Hvordan markerer man avsnitt?

Det er tre hovedmåter å markere avsnitt på:

1 Blanklinje

Man tar to linjeskift slik at det blir en tom linje (blanklinje) før neste avsnitt. Da lar man samtidig alle linjer begynne fra venstre marg.

Her er et eksempel på nytt avsnitt etter blanklinje.

Her er et eksempel til.

2 Ny linje med innrykk

Man tar linjeskift og lar den første linja i det nye avsnittet begynne med innrykk.
    Her er et eksempel på nytt avsnitt med innrykt førstelinje.
    Her er et eksempel til.

3 Ny linje

Man tar linjeskift, men lar den nye linja begynne uten innrykk. Hvis dette skal fungere, kan ikke den siste linja i det forrige avsnittet gå helt ut til høyre marg.
Her er et eksempel på nytt avsnitt uten mellomrom og uten innrykk.
Her er et eksempel til.

Når bruker man hva?

Type 1 ovenfor gir den tydeligste markeringen av de tre, mens type 3 er minst tydelig. Type 1 er vanlig i pc- og nettsammenheng, mens type 2 er vanlig i bøker og andre mer forseggjorte tekster. Type 3 er sjelden i vanlig tekst.

Det vanligste er å holde seg til én markeringsmåte. Det er oftest det beste. Men man kan også bruke to nivå om det virkelig trengs. I noen aviser skilles det mellom «storavsnitt» og mindre avsnitt innenfor hvert storavsnitt. Da bruker man gjerne type 1 for å markere storavsnittene og type 2 for å markere mindre avsnitt.

Å bruke blanklinje + innrykk (samtidig) er unødvendig.

Hva inneholder et avsnitt?

Avsnitt tjener til å ordne teksten og skape god oversikt over stoffet. Generelt bør man sette avsnitt når man er ferdig med noe som naturlig hører sammen, og begynner på noe nytt.

En enkel og god avsnittsmodell finner du hos Skrivesenteret. Aage Rognsaa har et helt kapittel om avsnitt i Kunsten å skrive godt (1998).

Her er et eksempel på hvordan tekst fra det offentlige kan bli bedre med gjennomtenkt bruk av avsnitt.

Et tips til slutt: Sett en arbeidstittel på hvert avsnitt. Det gjør det lettere å holde oversikt over strukturen i teksten.