Skjellsettende = som setter skille!

Det riktige er skjellsettende. Skjell er et annet ord for skille, som i grenseskjell, men det brukes lite i moderne bokmål.

Skjellsettende betyr nesten det samme som epokegjørende, altså ‘som skaper et tidsskille’. Hvis sammensetningen hadde blitt til i dag, ville det nok hett skillesettende, men det klinger jo ikke så godt.

Resten av artikkelen er for spesielt interesserte.

Andre skjell (= skiller) av samme slag

Et annet uttrykk med dette ordet er å komme til skjells år og alder. Det som ligger under her, er det gamle skil ‘forstand’ som opprinnelig viser til evnen til å skjelne (skille).

Videre har vi å gjøre rett og skjell for seg ‘oppfylle sine forpliktelser’; her ligger betydningen av skjell nær ‘orden og ryddighet’.

Ikke alle kjenner disse ordene, men hvis du tror skjell er helt avleggs, bør du ta en titt på ordet forskjell.

Er du jurist, kjenner du også skjellig grunn til mistanke. En skjellig grunn er lett å skjelne, altså klar.

Sjelenød og skjellsord

Urovekkende mange skriver sjelsettende, som om det var snakk om besettelse. Kanskje de faktisk mener å vise til noe som setter seg i sjela, noe gripende? (Mange treff på sjelsettende inntrykk på nettet kan tyde på det.) Det kan hende dette til slutt må regnes som et nytt ord i norsk, men det kan ikke godt brukes fritt i stedet for skjellsettende. 

Når folk skriver å komme til skjellsord for skjells år, er det nok helst for moro skyld.

Nynorsk

Det hele henger litt mer sammen på nynorsk, samtidig som man der skjelner og skiller mer mellom ordene. 

Skjell ovenfor heter skil (gjerne uttalt /skjél/ eller /skjell/), jf. skilje og skilnad. Altså: skilsetjande.

På nynorsk skiller man altså mellom skil ‘forskjell’, skjel ‘skjell, musling’ og skjell som i skjellsord og å skjelle.