Lær av andre

• Færre klager og henvendelser med klarspråklig pendlerveiviser

  Mange hadde problemer med å forstå skattereglene for pendling. En nettbasert pendlerveiviser i klart språk hjalp brukerne med å forstå hvilke rettigheter og plikter de hadde, og reduserte antall klager med 40 prosent. Antallet som ikke fikk innvilget fradraget for pendling, gikk også ned med 40 prosent.

• Oslo kommune: språkprofil for brann- og redningsetaten

  Brann- og redningsetaten har mye kunnskap om brannvern og sikkerhet. Slik kunnskap må formidles på en klar og entydig måte. Språkprofilen som «tar deg ut av språktåka» er et viktig verktøy i dette arbeidet.

• Bedre service og kommuneøkonomi med klarspråk

  I Skedsmo kommune tok det tidligere mellom tre og seks måneder fra en omsorgsbolig ble ledig til en ny beboer flyttet inn. Nå tar det ca. fem uker. Kort ventetid gir bedre helse, mer fornøyde brukere og pårørende og sparer kommunen for penger i eldreomsorgen. Les om hvordan Skedsmo kommune har brukt klarspråk som utviklingsverktøy.

• Bedre Nav-brev etter skreddersydd opplæring

  Navs interne klarspråksopplæring gjorde fire av fem saksbehandlere mer positive til å skrive klart og tydelig. Like mange synes Navs brevstandard er nyttig, og at brevene blir bedre med standarden. To av tre sier at de skriver bedre etter opplæringen

• Klarspråk – en naturlig del av driften

  For Lånekassen har klarspråk blitt en naturlig del av driften og avgjørende for å ivareta over en million kunder. Stadig flere kunder er mer fornøyde: I 2015 oppnådde Lånekassen 80 av 100 poeng i Difis innbyggerundersøkelse på spørsmålet «Hvor lett eller vanskelig er det å forstå innholdet i brev/e-post fra Lånekassen?».

• Forstått på første forsøk

  Lotteri- og stiftelsestilsynet har oppnådd klare effektar av sitt klarspråksarbeid. Målingar i 2015 viser mellom anna at ca. 80 prosent av brukarane synest tilsynet har eit klart og tydeleg språk i sin skriftlege kommunikasjon, og at klarspråkskulturen internt er vesentleg styrkt.

• Klarere informasjon om årsavgift ga mer fornøyde brukere og færre purringer

  Et systematisk klarspråksarbeid i tolletaten førte til at antall purringer på årsavgiftskrav gikk ned. Våre målinger viser at flere brukere enn før forstår brevene, og at de får den informasjonen de trenger om årsavgiften. Hele 92 prosent forstår informasjonen med én gang. I tillegg er flere ansatte enn tidligere fornøyde med måten vi i tolletaten skriver på. I løpet av klarspråksprosjektet endret vi 39 fakturatekster, ett informasjonsskriv, 40 standard e-poster og 13 nettekster.

• Færre henvendelser og mer fornøyde innbyggere i Fredrikstad og Sarpsborg

  Vesentlig mer fornøyde mottakere og færre henvendelser til kommunene for å få hjelp til å forstå språket. Det er resultatene av kommunene Fredrikstad og Sarpsborgs arbeid for å få klarere språk i tekstene fra oppvekstseksjonene.

• Fra fire vanskelige lover til én klar

  I forslaget til ny forsvarslov har Forsvarsdepartementet slått sammen fire lover til én, redusert 132 paragrafer til 69, avbyråkratisert språket og gjort jusspråket mer folkelig. Undersøkelser viser at klarspråksarbeidet ikke fører til dårligere presisjon eller korrekthet i lovteksten.

• Tid, penger og ergrelser spart på klart språk

  Klarere brev fra Statens vegvesen sparer mottakerne for mye tid og ergrelser. Det viser undersøkelser Vegvesenet gjorde etter klarspråksgjennomgang av tre standardbrev om kjøretøy. Også Vegvesenet selv opplevde positive effekter. Det nye purrebrevet «Har du glemt EU-kontrollen?» medførte hele 40 prosent færre henvendelser om EU-kontroll.

• Høringsnotat i klarspråk sparte både mottakere og avsender for tid

  Da BLD brukte språkverksteder som metode for å forbedre språket i et høringsnotat, fikk departementet tydeligere tilbakemeldinger fra leserne. En undersøkelse blant leserne av høringsnotatet viste at de opplevde tonen som mer åpen og inkluderende enn før. Den viste også at klart språk ikke gjorde høringsnotatet mindre juridisk presist.