Kjønnsnøytralt pronomen: han, hun, hen?

Kan man bruke hen (eventuelt hin) i stedet for han/hun i en rapport der man viser til en tenkt person av hvilket kjønn som helst? Kan man forresten bruke hun i stedet for han i slike abstrakte sammenhenger?

Svar

Som pronomen er hen ledig i norsk, men ikke uten lyte. Privatpersoner står fritt til å bruke det, men det er lurt å vurdere både bruksområdet og målgruppa nøye. Formelen han/hun eller hun/han er en undervurdert løsning på kjønnsnøytralitetsproblemet.

Ordet hen ble lansert i svensk i 1966 og er inspirert av det kjønnsnøytrale finske hän. I Svensk ordbok fra 2009 var den, ikke hen, anbefalt som kjønnsnøytralt pronomen. Men i 2015 ble hen tatt inn i Svenska Akademiens ordlista. Hen er også tatt inn i Det Norske Akademis ordbok som kjønnsnøytralt pronomen. Der og andre steder finner vi dessuten eksempler på bruk av hen som pronomen for enkeltpersoner som ikke vil omtales som han eller hun.

Ikke hin!

Merk at hin ikke er et ledig ord i norsk. Det er et demonstrativ som allerede ligger nær pronomenene han og hun i bruk og betydning. Det betyr ‘den der (borte)’ i foreldet dansk-norsk tradisjon og ‘den andre’ i norsk tradisjon. Hinmannen er en gammel evfemisme for djevelen. Vi fraråder sterkt å bruke hin i den aktuelle betydningen, bortsett fra om personer som eksplisitt ønsker å bli omtalt slik. Det norske hin er for øvrig hankjønn; hunkjønn er hi og intetkjønn hint (i nynorsk og dialekter hitt).

Muntlig lyte

Pronomen brukes ofte trykklett. Han og hun heter svært ofte 'an (eller bare 'n) og 'un. I de fleste dialekter heter det siste helst 'u, 'o, eller 'a.

Sett i lys av vanlig norsk talemål er det et problem at n-en i hen minner om et hankjønnsmerke. Vi ser (eller rettere sagt hører) det klart i trykklett stilling: «Hvor har hen gjort av seg» vil i sørøstnorsk uvilkårlig bli noe slikt som /vor har '(e)n jort a sei/, noe som betyr «Hvor har han (ev. den eller en) gjort av seg». Dette problemet er mindre i svensk.

Et lydlig mer markert pronomen, som huhan, ville fungert tydeligere, men det ville hatt små sjanser til å vinne fram.

Objektsform og eieform?

Mange har etterlyst en tydelig objektsform, slik som vi har i hankjønn og hunkjønn (ham og henne). Objektsformen av pronomen uttales ofte trykklett. Når hen uttales trykklett, får vi lett det problemet som er omtalt i forrige avsnitt, eller vi kan få forveksling med henne: «Gi '(e)n en sjanse» (= han); «Gi hen' en sjanse» (= henne). 

Eieformen (genitiven) hens kan være vanskelig å skille fra ens eller hennes, jamfør for eksempel «med 'ens egne ord».

Tvetydig: kjønnsnøytralt eller spesifikt om enkeltpersoner?

Hen er ikke bare lansert som kjønnsnøytralt pronomen, men også som pronomen for enkeltpersoner (transpersoner og andre) som ikke vil bli omtalt som han eller hun. Det er noe ganske annet. Det er ikke duket for et helt knirkefritt samliv mellom disse to betydningene. Merk forresten at gruppa transpersoner også omfatter folk som foretrekker å bli omtalt som han eller hun. Uansett hva man vil bli kalt, bør man etter vanlig folkeskikk få det ønsket oppfylt i vanlig omgang med andre språkbrukere.

Han/hun er brukbart

Det er helt vanlig å si «han eller hun» (nynorsk «han eller ho») når man ikke vil være kjønnsspesifikk. Det har ikke flere stavelser enn det stive ordet vedkommende. (Det er riktignok tre anslag mer enn vedkommende på tastaturet, men fire–fem mindre om man bruker formelen han/hun eller han/ho.)

Noen mener at denne formelen er kjønnsspesifiserende fordi den bare nevner to kjønn eksplisitt, og slik kan man selvsagt se det. En streng tolkning av tegnet skråstrek peker i den retningen, for skråstrek betyr normalt eller. Alternativet er å se han/hun som et praktisk symbol for en union der ytterpunktene er nevnt. Det er da ikke ekskluderende.

Hva med hun (eller ho) for han?

Det er ikke noe formelt i veien for å velge hun der de fleste skriver han, for eksempel: «Før en bilfører skal svinge, må hun se i speilet.» Merk likevel at han i mindre grad handler om mann kontra kvinne på nynorsk, fordi han der følger automatisk av at bilfører er et hankjønnsord (bilen er også han). I nynorsk er det i utgangspunktet ikke mer diskriminerende med han i stedet for ho enn det er med bilføraren for det umulige *bilførara  han er som nevnt bare et utslag av grammatisk automatikk, nærmere bestemt kopling til substantivets hankjønnsbøyning (pronomenet han hører sammen med hankjønnsartikkelen ein og endelsen -en).

Pronomen er seig materie

Pronomenene er sentrale og frekvente ord i språket, og de utgjør en stabil og fast gruppe. Det skal godt gjøres å få innført et nytt pronomen. Foreløpig virker pronomenet hen fremmed for mange; det føles kanskje ikke engang som et virkelig ord. Man kan ikke vente at folk skal ta det i bruk uten videre.

Språkrådet har ikke gitt noe råd om å bruke eller la være å bruke hen i offentlige tekster, men offentlige tjenestepersoner bør nok ikke ta ordet i bruk i offentlige tekster helt på eget initiativ. Bruken i språksamfunnet ellers er det ikke Språkrådet som styrer, men språkbrukerne. Blir det vanlig å bruke hen, må ordet også tas inn i de ordbøkene som skal speile språkbruken i samfunnet.

I høst blir spørsmålet om normering av ordet hen sendt til høring. Det handler da om å få fastsatt hvordan alle formene av ordet skal skrives, med tanke på oppføring i rettskrivningsordbøkene.

På nettsidene våre finner du for øvrig veiledningen «Kjønn, språk, likestilling». Se også artiklene «Hen» og «Alskens om alskens».

(Artikkelen er oppdatert 22.6.2021.)

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter