi by i Hellas; delfisk |
| (Delila, se Dalila) |
| Delos gresk øy; delisk |
| (Delph(o)i, se Delfi) |
| Demeter gresk gudinne for fruktbarhet og jordbruk |
| Demokrit (400–300-tallet f.Kr.) gresk filosof |
| Demostenes (384–322 f.Kr.) gresk taler |
| den andre verdenskrigen el. (den) annen verdenskrig el. 2. verdenskrig / (den) andre verdskrigen el. 2. verdskrigen |
| den blodige søndagen, nyno. også sundagen, 1 betegnelse på det som skjedde søndag 22. januar 1905 (9. januar etter russisk tidsregning) i St. Petersburg; 2 betegnelse på det som skjedde i Derry i Nord-Irland søndag 30. januar 1972 |
| den flygende hollender / den flygande hollendaren sagnskikkelse |
| den hellige/heilage Eligius (ca. 590–660) Flanderns apostel |
| den industrielle revolusjon/revolusjonen |
| Den augsburgske konfesjon/konfesjonen, luthersk bekjennelsesskrift; = Confessio Augustana |
| Den bataviske republikk/republikken navn på Nederland under den franske okkupasjonen 1795–1806 |
| Den europeiske union/unionen = EU |
| Den forbudte by / Den forbodne byen del av Beijing |
| Den gylne bulle/bullen ungarsk frihetsbrev av 1222 |
| Den gylne horde/horden mongolveldet i Øst-Europa 1200–1400 |
| Den himmelske freds plass, se Himmelfredsplassen |
| Den internasjonale domstolen i Haag el. Haagdomstolen |
| Den kinesiske mur/muren = Den store mur/muren |
| Den polske korridor/korridoren landstrekning som gav Polen adgang til Østersjøen |
| Den røde armé / Den raude armeen populært navn på hæren i Sovjetunionen |
| Den spanske mark/marka provins i Karl den stores rike |
| Den store mur/muren = Den kinesiske mur/muren |
| Den store urotida, bokmål også urotiden = Smutnoje vremja, periode i russisk historie, 1598–1613 |
| Den tarpeiske klippe/knausen del av Kapitol, oppkalt etter Tarpeia, en ung kvinne |
| Den tyske orden/ordenen ridderorden og statsdannelse i Baltikum |
| Deng Xiaoping (1904–1997) kinesisk politiker |
| Descartes, René fr. filosof, = Cartesius; kartesianer/kartesianar, kartesiansk el. kartesisk |
| Desideria (1777–1860) svensk-norsk dronning |
| Det fjerne østen/austen de landene i Asia som vender mot Stillehavet |
| Det hvite hus / Det kvite huset presidentpalasset i Washington D.C. |
| Det karibiske hav/havet el. Karibhavet |
| Det kvite huset (nyno.) presidentpalasset i Washington D.C. |
| Det nære østen/austen = Midtøsten |
| Det schmalkaldiske forbund/forbundet tysk protestantisk forbund |
| Det ville vesten om forhold og områder i USA |
| Devi hinduisk gudinne |
| Diana romersk månegudinne |
| Diaz, Bartholomeu (1450–1500) portugisisk sjøfarer |
| Didrik av Bern Teoderik den stores navn i germanske heltesagn |
| (Diem, se Ngo Dinh Diem) |
| Dien Bien Phu slagsted i Vietnam 1954 |
| (Diespiter, se Jupiter) |
| Diofantos (fra/frå Alexandria) ( ca. 300 e.Kr.) gresk matematiker; diofantisk |
| Diogenes(fra/frå Sinope) (300-tallet f.Kr.) gresk filosof |
| Diokletian (ca. 243–313) romersk keiser |
| Dion (fra/frå Prusa) (ca. 40–120) gresk filosof og taler, = Dion Krysostomos |
| Dion Kassios (ca. 155–235) gresk historiker |
| Dion Krysostomos = Dion fra Prusa |
| Dionysios navn på en rekke personer fra oldtiden |
| Dionysos gresk gud for vin og fruktbarhet, svarer til den romerske guden Bacchus; dionysisk |
| Dionysosteat(e)ret amfiteater i Aten |
| Dipylonporten port i Aten; dipylon dobbeltport |
| Ditmarsken historisk bonderepublikk, under vekslende tysk og dansk overhøyhet, nå del av Schleswig-Holstein i Tyskland |
| Djengis Khan (ca. 1162–1227) mongolsk erobrer |
| Dmitrij russiske storfyrster |
| Dmitrij Donskoj (1350–89) russisk storfyrste |
| Dolgorukij russisk fyrsteslekt |
| (Dolgorukov, se Dolgorukij) |
| Domen heksefjell i Finnmark |
| Domenico Theotocopoulos (1541–1614) spansk maler, = El Greco |
| dominatet navn på det eneveldige romerske keiserdømmet fra og med Diokletian |
| Dominikus (1173–1221) stifter av dominikanerordenen, = Domingo de Guzmán |
| dominus betegnelse på de romerske keiserne |
| Domitian (51-96) romersk keiser |
| Domstolen i EU |
| Donatello (S) (1386–1466) italiensk billedhogger |
| Donatus, Ælius (300-tallet) romersk grammatiker |
| Doria, Andrea 1 (1468–1560) sjøfarer fra Genova; 2 italiensk passasjerskip som 1956 sank utenfor kysten av USA etter kollisjon med det svenske skipet Stockholm |
| Dorotea dansk-norske kongsdøtre og dronninger |
| Dorothe Engelbretsdotter (1634–1716) norsk dikter |
| Dorpat tysk og svensk navn på Tartu, by i Estland |
| -dotter, -datter: -dotter er obligatorisk form til ca. 1700, dessuten Dorothe Engelbretsdotter |
| Dracula = Vlad Tepesj |
| drakme gresk historisk mynt |
| Draupne kostbar ring i norrøn mytologi |
| drottsete historisk embetstittel i Danmark, Norge og Sverige |
| (Dsjengis-khan, se Djengis Khan) |
| Dubrovnik historisk republikk, by i Kroatia, italiensk navn Ragusa |
| Duncan konger i Skottland |
| Durga hinduisk gudinneskikkelse |
| Duvalier, François (1907–71) haitisk diktator, = Papa Doc |
| Duvalier, Jean-Claude (1951–2014) haitisk diktator, = Baby Doc |
| Dybbøls skanser/skansar festningsverk i Sønderjylland |
| Dyre Vå sagnfigur fra Telemark |
| Dyvlin norrønt navn på Dublin |
| Dødehavet/Daudehavet innsjø mellom Israel og Jordan |
| Eben-Eser = Hjelpesteinen, stein reist av profeten Samuel |
| Eberhard tyske fyrster |
| Eda skanse festningsverk i Värmland |
| Edessa oldtidsby i Osroene, nå Urfa i Tyrkia |
| Edfu by i Egypt |
| Edgar engelske konger |
| edil romersk embetstittel |
| Edmund engelske konger |
| Edmund Jernside(død 1016) engelsk konge |
| Edom land sør for Jødeland; edomitt, edomittisk |
| (Edrisi, se al-Idrisi) |
| Edvard engelske konger |
| Edvard Bekjenneren/Vedkjennaren (ca. 1003–66) engelsk konge |
| Edvin (ca. 585–633) konge av Northumberland |
| (Edward engelske konger, se Edvard) |
| EF-domstolen |
| Efesos by i Jonia; efeser/efesar |
| efor embetstittel i Sparta |
| Egbert konge av Wessex 802–39 |
| Eggert Ólafsson (1726–68) islandsk dikter og naturforsker |
| Egil Skallagrimsson (900-tallet) islandsk høvding og skald |
| (Ehrenburg, se Erenburg) |
| Eidsivating(et) lagting i middelalderen |
| Eidsivatingsloven / Eidsivatingslova, Eidsivatingsloven |
| Eidsvollsbygningen |
| Eidsvollsgrunnloven/Eidsvollsgrunnlova el. –loven,eidsvollsmann |
| Eikaberg nå Ekeberg i Oslo |
| Einar kongsmåg (død 1205) norsk stormann, også kalt Einar prest |
| Einar Sigurdsson Rangmunn el. Vrangmunn (død ca. 1022); orknøyjarl Einar Tambarskjelve (63) (ca. 980 – ca. 1050) norsk stormann |
| (Eirik, se også Erik) |
| Eirik norske konger |
| Eirik Blodøks (900-tallet) norsk konge; Eirikssønnene/-sønene |
| Eirik (Lade)jarl (ca. 964 – ca. 1024) styrte Norge sammen med broren Svein |
| Eirik Magnusson (1268–99) norsk konge |
| Eirik Oddsson (1100-tallet) islandsk historieskriver |
| Eirik Raude den første landnåmsmannen på Grønland |
| (Eirinaios) se Ireneus |
| Eisenstein, Sergej (1898-1948) sovjetisk filmskaper |
| (ejubider, se ajubider) |
| (Ekaterina, se Katarina) |
| Ekbatana borg og by i Media, nå Hamadan i Iran |
| (Ekhnaton, se Aknaton) |
| El Greco (1541–1614) spansk maler, = Domenico Theotocopoulos |
| (El-Mansur, se al-Mansor) |
| Elam oldtidsland øst for Sumer; elamitt, elamittisk |
| Eldorado sagnland i Sør-Amerika |
| Eldrimne Andrimnes gryte |
| Elea gresk by i Italia; eleat, eleatisk |
| Eleaskolen, nyno. også -skulen filosofisk skole |
| Elektra datter av Agamemnon |
| Eleonore av Akvitania (1122–1204) fransk og engelsk dronning |
| (Elfsborg, se Älvsborg) |
| Elgeseter kloster i Nidaros |
| Eli jødisk dommer og øversteprest |
| Elia jødisk profet |
| (Elias, se Elia) |
| Elieser Abrahams tjener |
| Eligius, den hellige/heilage (ca. 590–660) Flanderns apostel |
| (Elisa, se Elisja) |
| Elisabet europeiske fyrstinner og dronninger, bl.a. Elisabet 1 |
| Elisabet Charlotte (1652–1722) hertuginne av Orleans |
| (Elisaveta, se Elisabet) |
| Elisja jødisk profet |
| Elivågene/Elivågane elver i norrøn mytologi |
| (Elizabeth engelske dronninger, se Elisabet) |
| Ella (død 867) konge av Northumberland |
| Ellisiv (1000-tallet) norsk dronning |
| Elsass tysk navn på Alsace i Frankrike; elsasser/elsassar, elsassisk |
| Elsass-Lothringen (tysk) = Alsace-Lorraine (fransk) |
| Elvesysla el. Elvesyssel den sørligste halvdelen av Ranrike |
| Elysion (gresk) el. Elysium (latin)lykkested i gresk-romersk mytologi; elys(e)isk |
| (Emanuel portugisiske konger, se Manuel) |
| Embla den første kvinnen i norrøn mytologi |
| (Endre ungarske konger, se Andreas) |
| Engelbrekt Engelbrektsson (død 1436) svensk opprørsleder |
| Eos morgenrødens gudinne i gresk mytologi |
| Epaminondas (ca. 420 – 362 f.Kr.) gresk hærfører og statsmann |
| Epeiros landskap i Hellas, nå Ípiros som region i Hellas |
| (Ephesus, se Efesos) |
| Epidauros oldtidsby i Hellas |
| Epikarmos (ca. 540–450 f.Kr.) gresk dikter |
| Epiktet (ca. 55–138) gresk filosof |
| Epikur (ca. 341–270 f.Kr.) gresk filosof |
| Erasmus fra/frå Rotterdam el. Erasmus Roterodamus (ca. 1466–1536) nederlandsk teolog |
| Eratostenes (ca. 275–194 f.Kr.) gresk astronom og matematiker |
| Erek Bibelens navn på Uruk, by i Mesopotamia |
| Erekteion tempel på Akropolis i Aten |
| Eremitasjen (museum i St. Petersburg |
| Erenburg, Ilja (1891–1967) sovjetisk forfatter |
| Erik danske og svenske konger |
| Erik av Pommern dansk-norsk-svensk-konge |
| Erik den hellige/heilage (1100-tallet) svensk konge |
| Erik Eiegod dansk konge 1095–1103 |
| Erik Seiersæl/Sigersæl (død ca. 995) svensk konge |
| Erkebispegården/Erkebispegarden i Bergen og Nidaros |
| Erling Skakke (1100-tallet) norsk jarl og partileder |
| Erling Skjalgsson (ca. 975–1028) norsk stormann |
| Eros gresk kjærlighetsgud |
| Eryx fjell og oldtidsby på Sicilia, italiensk Erice |
| (Esaias, se Jesaja) |
| Esekiel jødisk profet |
| (Esmail, se Ismail) |
| Esop el. Æsop (500-tallet f.Kr.) gresk fabeldikter |
| Esra jødisk profet |
| Ester jødisk kvinne |
| (Ethelstan, se Adalstein) |
| Etruria etruskernes land i Italia; etrusker/etruskar, etruskisk |
| (Eu-, se også Ev-) |
| EU = Den europeiske union/unionen |
| Euboia gresk øy, nå Évvia |
| Euklid el. Evklid gresk matematiker; euklidsk el. evklidsk |
| EU-kommisjonen |
| EU-parlamentet |
| EU-rådet |
| Eufrat elv i Mesopotamia |
| Eugénie (1826–1920) fransk keiserinne |
| Eugenius paver |
| Euklid el. Evklid gresk matematiker; euklidsk el. evklidsk |
| Euripides el. Evripides (400-tallet f.Kr.) gresk dikter |
| Europa 1 verdensdel; 2 gresk sagnfigur |
| europeiske union/unionen, Den = EU |
| (Ev-, se også Eu-) |
| Evdoksos(fra/frå Knidos) (409–356 f.Kr.) gresk astronom og matematiker |
| Evklid el. Euklid gresk matematiker; evklidsk el. euklidsk |
| Evripides el. Euripides (400-tallet f.Kr.) gresk dikter |
| Evrybiades (400-tallet f.Kr.) spartansk hærfører |
| Evrydike gresk gudinne, Orfevs' hustru |
| Evrystevs gresk sagnkonge |
| Evterpe musikkens muse |
| (Ey- norrøne navn, se Øy-) |
| (Ezra, se Esra) |
| Fabius Maximus Cunctator (død 203 f.Kr.) romersk hærfører og konsul |
| (Fadme, se Fåvne) |
| (Faedra se Fedra) |
| Faeton i gresk mytologi sønn av solguden Helios |
| (Fáfnir, se Fåvne) |
| (Faidra, se Fedra) |
| faktori handelsetablissement i fremmed land |
| falanks gresk og makedonsk slagoppstilling |
| Farnese italiensk fyrsteslekt |
| Faros øy med fyrtårn utenfor Alexandria i Egypt |
| Faruk (1920–65) egyptisk konge |
| Fatima Muhammeds datter |
| fatimidene/fatimidane arabisk dynasti 909–1171 i Nord-Afrika; fatimidisk |
| februarrevolusjonen i Frankrike 1848 |
| Fedra tragisk skikkelse i gresk mytologi |
| fehirde skattmester i norrøn tid |
| (Feidias se Fidias) |
| Feisal irakiske konger; saudiarabisk konge |
| (Felipe spansk konger, se Filip) |
| fellah arabisk jordbruker |
| (Fenikia, se Fønikia) |
| Fenre el. Fenresulven uhyre i norrøn mytologi |
| Fensal boligen til Frigg |
| Ferdinand europeiske fyrster, konger og keisere |
| (Fernando spanske konger, se Ferdinand) |
| Fidias (400-tallet f.Kr.) gresk billedhogger |
| Filadelfia by i Lydia |
| Filip 1 europeiske fyrster og konger; 2 bibelske personer |
| Filippa (av England) (1394–1430) dansk-svensk-norsk dronning |
| Filippi oldtidsby i Makedonia; filipper/filippar |
| Filippus Simonsson (død 1217) norsk baglerkonge |
| Filistea el. Filisterland/Filistarland land vest for Jødeland; filister/filistar, filistisk |
| Filon to greske oldtidsfilosofer |
| Fimreite slagsted i Sogn |
| Finmarkens amt nå Finnmark fylke |
| Finneloftet bygning på Voss |
| Finnmark samenes gamle områder i Nord-Skandinavia |
| Firdafylke gammelt vestnorsk fylke |
| Firdausi (ca. 935–1020) persisk dikter |
| (Firdusi, se Firdausi) |
| Fiskerhalvøya/Fiskarhalvøya på Kolahalvøya |
| Fiume italiensk navn på Rijeka, by i Kroatia |
| Fjellner, Anders (1795–1876) samisk prest og dikter |
| fjerne østen/austen, Det de landene i Asia som vender mot Stillehavet |
| Fjodor russiske tsarer |
| Flandern historisk grevskap, omfatter deler av dagens Frankrike, Belgia og Nederland; flamsk |
| Floke Vilgerdsson (800-tallet) norsk viking |
| Flora romersk blomstergudinne |
| flygende hollender, den / den flygande hollendaren (sagnskikkelse) |
| Flæmingjaland norrønt navn på Flandern |
| Foibos = Apollon, gresk gud |
| (Foinikia, se Fønikia) |
| Fold(en)/Fold(a) nå Oslofjorden |
| Folkeforbundet/Folkesambandet opprettet etter 1. verdenskrig, forløper for FN |
| folkepartiet om noen romerske politikere (populares) |
| Folketinget dansk nasjonalforsamling |
| folketribun tillitsmann for plebeierne i det gamle Roma |
| folkungætta, bm. også -ætten svensk stormannsætt |
| For-Asia/Fram-Asia som oftest: Lilleasia, Iran og Arabia |
| For-Pommern/Fram-Pommern Pommern vest for Oder |
| forbudte by / forbodne byen, Den del av Beijing |
| forbundsfellekrigen 1 Atens krig 357–355 f.Kr. mot forbundsfeller i Hellas; 2 Romas krig 91-88 f.Kr. mot forbundsfellene i Italia |
| forbundsfeller/sambandsbrør (latin: socii) (338–90 f.Kr.) betegnelse på overvunne folk i Italia uten romersk borgerrett |
| Forindia/Framindia = India, Pakistan og Bangladesh |
| Formannskapet i EU |
| formannskapsloven/formannskapslova el. -loven (63) lov av 1837 om kommunalt selvstyre |
| Formosa tidligere navn på Taiwan |
| Fortuna romersk skjebnegudinne |
| Forum Romanum torg i Roma, også kalt bare Forum |
| (Forvirringens tid, se Den store urotida) |
| Fosna nå Kristiansund |
| Fosnakulturen norsk steinalderkultur |
| Framindia, se Forindia |
| (Francesco italienske fyrster, se Frans) |
| Franciscus el. Frans av el. fra/frå Assisi (1182–1226) italiensk helgen; fransiskaner/fransiskanar, fransiskanerordenen/fransiskanarordenen |
| Francke, August Hermann (1663–1727) tysk teolog |
| (François, franske konger, se Frans) (63) |
| Franken historisk landskap i Tyskland; franker/frankar, frankisk, frankerriket/frankarriket |
| Frankland norrønt navn på frankerriket |
| Frans europeiske fyrster, konger og keisere |
| Frans el. Franciscus av el. fra/frå Assisi (1182–1226) italiensk helgen; fransiskaner/fransiskanar, fransiskanerordenen/fransiskanarordenen |
| Fransk Ekvatorial-Afrika nå delt i de selvstendige statene Gabon, Kongo-Brazzaville, Den sentralafrikanske republikk og Tsjad |
| Fransk Kongo tidligere fransk koloni, nå Kongo-Brazzaville |
| Fransk Somaliland nå Djibouti |
| (Franz, se Frans) |
| freden i el. ved Brömsebro el. Brömsebrofreden |
| freden i Knäred el. Knäredfreden fredsslutning 1613 etter Kalmarkrigen |
| freden i København el. Københavnfreden |
| freden i Westfalen el. Westfalfreden |
| (Frederik dansk-norske og danske konger, se Fredrik) |
| Frederiksborg slott i Danmark |
| Fredrik europeiske fyrster, konger og keisere |
| Fredrik Barbarossa (1122–90) tysk keiser |
| Fredrik Vilhelm konger i Preussen |
| Fredrik Vilhelm den store (1620–88) kurfyrste i Brandenburg |
| Fredrikshald nå Halden |
| Fredriksten festning ved Halden |
| Fredriksvern nå Stavern |
| Fridtjov den frøkne helten i en oppdiktet romantisk saga |
| (Friedrich fyrster, konger og keisere, se Fredrik) |
| Friesland frisernes land ved Nordsjøkysten; friser/frisar, frisisk |
| Frigg norrøn gudinne |
| Friis, Peder Clausson (1545–1614) norsk prest og forfatter |
| Frostating(et) lagting i middelalderen |
| Frostatingsloven / Frostatingslova, Frostatingsloven |
| fru Inger til Austrått (ca. 1475–1555) norsk adelsdame, = Ingjerd Ottesdotter Rømer |
| Frunze sovjetisk navn på Bisjkek, hovedstad i Kirgisistan, førsovjetisk navn Pisjpek |
| Frygia oldtidslandskap i Lilleasia; fryger/frygar, frygisk, frygerriket/frygarriket |
| Frøy sønn av Njord |
| Frøya datter av Njord |
| Fuad egyptiske konger |
| Fujiwara japansk adelsslekt |
| Fyrisvollene/Fyrisvollane enger ved Uppsala |
| (Fædra, se Fedra) |
| (Føbus, se Foibos) |
| Fønikia oldtidsland nord for Palestina |
| Føniks hellig fugl i gresk mytologi |
| Fåvne uhyre i nordisk heltesagn |
| Gaddafi, Muammar al- libysk statsoverhode |
| Gaius (Julius) romersk keiser 37–41, = Caligula |
| Galateia gresk havnymfe |
| Galatia oldtidslandskap i Lilleasia; galater/galatar |
| Galenos (100-tallet) gresk-romersk filosof og lege, = Claudius Galenus |
| Galicja tidligere østerriksk provins, nå landskap i Polen; tysk navn Galizien |
| Galilea landskap i Jødeland, romersk provins; galileer/galilear, galileisk |
| (Galileasjøen, se Genesaretsjøen) |
| Galitsj fyrstedømme og by; i dagens Ukraina |
| Galitsj-Volynia sammenslutning av de to fyrstedømmene Galitsj og Volynia |
| Galizien tysk navn på Galicja |
| Gallia gallernes land i Vest-Europa; galler/gallar, gallisk, gallerkrigen/gallarkrigen |
| Gallia cisalpina og Gallia transalpina romerske provinser |
| Gallipoli tilsvarer oldtidens Kallipolis: 1 by i Italia; 2 by i Tyrkia (nå tyrkisk Gelibolu) |
| Gallipolifelttoget under 1. verdenskrig |
| Gama, Vasco da (død 1524) portugisisk sjøfarer |
| Gandhi, Indira (1917–84) indisk politiker |
| Gandhi, Mahatma (1869–1948) indisk politiker |
| Gange-Rolv (ca. 900) norsk viking, kanskje = Rollo |
| Gapon, Georgij (1870–1906) russisk prest |
| Gardar bispesete på Grønland |
| Gardarike norrønt navn på riket omkring Novgorod (= Holmgard) i dagens Russland og Kyiv i dagens Ukraina |
| Gardarsholm tidlig navn på Island |
| (Gasa, se Gaza) |
| Gauldølafylke gammelt fylke i Trøndelag |
| Gaute Ivarsson (død 1510) norsk erkebiskop |
| Gautland norrønt navn på Götaland |
| Gaza by i Filisterland, nå del av selvstyrt palestinsk område |
| (Ge- nordiske navn, se også Gje-) |
| geheimekonseilet de dansk-norske kongenes råd 1670–1770 |
| geheimeråd rådgiver hos de dansk-norske kongene |
| geheimestatsrådet de dansk-norske kongenes råd etter 1770 |
| (Gelibolu, se Gallipoli og Kallipolis) |
| General Bór = Tadeusz Komorowski, polsk general under 2. verdenskrig |
| Generalstatene/Generalstatane 1 fra 1400-tallet stenderfor- samlingen i de nederlandske provinsene; 2 nasjonalfor- samlingen i Nederland |
| generalstendene stenderforsamlinger under det franske kongedømmet med representanter for kirken, adelen og tredjestanden |
| Genesaretsjøen innsjø mellom Palestina og Syria |
| Genèvekonvensjonene/Genèvekonvensjonane fellesbetegnelse for konvensjoner om beskyttelse av krigsofre |
| Georg europeiske konger |
| Georg Kastriota (1405–68) albansk nasjonalhelt, = Skanderbeg |
| Germania germanernes land i Mellom-Europa; germanere/germanarar, germansk |
| Germania inferior og Germania superior romerske provinser |
| Germanicus romersk hærfører og forfatter |
| Geronimo (1829–1909) apasjehøvding |
| Gestapo det hemmelige politiet i Nazi-Tyskland |
| Gettysburg by og slagsted (1863) i USA |
| Ghana 1 historisk kongerike i Afrika; 2 nåtidig stat |
| (Ghaza, se Gaza) |
| Gimle gudenes bolig etter ragnarok |
| Gimsøy kloster ved Skien |
| Ginnungagap avgrunn i norrøn mytologi |
| girondiner/girondinar moderat republikaner under den franske revolusjonen 1789-94 |
| Gissur Hvite / Kvite Teitsson (rundt 1000) islandsk høvding |
| Gjallarbru(a) bru over Gjoll |
| Gjallarhorn(et) Heimdalls horn |
| Gjeble Pedersson (ca. 1490–1557) norsk biskop og kirkereformator |
| Gjoll grenseelv mot Hel |
| Gjuke sagnkonge; gjukung ætling av Gjuke |
| Glavkos gresk havgud |
| Goa tidligere portugisisk koloni, nå delstat i India |
| Godfred (død 810) dansk konge |
| Gokstadskipet vikingskip funnet i Vestfold |
| Golfkrigen mot Irak i 1991 |
| Gonzaga italiensk fyrsteslekt |
| Gordion by i Frygia; gordisk |
| Gordon, Charles George (1833–85) britisk offiser = Gordon pasja |
| Gorgias (ca. 480–380 f.Kr.) gresk filosof og taler |
| Gorgo kvinnelig uhyre i gresk mytologi; gorgon, gorgonisk |
| Gorkij sovjetisk navn på Nizjnij Novgorod |
| Gorkij, Maksim (1868–1936) russisk forfatter, = Aleksej Pesjkov |
| Gorm den gamle (død ca. 940) dansk konge |
| Gortyn oldtidsby på Kreta |
| Gosen oldtidslandskap i Egypt |
| gotere/gotarar germansk folkestamme; gotisk |
| Gotfred av Bouillon (1061–1100) korsfarer |
| GPU (Gosudarstvennoje Polititsjeskoje Upravlenije), se Tsjeka |
| Gracchus romersk familie; graccherne/graccharane = Gaius og Tiberius Gracchus |
| (Great Charter, se Magna Carta) |
| Greco, El (1541–1614) spansk maler, = Domenico Theotocopoulos |
| Gregor paver |
| Gregorius Dagsson (død 1161) norsk stormann og partileder |
| Grenland nedre Telemark; grener, grenene (bm. og nyno.) |
| Griffenfeld, Peder (1635–99) dansk rikskansler |
| Grimaldi italiensk adelsslekt |
| Grimkjell engelsk biskop hos Olav den hellige |
| Grimne = Odin |
| Grotius, Hugo (1583–1645) nederlandsk humanist og lærd |
| Grunnloven/Grunnlova el. Grunnloven i Norge; en/en el. ei grunnlov |
| Gudbrand på Hundorp (1000-tallet) norsk høvding, = Dale-Gudbrand, også kalt Gudbrand herse fra Dalene/frå Dalane |
| Gudmund Arason (1161–1237) islandsk biskop |
| Guevara, Ernesto (1928–67) argentinsk revolusjonær, = Che Guevara |
| Guise fransk fyrsteslekt, hertuger av Guise |
| Gulating(et) lagting i middelalderen |
| Gulatingsloven / Gulatingslova, Gulatingsloven |
| Gullkysten tidligere britisk koloni, nå Ghana 2 |
| Gunnar fra/frå Lidarende (900-tallet) islandsk sagahelt |
| Gunnar Gjukason konge i nordiske heltesagn |
| Gunnhild mor til kong Sverre |
| Gunnhild danske dronninger |
| Gunnlaug Ormstunge (død ca. 1008) islandsk skald |
| Gupta (300- og 400-tallet) indisk dynasti |
| (Gustaf svenske konger, se Gustav) |
| Gustav svenske konger |
| Gustav Adolf svenske konger |
| Gustav Trolle (1488–1535) svensk erkebiskop og politiker |
| Gustav Vasa (1496–1560) svensk konge |
| Gutenberg, Johann (ca. 1397–1468) oppfinner av boktrykkerkunsten |
| Guttorm Gjukason kongssønn i nordisk heltesagn |
| Gyda gift med Harald Hårfagre |
| Gyldenløve, Ulrik Frederik (1638–1704) stattholder i Norge |
| Gyldenløvefeiden/Gyldenløvestriden svensk-norske grensetrefninger (1675–79) |
| gylne bulle/bullen, Den ungarsk frihetsbrev av 1222 |
| gylne horde/horden, Den mongolveldet i Øst-Europa 1200–1400 |
| Gynt, Per sagnfigur fra Gudbrandsdalen (Peer Gynt hos Ibsen) |
| Haagdomstolen el. Den internasjonale domstolen i Haag |
| Habakkuk jødisk profet |
| Habsburg borg i Sveits; europeisk fyrstehus, habsburgsk |
| Hadaland nå Hadeland; hader/hadar, hadene/hadane |
| Hades dødsriket (og dets hersker) i gresk mytologi |
| Hadrian (76–138) romersk keiser |
| Hadrian paver |
| Hafrsfjord slagsted i Rogaland 872 |
| Hagar bibelsk person |
| Haggai jødisk profet |
| Haider Ali (1722–82) indisk fyrste og hærfører |
| Haile Selassie (1892–1975) etiopisk keiser, = Ras Tafari Makonnen |
| (Hákon, se Håkon) |
| Halden før Fredrikshald |
| (Halfdan, se Halvdan) |
| Halikarnassos oldtidsby i Karia |
| Hallfred Vandrædaskald (63) (900-tallet) islandsk skald |
| Hallstatt by i Østerrike |
| Hallstattkulturen jernalderkultur i Mellom- og Vest-Europa |
| Hallvard (1000-tallet) norsk helgen |
| Hallvard Gråtopp (1400-tallet) norsk opprørsleder |
| Hallvardskirken/Hallvardskyrkja i Bergen og Oslo |
| Halvdan nordiske sagnkonger |
| Halvdan Hvitbein/Kvitbein norsk sagnkonge |
| Halvdan Svarte (800-tallet) norsk småkonge |
| Halvdanshaugen gravhauger i Norge |
| Halys elv i Lilleasia, nå Kisil-Irmak |
| Hamar domkirke/domkyrkje brent under den nordiske sjuårskrigen |
| Hamilton skotsk adelsslekt |
| Hammurapi babylonsk konge 1792–49 f.Kr. |
| Han kinesisk dynasti 206 f.Kr.–220 e.Kr.; se også se(i)nere Han, vestre Han og østre Han |
| handfesting (nyno.), hånd- el. handfestning (bm.) dokument som de dansk-norske valgkongene måtte skrive under på |
| Hannibal (247–183 f.Kr.) kartagisk hærfører |
| Hannibalfeiden grensekrigen mellom Norge og Sverige 1644-45 |
| Hanno 1 (400-tallet f.Kr.) kartagisk oppdager; 2 (200-tallet f.Kr.) kartagisk politiker |
| Hans (1455–1513) dansk-norsk-svensk konge |
| Hansa nordtysk handelsforbund i middelalderen; hanseat, hanseatisk, hansaby |
| Hanuman (hinduisk apegud) |
| Harald Blåtann (900-tallet) dansk konge |
| Harald Gille (1103–36) norsk konge |
| Harald Godvinsson (1000-tallet) engelsk konge |
| Harald Grenske (900-tallet) norsk småkonge |
| Harald Gråfell (900-tallet) norsk konge |
| Harald Hardråde (1015–66) norsk konge |
| Harald Hildetann dansk sagnkonge |
| Harald Hårfagre (ca. 865–ca. 933) norsk konge, også kalt Harald Luva |
| Harald Luva = Harald Hårfagre |
| Haraldshaugen gravhaug i Rogaland |
| (Harappakulturen, se Induskulturen) |
| Harar by i Etiopia, gammelt islamsk kultursentrum |
| Harare hovedstaden i Zimbabwe, før Salisbury i Sør-Rhodesia |
| Hardeknut danske konger |
| Hare Krishna-bevegelsen / Hare Krishna-rørsla hinduisk bevegelse grunnlagt 1965 |
| Hargreaves, James britisk vever, fant opp spinnemaskinen Spinne-Jenny (Spinning Jenny) ca. 1765 |
| Harmageddon stedet for den avgjørende sluttstrid (NT) |
| (Harrar, se Harar) |
| Harsha (606–648) indisk fyrste |
| Harun al-Rasjid (766–809) kalif i Bagdad |
| Harvey, William (1578–1657) engelsk lege |
| Hasdrubal kartagiske hærførere |
| Hatti hettittenes land i Lilleasia og Syria; hettittriket, bokmål også hettitterriket |
| Hattusa oldtidsby i Lilleasia, hovedstad i hettittriket |
| Hattusili hettittiske konger |
| Hauge, Hans Nielsen (1771–1824) norsk lekpredikant; haugianer/haugianar, haugianisme, haugiansk |
| hauld odelsbonde i sagatiden |
| Havn = København |
| Hebridene/Hebridane i norrøn tid Suderøyene/Suderøyane |
| (Hector, se Hektor) |
| Hedeby vikingby i Danmark, nå i Schleswig-Holstein |
| Hedvig (1374–99) polsk dronning |
| Hedvig Eleonora (1636–1715) svensk dronning |
| Hefaistos ildguden i gresk mytologi |
| Hegra festning i Nord-Trøndelag |
| Heidmork heiner/heinar, heinene/heinane |
| Heidrun geit i norrøn mytologi |
| Heilag-Olav (nyno.), = Olav den heilage |
| Heimdall norrøn gud |
| Heinason, Magnus (1548–89) norsk-færøysk sjøfarer |
| (Heinessøn, se Heinason) |
| (Heinrich tyske konger og fyrster, se Henrik) |
| Heksehammeren/Heksehammaren teologisk skrift fra 1400-tallet |
| Hektor gresk sagnhelt |
| Hel 1 dødsriket i norrøn mytologi; 2 herskerinne i Hel |
| Helena el. Helene gresk gudinne |
| Helheim moderne litterært navn på dødsriket |
| Helikon fjell i Hellas |
| Heliopolis 1 oldtidsby i Egypt; 2 = Baalbek |
| Helios solguden i gresk mytologi |
| hellenismen betegnelse på en historisk epoke og dens kulturform |
| Hellespont(en) forbinder Egeerhavet og Marmarahavet |
| Hellig Trefoldighets-kirken/ Heilag Treeinings-kyrkja i Kristiania og Bragernes |
| Hellig-Olav/Heilag-Olav el. Olav den hellige/heilage (olavskirke/olavskyrkje, olavskloster, Olavsskrinet (Hellig-Olavs likkiste); olsok |
| Helluland kyststrekning vest for Grønland, kanskje Baffinøya |
| helot slave i Sparta |
| Helvetia latinsk navn på Sveits; helvetier/helvetiar (person av keltisk stamme), helvetisk |
| Heming norsk sagnfigur |
| (Henri franske konger, se Henrik) |
| Henrik europeiske fyrster, konger og keisere |
| Henrik Fuglefangeren/Fuglefangaren tysk konge og keiser |
| Henrik Løve hertug av Sachsen og Bayern |
| Henrik Sjøfareren/Sjøfararen portugisisk fyrste |
| (Henry engelske konger, se Henrik) |
| (Hephaistos, se Hefaistos) |
| Hera himmeldronningen i gresk mytologi |
| Herakleion by på Kreta, nå Iráklio |
| Herakles el. Herkules mytologisk heltesk ikkelse |
| Heraklit (ca. 544–475 f.Kr.) gresk filosof |
| Hercegovina landskap på Balkan, tidligere hertugdømme, nå del av staten Bosnia-Hercegovina |
| Herculaneum oldtidsby i Italia |
| (Hercules, se Herakles) |
| Herjedalen før 1645, ellers Härjedalen |
| Herjolvsnes kirkested på Grønland |
| Herkules el. Herakles mytologisk helteskikkelse |
| Hermes gresk gud |
| (Hernando spanske konger, se Ferdinand) |
| Hero gresk sagnfigur |
| Herodes halvjødisk fyrsteslekt i Palestina |
| Herodes Agrippa konge i Palestina |
| Herodes Antipas fyrste i Galilea og Perea |
| Herodias kvinne gift med Herodes Antipas |
| Herodot (400-tallet f.Kr.) gresk historiker |
| Herostratos (fra/frå Efesos) tente på Artemis-tempelet i Efesos (356 f.Kr.); herostratisk |
| herredag type domstolsmøter i Danmark, Norge og Sverige |
| herse tittel i norrøn tid |
| Hesiod (ca. 700 f.Kr.) gresk dikter |
| Hessen tysk fyrstedømme; hesser/hessar, hessisk |
| Hestia gresk arnegudinne |
| hetman 1 polsk embetsmannstittel; 2 kosakkleder |
| hettitt person av oldtidsfolk i Lilleasia; hettittisk, hettittriket, bm. også hettitterriket |
| Hibernia romersk navn på Irland |
| Hildebrand den senere pave Gregor 7. |
| Himmelfredsplassen bokmål også Den himmelske freds plass plass i Beijing |
| Hipparkos 1 (død 514 f.Kr.) tyrann i Aten; 2 (ca. 190–125 f.Kr.) gresk astronom |
| Hippokrates (400-tallet f.Kr.) gresk matematiker |
| Hippokrates(fra/frå Kos) (ca. 460–377 f.Kr.) gresk lege |
| Hipponaks (fra/frå Efesos) (500-tallet f.Kr.) gresk dikter |
| hirden organisasjon under Nasjonal Samling |
| Hiroshima by i Japan, atombombet i 1945 |
| Hispania romersk navn på Pyrenéhalvøya |
| Hjaltland nå Shetland; hjaltlending, hjaltlandsk |
| Hjelpesteinen = Eben-Eser, stein reist av profeten Samuel |
| Hjørungavåg slagsted på Sunnmøre 986 |
| (Hl- norske og islandske navn, se L-) |
| Ho Chi Minh-byen by i Sør-Vietnam, før Saigon |
| Hod sønn av Odin |
| Hofburg slott i Wien |
| Hofer, Andreas (1767–1810) tyrolsk frihetshelt |
| Hohenheim, Theophrastus Bombastus von (1493–1541) sveitsisk lege og naturforsker, = Paracelsus |
| Hohenlinden landsby i Tyskland, slagsted 1800 |
| Hohenstaufen tysk fyrstehus |
| Hohenzollern tysk fyrstehus |
| Holar bispesete på Island |
| Holger Danske dansk sagnhelt |
| Holland tidligere grevskap, kongerike under Napoleon, nå navn på to provinser i Nederland; hollender/hollendar, hollandsk |
| Holmgard norrønt navn på Novgorod |
| Homer gresk dikter; homerisk |
| Homo/homo: antropologiske betegnelser som Homo erectus, Homo habilis, Homo sapiens skal skrives slik, ikke-antropologiske betegnelser som homo ludens, homo novus, homo religiosus skal skrives slik |
| Hong Xiuquan (1814–64) kinesisk opprørsleder |
| Hongkong tidligere britisk koloni, nå del av Kina |
| Honorius (384–423) vestromersk keiser |
| hoplitt fotsoldat i det gamle Hellas |
| Horats el. Quintus Horatius Flaccus (68–5 f.Kr.) romersk dikter |
| Hordafylke gammelt vestnorsk fylke |
| Hordaland; horder/hordar, hordene/hordane |
| Hortense dronning av Holland, mor til Napoleon 3. |
| Hosea jødisk profet |
| (Hoseas, se Hosea) |
| hov hedenske kultsteder i Norge |
| Hovedforsamlinga el. -en/Hovudforsamlinga i FN |
| (Hr- norske og islandske navn, se R-) |
| Hugin en av Odins ravner |
| Hugo Capet (900-tallet) fransk konge; kapetinger/kapetingar person av Capetslekten |
| Huitfeldt, Arild (1546–1609) dansk historieskriver |
| Huitfeldt, Iver (1665–1710) norsk sjøoffiser |
| Hulagu Khan (1200-tallet) mongolsk fyrste og erobrer |
| Humayun (1508–56) indisk stormogul |
| hundreårskrigen krigen 1337–1453 mellom Frankrike og England |
| hunerne/hunarane krigerfolk fra Sentral-Asia som kom til Europa på 300-tallet |
| (Hung Hsiu-chüan, se Hong Xiuquan) |
| Hunyadi,János (1407–56) ungarsk nasjonalhelt |
| Hus, Jan (ca. 1371–1415) tsjekkisk reformator |
| Huygens, Christiaan (1629–95) nederlandsk matematiker og astronom |
| Hven før 1658, senere Ven; øy i Øresund som ble svensk ved Roskildefreden |
| Hvergjelme/Kvergjelme brønn i Nivlheim |
| hvite hus, Det / kvite huset, Det presidentpalasset i Washington D.C. |
| Hvitekrist/Kvitekrist navn på Kristus |
| Hvitmannaland/Kvitmannaland sagnland vest for Irland |
| Hyakintos gresk sagnhelt |
| (Hygea, se Hygiea) |
| Hygiea gresk gudinne for sunnhet; hygiene, hygienisk |
| (Hülegü, se Hulagu Khan) |
| Hyme jotun |
| Hymen el. Hymenaios bryllupsgud i gresk og romersk mytologi |
| Hyrkania oldtidslandskap, tilsvarer deler av Nordøst-Iran; hyrkaner/hyrkanar, hyrkansk |
| Härjedalen etter 1645; ellers Herjedalen |
| Hætta, Aslak Jakobsen (1824–54) samisk opprørsleder |
| Hætta, Lars Jakobsen (1834–96) samisk opprører og bibeloversetter |
| Höchstädt by i Tyskland, slagsted 1703 |
| Høiland, Ole Pedersen (1797–1848) norsk stortyv |
| høykultur el. høgkultur/høgkultur samfunn på et høyt organisatorisk nivå |
| Håkon norske konger til og med Håkon 6. |
| Haakon 7. norsk konge 1905–1957 |
| Håkon den gode el. Håkon Adalsteinsfostre (900-tallet) norsk konge |
| Håkon (Lade)jarl norske høvdinger |
| Håkonshallen på Bergenhus festning |
| Håkonshella Håkon den godes fødested |
| Håkonsvern marinebase i Bergen |
| Hålogaland Nord-Norge fra og med Nordland til og med Midt-Troms; håløyg, håløygsk |
| Håløygjafylke gammelt nordnorsk fylke |
| håndfestning el. hand-/handfesting dokument som de dansk-norske valgkongene måtte skrive under på |
| Hår = Odin |
| Hårek danske konger |
| Hårek fra/frå Tjøtta (ca. 965–1036) norsk stormann |
| Iaşi rumensk by, = Jassy |
| (Iason, se Jason) |
| Iberia Pyrenéhalvøya; iberer/iberar, iberisk |
| Ibn Battuta (1300-tallet) arabisk oppdagelsesreisende |
| Ibn Fadlan, Ahmad (900-tallet) arabisk lærd |
| Ibn Ishak (700-tallet) Muhammeds biograf |
| Ibn Junis (940–1008) arabisk astronom |
| Ibn Khaldun (1332–1406) arabisk historiker |
| Ibn Rasjid arabisk dynasti |
| Ibn Saud arabisk dynasti |
| Idavollen gudenes møtested i norrøn mytologi |
| Idomenevs gresk sagnkonge på Kreta |
| Idre tidligere norsk bygd, nå i Sverige |
| Idris arabiske herskere i Nord-Afrika; idrisidene/idrisidane, idrisidisk |
| (Idris arabisk geograf, se al-Idrisi) |
| Idunn norrøn gudinne; idunnseple gav evig ungdom |
| Ifigeneia datter av Agamemnon |
| Igor russiske fyrster av svensk ætt |
| Igorkvadet russisk historisk kildeskrift |
| Ilevollene/Ilevollane slagsted ved Nidaros 1180 |
| Ilia kongsdatter i romersk mytologi, = Rea Silvia |
| Iliaden gresk epos tillagt Homer |
| Ilios = Troja, by i Troas |
| ilkhanene/ilkhanane mongolsk dynasti i Persia; ilkhansk |
| Illyria oldtidslandskap på Balkan; illyrer/illyrar,illyrisk |
| Illyricum romersk provins på Balkanhalvøya |
| illyriske provinser, De / Dei illyriske provinsane provinser på Balkan under Napoleon |
| Indira Gandhi (1917–84) indisk politiker |
| Indokina nå statene Kambodsja, Laos og Vietnam; indokineser/indokinesar, indokinesisk |
| Indra hinduisk gudekonge |
| Induskulturen førhistorisk høykultur i Indusdalen ca. 2500–1500 f.Kr. |
| industrielle revolusjon/revolusjonen, den |
| Inge norske konger |
| Inge Krokrygg (1135–61) norsk konge |
| Ingeborg (1176–1237) fransk dronning, datter av Valdemar den store |
| Ingjerd Ottesdotter Rømer (ca. 1475–1555) norsk adelsdame, også kalt fru Inger til Austrått |
| Ingermanland landskap mellom Peipus og Ladoga |
| Ingjald Illråde svensk sagnkonge |
| Ingjald Starkadsfostre dansk sagnkonge |
| (Ingolv Arnason, Ingolv Arnesson, se Ingolv Ørnsson) |
| Ingolv Ørnsson (800-tallet) norsk landnåmsmann |
| inkariket rike i Sør-Amerika fra 1200- til 1500-tallet |
| Inkerman slagsted på Krim 1854 |
| innfødsretten type borgerrettigheter |
| Innocens paver |
| internasjonale domstolen i Haag, Den el. Haagdomstolen |
| investitur innsetting i embete |
| (Ionia, se Jonia) |
| (Iphigenia, se Ifigeneia) |
| Iran før Persia |
| Ireneus teolog på 100-tallet e.Kr. |
| Isabella europeiske dronninger |
| Isabella Bruce (ca. 1280–1358) norsk dronning |
| (Ischariot, se Iskariot) |
| Isidor (fra/frå Sevilla) (ca. 560–636) spansk erkebiskop |
| Isjtar mesopotamisk gudinne |
| Isjtarporten port i Babylon |
| Iskariot, Judas forrådte Jesus |
| islam religion oppstått på 600-tallet; islamsk |
| islandske navn etter 1500 skrives på islandsk |
| Isleiv Gissursson (1006–80) islandsk biskop |
| Ismael bibelske personer |
| Ismail visekonge i Egypt 1863–79 |
| ismannen (Ötzi) el. alpemannen (Ötzi) mumifisert lik fra yngre steinalder funnet 1991 i Ötztaler-Alpene |
| Israel 1 Jakobs tilnavn; 2 navn på jødefolket; 3 jødisk oldtidsrike; 4 nå stat i Midtøsten; israelitt (oldtiden), israelittisk (oldtiden), israeler/israelar (nå), israelsk (nå) |
| Istanbul by i Tyrkia, tidligere Konstantinopel og før det Bysants |
| (Istar, se Isjtar) |
| István ungarske konger |
| István Báthory (1533–86) fyrste av Transilvania og konge av Polen, = Stefan Batory |
| Itaka gresk øy |
| italiker/italikar opprinnelig indoeuropeisk innbygger av Italia; italisk |
| (Ithaka, se Itaka) |
| (Iu- romerske navn, se Ju-) |
| Ivan russiske fyrster og tsarer |
| Ivan den grusomme/fælslege (1530–84) russisk tsar |
| Ivan Kalita el. Ivan Pengepungen (død 1340) russisk storfyrste |
| Izanagi skapergud i japansk mytologi |
| Izanami skapergudinne i japansk mytologi |
| (Jacob patriark, profet, se Jakob) |
| Jagello polsk-litauisk fyrstehus |
| Jagiello, se Jagello) |
| Jahangir (1569–1627) indisk stormogul |
| Jahve Bibelens Gud |
| (Jaime fyrster av Aragón, se Jakob) |
| Jakob bibelske personer |
| Jakob europeiske fyrster og konger |
| jakobiner/jakobinar ytterliggående revolusjonær under den franske revolusjonen 1789–94; jakobinerklubben/jakobinarklubben, jakobinsk |
| jakobitt tilhenger av Jakob 2. av England |
| Jaltakonferansen i 1945 |
| Jalvi, Pedar (1888–1916) samisk dikter |
| (James engelske og skotske konger, se Jakob) |
| Jamt(a)land i norrøn tid, seinere Jemtland og Jämtland |
| (Jan, polske konger, se Johan) |
| (János Zápolya, se Zápolya) |
| Janus romersk gud |
| Jarlsberg og Larviks amt nå Vestfold fylke |
| Jaroslav den vise el. Jaroslav Mudryj (død 1054) storfyrste i Kiev |
| Jason gresk sagnhelt |
| Jassy (tysk, rumensk Iaşi) tidligere hovedstad i Moldova 2, fredsslutning 1792 |
| Jatgeir Torvason (1200-tallet) islandsk skald |
| (Jean franske fyrster og konger, se Johan) |
| Jeanne d'Arc (1412–31) fransk nasjonalhelt, også kalt jomfruen fra Orléans |
| (Jeanne dronninger av Napoli, se Johanna) |
| Jefferson, Thomas president i USA 1801–09 |
| (Jehova, se Jahve) |
| (Jekaterina, se Katarina) |
| Jekaterinburg by i Russland, sovjetisk navn Sverdlovsk |
| (Jelisaveta, se Elisabet) |
| Jemtland etter norrøn tid (da Jamt(a)land) og fram til 1645; senere Jämtland |
| Jeremia jødisk profet |
| (Jeremias, se Jeremia) |
| Jeriko oldtidsby nord for Dødehavet |
| jernkansleren/jarnkanslaren el. jernkanslaren = Otto von Bismarck |
| Jeroboam jødiske konger |
| Jerusalem jødisk by, nå hovedstad i Israel |
| Jesaja jødisk profet |
| jesuittordenen religiøs orden |
| Jesus Kristus (genitiv Jesu Kristi) |
| Jevdokija russisk storfyrstinne |
| Jiang Jieshi el. Chiang Kai-shek (1887–1975) kinesisk politiker |
| Jiang Qing (1914–91) kinesisk politiker, gift med Mao Zedong |
| Jin kinesisk dynasti 1115–1234; se også se(i)nere, vestre og østre Jin |
| Joakim kurfyrster av Brandenburg |
| (João portugisiske konger, se Johan) |
| (Joas, se Joasj) |
| Joasj jødiske konger |
| Job bibelsk person |
| Joel jødisk profet |
| (Jogaila, se Jagello) |
| Johan europeiske fyrster og konger |
| Johan uten land / Johan utan land el. Johan Landlaus (1167–1216) engelsk konge |
| (Johann tyske og østerrikske konger og fyrster, se Johan) |
| Johanna europeiske dronninger |
| Johannes evangelist, også andre bibelske personer; paver |
| Johannes døperen/døyparen el. døperen/døyparen Johannes døper og profet |
| (John engelske konger, se Johan) |
| (John Lackland, se Johan uten land) |
| jom kippur-krigen fjerde arabisk-israelske krig 1973 |
| jomfrua, bm. også jomfruen, av el. fra/frå Orléans = Jeanne d'Arc |
| jomfrudronninga, bm. også jomfrudronningen = Elisabet 1. av England |
| Jomsborg vikingborg i dagens Polen; jomsviking |
| Jon Loftsson (1124–97) islandsk høvding |
| Jon Raude norsk erkebiskop 1268-82 |
| Jón Arason (1484–1550) islandsk biskop |
| Jona bibelsk person |
| (Jonas, se Jona) |
| Jonatan bibelsk person |
| Jonia gresk oldtidslandskap i Lilleasia; joner/jonar, jonisk |
| Jordan land og elv i Midtøsten; jordaner/jordanar, jordansk |
| Jorsal norrønt navn på Jerusalem |
| jorsalferd ferd til Jerusalem |
| Jorsalland norrønt navn på Jødeland |
| Jorvik norrønt navn på York i England |
| (Josafat, se Josjafat) |
| Josef bibelske personer |
| Josef tyske fyrster, tysk-romerske keisere |
| Josefine fransk keiserinne, Napoleon 1.s hustru |
| (Joseph tyske fyrster, tysk-romerske keisere, se Josef) |
| (Josia(s), se Josjia) |
| Josip Broz (1892–1980) jugoslavisk politiker, = Tito |
| Josjafat jødisk konge |
| Josjia jødisk konge |
| Jostedalsrypa sagnfigur fra Sogn |
| Josva bibelsk person |
| Jotunheim jotnenes bolig i norrøn mytologi |
| Jovian romersk keiser 363–364 |
| (Jovis, se Jupiter) |
| (Juana spansk dronning, se Johanna) |
| Juda 1 bibelsk person; 2 oldtidsrike; judaisme (= jødedom) |
| Judariket = Juda 2 |
| Judas Iskariot forrådte Jesus; judas forræder |
| Judas Makkabeeren/Makkabearen jødisk hærfører; makkabeer/makkabear medlem av jødisk dynasti; Makkabeerbøkene/Makkabearbøkene el. m- apokryfer |
| Judas Taddeus apostel |
| Judea landskap i Jødeland, romersk provins; judeer/judear, judeisk |
| Judit jødisk heltinne |
| Jugoslavia tidligere stat i Europa som bestod av delrepublikkene Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Makedonia, Montenegro, Serbia, Slovenia;jugoslav, jugoslavisk |
| Juksáhkká gudinne i samisk mytologi |
| Julia 1 datter av Cæsar; 2 datter av Augustus |
| Julian den frafalne/fråfalne (331-363) romersk keiser |
| julikongedømmet/julikongedøm(m)et kongedømmet i Frankrike fra 1830 til 1848 |
| julirevolusjonen i Frankrike 1830 |
| Julius paver |
| Julius Agrippa = Herodes Agrippa, konger i Palestina |
| Juno romersk gudinne |
| Jupiter romersk hovedgud |
| Jupitertempelet tempel i Roma |
| Justinian østromerske keisere |
| Justinus østromerske keisere |
| Justitia romersk gudinne for rettsvesenet |
| Juvenal (ca. 67–127) romersk dikter |
| Juventas romersk ungdomsgudinne |
| Jämtland etter 1645; ellers først Jamt(a)land og så Jemtland |
| Jødeland jødenes oldtidsland; jøde, jødisk, jødedom |
| (K- romerske navn, se også C-) |
| Kaba islamsk helligdom i Mekka |
| Kabrias (300-tallet f.Kr.) gresk hærfører |
| (Kadhafi, se Gaddafi) |
| Kaganovitsj, Lazar (1893–1991) sovjetisk politiker |
| Kaironeia oldtidsby i Hellas |
| (Kaisareia, se Cæsarea) |
| Kaldea oldtidsland i Mesopotamia; kaldeer/kaldear, kaldeisk |
| Kaleva kjempe i finsk mytologi; Kalevala Kalevas land, også finsk epos |
| Kali hinduisk gudinne |
| Kalidasa (ca. 400 e.Kr.) indisk dikter |
| Kalinin sovjetisk navn på byen Tver |
| Kalinin, Mikhail (1875–1946) sovjetisk politiker |
| Kaliningrad russisk by, før den tyske byen Königsberg |
| Kalkas spåmann i gresk mytologi |
| Kalkis oldtidsby og kongerike i Midtøsten |
| Kalkedon gresk by i Bitynia, nå i Tyrkia |
| Kallimakos 1 (400 f.Kr.) gresk billedhogger; 2 (ca. 305–240 f.Kr.) gresk dikter og filolog |
| Kallipolis oldtidsby i Italia (nå Gallipoli) og i dagens Tyrkia (Gallipoli, deretter tyrkisk Gelibolu) |
| Kallistenes (300-tallet f.Kr.) gresk historiker |
| Kálmán ungarsk konge 1095–1116 |
| Kalmarkrigen krigen 1611–13 mellom Danmark-Norge og Sverige |
| Kalmarunionen union mellom Danmark, Norge og Sverige |
| Kalv Arnesson (ca. 990–1051) norsk stormann |
| Kalvskinnet slagsted ved Nidaros 1179 |
| Kama hinduisk gud |
| Kana by i Jødeland |
| Kankan Musa (død 1337) hersker i det historiske Mali, = Musa |
| Kanaan oldtidsland i Midtøsten; kanaaneer/kanaanear el. kanaanitt, kanaaneisk el. kanaanittisk |
| Kaos i gresk mytologi tomrommet som alt stammer fra |
| kapetinger/kapetingar person av et fransk dynasti |
| Kapitol høyde i Roma med tempel og borg; kapitolinsk |
| Kappadokia oldtidslandskap i Lilleasia; kappadok(i)er/kappadok(i)ar, kappadokisk |
| Kara-Georg (1762–1817) serbisk frihetshelt |
| (Karakoram, se Karakorum) |
| Karakorum mongolenes gamle hovedstad, i dagens Mongolia |
| Karantania historisk fyrstedømme i dagens Kärnten i Østerrike |
| Karia oldtidslandskap i Lilleasia; kar(i)er/kar(i)ar, karisk |
| Karibhavet el. Det karibiske hav/havet |
| Karibia = Vestindia; karibier/karibiar, karibisk |
| Karl europeiske fyrster, konger og keisere |
| Karl den store (747–814) frankisk konge og romersk keiser |
| Karl Johan (1763–1844) svensk-norsk konge |
| Karl Martell (ca. 690–741) frankisk hersker |
| karlist 1 tilhenger av det franske kongehus av den eldre linjen Bourbon, dvs. Karl 10. og hans etterkommere; 2 tilhenger av den linjen av det spanske kongehus som stammet fra don Carlos (1788–1855), bror av Ferdinand 7. |
| Karljohansvern marinebase i Horten |
| Karlowitz fredsslutning 1699 i nåværende Karlovci, by i Serbia |
| Karlsten festning i Båhuslen |
| karoliner/karolinar soldat i Karl 12.s hær |
| karolinger/karolingar person av Karl den stores frankiske slekt; karolingisk, karolingerriket/karolingarriket |
| Karon ferjemann over dødens elv i gresk mytologi |
| Kartago oldtidsby i Nord-Afrika; kartager/kartagar,kartagisk |
| Karybdis farlig virvelstrøm i gresk mytologi |
| Kasimir polske konger |
| Katarina europeiske keiserinner, dronninger og fyrstinner |
| Katarina Jagellonica (1526–83) svensk dronning |
| Katynskogen sted der polske offiserer ble henrettet under 2. verdenskrig |
| Kaukasus fjellområdet mellom Svartehavet og Kaspihavet |
| kaupang norrøn kjøpstad; kauplending |
| Kazan by i Russland |
| (Kazimierz, se Kasimir) |
| Kefevs greske sagnskikkelser |
| Kefren egyptisk farao, pyramidebygger |
| Kemal (pasja), Mustafa (1881–1938) tyrkisk hersker, = Kemal Atatürk |
| Keops egyptisk farao, pyramidebygger; Keopspyramiden |
| (Kepheus, se Kefevs) |
| Kerberos gresk sagnuhyre |
| KGB (Komitet Gosudarstvennoj Besopastnosti), se Tsjeka |
| (Kh- , se også K-) |
| (Khafre, se Kefren) |
| Khaibarpasset fjellpass mellom Afghanistan og Pakistan |
| (Khaldea, se Kaldea) |
| (Khalkis, se Kalkis) |
| (Khattusas, se Hattusa) |
| (Khattushilis, se Hattusili) |
| (Khefren, se Kefren) |
| (Kheops, se Keops) |
| Khomeini, ayatolla (1900–89) iransk religiøs leder |
| Khrusjtsjov, Nikita (1894–1971) sovjetisk politiker |
| (Khubilai-khan, se Kublai Khan) |
| (Khufu, se Keops) |
| (Khushal-khan, se Kusjal Khan) |
| (Khyberpasset, se Khaibarpasset) |
| Kielfreden resultatet av Kieltraktaten |
| Kieltraktaten avtale mellom Danmark og Sverige i 1814 |
| (Kiev, se Kyiv) |
| (Kiev-Russland, se Kyivriket) |
| (Kijev, se Kyiv) |
| Kilikia oldtidslandskap i Lilleasia; kilikisk |
| Kimaira gresk sagnuhyre; kimære, kimærisk |
| kinesiske mur/muren, Den = Den store mur/muren |
| Kirkjubø bispesete på Færøyene |
| Kirkjuvåg bispesete på Orknøyene |
| Klaipeda by i Litauen, tysk navn Memel |
| Klara av el. fra/frå Assisi katolsk helgen; = Klara den hellige/heilage |
| Kleantes (fra/frå Assos) (ca. 331–232 f.Kr.) gresk filosof |
| Klearkos (400-tallet f.Kr.) gresk hærfører i persisk tjeneste |
| (Kleio, se Klio) |
| Kleistenes (500-tallet f.Kr.) gresk statsmann |
| Klemenskirken/Klemenskyrkja i Bergen, Nidaros og Oslo |
| Kleopatra (69–30 f.Kr.) egyptisk dronning |
| Klio gresk gudinne og muse |
| Klodvig franske konger |
| Kloto gresk skjebnegudinne |
| Klytaimestra gresk sagnkvinne |
| Knesset nasjonalforsamlingen i dagens Israel |
| Knidos oldtidsby i Lilleasia |
| Knossos oldtidsby på Kreta |
| (Knud danske konger, se Knut) |
| Knut danske og svenske konger |
| Knut den mektige (ca. 995–1035) dansk-engelsk-norsk konge, også kalt Knut den store |
| Knutstårnet på Akershus festning |
| Kolossæ by i Frygia; kolosser/kolossar |
| Kommisjonen i EU |
| Komorowski, Tadeusz = General Bór, polsk general under 2. verdenskrig |
| Komsakulturen steinalderkultur i Finnmark og på Kola |
| (Konfucius, se Konfutse) |
| Konfutse el. Confucius (551–479 f.Kr.) kinesisk filosof; konfutsianisme, konfutsiansk |
| Konføderasjonen i borgerkrigen i USA; konføderasjonshæren |
| kongen av Roma sønn av Napoleon 1. og Maria Louise, = Napoleon 2. |
| Kongen som institusjon, statsorgan (= Kongen i statsråd); kongen (som privatperson) |
| Konghelle by i Båhuslen, nær dagens Kungälv |
| Kongo historisk kongerike i Afrika |
| Kongress-Polen opprettet 1818, personalunion med Russland |
| Kongstenfestning i Østfold |
| Konrad tyske konger og keisere |
| Konstantin europeiske fyrster, konger og keisere |
| Konstantin den store (ca. 275–337) romersk keiser |
| Konstantinopel Konstantin den store gjorde Bysants til Romerrikets hovedstad under navnet K., fram til 1930 var K. navn på dagens Istanbul |
| Konstantinsbuen/Konstantinsbogen triumfbue i Roma |
| konvensjonen på Moss el. Mossekonvensjonen avtale 1814 mellom Karl Johan og den norske regjeringen |
| konventikkelplakaten forordning av 1741 om religiøse forsamlinger |
| (kopang, se kaupang) |
| Koptos oldtidsby i Egypt; kopter/koptar medlem av den koptiske kirke, koptisk |
| Koranen islams hellige bok |
| Koreakrigen |
| Korint by i Hellas; korinter/korintar, korintisk |
| Kormak (900-tallet) islandsk skald |
| Korskirken/Krosskyrkja i Bergen, Nidaros og Oslo |
| (Kosova, se Kosovo) |
| Kosovo stat i Europa; kosover/kosovar, kosovisk |
| Kosovosletta, bokmål også Kosovosletten, slagsted 1389 |
| Kovalevskaja, Sonja (eg. Sofija) (1850–91) russisk matematiker og forfatter |
| Krain landskap i Slovenia, hørte til den romerske provinsen Pannonia |
| Krakau tysk navn på Kraków i Polen |
| Kraków by i Polen, tysk navn Krakau |
| (Krapotkin, se Kropotkin) |
| Kreml borg i russisk byer, særlig Moskva |
| Kreta gresk øy; kreter/kretar, kretisk |
| Kreusa gresk sagnkvinne |
| krigskommunismen den økonomiske politikken under borgerkrigen 1918-21 i Russland |
| Krim, Abd al- (1882–1963) marokkansk uavhengighetsleder |
| Krimkrigen 1853–56 |
| Kringen slagsted i Gudbrandsdalen 1612 |
| Krishna hinduisk gud |
| Krishnamurti, Jiddu (1895–1986) indisk forkynner |
| (Krisjna, se Krishna) |
| (Krisjnamurti, se Krishnamurti) |
| Kristian danske og dansk-norske konger |
| Kristian August (1768–1810) dansk-norsk general og norsk stattholder |
| Kristian Fredrik (1786–1848) norsk konge i 1814 |
| Kristiania fra 1624 til 1924, ellers Oslo |
| Kristians amt nå Oppland fylke |
| (Kristiansborg, se Christiansborg) |
| Kristiansten festning i Trondheim |
| Kristina svenske dronninger |
| Kristkirken/Kristkyrkja i Bergen og Nidaros |
| Kristoffer danske konger |
| Kristoffer av Bayern (1418–48) dansk-norsk-svensk konge |
| Kristoffer Columbus (1451–1506) sjøfarer; førkolumbisk el. prekolumbisk |
| Kristus (genitiv Kristi) |
| Kroatia tidligere kongedømme, tidligere delrepublikk i Jugoslavia, nå egen stat; kroat, kroatisk |
| (Krogen, se Kronborg) |
| (Kroisos, se Krøsus) |
| Kronborg festning og slott i Danmark, også kalt Krogen |
| Kronstadt flåtebase ved St. Petersburg |
| Kropotkin, Pjotr (1842–1921) russisk anarkist og naturforsker |
| Kruja albansk by, residens for Skanderbeg |
| Krummedike dansk adelsslekt |
| (Krustsjov, se Khrusjtsjov) |
| Krydderøyene/Krydderøyane tidligere navn på Molukkene |
| Kryseis gresk sagnkvinne |
| Krysippos (200-tallet f.Kr.) gresk filosof |
| Krøsus (500-tallet f.Kr.) lydisk konge; krøsus rik mann |
| Kublai Khan (1200-tallet) mongolsk fyrste og erobrer |
| Kufa ruinby i Irak |
| Kur-Pfalz tysk kurfyrstedømme |
| Kur-Sachsen tysk kurfyrstedømme |
| Kurland historisk landskap i Latvia, kurlending el. kurlender/kurlendar, kurlandsk |
| Kusj oldtidsland, tilsvarer deler av Egypt, Etiopia og Sudan |
| Kusjal Khan (1631–91) afghansk kriger og dikter |
| Kutuzov, Mikhail (1745–1813) russisk feltmarskalk |
| Kvergjelme (nyno.) brønn i Nivlheim |
| Kvirinalhøgda, bm. også -høyden høyde i Roma |
| kvite huset, Det (nyno.) presidentplasset i Washington D.C, |
| Kvitekrist (nyno.) navn på Kristus |
| Kvitmannaland (nyno.) sagnland vest for Irland |
| Kyiv historisk fyrstedømme, nå hovedstaden i Ukraina |
| Kyivriket historisk rike (= Kyiv-Rus) |
| Kyme (gresk) el. Cumæ (latin) gresk koloni sør for dagens Napoli |
| Kypris gresk kjærlighetsgudinne, = Afrodite |
| Kypros øy i Middelhavet; kypriot, kypriotisk |
| Kyrenaika landskap i Libya |
| Kyrene 1 gresk oldtidsby i Kyrenaika; 2 gresk gudinne; kyreneiker/kyreneikar filosof av Kyreneskolen, kyreneisk |
| Kyreneskolen, nyno. også -skulen, filosofisk skole |
| Kyrillos (800-tallet) slavisk apostel, bror av Metodios |
| Kyros persiske konger |
| Kärnten tidligere hertugdømme, nå forbundsland i Østerrike |
| Københavnfreden el. freden i København |
| Königgrätz tsjekkisk Hradec Králové; slagsted 1866 |
| Königsberg før tysk by, nå Kaliningrad i Russland |
| L'Anse aux Meadows sted på Newfoundland med funn som tyder på norrøn bosetning |
| La Plata-statene/-statane Argentina, Uruguay og Paraguay |
| La Tène-kulturen jernalderkultur, etterfulgte Hallstatt-kulturen |
| (Ladislaus, se László) |
| Ladoga innsjø i Russland |
| (Laelius, se Lælius) |
| Lagasj by i Sumer |
| Lagtinget 1 del av Stortinget; 2 Færøyenes nasjonalforsamling |
| (Lajos, se Ludvig) |
| (Lajta, se Leitha) |
| Lakedaimon 1 = Lakonia; 2 = Sparta |
| Lakesis gresk skjebnegudinne |
| Lakonia landskap i Hellas under herredømme av Sparta; lakonier/lakoniar, lakonisk |
| Lakshmi hinduisk gudinne |
| Lancaster eng. jarle- og hertugtittel |
| (Lao-tse, se Laozi) |
| Laokoon gresk sagnfigur |
| Laozi (500-tallet f.Kr.) kinesisk filosof |
| Lasarus bibelske personer |
| László ungarske konger |
| Latium landskap i Italia, nå Lazio; latiner/latinar, latinsk |
| (Laurion, se Lavrion) |
| Laurvigen grevskap grevskap i Vestfold |
| Lavranskirken/Lavranskyrkja i Bergen og Tunsberg |
| Lavrion gresk by |
| Lawrence, Thomas Edward (1888–1935) britisk offiser, eventyrer og forfatter, = Lawrence av Arabia |
| (Lazarus, se Lasarus) |
| Leeuwenhoek, Anton van (1632–1723) nederlandsk naturforsker |
| Leitha (ungarsk Lajta) grenseelv mellom Østerrike og Ungarn i det tidligere Østerrike-Ungarn |
| Leiv Eiriksson (død før 1025) islandsk oppdager |
| (Lemberg, se Lviv) |
| lendmann i sagatiden mann som hadde fått jord av kongen |
| Leningrad sovjetisk navn på St. Petersburg |
| Leo paver, bysantinske keisere |
| Leo Africanus (1500-tallet) arabisk oppdager |
| Leonardo da Vinci (1452–1519) italiensk maler og vitenskapsmann |
| Leonidas (død 480 f.Kr.) konge i Sparta |
| Leopold europeiske fyrster, konger og keisere |
| Lepidus, Marcus Æmilius (ca. 89–12 f.Kr.) romersk statsmann |
| Lesbos gresk øy (nå Lésvos); lesb(i)er/lesb(i)ar, lesbisk |
| Lete glemselens elv i gresk mytologi |
| Lettland, svensk og tysk navn på Latvia |
| (Leukippos, se Levkippos) |
| (Leukotea, se Levkotea) |
| (Leuktra, se Levktra) |
| Leuthen (tysk) el. Lutynia (polsk) slagsted 1757 i nåværende Polen |
| Levi bibelske personer; levitt, levittisk |
| Leviatan bibelsk uhyre |
| Levkippos (400-tallet f.Kr.) gresk filosof |
| Levkotea gresk gudinne |
| Levktra slagsted i Hellas 371 f.Kr. |
| lex Flaminia romersk lov |
| Liang kinesisk dynasti 502–557; se også se(i)nere Liang |
| Liao kinesisk dynasti 907–1125 |
| Libya 1 land i Nord-Afrika; 2 gresk navn på Afrika; libyer/libyar, libysk |
| Lidskjalv Odins høysete |
| Lille-Polen/Vesle-Polen eldre navn på den sørøstre delen av Polen |
| Lilleasia/Litleasia el. Vesleasia |
| Lillerussland/Veslerussland eldre navn på Ukraina |
| Lin Biao (1907–71) kinesisk politiker |
| (Lin Piao, se Lin Biao) |
| Lister og Mandals amt nå Vest-Agder fylke |
| Litle dansk adelsslekt, kom til Norge på 1500-tallet |
| (Liu Shao-chi, se Liu Shaoqi) |
| Liu Shaoqi (1898–1969) kinesisk politiker |
| Liu Song kinesisk dynasti 420–479 |
| Livius romerske skribenter |
| Livland historisk landskap i Estland og Latvia; livlending el. livlender/livlendar el. liver/livar; livisk |
| Locarnotraktaten av 1925 |
| Locke, John (1632–1704) engelsk filosof |
| Lofthus, Kristian (1750–97) norsk bondeleder |
| Loke gudevesen i norrøn mytologi |
| Lombardia landskap i Italia |
| Lorraine landskap i Øst-Frankrike, tysk navn Lothringen |
| Lot bibelsk person |
| Lothar europeiske konger og keisere |
| Lothringen 1 tysk navn på Lorraine i Frankrike; 2 europeisk fyrstehus |
| (Louis franske konger, se Ludvig) |
| Louise europeiske fyrstinner og dronninger |
| Lovisa Ulrika (1720–82) svensk dronning |
| lovsigemann/lovseiemann ombudsmann på Island |
| Lucanus, Marcus Annæus (39–65 e.Kr.) romersk dikter |
| (Lucitania romersk provins, se Lusitania) |
| Lucius paver |
| (Lucretius se Lukrets) |
| Lucullus, Lucius Licinius (ca. 117–56 f.Kr.) romersk hærfører og politiker; lukullisk |
| Ludvig 14. av Frankrike, = solkongen |
| Ludvig europeiske fyrster, konger og keisere |
| Lug(u)dunum romersk navn på det nåværende Lyon |
| Lukas evangelist |
| Lukianos (ca. 120–180 e.Kr.) gresk forfatter og taler |
| Lukrets (ca. 96–55 f.Kr.) romersk dikter |
| Luna romersk månegudinne |
| Lundun(aborg) norrønt navn på London |
| Lusitania romersk provins, tilsvarer omtrent dagens Portugal |
| Luther, Martin (1483–1546) tysk kirkereformator; lutheraner/lutheranar, lutheransk, lutherdom, luthersk |
| Lutynia (polsk) el. Leuthen (tysk) slagsted 1757 i nåværende Polen |
| Luxemburg tysk fyrsteslekt |
| Luxemburg, Rosa (1870–1919) polsk-tysk politiker |
| Lviv by i Ukraina, russisk navn Lvov, tysk navn Lemberg, polsk navn Lwów |
| (Lvov, se Lviv) |
| (Lwów, se Lviv) |
| Lydia oldtidslandskap i Lilleasia; lydier/lydiar, lydisk, lydierriket/lydiarriket |
| Lykia (oldtidslandskap i Lilleasia; lyk(i)er/lyk(i)ar, lykisk |
| Lykurg gresk lovgiver |
| Lynkevs to greske sagnhelter |
| Lyrskog hede slagsted 1043 ved Slesvig |
| Lysander el. Lysandros (ca. 455–395 f.Kr.) gresk hærfører |
| Lyse kloster kloster i Os ved Bergen |
| Lützen by i Tyskland, slagsted 1632 |
| Lælius, Gaius (100-tallet f.Kr.) romersk forfatter og konsul |
| Løvenskiold dansk-norsk slekt |
| Løveporten port i ruinene etter Mykene |
| Maastrichttraktaten el. Maastricht-traktaten EU-traktat |
| Macao tidligere portugisisk provins i Kina |
| Macbeth skotsk konge 1040–57 |
| Machiavelli, Niccolo (1469–1527) italiensk politiker |
| Machu Picchu indiansk ruinby i Peru |
| madame Chiang Kai-shek (1897–2003) kinesisk politiker, = Song Meiling |
| (Maecenas, se Mæcenas) |
| (Magalhães, se Magellan) |
| Magellan, Fernando de (1480–1521) portugisisk sjøfarer |
| Maghrib 1 arabisk navn på Marokko; 2 arabisk navn på Nord-Afrika, dvs. Marokko, Algerie, Tunis og eventuelt Libya |
| magister Absalon = Absalon Pedersson Beyer |
| Magna Charta engelsk frihetsbrev av 1215 |
| Magna Græcia de greske koloniene i Italia |
| Magna mater romersk navn på frygisk fruktbarhetsgudinne |
| Magnus danske, norske og svenske konger |
| Magnus Berrføtt (1073–1103) norsk konge |
| Magnus Ladulås (1240–90) svensk konge |
| Magnus Lagabøte (1238–80) norsk konge |
| Magnuskatedralen i Kirkwall på Orknøyene |
| Mahabharata hinduisk heltedikt |
| Mahatma Gandhi (1869–1948) indisk politiker |
| (Mahmud tyrkiske sultaner, se Mahmut) |
| Mahmut tyrkiske sultaner |
| (Maiandros, se Meander) |
| Makedonia landskap på Balkan, historisk kongerike; tidligere delrepublikk i Jugoslavia, (nå egen stat som Nord-Makedonia) makedon(i)er/makedon(i)ar, makedonsk |
| makkabeer/makkabear person av jødisk preste- og herskerslekt, makkabeisk, Makkabeerbøkene/Makkabearbøkene el. m- |
| (Makkabeus, se Judas Makkabeeren) |
| Malaki bibelsk profet |
| (Malakias, se Malaki) |
| Malakka tidligere navn på den malayiske halvøya og på byen Melaka i det nåværende Malaysia |
| Malawi nå stat i Afrika, tidligere britisk protektorat og så Nyasaland som britisk koloni |
| Malbork by i Polen, før den tyske byen Marienburg |
| Malcolm skotske konger |
| Malthus, Thomas (1766–1834) engelsk sosialøkonom |
| mamelukk livvaktsoldat hos egyptiske sultaner; mamelukkisk |
| Man øy i Irskesjøen; mansk som gjelder Man, manx navn på språk |
| Manasse bibelske personer |
| (Manchuria se Mandsjuria) |
| Mandsju-dynastiet kinesisk dynasti 1644–1912 av mandsjurisk opprinnelse, = Qing |
| Mandsjuria del av Kina; mandsjurier/mandsjuriar,mandsjurisk |
| Manfred (1232–66) konge av Sicilia |
| Manhattan øy solgt av indianerne til nederlenderne i 1626, nå del av byen New York |
| Mani (216–277) iransk religionsstifter; manikeisme gnostisk religiøs retning, manikeer/manikear tilhenger av manikeismen, manikeisk |
| mann(e)dauden annet navn på svartedauden |
| Mansa Musa (død 1337) hersker i det historiske Mali, = Musa |
| (Mansur, se al-Mansor) |
| Manuel portugisiske konger, bysantinske keisere |
| (Mao Tse-tung, se Mao Zedong) |
| Mao Zedong (1893–1976) kinesisk politiker; maoisme, maoist, maoistisk |
| Marat, Jean-Paul (1744–93) fransk revolusjonær |
| Maraton oldtidsby i Hellas, nå Marathónas |
| (Marcia Aqua, se Aqua Marcia) |
| Marco Polo (1254–1324) venetiansk oppdagelsesreisende |
| Marcus Aurelius el. Mark Aurel (121–180 e.Kr.) romersk keiser |
| Marcussøylen/Marcussøyla søyle i Roma |
| (Margaret, Margareta, se Margrete) |
| Margrete europeiske fyrstinner og dronninger |
| Margrete Valdemarsdotter (1353–1412) dansk-norsk-svensk dronning, også kalt Margrete den store |
| (Margrethe, se Margrete) |
| (Marguerite, se Margrete) |
| Maria Jesu mor |
| Maria europeiske fyrstinner og dronninger |
| Maria den blodige (1516–58) engelsk dronning, = Maria Tudor |
| Maria Fjodorovna (1847–1928) russisk keiserinne, = Dagmar |
| Maria Stuart (1542–87) skotsk dronning |
| Maria Teresia (1717–80) tysk-romersk keiserinne |
| Maria Tudor (1516–58) engelsk dronning, = Maria den blodige |
| Mariakirken/Mariakyrkja i Bergen, Nidaros, Oslo, Sarpsborg og Tunsberg |
| (Marie franske dronninger, se Maria) |
| Marie-Antoinette (1755–93) fransk dronning |
| Marienburg tysk by, nå Malbork i Polen |
| Marius, Gaius (ca. 157–86 f.Kr.) romersk hærfører og politiker |
| Mark Aurel el. Marcus Aurelius (121–180 e.Kr.) romersk keiser |
| Markland norrønt navn på kyststrekning vest for Grønland, kanskje Labrador |
| Markus evangelist |
| Marmarahavet innhav mellom Europa og Lilleasia |
| Mars romersk krigsgud; martialsk |
| Marsmarka, bm. også -marken plass, senere bydel, i Roma |
| (Martell, se Karl Martell) |
| (Mary engelske og skotske dronninger, se Maria) |
| Masada fjell ved Dødehavet |
| (Masaddiq, se Mossadek) |
| (Masepa, se Mazepa) |
| Massalia (gresk) el. Massilia (latin) nå Marseille |
| (Masudi, se al-Masudi) |
| masuriske sjøer, De / Dei masuriske sjøane innsjøer i Polen |
| (Matheus evangelist, se Matteus) |
| (Mathias apostel, se Mattias) |
| (Mathilde, se Matilde) |
| Matilde tyske dronninger |
| Matilde av Toscana el. Matilde av Canossa (1046–1115) markgrevinne Matteus evangelist |
| Mattias apostel som etterfulgte Judas Iskariot |
| Mattias (1557–1619) tysk-romersk keiser, konge av Ungarn og av Böhmen |
| Mattias Corvinus (1443–90) konge av Ungarn |
| Mauritania 1 oldtidsland tilsvarende dagens Marokko og Vest- Algerie; 2 nåtidig stat i Afrika |
| Mausoleion gravmonument i Halikarnassos over Mausolos |
| Mausolos (død 353 f.Kr.) hersker i Karia |
| Maximilian tyske fyrster og keisere; keiser av Mexico |
| maya person av indianerstamme; mayakulturen,mayariket førkolumbisk rike i Mellom-Amerika |
| Mazepa, Ivan (1644–1709) kosakkhøvding |
| Meander elv i Lilleasia; meander elvebuktninger, geometrisk ornament |
| Medea gresk sagnkvinne |
| (Medeia, se Medea) |
| Media oldtidsland, tilsvarer Nordvest-Iran; meder/medar, medisk, mederriket/medarriket |
| Medici italiensk fyrsteslekt; mediceerne/medicearane |
| Medina islamsk hellig by i Saudi-Arabia |
| Medusa kvinnelig uhyre i gresk mytologi |
| Mefistofeles tysk sagnfigur |
| Megara 1 by i Hellas, 2 gresk sagnkvinne; megariker/ megarikar filosof av Megaraskolen, megarisk |
| Megaraskolen, nyno. også -skulen, filosofisk skole |
| Mehmet tyrkiske sultaner |
| Mekka islamsk hellig by i Saudi-Arabia |
| Melanchthon, Philipp (1497–1560) tysk humanist og kirkereformator |
| (Melek, se Molok) |
| Mellom-Amerika 1 landområde; 2 føderal republikk i 1820- og 30-åra |
| Memel 1 tidligere tysk by, nå Klaipeda i Litauen; 2 tysk navn på elva Nemunas |
| Memelområdet del av Øst-Preussen; nå del av Litauen |
| Memfis oldtidsby i Egypt |
| (Memphis, se Memfis) |
| Menaikmos (300-tallet f.Kr.) gresk matematiker |
| Menander el. Menandros (300-tallet f.Kr.) gresk dikter |
| Mencius el. Mengzi (372–289 f.Kr.) kinesisk filosof |
| Menelaos gresk sagnfigur |
| Menelik 2. etiopisk keiser 1889–1913 |
| (Meng-tse, se Mencius el. Mengzi) |
| Mengzi el. Mencius (372–289 f.Kr.) kinesisk filosof |
| Menneskesønnen/Menneskesonen Jesu betegnelse på seg selv |
| mensjevik motstander av Lenin under striden i RSDAP |
| Menstadslaget sammenstøt 1931 på Menstad (nå i Skien) mellom demonstrerende arbeidere på den ene siden og politi og militær på den andre |
| (Mercur(ius), se Merkur) |
| Merkur romersk handelsgud; merkurstav symbol for handelen |
| Meroe oldtidsby i Nubia; meroittisk |
| merovinger/merovingar person av frankisk ætt, merovingisk |
| Mesopotamia oldtidslandområde, tilsvarer Irak og deler av Syria; mesopotamisk |
| mester Absalon = Absalon Pedersson Beyer |
| mestis avkom av hvit og indianer |
| Metodios (800-tallet) slavisk apostel, bror til Kyrillos |
| Meyerhold, Vsevolod (1874–1942) russisk teaterinstruktør |
| Michelangelo (1475–1564) italiensk maler og billedhogger |
| Mid(t)austen (nyno.) |
| Midas frygiske konger |
| Midgard menneskenes rike i norrøn mytologi |
| Midgardsormen uhyre i norrøn mytologi |
| Midtens rike / Mid(t)riket betegnelse på Kina |
| Midtvesten/Mid(t)vesten stater i USA |
| Midtøsten/Mid(t)austen |
| Mika to bibelske profeter |
| mikado historisk betegnelse på keiseren i Japan |
| Mikael erkeengel |
| Mikael rumensk konge, bysantinske keisere |
| Mikaelskirken/Mikaelskyrkja i Bergen og Tunsberg |
| MikhailRomanov (1596–1645) russisk tsar |
| Miklagard norrønt navn på Konstantinopel |
| Milet by i Jonia |
| Mill, John Stuart (1806–73) britisk filosof og sosialøkonom |
| Miltiades (ca. 550–489 f.Kr.) gresk hærfører |
| Milvius = Pons Milvius, bru ved Roma |
| Mime jotun |
| Minamoto japansk adelsslekt |
| Mindaugas (død 1263) litauisk konge |
| Minerva romersk gudinne |
| Ming kinesisk dynasti 1368–1644 |
| Minos sagnkonge på Kreta; minoer/minoar, minoisk |
| Minotauros menneskeokse i gresk mytologi |
| (Miriam, se Mirjam) |
| Mirjam kvinnelig profet |
| (Mithra, se Mitra) |
| (Mit(h)radates, se Mitridates) |
| Mitra iransk gudeskikkelse |
| (Mitras, se Mitra) |
| Mitridates 1 konger i Pontos; 2 iranske storkonger; mitridatisk |
| Mjolne Tors hammer |
| (Mjølner, se Mjolne) |
| Moab land øst for Dødehavet; moabitt, moabittisk |
| (Moctezuma, se Montezuma) |
| (Moesia, se Møsia) |
| Mogontiacum romersk navn på dagens Mainz |
| mogul el. stormogul tittel på indiske herskere 1526–1858 |
| Moldau tysk) el. Vltava (tsjekkisk) elv i Tsjekkia |
| Moldau tysk for Moldavia og Moldova |
| (Moldava, se Moldova 2) |
| Moldavia republikk i Sovjetunionen, nå Moldova 1 |
| (Moldavia, se Moldova 2) |
| Moldova 1 stat i Europa; 2 landskap og historisk rike i Romania; moldover/moldovar, moldovsk |
| Molok bibelsk skikkelse; molok blodtørstig avgud |
| mongoler/mongolar folkegruppe i Sentral-Asia |
| Montenegro (serbisk Crna gora 'Svartfjell') historisk fyrstedømme og kongerike, nå delrepublikk i Jugoslavia; montenegriner/montenegrinar, montenegrinsk |
| Montesquieu fransk adelsslekt |
| Montesquieu, Charles de Secondat (1689–1755) fransk filosof og litterat |
| Montezuma aztekiske hærførere |
| Morava (tsjekkisk) el. Mähren (tysk) se Mähren 2 |
| Morfevs gresk søvngud; i Morfei armer 'i søvn' |
| (Morpheus, se Morfevs) |
| Moses bibelsk person; Mosebøkene el. m-, Moseloven/Moselova el. Moseloven |
| (Mossadegh, se Mossadek) |
| Mossadek, Muhammed (1880–1967) iransk politiker |
| Mossekonvensjonen el. konvensjonen på Moss (avtale 1814 mellom Karl Johan og den norske regjeringen |
| (Motecuhzoma, se Montezuma) |
| (Moteuczoma, se Montezuma) |
| Mucius romersk slekt med tilnavnet Scævola |
| Muhammed religionsstifter på 600-tallet |
| (Muhammed tyrkiske sultaner, se Mehmet) |
| Munin en av Odins ravner |
| Munkeliv kloster i Bergen |
| Munkholmen øy ved Trondheim, tidligere kalt Nidarholm |
| Murmankysten på Kolahalvøya |
| Musa (død 1337) hersker i det historiske Mali, = Mansa Musa og Kankan Musa |
| Museion (kultsteder for musene, bl.a. i Alexandria |
| Muspelheim den hete heimen sør for Ginnungagap |
| Mustafa tyrkiske sultaner |
| Mustafa Kemal pasja tyrkisk hersker, = Atatürk, Kemal |
| Mutsuhito (1852–1912) japansk keiser |
| MVD (Ministerstvo vnutrennikh del), se Tsjeka |
| My Lai åsted for massakre under Vietnamkrigen |
| Mykene oldtidsby i Hellas; mykensk, Mykenekulturen, Mykeneriket |
| Myron (400-tallet f.Kr.) gresk billedhogger |
| Mysia oldtidslandskap i Lilleasia; myser/mysar, mysisk |
| Mæcenas (ca. 70–8 f.Kr.) romersk kunstnervenn; mesen |
| Mähren (tysk) 1 historisk rike; 2 landskap i Tsjekkia = Morava |
| Møsia romersk provins, omtrent lik dagens Bulgaria + Serbia |
| (Obadias, se Obadja) |
| Obadja bibelsk profet |
| (Oceanus, se Okeanos) |
| Octavia romerske kvinner |
| (Octavianus, se Oktavian) |
| Odelstinget del av Stortinget |
| Odin norrøn gud |
| Odovakar (400-tallet) germansk konge |
| Odysseen gresk epos |
| Odysseus el. Odyssevs gresk sagnkonge |
| (Oidipus, se Ødipus) |
| Okeanos verdenshavet i gresk mytologi, gift med sin søster Tetys, sammen var de opphav til okeanidene, dvs. elvene |
| Okse, Peder (1520–75) dansk rikshovmester |
| Oksidenten Vesten; oksidental(sk) |
| Oktavian Augustus' navn før år 27 f.Kr. |
| oktoberrevolusjonen i Russland 1917 |
| Olav danske og norske konger |
| Olav den hellige/heilage el. Hellig-Olav/Heilag-Olav norsk konge og helgen, også kalt Olav Digre, olavskirke/olavskyrkje, olavskloster, Olavsskrinet (= Hellig-Olavs likkiste), olsok |
| Olav Engelbrektsson (ca. 1480-1538) norsk erkebiskop |
| Olav Haraldsson = Olav den hellige |
| Olav Håkonsson (1370–87) norsk-dansk konge |
| Olav Kyrre (ca. 1050–93) norsk konge |
| Olav Tryggvason (968–1000) norsk konge |
| Olavskirken/Olavskyrkja i Bergen, Nidaros og Tunsberg |
| Olavsklost(e)ret bl.a. i Bergen og Oslo |
| Oldenburg by og storhertugdømme i Tyskland; oldenborger/oldenborgar medlem av fyrstehus, oldenborgsk |
| Oleana norsk nybyggerkoloni i Amerika |
| Oleg (død 913) storfyrste i Kiev |
| (Olg(i)erd, se Algirdas) |
| Olof Skötkonung (1000-tallet) svensk konge |
| Olsen, Isak norsk samemisjonær |
| (Oluf danske konger, se Olav) |
| Olymp(en) gudenes bolig i gresk mytologi; olympisk |
| Olympia landskap på Peloponnes (nå Olymbia); olympisk |
| Olympos fjell i Hellas (nå Ólymbos); olympisk |
| omajadene/omajadane kalifer i Damaskus, omajadisk |
| (omayyadene, se omajadene) |
| Omd nå Andøya |
| opiumskrigen krigen mellom Storbritannia og Kina 1839–42 |
| Opplandene/Opplanda distriktene nord for Oslo |
| Opplandenes amt nå Hedmark og Oppland fylker |
| opplysningstida bm. også opplysningstiden betegnelse på perioden 1600–1700 |
| optimat romersk politiker som holdt på senatets autoritet |
| Orange historisk fyrstedømme, nå by i Sør-Frankrike |
| Oranien europeisk fyrstehus |
| Oransjeordenen orden i Nord-Irland |
| Oresjek det opprinnelige navnet på byen Petrokrepost i Russland, under svensketiden 1611–1702 Nöteborg, deretter kalt Sjlisselburg (tysk Schlüsselburg), omdøpt til Petrokrepost i 1944 |
| Orfeus el. Orfevs gresk sanggud |
| Orkdølafylke gammelt fylke i Trøndelag |
| Orknøyene/Orknøyane orknøysk, orknøying |
| orleanist (tilhenger av de franske kongehus av linjen Orléans |
| Orléans 1 by i Frankrike; 2 fransk fyrstehus |
| Orlov russisk adelsslekt |
| Ormazd iransk gud |
| Ormen Lange Olav Tryggvasons skip |
| (Orpheus, se Orfevs) |
| (Oscar svensk-norske konger, se Oskar) |
| Oscarsborg festning ved Drøbak |
| Osebergskipet vikingskip funnet i Vestfold |
| Osiris egyptisk dødsgud |
| Oskar svensk-norske konger |
| Oslo før 1624 og etter 1924, ellers Kristiania |
| Osloavtalen el. Oslo-avtalen avtale inngått i Oslo 1993 mellom Israel og PLO |
| Osman tyrkiske sultaner; osman, osmansk |
| (Osrhoene, se Osroene) |
| Osroene oldtidslandskap i Mesopotamia og Syria |
| Ostmark 1 markgrevskap; 2 det nazistiske navnet på Østerrike da landet var innlemmet i Tyskland |
| (ostrogoter, se østgotere) |
| Ostrolenka slagsted i Polen 1807 og 1831 |
| (Othman tyrkiske sultaner, se Osman) |
| Ottar fra/frå Hålogaland (800-tallet) norsk høvding og sjøfarer |
| Otto tysk-romerske keisere; ottonsk |
| Ottokar bøhmiske konger |
| Overhuset del av Parlamentet i England/Storbritannia |
| Ovid el. Publius Ovidius Naso (43 f.Kr.–17 el.18 e.Kr.) romersk dikter |
| (Oxe, Peder, se Okse) |
| Padus det latinske navnet på elva Po |
| Paflagonia oldtidslandskap i Lilleasia |
| Pafos by på Kypros |
| Pahlavi, Muhammad Riza (1919–80) iransk sjah |
| Palatinerhøgda el. Palatinerhøyden/Palatinhøgda høyde i Roma |
| Palatium = Palatinerhøyden |
| Paleet bygning i Kristiania |
| Palestina landområde i Midtøsten; palestiner/palestinar, palestinsk |
| Pan gresk gud |
| Pandora gresk sagnkvinne |
| Panmunjom forhandlingssted i Korea |
| Pannonia romersk provins, omfattet deler av dagens Ungarn, Serbia og Østerrike; pannonsk |
| Pantheon tempel i Roma |
| Papa Doc (1907–71) haitisk diktator, = Duvalier, François |
| (Paphos, se Pafos) |
| Paracelsus (1493–1541) sveitsisk lege og naturforsker, = Theophrastus Bombastus von Hohenheim |
| Paris trojansk prins i gresk mytologi |
| Parlamentet 1 nasjonalforsamlingen i Storbritannia; 2 forsamling i EU |
| Parnassos fjell i Hellas; parnass, parnassisk |
| Paros gresk øy; parisk |
| Partenon tempel på Akropolis, Aten |
| Partia oldtidsland, tilsvarer Nordøst-Iran; parter/partar, partisk, parterriket/partarriket |
| Parvati hinduisk gudinne |
| Passarowitz sted for fredsslutning 1718, nå Požarevac, by i Serbia |
| Patroklos gresk sagnskikkelse |
| Paul paver; russisk tsar |
| Paulus apostel; paulinsk |
| (Pavel, se Paul) |
| pax Romana |
| Pax romersk fredsgudinne |
| Peder Clausson Friis (1545–1614) norsk prest og forfatter |
| Pedersson Beyer, Absalon (1528–75) norsk forfatter og skolemann |
| Pedersson, Gjeble (ca. 1490–1557) norsk biskop og kirkereformator |
| Pedro brasilianske keisere |
| Pegasos vingehest i gresk mytologi; pegasus symbol på diktekunsten |
| (Pehlevi, se Pahlavi) |
| (Peiraieus, se Pireus) |
| Peisistratos (500-tallet f.Kr.) tyrann i Aten |
| Peloponnes halvøy i Hellas; peloponneser/peloponnesar, peloponnesisk, Peloponneskrigen |
| Per Gynt sagnfigur fra Gudbrandsdalen (Peer Gynt hos Ibsen) |
| Perea jødisk provins i romersk tid |
| Pergamon by i Mysia |
| Perikles (400-tallet f.Kr.) gresk statsmann; perikleisk |
| Persefone datter av Zevs |
| Persepolis oldtidsby i Iran |
| Persevs 1 gresk sagnhelt; 2 makedonsk konge |
| Persia oldtidsrike; perser/persar, persisk, perserriket/persarriket, perserkrigene/persarkrigane |
| Pesjkov, Aleksej (1868–1936) russisk forfatter, = Maksim Gorkij |
| (Petar, se Peter) |
| Peter apostel; peterspenge avgift til pavestolen i middelalderen |
| Peter europeiske fyrster og konger, russiske tsarer |
| Peter den store (1672–1725) russisk tsar |
| Peter Njegosj montenegrinske fyrster |
| Peter Paul-festningen festning i St. Petersburg |
| Peterskirken/Peterskyrkja i Bergen, Nidaros og Tunsberg |
| Petra oldtidsby sør for Dødehavet |
| Petrarca, Francesco (1304–74) italiensk dikter |
| Petrograd 1914–24 navn på St. Petersburg |
| Petrokrepost festning og by ved Nevas utløp fra Ladoga, tidligere navn Oresjek, Nöteborg og Schlüsselburg |
| Petsamo før finsk by, nå den russiske byen Petsjenga |
| Petsjenga russisk by, før den finske byen Petsamo |
| Pfalz fyrstedømme i Tyskland; pfalzgreve |
| (Ph- bibelske og greske navn, se F-) |
| (Philipp europeiske fyrster, se Filip) |
| (Philippe franske konger og fyrster, se Filip) |
| Pilatus, Pontius romersk landshøvding i Judea |
| Pilsen (tysk) el. Plzeň (tsjekkisk) by i Tsjekkia |
| Pindar (522/518–ca. 440 f.Kr.) gresk dikter; pindar(i)sk |
| (Pinehas, se Pinhas) |
| Pinhas bibelske personer |
| Pipin den lille/litle sønn av Karl Martell, far til Karl den store |
| Pireus by i Hellas, nå Pireás |
| Pisjpek tidligere navn på Bisjkek, hovedstaden i Kirgisistan, sovjetisk navn Frunze |
| Pius paver |
| Pizarro, Francisco (1476–1541) spansk erobrer i Amerika |
| (Pjotr, se Peter) |
| Plataiai oldtidsby i Hellas |
| Platon (427–347 f.Kr.) gresk filosof |
| Plautus, Titus Maccius (ca. 250–184 f.Kr.) romersk dikter |
| Plinius to romerske forfattere |
| Plutark (ca. 45–125 e.Kr.) gresk filosof og historiker |
| Pluton underverdenens gud i gresk mytologi |
| Plutos rikdommens gud i gresk mytologi |
| Plzeň (tsjekkisk) el. Pilsen (tysk) by i Tsjekkia |
| polanere/polanarar vestslavisk stamme |
| poljanere/poljanarar østslavisk stamme |
| Polo, Marco (1254–1324) venetiansk oppdagelsesreisende |
| polske korridor/korridoren, Den landstrekning som gav Polen adgang til Østersjøen |
| Poltava slagsted i Ukraina 1709 |
| Polybios (100-tallet f.Kr.) gresk historiker |
| Polyhymnia muse i gresk mytologi |
| pomak islamisert bulgarer |
| Pommern landskap ved Østersjøen, historisk fyrstedømme; pommeraner/pommeranar, pommeransk el. pommersk |
| pomor russer som drev (bytte)handel i Finnmark ca. 1700–1917; pomorhandel |
| Pompeii oldtidsby i Italia; pompeiansk el. pompeiisk |
| Pompeius Magnus, Gnæus (106–48 f.Kr.) romersk hærfører og statsmann |
| Pons Milvius bru ved Roma |
| pontifex maximus leder for prestekollegium i Roma |
| Pontoppidan dansk slekt |
| Pontos oldtidsrike i Lilleasia; pontisk |
| Poppæa Sabina (ca. 30–65) romersk keiserinne |
| populares romerske politikere som utfordret senatets autoritet, = folkepartiet |
| Poseidon havets gud i gresk mytologi |
| Potemkin (tradisjonell form) russisk krysser kjent fra opprør i 1905 og film av Sergej Eisenstein |
| Potemkin, Grigorij (1739–81) russisk fyrste |
| (Potjomkin, se Potemkin) |
| Praksiteles (300-tallet f.Kr.) gresk billedhogger |
| Pressburg tysk navn på Bratislava, hovedstaden i Slovakia |
| Preussen historisk kongerike; prøysser/prøyssar, prøyssisk |
| Priamos gresk sagnkonge |
| Prillar-Guri varslet bøndene ved Kringen om skottetoget |
| Princip, Gavrilo (1894–1918) bosnisk attentatmann, utløste 1. verdenskrig |
| prinsipatet navn på det romerske keiserdømmet i tiden mellom Augustus og Diokletian |
| Prometeus el. Prometevs ildens gud i gresk mytologi |
| Prusa by i Bitynia, nå Bursa i Tyrkia |
| Prytaneion rådhus og byråd i greske byer |
| Psammetik egyptiske konger |
| Psyke gresk sagnskikkelse |
| Ptah egyptisk gud |
| Ptolemaios, Klaudios (100-tallet e.Kr.) gresk astronom og matematiker; ptolemeiker/ptolemeikar tilhenger av Ptolemaios' lære, ptolemeisk |
| Ptolemaios konger i Egypt |
| Pugatsjov, Jemeljan (død 1775) russisk bondeopprører |
| Pyrrhos (319–272 f.Kr.) konge i Epeiros; pyrrhisk, pyrrhosseier/pyrrhossiger |
| Pytagoras gresk matematiker; pytagoreer/pytagorear, pytagoreisk |
| Pyteas (300-tallet f.Kr.) gresk sjøfarer |
| Pytia prestinne ved oraklet i Delfi |
| Pyton drake i gresk mytologi |
| Ra egyptisk solgud |
| Radamantys gresk sagnkonge |
| (Raetia, se Rætia) |
| Rafael (1483–1520) italiensk maler, = Raffaello Santi |
| Ragnar Lodbrok dansk sagnkonge, Lodbrokssønnene/Lodbrokssønene |
| ragnarok verdens undergang i norrøn mytologi; et ragnarok |
| Ragnhild norske dronninger |
| Ragnvald (Møre)jarl (800-tallet) norsk høvding |
| Ragusa italiensk navn på Dubrovnik, historisk republikk, by i Kroatia |
| Rakel bibelsk person |
| Raknehaugen stor, kunstig haug på Romerike |
| Rama hinduisk gud |
| Ramakrishna (1834–86) hinduisk prest |
| Ramn Høngsson (nyno.) lovsigemann på Island |
| Ramses egyptiske faraoer |
| Ranrike = Båhuslen |
| Rapalloavtalen 1 i 1920 mellom Italia og Jugoslavia; 2 i 1922 mellom Russland og Tyskland |
| Ras Tafari Makonnen (1892–1975) etiopisk keiser, = Haile Selassie; rastafari, rastafarisk |
| Raumarike nå Romerike; raumer/raumar, raumene/raumane |
| Raumsdølafylke gammelt vestnorsk fylke |
| Ravn/Ramn Høngsson (ca. 878–950) lovsigemann på Island |
| (Re egyptisk solgud, se Ra) |
| Re slagsted i Vestfold 1163 og 1177 |
| Rea gresk sagnkvinne |
| Rea Silvia kongsdatter i romersk mytologi |
| reformasjonen betegnelse på den kirkelige omveltningen i Europa på 1500-tallet |
| Reidgotaland kongerike i nordisk sagn, trolig Jylland |
| Reinskloster kloster, seinere storgård i Trøndelag |
| Rembrandt (1606–69) nederlandsk maler, = Rembrandt Harmenszoon van Rijn |
| Remus grunnlegger av Roma sammen med Romulus |
| Rentekammeret dansk institusjon for innkreving av statsinntekter, se også Skattkammerkollegiet |
| Reval tysk og tidligere svensk navn på Tallinn |
| Reykjaholt Snorre Sturlasons gård på Island |
| (Rh- greske navn, se R-) |
| (Rhamses, se Ramses) |
| Rhenus romersk navn på Rhinen |
| (Rhodos, se Rodos) |
| (Richard engelske konger, se Rikard) |
| Rigveda religiøs indisk litteratur, del av Veda |
| Rijeka by i Kroatia, italiensk navn Fiume |
| Rikard engelske konger |
| riksakten/riksakta traktat av 1815 mellom Norge og Sverige |
| Riksdagen (dansk, finsk, svensk); en/ein riksdag |
| riksforsamlinga, bm. også -en på Eidsvoll |
| Rimfakse hest i norrøn mytologi |
| Ringarike nå Ringerike; ringer/ringar, ringene/ringane |
| Robespierre, Maximilien (1758–94) fransk revolusjonær |
| Robin Hood i engelsk middelalderdiktning leder for en gruppe fredløse |
| Rodos gresk øy |
| Rollo vikinghøvding, senere hertug av Normandie, kanskje = Gange-Rolv |
| Rolv Krake dansk sagnkonge |
| Romanov russisk tsardynasti |
| romantikken retning innenfor kunst og litteratur på 1800-tallet |
| Romatraktaten av 1957 |
| Romerikstårnet på Akershus |
| Romerriket/Romarriket |
| Romsdals amt nå Møre og Romsdal fylke |
| Romulus grunnlegger av Roma sammen med Remus |
| rosekrigene/rosekrigane kriger 1455-85 mellom engelske kongeslekter |
| Rosenborg slott i København |
| Rosendal baroni i Hardanger |
| Rosenkrantztårnet i Bergen, tidligere navn Valkendorftårnet |
| Roskildefreden fredsslutning 1658 mellom Sverige og Danmark-Norge |
| Rothschild internasjonal bankierfamilie |
| RSDAP Russlands sosialdemokratiske arbeiderparti; før 1925, deretter SUKP(b) |
| RSFSR forkorting for Russland som republikk i Sovjetunionen |
| Rubicon elv i Italia |
| Rudolf europeiske fyrster, konger og keisere |
| Rumelia tidligere navn på tyrkisk territorium i Europa |
| Rundetårn i København |
| Rurik grunnlegger av Novgorod-staten |
| rus i Nestorkrøniken navn på skandinaver som ble tilkalt for å herske i Gardarike |
| Rus 1 historisk rike (= Kyivriket) 2 navn brukt historisk om ulike stater i det østslaviske området |
| Russland 1 navn brukt historisk om ulike stater i det østslaviske området, blant annet Rus 2 stat med sentrum i Moskva som først vokste fram på 1200-tallet |
| Rygjafylke gammelt vestnorsk fylke; ryger, rygene (bm. og nyno.) |
| Rygjarbit skillet mellom Øst-Norge og Vest-Norge i middelalderen, nå Gjernestangen nær Risør |
| Rætia romersk provins, omfattet deler av dagens Sveits, Tyskland og Østerrike |
| røde armé, Den / Den raude armeen populært navn på hæren i Sovjetunionen |
| Rømer, Ingjerd Ottesdotter (ca. 1475–1555) norsk adelsdame, også kalt fru Inger til Austrått |
| (Røykholt, se Reykjaholt) |
| Råbyggelaget/Råbyggjelaget = indre Agder |
| Rådet i EU, = Unionsrådet |
| Uksáhkká gudinne i samisk mytologi |
| (Ulászló, se László) |
| Ulfeldt, Corfitz (1606–64) dansk rikshovmester |
| Ull sønn av Siv og stesønn av Tor |
| Ulpianus, Domitius (ca. 170–228) romersk jurist |
| Ulrika Eleonora svenske dronninger |
| Ultima Thule oldtidsnavn på land langt mot nord, = Tule |
| (umayyader, se omajader) |
| Umbria landskap i Italia; umbrer/umbrar, umbrisk |
| Underhuset del av Parlamentet i England/Storbritannia |
| Unionen i borgerkrigen i USA; unionsstyrkene/unionsstyrkane |
| Unionen kortnavn for Den europeiske union/unionen |
| Unionsrådet i EU |
| Ur by i Sumer |
| Urania astronomiens muse |
| Uranos gresk himmelgud |
| Urban paver |
| Urd norne |
| Uria en av kong Davids krigere |
| (Urias, se Uria; men: uriaspost) |
| Uruk by i Sumer, = Bibelens Erek |
| Uspenskijkatedralen katedral i Moskva og i Helsingfors |
| Ustasja kroatisk terroristorganisasjon |
| Utgard jotnenes bolig |
| Utgard-Loke hersker i Utgard |
| (Uthman tyrkiske sultaner, se Osman) |
| Utstein kloster i Rogaland |
| (Walkendorf, se Valkendorf) |
| Warszawapakten / Warszawapakta, Warszawapakta |
| Washington, George (1732–99) USAs første president |
| Waterloo slagsted i Belgia 1815 |
| Watt, James (1736–1819) skotsk dampmaskinkonstruktør |
| Wedel Jarlsberg norsk adelsslekt |
| Wei kinesisk kongedømme 220–265 |
| Wei kinesiske dynastier, se nordre, vestre og østre Wei |
| Wessel, PeterTordenskjolds opprinnelige navn |
| Westfalfreden el. freden i Westfalen avsluttet trettiårskrigen |
| Wienkongressen 1814–15 |
| (Wilhelm tyske fyrster og keisere, se Vilhelm) |
| Wilhelm Tell sveitsisk sagnhelt, skal ha levd på 1300-tallet |
| (Willem nederlandske konger og stattholdere, se Vilhelm) |
| (William engelske konger, se Vilhelm) |
| (Wladyslaw, se Vladislav) |
| Wrocław by i Polen, før den tyske byen Breslau |
| Wu kinesisk kongedømme 222–280 |
| Wyclif, John (1300-tallet) engelsk reformator |
| Xantippe gift med Sokrates |
| Xenofon (ca. 580–485 f.Kr.) gresk forfatter |
| Xerxes persiske konger |
| Xia kinesisk dynasti 21.–16. århundre f.Kr. |
| (Xianggang, se Hongkong) |
| Xin kinesisk dynasti 206 f.Kr.–8 e.Kr. |
| Yggdrasil verdenstreet i norrøn mytologi |
| Yme jotun |
| Yuan kinesisk dynasti 1271–1368 |
| Åsa Haraldsdotter (800-tallet) norsk dronning |
| Aasen, Ivar (1813–96) norsk språkforsker |
| Åsgard gudenes bolig i norrøn mytologi |
ordbøkene.no
Søk