Kommisjonen som glemte ytringsfrihetens viktigste verktøy: språket

Debattinnlegg i Dagsavisen
Åse Wetås, direktør i Språkrådet

Ytringsfrihetskommisjonens rapport, som analyserer rammene for ytringsfrihet i Norge, har vært på høring i vinter. I Språkrådets høringssvar skriver vi at utredningen ikke kan brukes som den er: Kommisjonen «overser så sentrale føresetnader for ytringsfridom at tilrådinga i NOU 2022: 9 ikkje kan leggast til grunn for vidare arbeid med ytringsfridom utan at det blir gjort eit supplerande utgreiingsarbeid først».

Grunnleggende forutsetninger under press

I sin analyse av ytringsfrihetens rammer overser kommisjonen språkets betydning. Riktignok er språk nevnt flere ganger i rapporten. Men språkperspektivet er avgrenset og overflatisk, og det påvirker ikke analysen. For eksempel skriver kommisjonen at «språk er en grunnleggende forutsetning for å ha tilknytning til og å kunne delta i offentligheten» bare i forbindelse med omtale av innvandrerbefolkningen. Det blir for avgrenset. Et oppdatert og bredt anvendt fellesspråk er en forutsetning for å kunne delta i offentligheten for oss alle. Videre trekker kommisjonen fram betydningen av klart, tydelig og tilgjengelig språk bare når den omtaler nyhetsformidling til hørselshemmede og nyankomne innvandrere. Kommisjonen synes å ta for gitt at alle vi andre har tilgang på et klart og tydelig fellesspråk. Den antakelsen bygger på en naiv analyse av språkets, og med det ytringsfrihetens, kår i Norge i framtida.

Tre trusler mot språket og den offentlige samtalen

Språkrådet er enig med ytringsfrihetskommisjonen i at vilkårene for ytringsfrihet i Norge i dag er gode. Men språkene i Norge er under press på samfunnsområder som er avgjørende for ytringsmuligheten til språkbrukerne i framtida: 1. Norsk fagspråk blir ikke godt nok vedlikeholdt. 2. Informasjon og debattkanaler digitaliseres – ofte med språkteknologi som fungerer best på engelsk. 3. Situasjonen er presset for det nasjonale hovedspråket norsk, men den er enda vanskeligere for de nasjonale minoritetsspråkene og urfolksspråkene.

Det gir ikke mening å «utrede [...] rammene for ytringsfrihet i dagens samfunn», som det står i kommisjonens oppdrag, og «vurdere status for ytringsfriheten, inkludert utviklingen over tid» uten å vurdere status for språket, inkludert språkutviklingen over tid.

1 Norsk fagspråk holdes ikke godt nok ved like

Fagmiljøene ved universitetene og høyskolene er språkets utviklingslaboratorium. Her skapes et språk for tekniske nyvinninger, nyoppdagede virus og moderne behandlingsmetoder. Samfunnet utenfor universitetene trenger dette språket for å diskutere prioriteringer, treffe beslutninger og ta i bruk løsninger. For at diskusjonene skal være åpne og reelt tilgjengelige, er det viktig at de foregår på et fellesspråk som ikke er så spekket med engelske faguttrykk at folk ikke kan eller orker å henge med.

«En åpen og opplyst offentlig samtale» er tittelen på kommisjonens rapport. Men hvordan blir framtidas offentlige samtale om innføring av ny teknologi og utvikling av nye medisiner og metoder hvis vi ikke har oppdatert og vedlikeholdt det fellesspråket vi skal bruke til å ta avgjørelser med? Debatten blir stengt for mange og «opplyst» kun for de få.

2 Manglende språkteknologi gjør at mange faller utenfor

Mandatet til ytringsfrihetskommisjonen slår fast at det trengs en ny gjennomgang av ytringsfrihetens rolle i Norge, blant annet fordi digitaliseringen fundamentalt har endret forutsetningene for den offentlige samtalen. I sin utredning skriver kommisjonen om digitale plattformer som eies av store, private selskaper, om skjulte algoritmer, om ekkokammer og dårlig debattklima. Men igjen, den skriver lite om språkets avgjørende betydning for digitaliseringen av samfunnsdebatten.

Vi bruker språkteknologi hver dag, for eksempel når vi bruker stavekontroll eller søker på internett. Språkteknologien brukes også i utdanning og læremidler, og den brukes i rettssystemet og i lovdatabaser, for å nevne noe. Kort sagt: Språkteknologi er nødvendig i svært mange digitale løsninger, og slike løsninger må være tilgjengelige for alle. Den som faller utenfor den digitale offentligheten, mister muligheten til å påvirke og delta i samfunnet.

Det er ingen overraskelse at teknologien utvikles fortest og best for språk som har mange språkbrukere. En rapport fra EU-prosjektet European Language Equality (2022) viser at språkteknologi for de største europeiske språkene er på et høyt nivå. Norsk ligger langt bak, og situasjonen er verre for nynorsken enn for bokmålet.  Aller verst er den for minoritetsspråkene.

3 Minoritetsspråkbrukerne blir oversett

Ytringsfrihetskommisjonens rapport gir en oversikt over de nasjonale minoritetene i Norge, men også her mangler språkperspektivet på ytringsfrihet. Minoritetsspråkene i Norge er allerede truede språk. Språkrådet minner om denne uttalelsen i den forrige ytringsfrihetskommisjonens rapport fra 1999: «Minoritetenes forutsetninger og muligheter for å delta i «åpen og opplyst samtale» kan sies å være en «test case» på ytringsfrihetens vilkår i samfunnet.» Ytringsfrihetens kår for minoritetene er altså en indikasjon på hvordan det står til generelt. I 2022-utredningen er de nasjonale minoritetene fullstendig glemt som språkbrukere. Og språket er oversett som ytringsfrihetens viktigste verktøy.