Kjønnsnøytralt pronomen: han, hun, hen?

Kan man bruke hen (eventuelt hin) i stedet for han/hun i en rapport der man viser til en tenkt person av hvilket kjønn som helst? Kan man forresten bruke hun i stedet for han i slike abstrakte sammenhenger?

Svar

Som pronomen er hen ledig i norsk, men ikke uten lyte. Privatpersoner står fritt til å bruke det, men det er lurt å vurdere både bruksområdet og målgruppa nøye. Formelen han/hun eller hun/han er en undervurdert løsning på kjønnsnøytralitetsproblemet.

Ordet hen ble lansert i svensk i 1966 og er visstnok inspirert av det kjønnsnøytrale finske hän. I Svensk ordbok fra 2009 var den, ikke hen, anbefalt som kjønnsnøytralt pronomen. Men så ble hen tatt inn i Svenska Akademiens ordlista i 2015. Hen er også tatt inn i Det Norske Akademis ordbok som kjønnsnøytralt pronomen. Der og andre steder finner vi også eksempler på bruk av hen som pronomen for (spesifikke) transpersoner.

Ikke hin!

Merk at hin ikke er et ledig ord i norsk. Det er et demonstrativ som allerede ligger nær pronomenene han og hun i bruk og betydning. Det betyr ‘den der (borte)’ i foreldet dansk-norsk tradisjon og ‘den andre’ i norsk tradisjon. Hinmannen er en gammel evfemisme for djevelen. Vi fraråder sterkt å bruke hin i den aktuelle betydningen, bortsett fra om personer som eksplisitt ønsker å bli omtalt slik. Hin er for øvrig hankjønn; hunkjønn er hi og intetkjønn hint (i nynorsk og dialekter hitt).

Muntlig lyte

Pronomen brukes ofte trykklett. Han og hun heter svært ofte 'an (eller bare 'n) og 'un. I de fleste dialekter heter det siste helst 'u, 'o, eller 'a.

Sett i lys av vanlig norsk talemål er det et problem at n-en i hen minner om et hankjønnsmerke. Vi ser (eller rettere sagt hører) det klart i trykklett stilling: «Hvor har hen gjort av seg» vil i sørøstnorsk uvilkårlig bli noe slikt som /vor har '(e)n gjort a sei/, noe som betyr «Hvor har han (ev. den eller en) gjort av seg». Dette problemet er mindre i svensk. Noe mer markert, som huhan, ville vært klarere, men det ville hatt små sjanser til å vinne fram.

Tvetydig: kjønnsnøytralt eller om transpersoner?

Hen er ikke bare lansert som kjønnsnøytralt pronomen, men også som pronomen for enkeltpersoner som ikke vil bli referert til som han eller hun. Det er noe ganske annet. Det er ikke duket for et helt knirkefritt samliv mellom disse to betydningene. Merk forresten at gruppa transpersoner også omfatter folk som foretrekker å bli omtalt som han eller hun. Uansett hva man vil bli kalt, bør man etter vanlig folkeskikk få det ønsket oppfylt i vanlig omgang med andre språkbrukere.

Han/hun er brukbart

Det er helt vanlig å si «han eller hun» når man refererer til en person helt generelt. Det har ikke flere stavelser enn det stive ordet vedkommende. Det er riktignok tre anslag mer enn vedkommende på tastaturet, men tre mindre om man bruker formelen han/hun. De samme løsningene kan selvsagt brukes på nynorsk: han eller ho og han/ho. Noen mener at denne formelen er kjønnsspesifiserende fordi den bare nevner to kjønn eksplisitt, og slik kan man selvsagt se det. En streng tolkning av tegnet skråstrek peker i den retningen. Alternativet er å se det som et praktisk symbol for en union der ytterpunktene er nevnt. (Før alle godtar hen, er hen også ekskluderende i en viss forstand. Det må man ikke nødvendigvis ta hensyn til.) 

Hun for han? Enn ho?

Det er ikke noe formelt i veien for å velge hun der de fleste skriver han, for eksempel: Før en bilfører skal svinge, må hun se i speilet. Merk likevel at han i mindre grad handler om mann kontra kvinne på nynorsk, fordi han der følger automatisk av at bilfører er et hankjønnsord (bilen er også han). I nynorsk er det i utgangspunktet ikke mer diskriminerende med han i stedet for ho enn det er med bilføraren for det umulige *bilførara (i begge målformer) – han er bare et utslag av grammatisk automatikk, nærmere bestemt kopling til substantivets hankjønnsbøyning (pronomenet han hører sammen med artikkelen en og en-endelsen).

Pronomen er seig materie

Pronomenene er mye brukt, de er sentrale ord i språket, og nettopp derfor er de stabile og faste. Det skal godt gjøres å få innført et nytt pronomen. Behovet må oppleves som sterkt av mange. Siden vi allerede har formelen han/hun til sitt bruk, er behovet for hen egentlig størst med tanke på enkeltpersoner.

Språkrådet har ikke gitt noe råd om å bruke eller la være å bruke hen i offentlige tekster, men offentlige tjenestepersoner bør nok ikke ta ordet i bruk i offentlige tekster helt på eget initiativ. Bruken i språksamfunnet ellers er det ikke Språkrådet som styrer, men språkbrukerne. Blir det vanlig å bruke hen, som slett ikke er umulig, vil nok ordet bli tatt opp også i de vanlige rettskrivningsordbøkene.

På nettsidene våre finner du veiledningen «Kjønn, språk, likestilling». Se også artiklene «Hen» og «Alskens om alskens».

(Artikkelen er oppdatert 14.6.2018.)

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter