Aksenttegn i norsk

Akutt aksent ´

Også kalt accent aigu og høyreaksent.

• Tastekombinasjon: Alt Gr + \ og deretter bokstav

Dette er det vanligste aksenttegnet i norsk. Vi bruker det særlig for å markere at en stavelse har trykk. Vi kan også bruke det for å tydeliggjøre at en eller ei skal leses med trykk og tolkes som tallet 1: Han har bare lest én/éi bok i hele sitt liv. Akutt aksent er obligatorisk i enkelte personnavn med utenlandsk opphav og i utenlandske geografiske navn: André, Linné, Bogotá, Andalucía.

Akutt aksent blir brukt i visse fremmedord som ender på trykksterk e, for å markere hovedtrykk:
allé, diaré, kafé, idé, entré, komité, kupé, moské, trofé, trasé.

I disse ordene er tegnet ikke obligatorisk. Det er vanlig å la aksenten stå i ubestemt form entall og sløyfe den i de andre bøyningsformene av ordet:

en idé – ideen – ideer – ideene (bokmål)
ein idé – ideen – idear – ideane (nynorsk)

Det kan være grunn til å følge dette mønsteret, for uten aksent kan noen ord forveksles med andre f.eks. ide ‘strømhvirvel’ og trase ‘fille’. Samtidig er aksenten unødvendig i flertall (traseer kan ikke forveksles med traser).

Det skal ikke være aksenttegn i imperativformer, for eksempel kontroller, plasser, signer.

Grav aksent `

Også kalt gravis, accent grave og venstreaksent.

• Tastekombinasjon: Shift + \ og deretter bokstav

Grav aksent er obligatorisk i visse utenlandske navn: Genève, Liège, Val-d’Isère. Vi kan bruke grav aksent for å skille adverbet òg (= også) fra konjunksjonen og: Han òg ville vere med.

Det vanligste ordet med grav aksent er den franske preposisjonen à i visse uttrykk.

Vi kan valgfritt bruke aksenttegnet i slike tilfeller:
à jour (men ikke aksent i sammensetninger: ajourføre), à la carte, vis-à-vis, 2 kg à kr 9,50.

Det skal ikke være aksenttegn i franske lånord som disse:
ampere, misere, barriere, karriere.

Cirkumfleks ^

Også kalt møne. Sirkumfleks er en alternativ skrivemåte.

• Tastekombinasjon: Shift + ^ og deretter bokstav

Cirkumflekstegnet er obligatorisk i enkelte utenlandske navn: Côte d’Azur, Rhône.

Tegnet er valgfritt i fremmede ord og vendinger: entrecôte, crème fraîche, tête-à-tête.

Vi kan bruke cirkumflekstegnet i noen få norske ord. I begge målformene kan vi bruke tegnet i fôr (kåpefôr, dyrefôr), fôre, i nynorsk dessuten i lêr (skinn) og vêr, men tegnet kan sløyfes. Cirkumfleks angir at en lyd har falt bort i ordet. For eksempel kommer fôr av eldre fóðr. Poenget med å bruke aksent er likevel å skille ord fra hverandre, for eksempel fór (= reiste), fòr (= plogfure), for (= fordi), for (= i stedet for) og annet.