Høstens store klarspråksnyhet er at ISO nettopp har publisert del 2 i rekka av standarder for klarspråk: ISO 24495-2 Legal communication! Det feirer vi med et seminar om lovspråk og språklovgivning.
Språk er blant juristenes viktigste verktøy, og språket i juridiske tekster påvirker språket i andre tekster fra forvaltninga. De fleste kommuner jobber med å skrive forskrifter, og de fleste vedtak inneholder henvisninger til en eller flere lover. Hvordan kan språket være både forståelig og faglig vanntett?
I sommer kom det endringer i språkloven. Samtidig er ny forvaltningslov på trappene, men uten språkparagrafen som var foreslått. Det betyr ikke at lovens krav om klart språk havner i bakgrunnen, snarere tvert imot. Språkrådets jurist Jan Erik Bangsund redegjør for hva disse lovendringene innebærer.
Melissa Alarcon har kartlagt klarspråkskrav i norske lover. Hun vil vise hvilke lover som inneholder slike krav, hvordan kravene er formulert, og hvordan de kan tolkes. Alarcon er jurist med bachelorgrad i klarspråk fra UiO. Nå tar hun mastergrad i retorikk og kommunikasjon ved UiO, samtidig som hun er kommunikasjonsansvarlig i bydel Grünerløkka.
Sigrid Stokstad er førsteamanuensis ved institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Hun var medlem av kommunelovutvalget (2013–2016). Utvalget la stor vekt på at språket i kommuneloven skulle være klart og brukervennlig, og det fikk bistand fra Språkrådet i arbeidet med lovteksten.
Margrethe Kilde Nes fra NTB Arkitekst samarbeider ofte med virksomheter om tekster med juridisk innhold, og hun har erfart at mange virksomheter blir tryggere i kommunikasjonen med borgerne etter at de har jobbet med det juridiske språket i tekstene. Nes vil vise oss hvordan tekstarbeidet kan foregå i praksis.
Den nye standarden ISO 24495-2 Legal communication er for skribenter som vil skrive klare juridiske tekster, for eksempel lover, kontrakter og vedtak. Torunn Reksten i Språkrådet har vært med å skrive standarden som representant for Standard Norge i ISOs arbeidsgruppe for klarspråksstandardene. Sammen med Ivo Spira i Standard Norge vil hun fortelle om arbeidet og standarden.
Program
Språkpolitikk, språklov og forvaltningslov ved Jan Erik Bangsund, Språkrådet
Norges mange klarspråkslover ved Melissa Alarcon, rådgivningsselskapet Klarere
Juridiske tekster i praksis ved Margrete Kilde Nes, NTB Arkitekst
Slik jobba vi med kommuneloven ved Sigrid Stokstad, institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo
Ny ISO-standard for juridisk språk ved Ivo Spira, Standard Norge, og Torunn Reksten, Språkrådet
Opptak av tidlegare nettseminar
På selveste valentinsdagen inviterer vi til et nettseminar om kunstig intelligens (KI) og klart språk. For hva skjer når kommunikasjonen ikke lenger foregår mellom to mennesker, men mellom menneske og maskin? Kan det oppstå søt musikk?
Program
Kristine Eide, Språkrådet
Vidar Lynghammar, NTB Arkitekst
Unni Berland, Stavanger kommune
Matias Jentoft, Språkrådet
Odin Hetland Nøsen, Randaberg kommune
Kan klarspråk brukes for å heve kompetansen i befolkninga innenfor ulike fagfelt? Eller bør det offentlige bruke klarspråk for å tilpasse seg varierende kunnskapsnivå i befolkninga? Hva slags kompetanse trenger man for å skrive klart? Og hva mener innbyggerne om det offentliges bruk av klarspråk?
Program
Live Linn Sørheim, DFØ
Margrethe Kvarenes, Språkrådet
Erlend Tidemann, Helsedirektoratet
Cinzia Theobald, Enliven Victoria
Johan Tønnesson, Guro Nore Fløgstad og Kjersti Krallinger, Universitet i Oslo
Korleis kan vi bruke klarspråk for å oppnå ein god standard på tekstar og tenester? Finst det standardar som seier noko om når ein tekst er klar? Eller reglar som sikrar at ein bodskap er tilgjengeleg for alle? Kan ein tekst bli så høfleg og skånsam at språket blir uklart? Desse spørsmåla prøver vi å svara på under dette nettseminaret.
Program
Jim Yang, seniorrådgjevar i Digitaliseringsdirektoratet
Marianne Bugge Nordberg, spesialrådgivar for forsking, innovasjon og digitalisering i KS
Jan Svennevig, professor i språkleg kommunikasjon ved Universitetet i Agder
Ivo Spira, prosjektleiar i Standard Norge
Overskrifter, ingresser og mellomoverskrifter har fått mye oppmerksomhet i klarspråkarbeidet – med rette. Men hva med brødteksten, selve innholdet? Har vi glemt den i alt mylderet? Hva med de vanskelige vedtakene, de farlige fritekstfeltene, de besværlige begrunnelsene og den sjangeroverskridende chatten?
Det vanskelige vedtaket ved Sara Koppang i Oslo kommune
Hvordan bli forstått i chat? Erfaringer fra karriereveiledning.no ved Marit Overrein og Julie Gjengedal i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Tips og råd om gode begrunnelser ved Henrik Rode Evensen i Sivilombudet
Forbokstaver for feinschmeckere ved Dagfinn Rødningen i Språkrådet
Å involvere brukarane er ein sentral del av klarspråksfaget. Det er berre mottakarane av ein tekst eller ei teneste som veit om produktet fungerer slik det skal. Derfor krev språklova at det offentlege tilpassar språket til mottakaren. Men korleis skal vi stille gode og nyttige spørsmål til brukarane? Kven skal vi involvere? Korleis brukar vi innsikta? Og har brukarane alltid rett?
Språk og innhald i heile brukerreisa ved Martine Kværner Roberts, Oslo Origo i Oslo kommune
Metodar for brukarinnsikt ved Camilla Orten og Heidi Rasmussen, skatteetaten
Testing, testing – korleis kan brukartesting bidra til klarare vedtak? ved Kathrine Meitzner og Britt Kristin Ese, Nasjonalt klageorgan for helsetenesta
Strategiar for å skrive høfleg og nært ved Ingrid Serine Hvidsten, tidlegare klarspråksstudent
Se nettseminaret på YouTube for å se en tekstet versjon. Nettseminaret er tekstet automatisk, derfor kan det forekomme feil.
Program
Om språkloven og etterlevelse ved Espen Sunde, kanaldirektør i Nav
Bedre av å bli kikket i korta ved Jeanette Christensen, kommunikasjonsdirektør i Statens pensjonskasse
Godt språk er god forvaltning ved Åse Wetås, direktør i Språkrådet
Offensive språklige retningslinjer ved Birthe Johanne Fredheim Finstad, kommunikasjonsrådgiver i Vestland fylkeskommune
Bli med i ordbokkulissene ved Terje Svardal og Klara Sjo, ordbokredaksjonen ved Universitetet i Bergen
New Zealands klarspråkslov på tre minutt ved Lynda Harris, daglig leder i Write
Dette nettseminaret presenterer fem gode døme på praktisk klarspråksarbeid. Fellesnemnaren for dei fem døma er at dei handlar om samarbeid og språkforbetring.
Program
Korleis skrive godt saman? ved Guri Sandvik, Miljødirektoratet
Frå kaotisk korrektur til smidig samskriving ved Hilde Holte Eriksen, Statens pensjonskasse
Éin etat med éi stemme ved Iselin Hangaas Brenna, skatteetaten
Slik jobbar vi saman med politikarane om klart språk i saksframlegg ved Frøydis Osa, Nordre Follo kommune
Fann du det du leitte etter? Om tilbakemeldingar frå innbyggjarane ved Ann-Kristin Loodtz, Bergen kommune
Klarspråksfeltet utviklar seg når ulike opplevingar og perspektiv blir samla og systematisert. Våren 2023 kjem det både ein rapport og ein standard som samlar slike erfaringar, og som viser kva som er viktig her og no. I dette nettseminaret ser vi nærare på nokre av vårens store hendingar.
Program
Pia Lane, professor i fleirspråklegheit ved UiO og medlem av sannings- og forsoningskommisjonen
Laila Susanne Vars, rektor ved Sámi allaskuvla – Samisk høgskole
Christopher Balmford, leiar av arbeidet med ISO-standard for klarspråk
Anette Sollid, leiar for arbeidsgruppa for klart språk i Sunnfjord kommune
Kjetil Gundersen, seniorrådgjevar i Språkrådet
Hva kan det offentlige tjene på å investere i språkarbeid? Det er godt dokumentert at klart språk har positive effekter, både for innbyggerne og virksomheten. Men til nå har vi manglet gode kvantitative målinger som tallfester effekten av klart språk!
På dette seminaret lanserer KS et FoU-prosjekt. Samfunnsøkonomer fra Menon Economics har klart å isolere effekten av klart språk og finne ut hvor mye penger to kommuner har spart på å forbedre tekster.
Program
Simen Pedersen, samfunnsøkonom i Menon Economics
Tine Grüner Larsen og Kjartan Kvilekval, avdelingsleder og rådgiver i Bergen kommune
Birgitte Tørnby, kommunalsjef i Tønsberg kommune
Adam Tzur, kommunikasjonsleder i Sintef
Vi er alle i kontakt med helsevesenet i løpet av livet, både som pasienter og pårørende. I slike situasjoner kan vi være sårbare, forvirra eller redde. I noen tilfeller står det om liv. Da er det ekstra viktig at informasjonen vi får, er klar og tydelig, og at den formidles i et språk som kan brukes både av fagfolk og pasienter.
Program
Godt språk gir gode helsetjenester ved Erlend Hem, professor i atferdsmedisin og leder av Gruppe for norsk medisinsk fagspråk
Når pasienten bestemmer språket ved Elin Solvang, tidligere kommunikasjonsansvarlig i innbyggerportalen til Helseplattformen
Norske fremfor engelske faguttrykk: Hvorfor så vanskelig? Hvorfor så lett? ved Petter Gjersvik, medisinsk redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening og professor i hudsykdommer
Pasientvennlige termer i IT-systemer i helsesektoren. Hvorfor og hvordan? ved Alfhild Stokke, avdelingsdirektør i Direktoratet for e-helse
Hvordan kan arbeid med innkallingsbrev være starten på en aldri så liten revolusjon? ved Vibeke Herikstad, tidligere ansvarlig for digitale innbyggertjenester i Helse sør-øst RHF
Lidelsens tolk – når språket skaper avstand ved Aud Irene Svartvasmo, avdelingsleder i preste- og diakontjenesten ved Diakonhjemmet sykehus
Boka Pasientjournalen – språk, dokumentasjon og helsekompetanse ved Magne Nylenna, ordbokredaktør og professor i samfunnsmedisin
Nettseminaret ble arrangert i samarbeid med Gruppe for norsk medisinsk fagspråk.
Vi feiret den internasjonale klarspråksdagen 13. oktober med et nettseminar om inkluderende språk og språklig mangfold.
Hvordan henger språk og teknologi sammen, hvordan kan vi jobbe for å tilrettelegge tekster for bestemte målgrupper, og hva har inkluderende språk å si for rettssikkerheten?
Program
Klarspråksverden rundt på ti minutter ved Margrethe Kvarenes, president i PLAIN
Five things we learned at «Access for all» ved Julie Clement, president i Clarity og Barbra Kingsley, Center for plain language
Tolkens dilemma – klarspråk i rettsalen sett fra tolkens perspektiv ved Assia Chelaghma, statsautorisert tolk og rådgiver i UNE
Språkteknologi for minoritetsspråk gir frihet til å bruke eget språk ved Inga Lill Sigga Mikkelsen, overingeniør i Divvun-gruppen ved UiT
Progress in Plain Language in Argentina ved Joanna Richardson, klarspråksunderviser
Klarspråksparagrafen i språklova seier at det offentlege språket skal vera klart, korrekt og tilpassa målgruppa. I dag står korrekt språk på menyen. Korleis blir det korrekte språket til, og kvar finn vi det? Kan vi bruke hen i tekster frå det offentlege no? Finst det reglar for punktlister?
Program
Når nyord får form. Korleis blir det korrekte språket til? ved Dagfinn Rødningen, Språkrådet
Hen er her! Eit innblikk i hens veg til ordbøkene ved Daniel Ims, Språkrådet
Kvar finn vi det korrekte språket? Og korleis bruker vi ordbøkene? ved Margunn Rauset, Universitetet i Bergen
Punktlister punkt for punkt ved Anna Senje, Språkrådet
Korleis får vi nye språkvanar på jobb? ved Helle Beer Urheim, Språkrådet
Den nye språkloven slår fast at alle offentlige organ skal skrive klart. Men hvordan lykkes vi med klarspråksarbeidet i praksis? Og hvordan snakker vi om klarspråk?
Innledere
Inger Margrethe Hvenekilde Seim, Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune
Martin Lerberg Fossum, Klima- og miljødepartementet
studenter fra klarspråksstudiet, Universitetet i Oslo
Språklova gjeld frå 1. januar 2022. Paragraf 9 slår fast at offentlege organ skal kommunisere på eit språk som er klart, korrekt og tilpassa målgruppa. Men kva betyr det for deg? Kva kan du, og kva må du?
Innleiarar
Ingrid Olsson, Språkrådet i Sverige
Åse Wetås, direktør i Språkrådet
Margrethe Kvarenes, president i Plain Language Association International (PLAIN) og seksjonssjef i Språkrådet
Tonje Bruun, Utlendingsnemnda (UNE)
Erlend Lønnum, Språkrådet
Nettseminar om formidling, fagspråk og strategispråk
Hvordan formidler man faget sitt på best mulig måte? Når blir språket for generelt, og når blir det for detaljert? Hva skal til for å nå fram med et budskap?
Innledere
Kristin Høie Walstad, kommunikasjonsrådgiver i Stavanger kommune
Børge Lund, skaper av tegneserien LUNCH
Adam Tzur, kommunikasjonsleder i Sintef
Anna Senje, seniorrådgiver i Språkrådet
Demokrati, deltakelse og tillit er verdier vi setter høyt i det norske samfunnet. Den 10. september vil vi se nærmere på hvordan vi kan bruke språket for å sikre deltakelse i ulike demokratiske prosesser. Hvordan kan vi øke valgdeltakelsen? Hva skal til for at flere engasjerer seg i lokalpolitikken? Og hva skjer når et politisk saksframlegg er vanskelig å forstå?
Innledere
Irene Kinunda Afriyie, skribent og konsulent
Mira Svartnes Thorsen, lokalpolitiker for Kristiansand MDG
Camilla Dunsæd, kommunedirektør i Kristiansand kommune
Elisabeth Engemyr, kommunalsjef for innbyggerdialog i Kristiansand kommune
Vidar Lynghammar, språkkonsulent i NTB Arkitekst
Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap ved Universitetet i Oslo
Mange toppledere har skjønt at det lønner seg å investere i klarspråk. I dette nettseminaret forteller Nav-direktør Hans Christian Holte hvorfor klarspråk er en av fem hovedsatsninger i etaten. Sammen med to kollegaer gir han deg også svarene på hvordan en så stor offentlig virksomhet lykkes med satsingen på klarspråk.
Ingvill Eriksen i Direktoratet for e-helse fikk utmerkelsen «Årets trekkhund» under årets utdeling av klarspråksprisene. Hun viser hvordan hun har motivert og trukket med seg ledere og kollegaer i arbeidet med et klart helsespråk.
Program
Derfor er klarspråk viktig, særlig for tjenesteutviklingen i Nav
Hans Christian Holte, direktør i Nav
Slik har vi forbedret tekstene. Om arbeidsavklaringspenger (AAP) på nav.no
Miriam Eileen Nes Begnum, seniorrådgiver i Nav
Tydelig og rett på sak. Klarspråk og språkverksteder i fylker og på Nav-kontorer
Eva Bekkelund-Eriksen, kommunikasjonsrådgiver i Nav
Hvordan motivere til klart helsespråk?
Ingvill Eriksen, kommunikasjonsrådgiver i Direktoratet for e-helse
I dette nettseminaret får du presentert Språkrådets veiledning med skreddersydde skriveråd som kan gjøre språket ditt klarere uten at det går ut over innholdet og presisjonsnivået. Du får høre om Mattilsynets erfaringer med å skrive brukerorienterte og digitaliseringsvennlige regler, og om metodene UiO bruker når jusstudenter skal lære å skrive regelverk.
Program
Derfor er klart språk i regelverk viktig
ved produktutviklingssjef Ida Marie Pedersen i Zinzino
Godt språk i regelverk
ved seniorrådgiver Anna Senje i Språkrådet
Hva skal til for å lage klar, presis og digitaliseringsvennlig juss?
ved jurist Solveig Bjørnerud Khan i Mattilsynet
Lovlab som metode
ved førsteamanuensis Jon Christian Nordrum ved Det juridiske fakultetet ved UiO
ordbøkene.no
Søk