Språkrådets svarbase

Forside / Etiketter /

Seg eller han/ham/henne, sin eller hans/hennes/hennar

Forside / Spørsmål og svar /

I SIN alminnelighet eller i DENS/DETS alminnelighet?

Det heter «livet i sin alminnelighet» og «kunsten i sin alminnelighet» når livet og kunsten er subjekt. Men hva hvis disse ordene er objekt? Ta for eksempel setningene «Jeg skriver om livet i __...

Forside / Spørsmål og svar /

DE har bygd DERES/SIN egen ...?

Hva heter det? a) DE har bygd DERES egen båt. b) DE har bygd SIN egen båt. Og hva skjer hvis vi legger til i hagen sin/deres ?

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Termposten / Termposten 2/2020 /

Visste du at?

Om terminologiarbeid på Island

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Frå eldre nummer (1973–1994) /

Garpegenitiven

Garpegenitiven – framgangsrik vestlending med kontinentale anar

Forside / Språka våre / Tegnspråk / Ofte stilte spørsmål /

Kan vi gjengi bokstaver fra skriftspråket med tegn?

Ja, hver bokstav i alfabetet har en håndform, mange også sin egen bevegelse. I Norge har vi to typer håndalfabet: enhåndsalfabetet og tohåndsalfabetet.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2021 /

Språknytt: Velkommen til Språkdagen 2021!

(21.10.21) Vi lader opp til Språkdagen 9. november med et spesialnummer av Språknytt som tar for seg hovedtemaet for dagen: kunnskap.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2020 /

Språknytt: Arvespråket etter emigrantene

(5.3.20) Møt norskamerikanere med kjærlighet for norsk språk. Møt en helsesjef med kjærlighet for klarspråk. Og møt en robot med kjærlighet for nynorsk.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2009 /

Innstillingen om språkmeldingen er kommet

(16.4.09) Familie- og kulturkomiteen har avgitt sin innstilling om «St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk».

Forside / Spørsmål og svar /

Eks. eller ekskl.?

Kan eksklusive forkortes eks. ? Hvordan forkorter man i så fall eksemplar ?

Forside / Spørsmål og svar /

Hvordan syklene sine/deres ser ut

Vi diskuterer hva som er riktig av sine og deres i følgende setning: «Noen setter syklene sine i kjelleren, mens andre har glemt hvordan syklene sine/deres ser ut.»

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2010 / Språknytt 4/2010 /

Klipp

– Eg er gift med det norske språket. […] Når det gjeld språket, har eg oppdaga at tyskarane elskar sin tysk. Engelskmenn elskar sin engelsk, italienarane gjer opera av sin italiensk, og franskmenne...

Forside / Språkhjelp / Skriveråd / Nynorskhjelp /

S-genitiv

S-genitiv har alltid vore i bruk i nynorsk, men i mindre omfang enn i bokmål. Her finn du råd om korleis du kan bruka denne forma.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1998 / Språknytt 1998/2 /

Grammatikkbiten – refleksiv

Ein gong på seinhausten i fjor kom Dagsnytt i radioen med denne meldinga: En finsk biskop har bedt den finske statsministeren om å gifte seg med samboeren sin . For nokon kan dette kanskje verka no...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2016 / Språknytt 2/2016 /

Klipp

– EG SYNEST DET er ei stor glede å leve i det norske språksamfunnet. Tenk at ein her i stor grad kan snakke dialekten sin utan at folk reagerer på det. Det synest eg er så flott. Likevel er det ing...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2012 /

Språknytt 2/2012

Språknytt er Språkrådets blad for alle språkinteresserte. God lesing!

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt ord /

Ambassade

USA har nyleg opna sin nye ambassade på Huseby i Oslo. Kvar kjem ordet ambassade frå?

Forside / Språka våre / Tegnspråk / Ofte stilte spørsmål /

Hvor kommer norsk tegnspråk fra?

Den første skriftlige kilden om tegnspråk i Norge er fra 1799. Dagens tegnspråk har sannsynligvis sitt opphav fra de første kullene med barn som gikk på Throndhjems Døvstumme-Institut (grunnlagt i...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2013 / Språknytt 1/2013 /

Språk åpner dører

AV MATHILDE FASTING «Språket er nøkkelen. Du kan ikke komme inn i huset uten den nøkkelen. Med mindre du ødelegger huset.» Slik uttrykte en flyktning seg i en rapport fra Norsk institutt for by- og...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Statsspråk /

Statsspråk 1/2022

Statsspråk er eit blad med nyttige råd om praktisk språkbruk og godt språk i staten. Bladet er laga med tanke på statstilsette, men andre kan òg ha nytte av det.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2013 /

Nynorskkurs for statstilsette 4. og 5. mars

(8.2.13) Direktoratet for forvaltning og IKT skipar 4. og 5. mars til eit todagarskurs i nynorsk for statstilsette, «Nynorsk i arbeidet», med kurshaldarar frå Språkrådet.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2012 /

Kronikk: Norsk med fart og feste

(9.3.12) «Det er når du skriver, at språket fullt ut blir ditt. Og først når du har både bokmål og nynorsk i fingrene, kan du spille på alt språket rommer.» Les direktør Arnfinn Muruvik Vonens...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2011 /

«Etsende vesker» eller «etsende væsker»?

(2.8.11) Advarsel: Blandfare! Språkrådet har oppdatert sin liste over ord og uttrykk som ofte blir blandet sammen, misforstått eller feilskrevet.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt ord /

Antiterror

Både antiterror og antiterroraksjon skal skrivast utan bindestrek.

Forside / Vi og vårt / Om oss /

Språkrådets styre 2024–2027

Styret i Språkrådet består av medlemmer som er oppnevnt av Kultur- og likestillingsdepartementet, og medlemmer som er valgt av de ansatte.

Forside / Spørsmål og svar /

Tre intetkjønnsord som slutter på -else

Norsklæreren min sier at det er tre intetkjønnsord som slutter på -else . Hun har i tjue år lurt på hva det tredje er. De to hun vet om, er spøkelse og værelse . Kan dere hjelpe meg å finne det sis...

Forside / Spørsmål og svar /

Skje i hvilken hånd?

Heter det å ta skjeen i egen hånd eller å ta skjeen i en annen hånd ? Eller er det to ulike uttrykk?

Forside / Spørsmål og svar /

Kjært barn har mange navn

Jeg synes det er mest naturlig å si «et kjært barn har mange navn», og jeg ser at det brukes en del på nettet. Kan jeg bruke det?

Forside / Spørsmål og svar /

Sjtokman, Shtokman eller Stockman?

Hva er korrekt norsk skrivemåte for dette store gassfeltet i Barentshavet?

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt /

Språknytt 2/2018

Språknytt er Språkrådets blad for alle språkinteresserte. God lesing!

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2015 / Språknytt 4/2015 /

Blendet av sjalusi

Persienner og sjalusier er to sider av samme sak. Det kan vi takke persere, italienere og franskmenn for.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2013 /

Språknytt 2/2013

Språknytt er Språkrådets blad for alle språkinteresserte. God lesing!

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2003 / Språknytt 2003/3–4 /

Språk på nett

Sprog på spil I september kom den danske språkutgreiinga Sprog på spil . Dansk språk skal styrkjast dels gjennom eksisterande tiltak, dels gjennom nye initiativ. Utgreiinga dannar grunnlag for den...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2011 /

Ny direktør på plass

(23.5.11) I dag inntar Arnfinn Muruvik Vonen direktørstolen i Språkrådet. – Språkrådet skal bidra med sin kompetanse til å gjøre den helhetlige norske språkpolitikken til virkelighet, men vi kan ik...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2004 /

Engelsk – elitenes nye latin?

(01.10.04) Er engelsk i ferd med å bli vår tids latin, et nasjonalitetsløst og sterilt språk som ressurssterke akademikere utnytter til sin fordel, eller er engelsk et demokratisk hjelpemiddel som...

Forside / Spørsmål og svar /

Pakke snippesken

Hvorfor heter det å pakke snippesken når man tar sin hatt og går, altså drar sin vei? Burde man ikke heller pakke hatteesken?

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1996 / Språknytt 1996/2 /

Småstoff

Maltesisk ombudsmann Diplom for godt navnevett Brev til Språknytt Retting Nye bøker Nordisk møteordliste Maltesisk ombudsmann De ca. 350 000 innbyggerne på Malta har sitt eget språk – maltesisk. De...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2012 / Språknytt 2/2012 /

Heller «nei» og «jamen» enn «ja» og «amen»!

Fornorskningsmannen Knud Knudsen er skolepensum. Han beæres med fyldig omtale i nær sagt enhver norsklærebok. Grammatikeren av samme navn er langt mindre påaktet. Det er beklagelig, for høydepunkte...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2014 / Språknytt 3/2014 /

Om å lære finnmarkinger å banne

Hvordan kan en snøvlete 40-årig sniltsnakkende søring lære finnmarkstenåringer å snakke stygt? Og hvorfor skulle han det?

Forside / Språkarbeid / Terminologi / Nyttig informasjon /

Terminologiens terminologi

Møter du på mange fremmedord eller faguttrykk i tekstene om terminologi og fagspråk? Her er en ordliste som kan hjelpe deg.

Forside / Språka våre / Tegnspråk / Ofte stilte spørsmål /

Kan tegnspråkbrukere over hele verden forstå hverandre?

Nei, det kan de ikke. Likevel: Siden tegnspråkene er visuelle språk og har billedlige (ikoniske) egenskaper, er det slik at tegnspråkbrukere med ulik bakgrunn og lang erfaring med å møte brukere av...

Forside / Språklige rettigheter / Norsk / Språklova /

Ny og enklare målbruksrapportering

Kvart år skal sentrale statsorgan og departement rapportere til Språkrådet om bruken av og fordelinga mellom bokmål og nynorsk i organet.

Forside / Vi og vårt / Om oss / Styret /

Språkrådets styre 2016–2019

Styret for Språkrådet består av medlemmer som er oppnevnt av Kulturdepartementet, og medlemmer som er valgt av de ansatte.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2018 /

Gratulerer med klarspråksprisane!

(21.3.18) Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland har nett delt ut klarspråksprisane for 2017.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2016 /

Språknytt om talespråk

Anne Hasla er stolt av å kome frå Setesdalen, men synest det er mest praktisk å ikkje snakke setesdøl.

(30.5.16) Han er setesdøl med hud og hår og snakker valldøl som besteforeldrene gjorde. Hun vil være menneske før hun er setesdøl og synes dialektarven blir for tung å bære. Velkommen til Setesdal...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2015 /

Arnfinn Muruvik Vonen går av

(9.1.15) Språkrådets direktør Arnfinn Muruvik Vonen blir etter eget ønske fristilt fra sin stilling før åremålets utløp.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2010 /

Besøk av nysgjerrigperar

(27.5.10) Onsdag 26. mai fekk Språkrådet besøk av 6. klasse ved Tokke skule i Vest-Telemark. Elevane deltek i Årets Nysgjerrigper 2010, finansiert av Noregs forskingsråd. Dei har kome til finalen i...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2008 /

Styrelederen om språk i hverdagen og språk i Språkrådet

(23.10.08) I vår tok Ida Berntsen over som styreleder i Språkrådet. Hvordan er hennes forhold til norsk språk, og hvordan vil hun fylle sin nye rolle som styreleder?

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt ord /

Katalansk

Det har vært folkeavstemning i Catalonia om uavhengighet fra Spania. Innbyggerne i Catalonia er ikke katalonere, men katalanere , og språket er katalansk .

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt ord /

Prekevere

Det gjeld å prekevere det du haustar eller handlar inn!

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt ord /

Stalinorgel på to hjul?

Hva har et stalinorgel på to hjul i Tour de France å gjøre?

Forside / Vi og vårt / Om oss / Styret /

Språkrådets styre 2020–2023

Styret i Språkrådet består av medlemmer som er oppnevnt av Kultur- og likestillingsdepartementet, og medlemmer som er valgt av de ansatte.

Forside / Spørsmål og svar /

Bynavn i Finland på finsk eller svensk?

Bør jeg bruke den finske eller svenske formen av navn på byer i Finland?

Forside / Spørsmål og svar /

Se sitt snitt

Jeg lurer på hvor uttrykket «å se sitt snitt» har sin opprinnelse? Jeg veit at det betyr å utnytte en mulighet man får, gjerne raskt, men hvor kommer det fra?

Forside / Spørsmål og svar /

I sosiale media eller medium eller medier?

Hva er riktig?

Forside / Spørsmål og svar /

Frem eller fram?

Bør vi skrive fram eller frem ? Og hva med fremskritt/framskritt og fremtida/framtida?

Forside / Spørsmål og svar /

Adjektiv på -lig, -slig og -elig

Hvorfor har noen adjektiver s eller e foran suffikset -lig , f.eks. i barnslig og folkelig ?

Forside / Spørsmål og svar /

Skolerett

Kva er opphavet til uttrykket å stå skolerett eller skulerett?

Forside / Spørsmål og svar /

Når ble chokolade til sjokolade?

Jeg skal lage noen reklameskilt til gjenåpningen av en gammel landhandel. I den forbindelse lurer jeg på når man gikk over til å skrive sjokolade med sj-.

Forside / Spørsmål og svar /

Apostrof i «Toer’n»?

Vi skal lage en spalte på en hjemmeside for en fotballspiller med drakt nummer to. Denne spilleren ønsket å kalle spalten sin for «Toern». Men hva er den rette skrivemåten? Er det Toeren , Toer’n ,...

Forside / Etiketter /

Pronomen (jeg/meg, han/ham osv.)

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2007 / Språknytt 3/2007 /

Maurits Hansen og det norske språk

AV ARVE FRETHEIM Maurits Christopher Hansen (1794–1842) ble i sin samtid ansett for å være den største, og var utvilsomt den mest leste forfatteren i Norge. Han var inspirasjonskilde for Henrik...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1998 / Språknytt 1998/1 /

Hvilken språkopplæring fikk Henrik Wergeland

Henrik Wergeland var en av de store språklige virtuoser i vårt land. Like fram til dagen i dag har han stått som vår største lyriker. Til tross for at han ofte skrev et vanskelig og innviklet språk...

Forside / Språka våre / Norsk / Faksimilebiblioteket /

Ivar Aasen: Norsk Ordbog (1918 [1873])

Norsk Ordbog med dansk Forklaring af Ivar Aasen . Fjerde uforandrede Udgave. Udgivet af Vestmannalaget. Alb. Cammermeyers Forlag – Lars Swanstrøm. Kristiania 1918 Skrive om Norsk Ordbog «Det av...

Forside / Språka våre / Norsk / Faksimilebiblioteket /

Hans Ross: Maalreisningen her hjemme, belyst fra udlandet. 1878

Maalreisningen her hjemme, belyst fra udlandet. Foredrag af Hans Ross ved amtslærermødet i Skien i Juni 1878. Stavanger 1878. Carl A. Olafssons Bogtrykkeri Vi gjengir her skriftet i jpg-format. Hve...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 1/2020 /

Fraktur i strukturen

Med få tastetrykk kan du som pasient få tilgang til din egen kjernejournal. Men hjelper det å se journalen om du ikke forstår innholdet? Ville du ha skjønt ord som fraktur , hereditær og kongenital...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 3/2019 /

Språknøytrale kommunar kan òg få pris

Prisen «Årets nynorskkommune» treng ikkje lenger å gå til ein nynorskkommune. No opnar Kulturdepartementet for å inkludere språknøytrale kommunar som legg godt til rette for nynorskbruk.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2014 / Språknytt 3/2014 /

Klipp

Det starta med Hellbillies. For meir enn 20 år sidan satsa ålingane på lokalt tekstinnhald på hallingdialekt. Seinare har fleire kome etter, med Stein Torleif Bjella, Bøygard og Daniel Kvammen i...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1998 / Språknytt 1998/1 /

Leiar: Språkleg mangfald

Noko av det som pregar tidsånda nå mot slutten av hundreåret, er vel ønsket om mangfald, ikkje minst kulturelt mangfald, slik det ytrar seg i kunst, språk, klesdrakt, politiske meiningar og religiø...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Frå eldre nummer (1973–1994) /

Legenden Carl Marstrander – vitenskapsmannen og mennesket

Carl Johan Sverdrup Marstrander (1883–1965) var en av vår tids store humanistiske forskere. Han tok aldri noen universitetseksamen, det var bare så vidt han rakk de forberedende prøver. For i sin...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Termposten / Termposten 1/2022 /

Smakebitar frå nordiske termbasar

TEPA-termbank

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2019 /

Språknøytrale kommunar kan no få nynorskpris

(4.6.19) Prisen «Årets nynorskkommune» treng ikkje lenger å gå til ein nynorskkommune. No opnar Kulturdepartementet for å inkludere språknøytrale kommunar som legg godt til rette for nynorskbruk.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2018 /

Ledig stilling i Språkrådet (fristen er utløpt)

(11.1.18) Stillinga som seksjonssjef i Språkrådets seksjon for språk i skule og offentleg forvaltning er ledig.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt ord /

Bart

Måneden er november, aksjonen heter Movember. Mannfolka oppfordres til å bruke barteveksten for å vise sin støtte til Kreftforeningen og arbeidet mot prostata- og testikkelkreft.

Forside / Spørsmål og svar /

Hvorfor h i Dahl og e i Moe?

Hvorfor skriver folk som heter for eksempel Dahl , Lie , Moe eller Juul navnet sitt med h eller e eller en annen ekstra vokal?

Forside / Spørsmål og svar /

Tøffelhelt

Eg lurer beint fram på kvar ordet tøffelhelt kjem frå.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2014 / Språknytt 3/2014 /

Undervisning på engelsk – sett fra kateteret

Det undervises stadig mer på engelsk ved norske universiteter og høyskoler. Hvordan opplever undervisningspersonell denne situasjonen? Det ser ut til at de som underviser på engelsk, har et mer...

Forside / Språka våre / Norsk / Normering / Rettskrivingsvedtak / St.meld. nr. 100 (1980–81) /

3 Bruksområdet for læreboknormalen

Stortinget gav under sin behandling av språksaken i 1970 uttrykk for at de allmenne rettskrivningsreglene og ikke den trangere læreboknormalen burde legges til grunn for målbruken i statsforvaltnin...

Forside / Språka våre / Minoritetsspråk /

Romani og romanes

Norge har tre nasjonale minoritetsspråk: kvensk , romani og romanes . Kvensk er vel det mest kjente av disse. Romani og romanes er det nok mange som ikke er helt fortrolige med, og likheten mellom...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 3/2017 /

Made in China

Chow-chower og pekingesere har funnet veien fra Kina til Norge, i likhet med navnet på kjente importvarer som ketsjup, te og silke.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2015 / Språknytt 4/2015 /

Sannhet er dog det beste

Som journalist lever jeg av å si det som det er. I alle fall burde jeg det. Men det blir stadig mer fristende å bruke overdrivelser og språklige morsomheter for å få deg til å høre etter. Hvor høyt...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2009 / Språknytt 4/2009 /

Å gjøre sin borgerplikt

I forbindelse med valg snakker vi gjerne om å «gjøre vår borgerplikt». Med det mener vi å gå og stemme. Det å avgi stemme omtales altså som en plikt, noe det jo formelt sett slett ikke er.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2005 / Språknytt 1–2/2005 /

Tilsvar til Ruth Vatvedt Fjelds artikkel «Behovet for et større ordboksverk for bokmål»

I ovennevnte artikkel i Språknytt nr. 1 for 2004 uttaler professor Ruth Vatvedt Fjeld seg dels villedende, dels galt om riksmålet, riksmålsbevegelsen, Norsk Riksmålsordbok og om Norsk språkråd. I d...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2001 / Språknytt 2001/1–2 /

Forsøk med sidemålet

Det har vore gjort to større forsøk med sidemålet i den vidaregåande skulen. Prosjektet «Fellesspråklige lærebøker i samfunnslære» vart gjennomført i 1995–1997 etter oppdrag frå Nasjonalt...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2020 /

Voss herad er årets nynorskkommune 2020

Kulturminister Abid Raja, ordførar Hans-Erik Ringkjøb, rådmann Arild M. Steine, Tor Halvorsen, stabssjef innbyggjarservice og kommunikasjonssjef, og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

(30.10.20) Kulturdepartementet heidrar Voss herad for klar og tydeleg informasjon på nynorsk under koronakrisa. Heradet er ein trygg støttespelar for innbyggjarane.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2019 /

Paljon onnee kväänin kielen päiväle! – Gratulerer med den kvenske språkdagen!

(26.4.19) Kvensk ble anerkjent som et eget språk av staten på denne dagen for 13 år siden, men det kvenske språket har blitt snakket og hørt i Norge i århundrer. Staten har ikke alltid sett på...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt ord /

Framsnakking

Rose-betydningen er ny, men ordet er ikke helt nytt.

Forside / Spørsmål og svar /

Far min, mor mi, fader vår og så videre

Hva er riktigst på bokmål og nynorsk: min far , faren min eller far min ? Hva med min/mi mor og moren/mora/mor mi ? Og endelig: Heter det ikke fader vår lenger?

Forside / Språka våre / Norsk / Faksimilebiblioteket / J. Aars: Forsög til en Vejledning i norsk Retskrivning (1858) /

Mindetale over skolebestyrer J. Aars

Mindetale over skolebestyrer J. Aars ved skolefesten 3dje juli 1909. (Av H. Eitrem) [...] Dere vet allesammen at Aars hadde en hel del med retskrivningen at gjøre. Hans navn er jo uløselig forbunde...

Forside / Språka våre / Norsk / Faksimilebiblioteket / Kristofer Janson: Tre preiker på landsmål (1868) /

Lukas 2,1–20 (landsmål 1905)

[Frå Det nye Testamente og Salmarne. Det nye Testamente i ny, gjenomsedd Utgaava av den fyrste Landsmaals-Umsetjing, Salmarne umsette fraa Hebraisk. Kristiania: Det norske Bibelselskaps Forlag 1905...

Forside / Språka våre / Norsk / Faksimilebiblioteket / Kristofer Janson: Tre preiker på landsmål (1868) /

Lukas 2,1–20 (landsmål 1889)

[Frå Det nye Testamente. Umsett fraa den greske Grunntekst paa norsk Folkemaal og utgjevet med Statskostnad av Det norske Samlaget. Kristiania 1889. Trykt i Nikolai Olsens Boktrykkeri. I Kommission...

Forside / Språka våre / Norsk / Faksimilebiblioteket /

Hjalmar Falk: Riksmaalkatekisme. 1909

Riksmaalkatekisme av professor Hjalmar Falk. (Utgit paa foranstaltning av Riksmaalsforbundet). Kristiania. «Landsbladets» trykkeri 1909. Vi gjengir skriftet i jpg-format. Hvert dokument er ca. 90 k...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 1/2019 /

Klipp

I KAMPEN OM strømmemarkedet blir vi knøttsmå. Når giganter braker sammen, er det de minste det går hardest utover. Nå er det ikke nytt at små kulturnasjoner møter press utenfra, men den nye...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 3/2018 /

Spar utropstegnet til utrop

Utropstegnet står i en særstilling blant skilletegnene, da det har som sin primære funksjon å betone det som uttrykkes. Som navnet tilsier, brukes det først og fremst ved utrop. Dessuten brukes det...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2015 / Språknytt 3/2015 /

Bevæpnet med klart språk

Et av politiets viktigste redskaper er språket. I opphetet dialog med publikum gjelder det å beholde fatningen og bevæpne seg med veloverveide ord. I krisesituasjoner er det klare, utvetydige...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2014 / Språknytt 4/2014 /

Nye tegn i tiden

Når NRK sender gudstjenesten 2. juledag fra en av døvekirkene, blir norsk tegnspråk tolket til norsk talespråk. «Amen» sier presten, med et tegn som går tilbake til 1800-tallet, da døve samlet seg...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2013 / Språknytt 4/2013 /

Nyord

Når et ord er ført opp i denne spalten, betyr det bare at vi har registrert at det er i bruk. Det betyr ikke at Språkrådet går god for ordet. Dersom vi tilrår eller rår fra å bruke et ord, vil vi...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2012 /

Språknytt 4/2012

Språknytt er Språkrådets blad for alle språkinteresserte. God lesing!

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2012 / Språknytt 4/2012 /

Statsansatte mener de skriver godt nok

I en undersøkelse blant statsansatte svarer nesten alle at det er viktig å forbedre språket i statlige tekster. Samtidig mener ni av ti at de selv skriver godt nok.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2011 / Språknytt 2/2011 /

Arkeologen som ga amerikanerne retten til klart språk

I oktober 2010 signerte president Obama USAs klarspråkslov. Loven pålegger føderale myndigheter å skrive klart og forståelig. Bak loven står en dame med doktorgrad i arkeologi og selv-diagnostisert...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2010 / Språknytt 3/2010 /

Smått

Norsk–russisk juridisk ordbok Ta del i diskusjonsforumet Nynorsk 2011 Øvrebotten: – Lomheim har vore folkets språkdirektør Språkdagen 2010: Språk på liv og død Norsk–russisk juridisk ordbok Retts...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2006 / Språknytt 2/2006 /

Nyord

Her finner du denne spalten i andre utgaver av Språknytt rusis, rusgelé, sjokoladeshots De norske dagligvarekjedene vil ikke markedsføre nye alkoholprodukter som rusis, rusgelé og sjokoladeshots....

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2005 / Språknytt 3/2005 /

Leiar: Politikk?

Ja, politikk. Ikkje det opplagde i dette bladet – å forklara sambandet mellom politikk og politi ; at begge kjem frå polis , det greske ordet for ’by’, og såleis kan omsetjast med ’bystyring’ og...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2000 / Språknytt 2000/4 /

Nyord

Når eit ord er ført opp i denne spalta, tyder det berre at vi har registrert det. Det tyder ikkje at Norsk språkråd går god for ordet. Dersom vi tilrår eller rår frå å bruke ordet, vil vi nemne det...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1996 / Språknytt 1996/2 /

Nyord

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1996 / Språknytt 1996/2 /

Stavning av främmande ord i svenskan

AV BIRGITTA LINDGREN Svenskan var det första nordiska språk som principiellt anpassade stavningen av lånord efter inhemska vanor. Det skedde i början av 1800-talet genom ett förslag framlagt av...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2011 /

Nytt Språknytt favner bredt

(3.6.11) Et nytt nummer av bladet Språknytt er kommet. Artiklene i dette nummeret dekker mange ulike emner og gjenspeiler godt bredden av ansvarsområdene Språkrådet har. Du kan lese om hvordan veie...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt ord /

Pave

Den sittende paven, Benedikt XVI, kunngjorde nylig at han abdiserer. Det er ventet at en ny pave vil bli utpekt innen ganske kort tid.

Forside / Spørsmål og svar /

Overigår

Det er noen som påstår at de sier overigår , og at det er greit fordi det er dialekt. Men er det et ord i norsk, eller er det bare feil?

Forside / Vi og vårt / Om oss / Historie i tre delar / Språkrådet /

Omdanningsprosessen

Omdanningsarbeidet kom for alvor i gang i 2003. I løpet av 2002 ble begge de to kontorsjefstillingene i Norsk språkråd ledige. Departementet ønsket å tilsette en direktør som skulle lede...

Forside / Vi og vårt / Om oss / Historie i tre delar / Norsk språkråd /

Norsk språkråd – medlemsorganisasjoner

Organisasjon Medlemmer Periode Endring Bokmål Nynorsk Norske universiteter og vitenskapelige høgskoler ved Universitets- og høgskolerådet (1972–84: Norske universiteter og høgskoler ved De...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt /

Språknytt 1/2022

Språknytt er Språkrådets blad for alle språkinteresserte. God lesing!

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 4/2020 /

Hedret for klart språk

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad har fått pris fra Språkrådet for å bruke klart og forståelig språk i formidling av vanskelig informasjon.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 4/2020 /

Ny lov, ny giv

Språkrådets arrangement Språkdagen 2020, som du kan lesa meir om i denne utgåva av Språknytt, blei ein suksess, i alle fall målt etter all merksemda. Den nye språklova, som er til handsaming i...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt /

Språknytt 3/2019

Språknytt er Språkrådets blad for alle språkinteresserte. God lesing!

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 4/2017 /

Djuptloddande prisvinnar

Alfred Fidjestøl takkar for prisen frå Språkrådet.

Forfattar Alfred Fidjestøl er vinnar av Språkprisen 2017. Prisvinnaren syner stor breidde i temaval i bøkene sine, med kryssande kulturhistoriske trådar.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 3/2017 /

Ta elevene på alvor

I denne utgaven av Språknytt tar vi deg med til Fjell kommune utenfor Bergen, der man gjennom holdningsskapende arbeid forsøker å hindre at elever velger bort nynorsk som hovedmål.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2015 / Språknytt 3/2015 /

Nynorsk i kommunene

Mange steder skal nynorsken og bokmålet snart leve tettere på hverandre i nye kommuner. Historien har vist at nynorsken da kan bli skadelidende. Det må ikke få skje denne gangen.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2011 / Språknytt 4/2011 /

Leder

Kjære leser!

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2011 / Språknytt 3/2011 /

Seminar: Norskfaget under lupa

Læreplanen i norsk skal endrast, og norskfaget er igjen under debatt. Språkrådet og Utdanningsforbundet inviterer norsklærarar til seminar i Oslo 7. november.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2010 / Språknytt 3/2010 /

Medisinsk fagspråk – gradvis mer folkelig og forståelig?

«Prøvene var negative.» Denne tilbakemeldingen fra legen har skapt bekymring hos mer enn én pasient. Men i medisinsk fagspråk betyr dette at blodprøver eller andre undersøkelser ikke viser tegn på...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2004 / Språknytt 2004/1 /

Språk på nett

Nyord på nettet Hver ettermiddag blir det ved Aksis ved Universitetet i Bergen automatisk hentet artikler som en del større aviser har lagt ut på veven siste døgn. Samtidig blir «nye» ord registrer...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Termposten / Termposten 1/2020 /

Smakebiter fra nordiske termbaser

Felles begrepskatalog Felles begrepskatalog er en del av Felles datakatalog, som ligger på data.norge.no . Felles datakatalog er det offentlige nettstedet som gir oversikt over beskrivelser av...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2022 /

Nordisk lunsjmøte med debatt om språkteknologi

(4.7.22) Norge har formannskapet i Nordisk ministerråd i 2022 og gjennom det også formannskapet for Nettverket for språknemndene i Norden. I den forbindelse retter vi søkelyset mot utfordringer som...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2021 /

Tolkeloven er oversendt Stortinget

(21.4.21) Dagen etter at språkloven ble formelt vedtatt 8. april i år, ble tolkeloven oversendt Stortinget. Loven slår fast at offentlige organer har plikt til å skaffe tolk av god kvalitet når det...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2021 /

Gratulerer med klarspråksprisene!

(13.4.21) Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup har delt ut klarspråksprisene for 2020. Språkrådet gratulerer vinnerne!

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2019 /

Gratulerer med klarspråksprisane!

(27.3.19) Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland har delt ut klarspråksprisane for 2018.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2018 /

Å snakke fag på et språk andre forstår

(6.8.18) De fleste norske studenter skal ut i et norsk arbeidsliv som trenger arbeidskraft med gode norskkunnskaper. Samtidig får engelsk stadig større innpass i norske utdanningsinstitusjoner. Les...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2017 /

Seminar om romanifolkets/taternes språk og musikk

(7.6.17) MultiLing – Senter for flerspråklighet, Universitetet i Oslo, Nasjonalbiblioteket og Språkrådet inviterer sammen til et ettermiddagsseminar der vi ønsker å kaste lys over ulike sider ved...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2016 /

Time kåra til Årets nynorskkommune 2016

(14.11.16) Kulturdepartementet heidrar Time kommune i Rogaland som årets språksterkaste nynorskkommune. – Vinnaren har ei haldning til språk som både imponerer og inspirerer, seier juryleiar Kristi...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2015 /

Åse Wetås blir ny direktør i Språkrådet

(3.7.15) Åse Wetås er i dag tilsatt i stillingen som direktør i Språkrådet. Wetås vil etterfølge Roy Kristiansen, som har fungert i stillingen siden januar i påvente av ny direktør.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2015 /

Bedrifter i Oslo og Akershus hedres for godt navnevett

(21.1.15) Sju bedrifter i Oslo og Akerhus blir i dag hedret med diplom fra Språkrådet for å ha valgt gode og kreative norske navn.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2011 /

Arnfinn Muruvik Vonen ny direktør

(28.2.11) Arnfinn Muruvik Vonen (50) er tilsatt som ny direktør i Språkrådet. Den nye språkdirektøren ble presentert av kulturminister Anniken Huitfeldt og styreleder Ottar Grepstad på et møte med ...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2010 /

Øvrebotten: – Lomheim har vore folkets språkdirektør

(3.9.10) – Som den fyrste språkdirektøren i landet har Sylfest Lomheim makta å gjere Språkrådet kjent og få fram at språket vårt vedkjem alt og alle, seier fungerande styreleiar Magni Øvrebotten.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2007 /

En av tre masteroppgaver på engelsk

(15.11.07) Hver tredje masteroppgave som skrives i Norge, skrives på engelsk. Det viser en ny undersøkelse som legges fram i dag på Språkrådets konferanse Språkdagen 2007 i Oslo.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt ord /

Kunstig intelligens – KI

Regjeringa har nylig lagt fram sin nasjonale strategi for kunstig intelligens . Termen kunstig intelligens er en oversettelse av engelsk artificial intelligence .

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt ord /

Korrupsjon

Korrupsjon er opphavleg eit latinsk ord, corruptio . Det heng saman med verbet korrumpere , latin corrumpere , som er sett saman av forleddet com- ( cor- framfor etterledd på -r ) og verbet rumpere...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt ord /

Retorikk

Ordet «retorikk» er aktuelt i disse valgkamptider, der debattantene både kritiseres og roses for sin bruk av retorikk. Noen får høre at de er «gode retorikere», andre at de kommer med «tom retorikk...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt ord /

Nek

Å gi småfuglene mat er en fin skikk i den kalde årstida. Til jul er det vanlig å sette ut nek – kornband – til fuglene.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt ord /

Ansvar

Ansvar er et mye brukt ord på norsk, men de siste dagene har vi sett det enda oftere på trykk enn ellers etter at 22. juli-kommisjonen la fram rapporten sin.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt ord /

Rosetog er årets ord

Språkrådet har kåret rosetog til årets ord i 2011. Ordet oppsto i dagene etter 22. juli, da det ble arrangert rosetog over hele landet.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt ord /

Sertifikat

Kommunalministeren er bekymret for pengestellet i enkelte kommuner. Den kortsiktige gjelda er blitt for høy, og kommunene tar en stor risiko når de går inn i det såkalte sertifikatmarkedet, referer...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt ord /

Oscar-prisen

To norske regissører, Torill Kove og Morten Tyldum, er blant filmskaperne som kjemper om årets Oscar-priser 22. februar.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2023 /

Kåring av dei beste europeiske masteroppgåvene

(24.10.23) Den europeiske samarbeidsorganisasjonen for språknemnder, EFNIL, skal kåre dei tre beste masteroppgåvene i Europa innanfor emna språkbruk, språkpolitikk og fleirspråklegheit. Studentar...

Forside / Spørsmål og svar /

Kjempeliten?

Er det god norsk å si kjempeliten ? En kjempe er jo diger?

Forside / Spørsmål og svar /

Forskrive, foreskrive

Hva er forskjellen på forskrive og foreskrive ? Jeg mener å ha lest at leger både foreskriver og forskriver medisiner? Betyr da disse ordene forskjellige ting?

Forside / Spørsmål og svar /

Hvis eller viss

Kan en skrive viss også når en mener ‘dersom, om’, altså det samme som hvis ?

Forside / Spørsmål og svar /

På Island

Heter det «på Island» eller «i Island»?

Forside / Spørsmål og svar /

Merd eller mær?

Jeg ser at ordet merd (til oppdrett av fisk), også staves «mær» og «mære» . Noen sier «en mærd» med d. Hva er riktig?

Forside / Spørsmål og svar /

Utstede og utstedelsesdato på nynorsk

Hva vil være korrekt nynorsk for bokmål utstede og utstedelsesdato ? Det dreier seg om tekst på noen offentlig utstedte attester.

Forside / Spørsmål og svar /

Venninde?

Rett som det er, ser jeg at folk skriver venninde , og noen sier det forsyne meg også. Men de både sier og skriver lærerinne . Hvordan kan dette ha seg?

Forside / Spørsmål og svar /

For fulle mugger

Jeg forstår hvordan uttrykket for fulle mugger (‘for fullt’) brukes, men jeg forstår ikke hva slags mugger det kan være snakk om. Kan dere hjelpe?

Forside / Spørsmål og svar /

Akillesane eller akillessena

Eg har stadig vondt i akillesane , men kan eg skrive det?

Forside / Spørsmål og svar /

Prosenttegn i løpende tekst

Jeg holder på å lage en årsberetning. Kan jeg bruke prosenttegn (symbolet %) i den løpende teksten, eller må jeg skrive «prosent»?

Forside / Spørsmål og svar /

Regionsleder eller regionleder?

Jeg arbeider i et bransjeforbund som er delt inn i regioner med hver sin leder og hvert sitt styre. Heter det da regionleder eller regionsleder , regionstyre eller regionsstyre ?

Forside / Spørsmål og svar /

Til byen og/å handle

Skal det være å eller og i eksempler som «Jeg skal til byen [å/og] handle»? På engelsk ville jeg brukt to her, ikke and : «I’m going to town to do some shopping».

Forside / Spørsmål og svar /

Isteden(for) eller i stedet (for)?

Hva er forskjellen mellom disse variantene?

Forside / Spørsmål og svar /

En saga blott

Jeg forstår at noe er helt slutt når det er en saga blott , men jeg forstår ikke helt hvordan og hvorfor!

Forside / Spørsmål og svar /

Saft suse!

I Donald Duck & Co forekommer krafttuttrykket «saft suse!». Stammer det fra norske Donald-oversettelser, eller hva?

Forside / Spørsmål og svar /

Fullfløygd = full-fledged

I en artikkel på nettsidene deres skriver Bjarne Fidjestøl: «Ein fullfløygd språkbrukar vil liksom ein organist ønskje å ha fleire register på instrumentet sitt.» Jeg ser i Nynorskordboka at dett...

Forside / Spørsmål og svar /

Hvorfor slå på tråden?

Kan dere fortelle meg hvordan uttrykket å slå på tråden om å ringe, altså telefonere, har oppstått?

Forside / Spørsmål og svar /

For alle praktiske formål?

Det er blitt vanlig å oversette for all practical purposes direkte til norsk, til «for alle praktiske formål». I praksis betyr dette uttrykket ofte det samme som enten praktisk talt eller stort...

Forside / Spørsmål og svar /

Ansette, tilsette

En kursholder påstod at ordene ansatt og tilsatt ikke betyr det samme. Han sa at en er tilsatt så lenge en er i midlertidig stilling, vikar eller på prøve, men når stillingen blir fast, er en å reg...

Forside / Spørsmål og svar /

Null toleranse eller nulltoleranse?

Vi skal sette et leserbrev (debattinnlegg) på trykk i avisen. Det har tittelen «På skolen vår har vi null toleranse». Men i teksten forekommer både «null toleranse» og «nulltoleranse». Hva er rikti...

Forside / Spørsmål og svar /

Katta i sekken

Hva er opprinnelsen til uttrykket katta i sekken ?

Forside / Spørsmål og svar /

Steinkast

Eg har fleire gonger fundert på kor langt eit steinkast er. Veit de om det finst noko slags cirkamål for det?

Forside / Spørsmål og svar /

Historisk presens: bruk og misbruk

Når bør man bruke historisk presens, og hvor konsekvent må man være?

Forside / Spørsmål og svar /

Då eller når? («Materialane fortel når huset vart bygt»)

Skal det heita «Materialane fortel når huset vart bygt», eller bør ein skriva «Materialane fortel då huset vart bygt»? Eg får ikkje heilt til å nytta regelen om «den gong då, kvar gong når» her.

Forside / Spørsmål og svar /

Slåss, sloss – bøyning og uttale

Vi diskuterer forskjellen på slåss og sloss . Kan dere forklare oss dette, slik at det blir slutt på slåssingen?

Forside / Spørsmål og svar /

Med samme mynt

Hva er opprinnelsen til uttrykket betale med samme mynt ? Og hvilken mynt er det snakk om?

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2002 / Språknytt 2002/2 /

«Polfarernorsk»

AV EINAR LUNDEBY I den mangfoldige og forvirrede språksituasjon som Norge har hatt de siste 150 år, har det også opptrådt skribenter som har gitt en god dag i normene, og gått sine egne veier med...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1997 / Språknytt 1997/1 /

Hvorfor ble bokmålet reformert i 1981?

AV OLE MICHAEL SELBERG I en artikkel skrevet for et nordisk publikum drøftet Einar Lundeby i 1954 bl.a. hunkjønnsformenes status i norsk, og beklaget at norsk språknormering var nødt til fjerne seg...

Forside / Språka våre / Norsk / Normering / Rettskrivingsvedtak / St.meld. nr. 100 (1980–81) /

1 Normering av norsk språk

Endringer i rettskrivningen og læreboknormalen for bokmål

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 1/2020 / Om luftskip på prærien /

«Norsk er mitt livets lidenskap»

Til de som det gjelder, Jeg koste meg veldig med artikkelen om <luftskip på prærien>. Et tema som mangler fra sånne artikler er vinklene fra barn eller barnebarn av dem som snakket norsk som morsmå...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 1/2020 /

Korleis påverkar fagfelt og sjølvtillit studentane sine haldningar?

Studentane etterlyser ein meir medviten språkbruk i utdanninga og meiner at dei lærer mest effektivt på fyrstespråket sitt. Det viser doktoravhandlinga til Trude Bukve.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2019 /

Ikke skyld på norsken

(1.2.19) Norsk er et mangfoldig, dynamisk og åpent språk. For oss med norsk som morsmål er det ikke noe annet språk som fungerer bedre når vi vil uttrykke det vi mener og føler. Norske språkbrukere...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2009 / Språknytt 3/2009 /

Norsk på norsk på nytt

Er engelsk rockens sanne språk? Blir en ballade bare halvhjertet uten baby, love og sorrow? Leder Elin Aamodt i artistorganisasjonen Gramart tror ikke det.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2007 / Språknytt 4/2007 /

Hollandsk språk og kultur til Agder

AV MARTIN SKJEKKELAND Me kjenner alle det sterke handelssambandet mellom dei nordtyske hansabyane og byar i Skandinavia frå midt på 1300-talet og framover. Norsk (og skandinavisk) tok etter kvart o...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2002 / Språknytt 2002/3–4 /

Kjelda som aldri tryt – tankar som betre bibelspråk

AV JOSTEIN STOKKELAND Frå rundt år 2000 har Det Norske Bibelselskap eit arbeid i gang med å revidera 1978-omsetjingane av Bibelen på bokmål og nynorsk med utgangspunkt i grunnteksten. Føremålet med...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2004 / Språknytt 2004/3–4 /

Norsklærerne og overføring av språknormer

AV HELGE OMDAL Språknormering og vedtak om språknormendringer forutsetter at språkbrukerne får kjennskap til de språknormene som gjelder eller endres. Implementeringa – eller overføringa av...

Forside / Språkarbeid / Stedsnavn / Lær meir om namn / Artiklar /

Bøgard over i historien

2. juli i år hadde bladet Vesterålen på Sortland følgende notis på bysida: «8487 Bøgard tas ut av bruk, og ny postadresse blir Bø, 8484 Risøyhamn, melder Posten. Dermed er det oppkonstruerte navnet...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2/2021 /

Litteratur som støttespiller

Norge har gode støtteordninger for litteratur på norsk og samiske språk. Situasjonen er litt annerledes for de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romani og romanes.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 1/2019 /

Ordklimaet 2018

Fjorårets språkbruk preges av miljøpessimisme. Men plogging og matredding gir lys i mørket og viser en viss velvilje .

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 4/2017 /

– Samnorsken var i strid med språkets natur

– Samnorskprosjektet var for radikalt og skulle aldri ha blitt satt i gang, sier riksmålsnestor Tor Guttu. Han mener noe av bokmålets styrke er at det i praktisk bruk har endret seg lite de siste...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2016 / Språknytt 1/2016 /

Ord i verden

Ord som beskriver flyktningestrømmen til Europa, dominerer fjorårets nasjonale ordkåringer. Andre vinnere er delingsøkonomi, et kjønnsnøytralt pronomen og – for første gang – et smilefjes.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2013 / Språknytt 2/2013 /

Nyord

Når et ord er ført opp i denne spalten, betyr det bare at vi har registrert at det er i bruk. Det betyr ikke at Språkrådet går god for ordet. Dersom vi tilrår eller rår fra å bruke et ord, vil vi...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2010 / Språknytt 4/2010 /

Har du hørt om Karius og Baktus?

AV HILDE FIVA OG VALÉRY BUZUNGU «Nyrebekkenbetennelse er en slags alvorlig urinveisinfeksjon», sier legen tidlig en mandag morgen. Noen timer senere sier barnevernspedagogen: «Nå tenker jeg at det ...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2004 / Språknytt 2004/2 /

Behovet for økt engelskkompetanse i norsk næringsliv

AV ANNE KRINGSTAD GRØNVIK Engelsk har de siste 10–15 årene blitt mer og mer vanlig som konsernspråk i norske bedrifter. Det som har vært typisk for innføringen av engelsk i næringslivet i Norden, e...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1997 / Språknytt 1997/1 /

Bokmålet – et språk med to røtter

AV EINAR LUNDEBY Landsmålet (nynorsken) har et bestemt fødselsår – 1853, da Ivar Aasen gav ut sine Prøver af Landsmaalet i Norge, og dermed stilte opp en norm for folkemålet i skrift. Noe slikt...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1996 / Språknytt 1996/2 /

Fagordbok for tolker: norsk–polsk

AV JOANNA BIALEK OPSTAD I 1994 utkom ordbok for tolker, norsk-polsk på Folkeuniversitetets Forlag. Denne ordboka er den andre i en serie fagordbøker som har en felles norskdel og ulike målspråk....

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1995 / Språknytt 1995/3 /

Nyord

Når eit ord er ført opp i denne spalta, tyder det berre at vi har registrert det. Det tyder ikkje at Norsk språkråd går god for ordet. Dersom vi tilrår eller rår frå å bruke ordet, vil vi nemne det...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Frå eldre nummer (1973–1994) /

Læreboknormalen i statstjenesten

Norsk språkråd vedtok i 1976 å tilrå for Kirke- og undervisningsdepartementet at læreboknormalen skulle gjelde for lærebøker og for målbruk i offentlig tjeneste . Tilrådingen gjaldt både bokmål og...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt /

Meninger om språk

Les hva politikeren, journalisten, redaktøren, forskeren og mange andre sier om norsk språk.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2022 /

Korleis forvaltar staten sin eigen språkpolitikk?

(13.6.22) I 2021 vedtok Stortinget ei ambisiøs språklov for norsk og dei andre språka Noreg har eit særleg ansvar for. Eit hovudføremål med lova er å styrkja ytringsfridom, rettstryggleik og...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2019 /

Alle må ta ansvar for språket

(12.12.19) Den nye språkloven gir departementene større ansvar for språkarbeid i alle sektorer. Det kommer innbyggerne til gode.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2019 /

Nå rydder vi i begrepsjungelen

Lars Peder Brekk (Brønnøysundregistrene), Knut Bjørgaas (Difi), Hans Christian Holte (Skatteetaten), Åse Wetås (Språkrådet)

(24.5.19) Offentlig sektor har satt i gang et omfattende arbeid for å definere og samordne begreper. Dette gjør vi for å forbedre kommunikasjonen mellom innbyggere, næringsliv og offentlig sektor. ...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt ord /

Å unnskylde

Stadig oftere hører man at folk unnskylder handlingene sine i betydningen at de ‘ber om unnskyldning’ for dem. Etter at statsråd Listhaug bad om unnskyldning i Stortinget forrige uke, har Språkråde...

Forside / Spørsmål og svar /

Østfolddialekt

Vi er to elever fra St. Olav vgs. i Østfold som har noen spørsmål angående vår dialekt. Vi her nede prekær veldig annerledes. Vi lurer på hvorfor dialekten vår blir sett på som «stygg» i forhold ti...

Forside / Spørsmål og svar /

Felleski eller fellski?

Hvorfor har de populære felleskiene fått dette navnet? Jeg har lært at det heter skinnfell , og at det heter musefelle . Hvis du har ski med fell under, ikke felle, da heter de plutselig felleski ?

Forside / Språkhjelp / Skriveregler /

Kommaregler

Husk at vi setter komma for at det skal bli lettere å lese, ikke for at det skal bli vanskeligere å skrive.

Forside / Språkhjelp / Skriveregler / Tegn /

Komma

Husk at vi setter komma for at det skal bli lettere å lese, ikke for at det skal bli vanskeligere å skrive.

Forside / Språkarbeid / Terminologi /

Skal du modellere omgrep?

Offentleg sektor er i gang med å modellere og strukturere omgrep for m.a. elektronisk informasjonsforvaltning og tilgjengeleggjering av datasett. Her finn du nyttige ressursar som kan brukast i det...

Forside / Språkarbeid / Stedsnavn / Navn i flerspråklige områder /

Kvenske stedsnavn

Kvenske stedsnavn er i dag utbredt i mange kommuner i Troms og Finnmark. Det har også vært kvenske bosettinger lenger sør i Nord-Norge, men de er tidlig assimilert i andre folkegrupper og såpass...

Forside / Språka våre / Norsk /

Bokmål

Språk er levende. Endringer er uunngåelige. Hva er bakgrunnen for bokmålet slik vi kjenner det i dag? Hvilken vei går utviklingen? Det er vi som språkbrukere som eier språket og deltar aktivt i...

Forside / Språka våre / Norsk / Faksimilebiblioteket /

J. Aars: Forsög til en Vejledning i norsk Retskrivning (1858)

Trykt hos W. C. Fabritius. 1858

Forside / Vi og vårt / Om oss / Styret /

Styre 2010–2014

Styret for Språkrådet for perioden 2010–2014 bestod av medlemmer som var oppnevnt av Kultur- og kirkedepartementet, og medlemmer som representerte de ansatte. Styret ble oppnevnt for perioden...

Forside / Vi og vårt / Om oss / Historie i tre delar / Norsk språknemnd /

Læreboknormalen 1959

Det konstituerende møtet i Språknemnda ble holdt 4. april 1952 på Universitetsbiblioteket i Oslo, og allerede i et brev fra Kirke- og undervisningsdepartementet datert 30. april 1952 fikk Norsk...

Forside / Vi og vårt /

Nordisk klarspråkskonferanse

Hvilke krefter styrer språket i forvaltningen? Hvordan bruker det offentlige stemmen sin? Og hvem har makt til å endre myndighetenes språkbruk? Språkrådet ønsker deg velkommen til nordisk...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner /

Språkrådets framtidsutvalg

I september 2017 oppnevnte Språkrådets direktør Åse Wetås et eksternt utvalg, framtidsutvalget, som skulle se på oppfølging av den norske språkpolitikken.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt /

Språknytt 3/2021

Temanummer for Språkdagen: Lov laga

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 3/2020 /

Ønsket mitt er lov

Det er ennå litt tidlig å tenke på juleønsker, men Språkrådet gjør det likevel. Det vi har øverst på ønskelista vår i år, er at alle offentlige sektorer skal ta selvstendig ansvar for språk. I høst...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 4/2019 /

Samisk språkuke

Kong Harald med prisvinner Ánne Márjá Guttorm Graven og sametingspresident Aili Keskitalo.

Giellavahkku – Giellavahkko – Gïelevåhkoe – Giällavahkkuo Hans Majestet Kongen delte ut en ny språkpris under den samiske språkuka.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 3/2019 /

Språket er ei bukse

Alle språkdebattantar brukar metaforar i argumentasjonen sin, men korleis og kvifor gjer dei det?

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 1/2019 /

God norsk, også på mobilen

Den 21. februar ble FNs internasjonale morsmålsdag markert over hele verden. Denne dagen feirer vi språklig og kulturelt mangfold. Samtidig må vi huske at mange fremdeles ikke har god nok tilgang t...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 1/2019 /

Språkpris til Sofie Gråbøl

Den danske skuespilleren har fått Nordens språkpris 2018 for sin formidling av dansk språk i nordiske TV-serier.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 4/2018 /

Nyord

Johanna Myklebust og Ingegjerd Havro var på vêrtur på Kråkenes fyr i haust.

vêrturisme / uvêrsturisme Johanna Myklebust fekk ei oppleving for livet då ho denne veka fekk kjenne uvêret på kroppen ved Kråkenes fyr. No vil reiselivsaktørar langs kysten satse meir på vêrturism...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 4/2018 /

Prisvinner på tidsreise

Maria Berg Reinertsen takker for prisen fra Språkrådet.

Journalist og forfatter Maria Berg Reinertsen er vinner av Språkprisen 2018. Forfatteren deler gjerne anekdoter og refleksjoner fra sin egen situasjon som skrivende, uten å ta oppmerksomheten bort...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 3/2018 /

Alle barn trenger språk

Å lære språk er livsviktig, enten man er døv eller hørende. En fersk rapport fra NTNU samfunnsforskning konkluderer med at vi som samfunn ikke greier å gi tegnspråklige barn en god nok oppvekst. De...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2/2018 /

Nyord

terrorpotte Forfatter Tor Bomann-Larsen er ikke begeistret for de nye terrorpottene i Karl Johans gate. […] « Angstens paradegate», skriver Tor Bomann-Larsen om Karl Johan etter utplasseringen av...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2/2017 /

Nyord

datoskrekk Vil fjerne «siste forbruksdag» på matvarer. […] – Folk har datoskrekk, sier Sverre Leiro, tidligere konsernsjef i Norgesgruppen. Over 350 000 tonn mat kastes hvert år, ifølge ForMat, som...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2016 / Språknytt 4/2016 /

Billedskapende prisvinner

Forfatter Ivo de Figueiredo er vinner av Språkprisen 2016. – Figueiredos språk er sanselig, billedskapende og rikt, og tekstene er gode å lese, enten de handler om norsk dramatikk eller om...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2016 / Språknytt 4/2016 /

Meir kunnskap om rettskrivinga

Rettskriving er noko ein må læra, om ein skal meistra det. Difor vil Språkrådet i 2017 arbeida hardare for at særleg skuleelevar og studentar blir betre kjende med rettskrivinga.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2016 /

Språknytt 2/2016

Språknytt er Språkrådets blad for alle språkinteresserte. God lesing!

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2015 / Språknytt 4/2015 /

– Sjeldan breidde

Forfattar Einar Økland er vinnar av Språkprisen 2015. – Økland skriv godt og klokt. Gjennom sin skrivestil greier han å engasjere og skape nysgjerrigheit for dei tema han ønskjer å formidle kunnska...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2015 / Språknytt 4/2015 /

Ny direktør i Språkrådet

Åse Wetås begynner i desember som språkdirektør. Hun skal i de neste fem årene lede Språkrådet videre i å styrke norsk språk og ivareta det språklige mangfoldet og språkbrukernes interesser.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2015 / Språknytt 3/2015 /

Det gode språket – og det dårlige

Nordmenn er kjent for sin toleranse for språklig variasjon, men det er ikke alle varianter av norsk som blir akseptert like lett. Grensene for hva vi ser på som godt og dårlig språk, er i stadig...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2015 / Språknytt 2/2015 /

Frykt for fobiar

Det finst mykje å vere redd for, også i ordbøkene, der fobiane våre har fått plassen sin ved hjelp av grekarane. Ordbøkene er sånn sett verken agorafobiske, onomatofobiske eller xenofobiske.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2015 /

Språknytt 1/2015

Språknytt er Språkrådets blad for alle språkinteresserte. God lesing!

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2015 / Språknytt 1/2015 /

Kort

Lat barn forske på språk! Har du språkinteresserte elevar? Då bør du og elevane dine no bli med i konkurransen om Nysgjerrigpers språkpris 2015. Språkrådet og Noregs forskingsråd deler kvart år ut...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2014 / Språknytt 4/2014 /

– Befridd for klisjeer

Tidsskriftet Vagant er vinneren av Språkprisen 2014. – Der mange medier har avviklet språkvask og korrektur, har redaksjonen svært høye standarder for tekstbearbeidelse, understreker juryen.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2014 / Språknytt 3/2014 /

Å ikke se språket for bare ord

Det ideelle klarspråkprosjektet begynner lenge før språkvasken. Det fikk Nav erfare da de jobbet med å gjøre arbeidsavklaringspengebrevene enklere å forstå.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2013 / Språknytt 2/2013 /

Språknytt 40 år (1973–2013)

På 80-tallet skrev Språknytt særlig om den engelske påvirkningen på norsk, ved siden av evigunge gjengangere som fagspråk, norskfaget, normering og grammatikk.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2013 / Språknytt 1/2013 /

Språknytt 40 år (1973–2013)

«Bladet vender seg til alle som har interesse for språkspørsmål», het det i historiens første Språknytt i 1973. Meldingsbladet skulle orientere om arbeidet i Norsk språkråd, presentere språkstoff o...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2012 / Språknytt 2/2012 /

Knudsen og Ibsen

Knud Knudsen hadde stor påvirkning på samtiden og var på mange måter forut for sin tid. Han satte blant annet spor hos Henrik Ibsen, som gav Knudsen hovedæren for sin språklige vekkelse.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2011 / Språknytt 3/2011 /

Leiar

Kjære lesar!

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2011 / Språknytt 1/2011 /

Leder

Norsk svorsk

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2011 / Språknytt 1/2011 /

Éi elv i Sibir, fem i Pakistan

Elva i Sibir heiter Ob. Namnet skal vera av gammaliransk opphav og tyda berre ’elv’.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2008 / Språknytt 4/2008 /

Leiar: Samfunnsansvar

I dette nummeret fortel norskfilologen Mona Hansen om ei undersøking som viser at vekeblada skriv (minst) like korrekt og god norsk som våre store landsfemnande aviser. Dette overraskar nok mange....

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2008 / Språknytt 4/2008 /

Flyteknisk terminologi

«Vi får ikke fjula fly 683 i shelter 504 fordi vi har våpensnag», sa en av dem som var til stede på et informasjonsmøte for jagerflyteknikere ved Bodø hovedflystasjon.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2002 / Språknytt 2002/1 /

Ny giv for nynorsk språkbruk i staten

Regjeringa varslar ein ny giv for nynorsk målbruk i staten. I St.meld. nr. 9 (2001–2002), som passerte statsråd 21. desember i fjor, er det lagt opp til eit treårig satsingsprosjekt frå 2003....

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1998 / Språknytt 1998/4 /

Småstoff

Målvettplakaten I bok og på nett Ordtilfanget i nynorsk Målvettplakaten Språkrådet har nyleg laga ein «målvettplakat» som oppsummerer dei viktigste punkta i mållova. Mållova regulerer bruken av...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1996 / Språknytt 1996/1 /

Aasen set fra Danmark

AV JØRN LUND Danmark har ikke haft nogen Ivar Aasen, ikke engang noget, der kom i nærheden. Vi har og har længe haft dialektforskere, vi har oven i købet folk, der ikke bliver hængende i teorier om...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1995 / Språknytt 1995/1 /

Språk i Norden 1994

AV ÅSTA NORHEIM I Språk i Norden 1994, årsskriftet for Nordisk språksekretariat og dei nordiske språknemndene, handlar dei fleste artiklane om morsmålsundervisninga i skolen. Lars Anders Kulbrandst...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Statsspråk / Statsspråk 1/2022 /

Språkloven i praksis!

Hvordan kan dere arbeide for å oppfylle kravene i språkloven? Dere kommer langt om dere følger disse åtte anbefalingene. De er basert på samtaler med virksomheter som har lykkes med å endre...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2023 /

Historisk NOU: Viktig for å styrke et trua språk

(13.6.23) I dag leverte tegnspråkutvalget ei offentlig utredning (NOU) om norsk tegnspråk til Kultur- og likestillingsdepartementet. Utvalget har hatt i oppgave å utrede situasjonen for norsk...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2022 /

Hvor språklovlydig er staten selv?

(4.11.22) Språkrådets nyeste rapport om bruk av bokmål og nynorsk i staten er klar. Rapporten gjelder for 2021 og viser at statlig sektor fremdeles har en vei å gå for å etterleve språkloven.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2021 /

Vil du teste ein ny versjon av ordbøkene?

(11.10.21) Bokmålsordboka og Nynorskordboka har fått ny utforming! Alle som vil, kan prøve betaversjonen og koma med tilbakemeldingar.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2017 /

Språkprisen 2017 til Alfred Fidjestøl!

(15.11.17) Forfattaren Alfred Fidjestøl får i dag Språkrådets språkpris. Årets prisvinnar syner stor breidde i temaval i bøkene som er komne ut dei siste fem åra, men det går kryssande kulturhistor...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2016 /

Difi og Språkrådet lanserer nettkurs i klarspråk

(2.6.16) Kven skriv vi eigentleg for i det offentlege? Og korleis kan vi skrive slik at mottakarane forstår? Med nettkurset «Den gylne pennen» får stat og kommune eit gratis kurstilbod til hjelp i...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2015 /

Nysgjerrigpers språkpris til Rolland skole

(10.6.15) Klasse 1A ved Rolland skole i Bergen får Nysgjerrigpers språkpris for prosjektet «Hvorfor må vi lære å lese på skolen?». Prisen deles ut på skolen 10. juni.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2015 /

Ikkje stryk norsk frå timeplanen

(24.2.15) Elevar ved internasjonale privatskular i Noreg kan miste tilgangen til norskopplæring. Det vil bryte med norsk språkpolitikk.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2014 /

La norsk forbli patent

(18.3.14) Hvis ikke norske patentsøknader skal skrives og behandles på norsk, mister vi svært viktige muligheter til å utvikle det norske språket. Det skriver Nina Teigland, seksjonssjef i...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2011 /

Rosetog er årets ord

(18.12.11) Språkrådet har kåret rosetog til årets ord i 2011. Ordet oppsto i dagene etter 22. juli, da det ble arrangert rosetog over hele landet.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2011 /

– Staten ignorerer språkvala til kommunane

(17.3.11) Nesten halvparten av alle nynorskkommunar får sjeldan eller aldri brev frå staten på nynorsk, trass i at dei har krav på det. Det viser ei fersk undersøking som er gjennomført av...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2010 /

Nytt styre for Språkrådet

(26.11.10) Kulturdepartementet har oppnevnt nytt styre for Språkrådet. Ottar Grepstad er styreleder. Det nye styret skal sitte til 31.12.2014.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2010 /

Språknytt nr. 1/2010

(24.3.10) I Språknytt nr. 1 kan du lese eit intervju med Tore Janson. Han meiner at det i det nærmaste hundreåret kjem til å forsvinne fleire språk enn nokon gong tidlegare. Samstundes trur han at...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2009 /

Ny publikasjon til hjelp for statsansatte: Kansellisten

Kansellisten er en liste med litt stive ord og uttrykk som sjelden brukes i dagligspråket, men som ofte forekommer i brev og andre tekster fra det offentlige. Kansellistil og kanselliord kan skape...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2009 /

Rådgiver i Språkrådet med doktorgrad på e-post-kommunikasjon

(30.10.09) Arbeidstakere håndterer spesifikke normer for hvordan de skriver og samhandler på e-post. Det finnes normer for hvordan de sender kopier, når de trenger å gi svar på e-post, og når de ka...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt ord /

Jury og lagrette

For tida behandler Borgarting lagmannsrett ankesaken mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen. Dette er den siste straffesaken der en lagrette (jury) avgjør skyldspørsmålet. Ordningen ble avskaffet 1....

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt ord /

In- eller inn-?

Språkrådet in formerer om noe inn fløkt.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt ord /

Båstenking

Når sommaren er over, er det tid for å få husdyra frå beite og inn i fjøs og stall. Kyr og oksar blir gjerne bundne fast på kvar sin bås, og dei blir fôra der dei står. Kalvane er det vanleg å ha i...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt ord /

Reservasjonsrett

Ordet reservasjonsrett har vært mye framme de siste ukene i forbindelse med diskusjonene om fastleger og deres rolle i forbindelse med henvisning til abortinngrep.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt ord /

Tunnel eller tunell?

Dette ordet kan skrivast på to måtar, som begge er rette.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt ord /

Påskelatter og andre påskerier

Har du hørt om påskebrunt, påskelatter og påskesalt?

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt ord /

Russ

Skal du legge av deg hornene før sommeren?

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2023 /

Språkarbeid er kvalitetsarbeid

(4.7.23) Språkarbeid er kvalitetsarbeid. Det må speglast att i verksemda til universiteta og høgskulane.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2023 /

Elevane treng både «lærere» og «lærarar»

(27.11.23) Kva skal til for at alle elevar skal få like god språkopplæring i skulen? Nøkkelen ligg hjå lærarane og i lærarutdanninga. Ei ny undersøking viser at nynorsken står svakt i lærarutdannin...

Forside / Spørsmål og svar /

Spekulere i og spekulere på

Etter min barnelærdom finst det to heilt ulike former for spekulering eller spekulasjon. Å spekulere PÅ eller OVER noko er å fundere på noko. Å spekulere I noko, til dømes i aksjar eller i folks...

Forside / Spørsmål og svar /

Barnefødt

Hva betyr egentlig ordet barnefødt ?

Forside / Spørsmål og svar /

Med luene i hendene og vondt i hodene sine? Om distributivt entall

Mediene bobler nå over av setninger som «de mistet livene sine» og «de mistet jobbene sine». Det heter vel bare mistet livet og mistet jobben uansett hvor mange som gjorde det? Men hvor går grensen...

Forside / Spørsmål og svar /

Tungebåndet

I familien vår er vi uenige om uttrykket «skåren for tungebåndet». Betyr det å være veltalende og pratsom eller det motsatte?

Forside / Spørsmål og svar /

Jakte noen

Eg ser ofte at avisene bruker overskrifter som handlar om å «jakte noko», for eksempel «Politiet jaktar mann etter overfallsvaldtekt». Det høyrest som «The police hunts a man …». Er ikkje det rikti...

Forside / Spørsmål og svar /

Ut med tanngar-d-en og manngar-d-en!

I «Jul i Blåfjell»-filmen var det noen barn som sa gårDen med d, og i «Katten med hatten» snakker de om gjerDesmett ! Det behøver ingen kommentar. Men jeg er mer usikker på tanngarden og manngarde...

Forside / Spørsmål og svar /

Baksnakke, framsnakke

Kan man bruke framsnakke om det motsatte av baksnakke , baktale , slik blant andre kronprinsen har gjort på tv? Normal 0 21 false false false NO-BOK X-NONE X-NONE MicrosoftInternetExplorer4

Forside / Spørsmål og svar /

Alvorlighetsgrad og andre alvorlige saker

Hva er forskjellen mellom alvor, alvorlighet, alvorsgrad og alvorlighetsgrad? Når er det riktig å bruke hva?

Forside / Spørsmål og svar /

Bestseller eller bestselger?

Hvorfor heter det bestselger i ordboka når folk uansett sier bestseller , som på engelsk?

Forside / Spørsmål og svar /

Krympelag, krympefest

For ei stund sidan fekk ein kamerat av meg tvillingar, og då vart det fort snakk om at vi måtte halde krympefest for han. Men kvar kjem dette ordet frå? Kven eller kva er det som skal krympast ?

Forside / Spørsmål og svar /

Imidlertid, midlertidig

Når bruker man i midlertidig , imidlertidig , i midlertid og imidlertid ? Hvis alle disse er ord, da.

Forside / Spørsmål og svar /

Utskriving eller utskrivning, innlesing eller innlesning

Bør vi skrive utskriv ing spliktig eller utskriv ning spliktig ? Har dette med henholdsvis prosess og resultat å gjøre?

Forside / Spørsmål og svar /

Spørre spørsmål?

Jeg er blitt fortalt at jeg ikke kan skrive «å spørre et spørsmål», og at det er grammatisk feil. Når blir det eventuelt riktig?

Forside / Spørsmål og svar /

Olav Tryggvassøn eller Tryggvason?

Jeg legger merke til at det benyttes ulike stavemåter av denne vikingkongens navn, men mener selv at den korrekte stavemåten er «Olav Tryggvassøn», med to g-er, to s-er og søn med ø. Jeg har alltid...

Forside / Spørsmål og svar /

Inntrykket er at

Hvorfor har folk begynt å si «mitt inntrykk er at» og «vårt inntrykk er at» i stedet for «jeg/vi har inntrykk av at»? Å få et inntrykk er i utgangspunktet noe ganske passivt – er dette en måte å...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2015 / Språknytt 1/2015 /

Næringslivet vil bli tydelegare

– Vi som arbeider med kommunikasjon, kjem ofte i konflikt med fagfolka når vi skal få dei til å forenkle språket i formidlinga av kunnskapen sin, seier kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i Finans...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2009 / Språknytt 3/2009 /

Norsk musikk på norsk

77 % av befolkningen mener det er blitt kulere å synge på norsk. Dette kom fram i en spørreundersøkelse som Synovate har utført for artistorganisasjonen Gramart og Språkrådet.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2008 / Språknytt 2/2008 /

Enklaver og eksklaver

AV VIGLEIK LEIRA Skal vi si noe om aldersforskjellen mellom to mennesker, kan vi f.eks. si at Marit er to år eldre enn Else , eller at Else er to år yngre enn Marit . Det samme saksforholdet...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2023 /

Kommisjonen som glemte ytringsfrihetens viktigste verktøy: språket

(19.4.23) To kommisjoner har nylig utredet tre store temaer: ytringsfrihet, sannhet og forsoning. Utredningen fra ytringsfrihetskommisjonen kom i vinter. Utredningen fra sannhets- og forsoningskomm...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2021 /

Hør klarspråkspodden!

(22.10.21) Språkpodden På godt NAVsk handler om å forbedre og fornye språket i det offentlige. Gjester som møter eller bruker forvaltningsspråk i hverdagen, diskuterer opplevelser og utfordringer o...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2020 /

Derfor må vi styrke språket

(25.8.20) Hele samfunnet har ansvar for språket, og det offentlige har et særlig ansvar. Likevel ser vi stadig at innbyggerne ikke får ivaretatt sine språklige interesser. Tiden er overmoden for at...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2015 /

Kjære NRK, vi er ferdig med Raymon nå

(6.2.15) Det er pinlig når en mektig aktør som NRK velger å sparke nedover i landets språklige hierarki. NRK burde utfordre, i stedet for å terpe på, stereotypiene av mennesker fra visse...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2008 /

God debatt på språkkafé om sensitive ord

(18.12.08) Språkkafeen som fant sted i regi av Språkrådet, førte til god debatt. Temaet var «Fyord eller nyord?» – det vil si sensitive ord, særlig gruppenevninger som kan virke sårende («neger» og...

Forside / Vi og vårt / Om oss / Historie i tre delar / Norsk språkråd /

Vedtekter for Norsk språkråd 1972–2005

Vedtektene for Norsk språkråd ble fastsatt ved kongelig resolusjon av 29. oktober 1971. Oversikten nedenfor bygger på lett tilgjengelige kilder, først og fremst årsmeldingene fra Norsk språkråd....

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2011 / Språknytt 3/2011 /

«Ja, jæi la an på å tålå oppdaling, ja.»

En ny sosiolingvistisk masteravhandling undersøker hva som skjer når innvandrere og nordmenn blir sambygdinger, og når norsk som andrespråk møter en lokal dialekt.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2010 / Språknytt 1/2010 /

Da Arbeiderpartiet relanserte folkemålet

I 1981 gjeninnførte Arbeiderpartiet folkemålspolitikk i sitt program – samme år som de stemte for den nye bokmålsreformen. Skyldtes dette comebacket overmot, var det symbolpolitikk, eller var det...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2008 / Språknytt 4/2008 /

Saftig nynorsk

Reklamefolka kvapp i stolane då saftprodusenten Lerum ville marknadsføre juicen sin som jus. Ville folk forstå at det dreidde seg om fruktsaft? innvende dei.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2008 / Språknytt 1/2008 /

«Oh bloody hell, sir æ åsså tar æ av mæ kappa»

AV PIA HØGMO ANDERSEN I de siste femti årene har engelsk påvirkning på norsk språk og kulturvært stor. Årsaken til engelskens utbredelse er ifølge den danske språkviteren Bent Preisler at språket...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Frå eldre nummer (1973–1994) /

Om å få folk til å telle annerledes

«Til gjennomføringa får ein ta den tida som trengst,» sa statsråd Lars Moen i Stortinget 20.11.1950, da innstillingen om ny tellemåte ble drøftet. Det har vi virkelig gjort – tatt den tida som...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2005 / Språknytt 3/2005 /

Norska som främmande språk

– om unionskungarna och deras utbildning

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2004 / Språknytt 2004/1 /

Behovet for et større ordboksverk

AV RUTH VATVEDT FJELD De tidligste ordbøkene var hjelpemidler til å forstå fremmede språk eller vanskelige ord i eget språk. Først med romantikken på 1700- og 1800- tallet begynte man å tenke at...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1997 / Språknytt 1997/2 /

Norsk språkråd 1972–97: arbeidsoppgaver og tiltak

AV GEIR WIGGEN Norsk språkråd er et eksternt organ under Kulturdepartementet, tidligere Kirke- og undervisningsdepartementet. Nå har det vært i permanent arbeid i 25 år, og ei oppsummering av de...

Forside / Språka våre / Norsk / Normering / Rettskrivingsvedtak / St.meld. nr. 100 (1980–81) /

2 Rettskrivningen og læreboknormalen for bokmål

2.1 Forslag fra Norsk språkråd Spørsmålet om rettskrivningsendringer ble tatt opp allerede på det første ordinære møtet i Norsk språkråd 15. april 1972. Bokmålsseksjonen gjorde et enstemmig vedtak ...

Forside / Vi og vårt / Om oss / Historikk / Norsk språknemnd /

Norsk språknemnd blir til

(Frå Skriftspråk i utvikling. Tiårsskrift for Norsk språknemnd 1952–1962. Oslo 1964. Side 11–38.) Når ein ser tilbake på korleis tanken om ei fast norsk språknemnd mognast til røyndom, er det ikkje...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2007 / Språknytt 2/2007 /

Jonathan Aars og «Retskrivningsregler til Skolebrug»

AV IVAR AARS En dag i begynnelsen av 1907 fikk skolegutten Jonatan Aars (1896–1983) på Aars og Voss skole i Kristiania høre av sin tante, som var lærerinne ved skolen og datter av skolebestyrer...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2000 / Språknytt 2000/1–2 /

Lars Roar Langslets I kamp for norsk kultur – Riksmålsbevegelsens historie gjennom 100 år

AV EINAR LUNDEBY Boka har mange positive trekk, og la meg nevne noen slike først. Viktigst er vel kanskje at Langslet sitter inne med en overveldende fylde av kunnskaper som han gir oss del i, mass...

Forside / Språkarbeid / Terminologi / Nyttig informasjon / Fagstoff /

Snever språkdebatt

Av Marita Kristiansen Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon, Norges Handelshøgskole På fredag ble endelig stortingsmeldingen om språk, «Mål og mening», lagt fram. I ventetida har...

Forside / Språkarbeid / Stedsnavn / Kommunal navnsetting /

Saksgangen for adressenavn og navn på andre kommunale navneobjekter

Kommunestyret overlater normalt enkelte saksområder til underliggende politiske og administrative organer. Hvem som fatter endelig vedtak i saker som gjelder adressenavn, varierer derfor fra kommun...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 3/2019 /

Hjertespråket som ikke ville dø

Etter over hundre år med fornorskingspolitikk og diskriminering er det kvenske språket i ferd med å reise seg. Møt ildsjelene som vil gi neste generasjon det språket de selv holdt på å miste.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2013 / Språknytt 4/2013 /

Kjemisk språkvalg i 200 år

Mange fagfelt i universitets- og høgskolesektoren er under sterkt press fra engelsk, ikke minst kjemi. Samtidig som kjemikere bruker engelsk stadig oftere, er kjemi et fag med lange tradisjoner i...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2013 / Språknytt 4/2013 /

Verktøy på villspor? Fagoversetting i 2013

Kikker du over skulderen på en oversetter en vanlig arbeidsdag, er det ikke uvanlig å se en analog ordbok oppslått i den ene hånden, en smarttelefon med spesialist-apper trygt plassert i den andre ...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2013 / Språknytt 3/2013 /

Klar, men aldri ferdig

Er det mulig å bli kvitt det snirklete byråkratspråket i forvaltningen? Og er det mulig å få mer enn 200 deltakere til et seminar om forståelig fagspråk?

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2011 / Språknytt 3/2011 /

Kort

Språkrådet er no på Facebook og Twitter! Språkrådets terminologitjeneste gir ut nyhetsbrev Språkdagen 2011: norsk språkpolitikk Diplom for godt navnevett Nysgjerrigpers språkpris Nytt på nettsidene...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2011 / Språknytt 2/2011 /

Vestlandet og Sørlandet blir til

I dag er det vanleg å skilje mellom fem norske hovudlandsdelar – Austlandet, Sørlandet, Vestlandet, Midt-Noreg og Nord-Noreg. Av desse namna er Vestlandet det eldste, saman med Austlandet, men dei ...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2009 / Språknytt 2/2009 /

Smått

Språksamarbeidet i Norden Namn på dyr og planter Sakprosakanon for skolen 2500 språk er i ferd med å forsvinne Stortingsmelding om språkpolitikk Godt sagt Pizza og chili i Litauen Fornemt skal det...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2007 / Språknytt 4/2007 /

Er rødløken egentlig rød?

AV SVEIN NESTOR En tenksom ung norsk dame på 12 år, som bor i England, synes det er rart at vi kaller rødløken for rødløk . Den er jo lilla, skriver hun, og hvorfor da ikke kalle den lillaløk , for...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2001 / Språknytt 2001/3 /

Nyno i bruk

AV JANNE BONDI JOHANNESSEN Nyno er et unikt program. Det oversetter bokmål til nynorsk, og er laget i Distrikts-Norge (Bø i Telemark) av det lille firmaet Nynodata, ledet av Bjørn Seljebotn....

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2000 / Språknytt 2000/4 /

Norsk språkråd ber KUF avvise valgfritt skriftlig sidemål

I et brev til utdanningsminister Trond Giske i september bad Norsk språkråd Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet avvise forsøk med valgfritt skriftlig sidemål i videregående skole. Valgfr...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1996 / Språknytt 1996/1 /

Ivar Aasen som syntaktikar

AV JAN TERJE FAARLUND Ivar Aasens Norsk Grammatik frå 1864 kan lesast på mange ulike måtar. Det ein fyrst og fremst tenkjer på, er kanskje som ein presentasjon av ei norm for det framtidige...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1995 / Språknytt 1995/2 /

Norskundervisning i Storbritannia

AV JONATHAN DELLAR Når britene får skandinaviske besøkende, undrer de seg oftest over hvor godt skandinavene kan engelsk. Det kommer jo av at engelsk er obligatorisk i skolen, og av at mange britis...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Frå eldre nummer (1973–1994) /

Fra språknemnd til språkråd

Norsk språkrad har sitt utgangspunkt i det «råd for språkvern og språkdyrking» som Vogtkomitéen foreslo opprettet da den i 1966 la frem sin Innstilling om språksaken .

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2016 /

Nyord om familie og barn er uvanlig kreative

(26.4.16) Vi lager nyord hele tiden i språket, det overrasker ingen. Man sier jo at språket må være i takt med tiden. Det som kanskje overrasker, er at nyord om familie og barn er uvanlig kreative.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2011 /

Språkrikdom

(23.5.11) Jeg vil ha alle med på å styrke og ta vare på det norske språket og resten av den norske språkrikdommen.

Forside / Språkhjelp / Skriveråd / Uttaleråd /

Grunngjeving

I spørsmål om talenorm må ein skilje mellom ei eventuell preskriptiv norm som blir fastlagd (eller 'normert') av eit offisielt organ, og ei eventuell operativ norm som fungerer normerande utan å ve...

Forside / Språkarbeid / Stedsnavn / Kommunal navnsetting /

Organisering av navnearbeidet i kommunene

Arbeidet med navnesaker organiseres forskjellig fra kommune til kommune.

Forside / Språkarbeid / Stedsnavn / Om stadnamn /

Korleis er stadnamna blitt til?

Stadnamna og språket i det heile er ein reiskap vi nyttar for å byggje opp og halde orden på verda ikring oss. Vi kan og seie at stadnamna er ei form for kommunikasjon mellom menneska. Namnsetjing,...

Forside / Språkarbeid / Stedsnavn / Lær meir om namn / Artiklar /

Kvenske stedsnavn

Kvenske stedsnavn har utbredelse hovedsaklig fra Lyngen til Pasvik, i det gamle kvenske bosettingsområdet. Men også tradisjonelt viktige byer utafor dette området, som Tromsø (Tromssa) og Bergen...

Forside / Språka våre / Norsk / Normering / Rettskrivingsvedtak /

Innst. S. nr. 306. (1980–81)

Innstilling fra kirke- og undervisningskomitéen om endringer i rettskrivingen og læreboknormalen for bokmål. (St. meld. nr. 100.)

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 4/2020 /

klipp

DET VEKTE REAKSJONAR då det var klart at Microsoft vil droppe nynorsk, samisk og 25 andre språk som menyspråk i e-postappen deira. Kulturminister Abid Raja er positiv etter eit møte med...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 4/2020 /

Hva heter empowerment på norsk?

Power er som kjent styrke eller makt, og em - betyr opprinnelig ‘(inn) i’. Det handler om å gjøre sterk og myndig. Styrking kan brukes på noen områder, men som avløser for empowerment i en viss...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 3/2020 /

Norge får sin første helhetlige språklov

Den nye språkloven, hovedtemaet på Språkdagen 2020, er nå til behandling i Stortinget. Her er hovedpunktene.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 4/2018 /

Klipp

– KORT FORTALT, så er dette teknologi som for eksempel gjør at roboter kan forstå norsk. Skal din gamle grandtante kunne snakke med helseroboten sin, må den forstå norsk talemål, uansett dialekt....

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2/2018 /

Klipp

– NOREG HAR I DAG ikkje så mykje språkteknologi i det heile, og med tale- og tekstbiten står det ganske dårleg til, sa teknologidirektør Shahzad Rana i Microsoft Norge [på Språkdagen]. […] Han peik...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2/2018 /

På kornet

Vi pløyer oss gjennom kornåkeren.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 1/2018 /

Nyord

diplomatpanda Danmark får låne «diplomatpandaer». Neste år får Danmark låne to kinesiske kjempepandaer av Kina. Kina sender pandaer til land de mener de har et godt samarbeid med. Onsdag tok...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2/2017 /

Klipp

– DET JEG angrer aller mest på i livet, er at jeg ikke fortsatte å snakke norsk da jeg kom til Los Angeles. Det var det siste morfar sa til meg før vi flyttet: Du må ikke glemme språket. Men jeg bl...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2016 / Språknytt 4/2016 /

Pendelord

Det er ikkje uvanleg at ord og uttrykk endrar meining med tida. Men at dei får stikk motsett tyding av den opphavlege, er heller sjeldsynt.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2016 / Språknytt 4/2016 /

Spinningvilt

Kjernemuskulatur og kondisjonstrening har blitt core og cardio . Med tiden har treningsformene endret seg – og mange øvelser har gjenoppstått med engelske navn.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2016 / Språknytt 2/2016 /

Kongen av tale

Han er først og fremst seg selv, med det talte ord i sin makt og med meninger om mer enn teaterspråk. Men han gir også stemme til andre, på scene og lerret, i fjernsyn og lydbøker. Nils Ole Oftebro...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2015 / Språknytt 4/2015 /

Fråtsing på skjermen

Filmar og seriar byr på mange freistingar på tv-skjermen, og no treng du ikkje vente ei heil veke på neste episode om du er hekta på ein serie. Vi snakkar om binge-watching .

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2015 / Språknytt 4/2015 /

Stavekontrollen: ven eller fiende?

Stavekontrollen deler ord som by trikken i to, på engelsk vis altså, sjølv om det er feil på norsk. Kvifor er ikkje stavekontrollen smartare?

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2015 / Språknytt 3/2015 /

Klipp

– JEG VET AT det hersker ulike oppfatninger om det heter klar som en egg eller et egg. Det var ikke det jeg reagerte på i VG-artikkelen. Det var at det var brukt «en» i henvisningen og «et» i samme...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2015 / Språknytt 3/2015 /

Nyord

plaskerekord / kriseregntøy Heller ikke hedersgjesten og bysbarnet, statsminister Erna Solberg, var forberedt på at Bergen skulle slå sin egen plaskerekord for mai. Hun var kledd i småsko, og uten...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2015 / Språknytt 2/2015 /

Nyord

skuldersurfing Pass deg for skuldersurferne. Det å smugkikke på hva andre holder på med på en datamaskin eller et nettbrett har på engelsk fått navnet «shouldersurfing» – vi kan gjerne kalle det...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2015 / Språknytt 1/2015 /

Lyden av ord

Jeg liker lyden av ord, noen mer enn andre, dette uten å bry meg om betydningen. Mange sykdommer har vakre og spennende navn, som sanktveitsdans og trombose . Jeg liker ord som krever tilløp, slike...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2014 / Språknytt 1/2014 /

Klipp

– DET ER INGEN ølsort i verda som heiter «halvliter». Du går aldri inn til ein restaurant og bed om «mat». Evan Lewis ved Ægir Bryggeri i Flåm, intervjua i Dag og Tid *** Når det verkar som om noko...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2014 / Språknytt 1/2014 /

Nyord

Når eit ord er ført opp i denne spalta, tyder det berre at vi har registrert at det er i bruk. Det tyder ikkje at Språkrådet går god for ordet. Dersom vi rår til eller rår frå å bruke eit ord, vil ...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2013 / Språknytt 3/2013 /

Ny og forbetra termwiki

Terminologitenesta i Språkrådet har fått laga ein wiki-basert termbase, som vi kallar Språkrådets termwiki. Termwikien skal vere eit hjelpemiddel til å gjere norsk terminologi tilgjengeleg på fleir...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2013 / Språknytt 2/2013 /

Klipp

NÅR EG TYRSTAR etter presis ordbruk, går eg gjerne til lyrikarane. Eller eg tenkjer på gamle snekkar Lars. Han hadde eit svært presist, korthogd og slagkraftig språk, slik han også utførte...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2013 / Språknytt 2/2013 /

Språket vårt, hans og sitt

Per Egil Hegge svarer støtt på spørsmål om det norske språk og sier gjerne sin mening om ordbruken i det offentlige rom. Hans daglige spalte «Språket vårt» har stått på trykk i Aftenposten i over n...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2012 / Språknytt 4/2012 /

Sportsspråkets målmann

Davy Wathne har ordet i sin makt og øser gjerne av sin kunnskap, til både glede og irritasjon for tv-publikum og pressekolleger. Han er nemlig en mann med meningers mot, også når det gjelder språk:...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2012 / Språknytt 3/2012 /

Hvis!

I det ellers så udmærkede Språknytt 1/2012 indsneg der sig en lille fejl på side 4, idet der dér stod, at ordet hvis aldrig har haft nogen h -udtale i dansk. Her kommer historien.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2012 / Språknytt 1/2012 /

Oversettelse av faste uttrykk

Faste uttrykk blir flittig brukt som virkemiddel i litteratur, media og ellers. Uttrykkene er ofte en utfordring for oversettere. Det viser seg blant annet når man oversetter faste uttrykk fra span...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2011 / Språknytt 3/2011 /

Namn til å få forstand av?

Språkrådet får ofte spørsmål om hjelp til skrivemåten av namn på institusjonar, etatar og firma. Men kva med sjølve namnet? Er dét dekkjande, forståeleg og såleis brukarvenleg?

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2011 / Språknytt 3/2011 /

Nyord

Når et ord er ført opp i denne spalten, betyr det bare at vi har registrert at det er i bruk. Det betyr ikke at Språkrådet går god for ordet. Dersom vi tilrår eller rår fra å bruke ordet, nevner vi...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2010 / Språknytt 2/2010 /

Leder: Ikke i mål

Stortinget bestemte for over hundre år siden, i 1885, at våre to skriftvarianter skulle være likestilt i det offentlige. Så seint som i 1981 vedtok Stortinget en revidert lov om bruken av nynorsk o...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2010 / Språknytt 2/2010 /

Returnere, validere, terminere

Er det Gorgon vaktmester («repareres, revideres, registreres, reflektere, ...») fra fjernsynsserien Pompel og Pilt som er tilbake? Ikke helt, men ord som i 70-åra kunne brukes til å lage absurde...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2010 / Språknytt 1/2010 /

Leiar: Ny nynorsk?

Nei, ny nynorsk skal det ikkje bli. Som han skreiv, Olav H. Hauge, om nymånen – det blir vel helst den gamle. Språkrådet har no sett ned ei nemnd som skal gå gjennom den gjeldande nynorskrettskrivi...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2009 / Språknytt 4/2009 /

Nyord

Når et ord er ført opp i denne spalten, betyr det bare at vi har registrert at det er i bruk. Det betyr ikke at Språkrådet går god for ordet. Dersom vi tilrår eller rår fra å bruke ordet, vil vi...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2009 / Språknytt 3/2009 /

Når det å skue inn i fremtiden blir en smal sak

I Språknytt 4/2008 skriver Sylfest Lomheim om kvaliteten på språket i norske aviser. Selv om Språkrådet ikke innehar noen «steinhard dokumentasjon», frykter han at «det er ei smal sak å dokumentera...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2009 / Språknytt 3/2009 /

Sang og musikk, også tekst, da

AV HANNE HUKKELBERG Vi har grunn til å være stolte av norsk musikkproduksjon. Den slår røtter langt utover landets grenser, og vi har fått mye anerkjennende oppmerksomhet fra nasjoner som vi ser på...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2009 / Språknytt 3/2009 /

Med is i magen

På åttitallet smakte mange nordmenn for første gang drikken slush – en blanding av saft og knust is. Det er ingen tvil om at slush er en slags sørpe , men som avløserord har ikke sørpe slått an.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2008 / Språknytt 4/2008 /

Med andre ord

I denne spalten tar vi opp stort og smått om forholdet mellom norske ord og importord, først og fremst engelske.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2008 / Språknytt 4/2008 /

Klipp

– Eg etterlyser desse mentorane i dagens redaksjonar. Personleg meiner eg det er heilt utruleg kva som går gjennom redaksjonane i dagens media, når det gjeld språk og kvalitet. TV2-programleiar Tru...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2008 / Språknytt 3/2008 /

Klipp

– Jeg falt først for rettskrivningen hans. Det var komma og punktum på riktig plass, men det tok 14 dager før jeg svarte. Nygifte Elisabeth Jarnæs (62), som fant sin Bjørn Thingvoll (66) på...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2008 / Språknytt 2/2008 /

Språkhistorie og mathistorie

AV HENRY NOTAKER Da de såkalte nasjonsbyggerne på 1800-tallet samlet inn folkeviser, folkeeventyr, folkedrakter, bondehåndverk og dialektord, var det ingen som brydde seg om maten. Den første...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2007 / Språknytt 3/2007 /

Et nytt skriftspråk blir til – om arbeidet med et kvensk skriftspråk

AV IRENE ANDREASSEN Norge har ratifisert Europarådets Sjarter om regionale språk eller minoritetsspråk , som beskytter minoritetsspråk som har lang historie (minst 100 år) i et land. I et brev av...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2007 / Språknytt 2/2007 /

Leder: Mensa rotunda

sa vesle Marius. Det er latin og tyder «rundt bord», eller «det runde bordet». Det var det siste han sa, ifølgje Alexander Kielland. Romanen heitte Gift og kom ut i 1883. Totalt utsliten av...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2006 / Språknytt 3/2006 /

Leder: Ordbok og ordbok, herr Børre

Me bad Egil Børre Johnsen skriva om Knud Knudsen (1812–1895) til dette nummeret. Tidlegare i år gjorde han ferdig biografien om Knudsen, ’bokmålets far’. Egil Børre Johnsen avsluttar artikkelen med...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2006 / Språknytt 2/2006 /

Leiar: På lang sikt

På lang sikt er eit uttrykk alle kjenner. Dessverre har mange teke til å seia på sikt , men det gjev dårleg meining, for poenget med uttrykket er nettopp å skilja mellom lang og kort sikt. Altså å...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2005 / Språknytt 1–2/2005 /

Importerte ord i 1905

AV HELGE SANDØY Aftenposten trykte 8. juni 1905 denne meldinga frå Stockholm: «Efter at Storthinget gjennem sin Præsident i Telegram til Kongen har anholdt om Audiens for den Deputation, som skulde...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2004 / Språknytt 2004/1 /

Leder: «Det umistelige»

Dette nummeret av Språknytt er ikke noe temanummer. Likevel vil den oppmerksomme leser snart finne ut at det er en sammenheng mellom mange av artiklene. I flere artikler rettes søkelyset mot det...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2003 / Språknytt 2003/3–4 /

Nyord

Når et ord er ført opp i denne spalten, betyr det bare at vi har registrert det. Det betyr ikke at Norsk språkråd går god for ordet. Dersom vi tilrår eller rår fra å bruke ordet, vil vi nevne det...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2003 / Språknytt 2003/1–2 /

Nyord

Når et ord er ført opp i denne spalten, betyr det bare at vi har registrert det. Det betyr ikke at Norsk språkråd går god for ordet. Dersom vi tilrår eller rår fra å bruke ordet, vil vi nevne det...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2002 / Språknytt 2002/1 /

Nyord

Når et ord er ført opp i denne spalten, betyr det bare at vi har registrert det. Det betyr ikke at Norsk språkråd går god for ordet. Dersom vi tilrår eller rår fra å bruke ordet, vil vi nevne det...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2002 / Språknytt 2002/2 /

Krav om nynorsk programvare

Forskriftene (§§ 17–1 til 17–5) til opplæringsloven (§ 9–4) stiller krav om at læremidler skal foreligge på både nynorsk og bokmål til samme tid og same pris, og formulerer også hvilke unntak som...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2001 / Språknytt 2001/3 /

Nyord

Når eit ord er ført opp i denne spalta, tyder det berre at vi har registrert det. Det tyder ikkje at Norsk språkråd går god for ordet. Dersom vi tilrår eller rår frå å bruke ordet, vil vi nemne det...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2000 / Språknytt 2000/1–2 /

Nyord

Når eit ord er ført opp i denne spalta, tyder det berre at vi har registrert det. Det tyder ikkje at Norsk språkråd går god for ordet. Dersom vi tilrår eller rår frå å bruke ordet, vil vi nemne det...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1998 / Språknytt 1998/2 /

Leder: Valgfrihet og lite brukte former

Første gangen begrepet sideform opptrer i norsk språknormering, er i 1901, da Arne Garborg og Rasmus Flos «midlandsnormal» ble underkjent som offisiell landsmålsrettskrivning, men godkjent som...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1996 / Språknytt 1996/3 /

Navnebruk i den spansktalende verden

AV OTTO PRYTZ I det spanske språkområdet har borgerne offisielt to etternavn. Det første er farens første etternavn, det andre er moras første etternavn. hvis f.eks. Plácido Domingo giftet seg med...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1995 / Språknytt 1995/1 /

Mållovsarbeidet skal styrkjast

AV JON GREPSTAD Over 300 statsorgan blir no bedne om å gjere greie for korleis dei praktiserer reglane om bruk av nynorsk og bokmål i offentleg teneste. Det er Norsk språkråd som står for arbeidet,...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Termposten / Termposten 1/2019 /

På kornet

Ann-Helén Langaker er seniorrådgjevar i seksjonen for fagspråk og språk i samfunn og høgare utdanning i Språkrådet.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2023 /

Paljon onnee kväänikansan päiväle! Gratulerer med kvenfolkets dag!

(16.3.23) Aili Eriksen er vinner av kvensk skrivekonkurranse 2023. Prisen deles ut på kvenfolkets dag 16. mars. Språkrådet gratulerer med prisen og med dagen!

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2023 /

Åse Wetås om ny undersøkelse: – Et stort demokratisk problem at akademikere ikke oppmuntres til å skrive på norsk

(17.1.23) Ansatte ved universiteter og høyskoler opplever at skriving av tekster på norsk ikke blir særlig verdsatt, viser en ny undersøkelse. Bare 15 prosent opplever at de blir oppmuntret til å...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2022 /

Språkrådet gratulerer med den internasjonale romdagen!

(8.4.22) Romanes er språket til romene, og det er et av Norges nasjonale minoritetsspråk. ABC romani shib er den første ABC-boka i språket romanes som er gitt ut i Norge.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2022 /

Lær av dei beste: mønsterpraksis på språklov.no

(22.3.22) På nettstaden språklov.no får offentlege verksemder rettleiing om pliktene dei har etter språklova, og kva dei kan gjere for å etterleve lova. Ein mønsterpraksis for språkarbeid inneheld ...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2022 /

Gratulerer med den samiske nasjonaldagen!

(6.2.22) Samisk språk og kultur er ekstra synlig i dag, siden mange kommuner feirer den samiske nasjonaldagen. Mange håper at språkloven gjør de samiske språkene mer synlige også resten av året.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2021 /

Ål er årets nynorskkommune

Ordfører i Ål Solveig Vestenfor, kultursjef i Ål Hilde Bjørnsvik, språkrådsdirektør Åse Wetås, seksjonssjef i Språkrådet og juryleiar Margrethe Kvarenes, rådmann i Ål Karsten Popp Dideriksen, oppvekstsjef i Ål Vegar Hoel, statssekretær Oddmund Hoel, bibliotekssjef i Ål Anne Kaslegard.

(22.11.21) Ål kommune ligg i eit område der nynorsk ikkje er eit sjølvsagt språkval. Difor er det ekstra viktig at kommunen legg til rette for at innbyggjarane skal få møte og bruke nynorsk, meiner...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2020 /

Ål folkehøyskole får tegnspråkprisen 2020

Fra venstre: språkdirektør Åse Wetås, fungerende rektor Ann-Kristin Malmquist og avdelingsleder Agnes Stueflaten

(23.9.20) Ål folkehøyskole og kurssenter for døve får tegnspråkprisen 2020 for innsatsen med å skape en tegnspråklig arena for både barn og voksne.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2019 /

Årets ord 2019 er klimabrøl

(3.12.19) Klimabrøl topper lista over de ti mest interessante nyorda i 2019. Ordet viser den kraftfulle og alarmerende styrken i de unges klimaengasjement.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2018 /

Tegnspråkprisen 2018 til Marit Vogt-Svendsen og NRK

(20.9.18) For første gang deler Språkrådet i kveld ut Språkrådets tegnspråkpris. Prisen deles ut i anledning FNs nye internasjonale dag for tegnspråk, og er opprettet av Språkrådet for å fremme,...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2018 /

Løft for tegnspråk

(9.4.18) – Tegnspråk skal behandles som et selvstendig språk i hele sin bredde, for alle språk er viktige kulturbærere, sa kulturminister Trine Skei Grande under dagens nasjonale nettverkssamling f...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2016 /

Språkprisen til Ivo de Figueiredo

(16.11.16) Forfatteren Ivo de Figueiredo får Språkprisen for 2016. Prisen er Språkrådets pris for fremragende bruk av norsk i sakprosa.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2016 /

Språksamlingene har landet i Bergen

Åse Wetås, Dag Rune Olsen, Johan Myking, Svein Harberg

(11.10.16) Mandag denne uken gikk startskuddet for en ny epoke i språksamlingenes historie. Nå er de flyttet fra Oslo til Bergen og har fått felles eierskap mellom Universitetet i Bergen og...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2016 /

Urovekkende holdninger til norskopplæring i skolen

(24.8.16) Utdanningsbyråden i Oslo avslører urovekkende holdninger til norskopplæring i forbindelse med etablering av engelskspråklig skoleklasse i hovedstaden.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2016 /

Klarspråksprisen 2015 til Lotteri- og stiftelsestilsynet

(3.3.16) Lotteri- og stiftelsestilsynet har arbeidet med klarspråk siden 2011 og har store ambisjoner: Alt de ansatte skriver, skal bli forstått av mottakerne på første forsøk. Resultatene er så go...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2015 /

Språkprisen 2015 til Einar Økland

(18.11.15) Forfattaren Einar Økland får i dag Språkprisen 2015. Kvart år deler Språkrådet ut ein pris for framifrå bruk av norsk i sakprosa. Årets prisvinnar har ei sjeldan breidde og får prisen fo...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2013 /

Knut Nærum får Språkgledeprisen 2013

(2.3.13) Forfatter og satiriker Knut Nærum får i dag Språkgledeprisen for å ha spredd språkglede i den norske offentligheten gjennom flere år, i flere medier og innenfor flere sjangre. Prisen er på...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2013 /

Velkommen til Klarspråkskonferansen 2013

(22.1.13) Difi og Språkrådet ønsker velkommen til en ny klarspråkskonferanse, der statsråd Rigmor Aasrud deler ut Statens klarspråkspris for 2012.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2010 /

2010 – totusenogti eller tjueti/tjuehundreogti?

(12.1.10) Dette har vært det store språklige diskusjonstemaet ved årsskiftet. Da er det aller viktigste å si først at verken Språkrådet eller noen annen bestemmer hva folk skal si når de snakker ti...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2009 /

Bedre lydbøker med Brage

(1.7.09) Med den nye elektroniske stemmen Brage kan syns- og lesehemmede studenter selv gjøre pensumlitteratur om til lydbøker med høyere kvalitet enn tidligere. Brage bygger på materiale fra den...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2009 /

Sidemål: Fritak fra vurdering er ikke fritak fra opplæring

(19.6.09) Språkrådet har uttalt seg om bestemmelsene om fritak fra vurdering med karakter i sidemål, og har fått gjennomslag for noen av synspunktene sine i Utdanningsdirektoratets høringsrunde.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2008 /

Styret i Språkrådet vil halda fram med å førebu revisjon av nynorskrettskrivinga

(07.01.08) I brev til Kultur- og kyrkjedepartementet 19. desember 2007 skriv styret i Språkrådet at det vil halda fram med å førebu revisjonen av nynorskrettskrivinga. Det inneber at styret kjem ti...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt ord /

Forordning

Om du ikke har tenkt over det før, har du sikkert fått det gnidd godt inn de siste ukene: Vi er ikke bare styrt av lover og forskrifter, men også av såkalte forordninger som gjelder som norsk rett ...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt ord /

Infrastruktur

«Sams språk er ein del av infrastrukturen i eit samfunn», står det i Nynorskordboka . No ber Språkrådet andre departement ta sin del av ansvaret for denne «strukturen». Kva ligg bak dette ordet og...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt ord /

Valgkamp

Det er valgår i år, og kampen er i gang. Valgkamp er den kappestriden som foregår mellom partiene for å få velgerne til å stemme på dem, og denne uka har partiene fått vise seg fram på det årlige...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt ord /

Pseudonym/psevdonym

Henrik Ibsen med påskrift: «Brynjolf Bjarme?»

Nysgjerrige journalister graver etter Elena Ferrantes sanne identitet. Hvem er forfatteren bak det fiktive navnet, eller pseudonymet / psevdonymet ? Og spiller det egentlig noen rolle?

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt ord /

Pendelord

Det er ikkje uvanleg at ord og uttrykk endrar meining over tid. Men at dei endar opp med å få stikk motsett tyding av den opphavlege, er heller sjeldsynt.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt ord /

Respirator

Pasienter som blir alvorlig syke av koronaviruset/covid-19, kan trenge pustehjelp. Derfor er respirator og respiratorbehandling blitt aktuelle ord.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt ord /

Varsling og scenenekt

Begrepene «varsler» og « varsling » har vært flittig brukt den siste uka. Å varsle betyr i denne sammenhengen noe mer spesifikt enn vanlig: ‘å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen’.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt ord /

Brant eller brente?

Antall bilbranner i Malmö er doblet på et år, ifølge svensk politi. Malmöboerne har altså nok å fortvile over, om de ikke også skal sørge over biler som brant i fjor. Eller brente de?

Forside / Spørsmål og svar /

Dialektord inn i skriftspråket?

Vi skriv oppgåve om språknormering og lurer på kva for kriterium som må vere oppfylte for at eit dialektord skal bli teke inn i skriftspråket.

Forside / Spørsmål og svar /

Klokkertro, kullsviertro

Når og hvordan oppstod ordet klokkertro ? Er det en sammenblanding av kullsviertro og klokkerkjærlighet ?

Forside / Spørsmål og svar /

Kan det med tiden bli bare ett språk i Skandinavia?

Jeg lurer på om kanskje norsk, svensk og dansk i framtiden kan bli ett språk. Eller om iallfall svensk og norsk kan bli det? Tross sine ulikheter er de jo likere enn dialekter innenfor andre språk...

Forside / Spørsmål og svar /

Hvorfor ikke -mm til slutt i ord?

Hvorfor skriver vi ikke dobbelt m etter kort vokal til slutt i ord, for eksempel i rom , kam og om ? Vi skriver jo rommet og kammen ?

Forside / Spørsmål og svar /

Pavehets?

Som katolikk burde jeg kanskje følt meg krenka av sammensetninger som juksepave, sutrepave , somlepave med flere. Hva er opphavet til disse ordene? Den uspiselige magen til hummer og kreps hete...

Forside / Spørsmål og svar /

Slå seg på brystet eller for brystet?

Heiter det å slå seg for brystet eller å slå seg på brystet ?

Forside / Spørsmål og svar /

Tessmers? Til smers? Dessmer?

Jeg er en eldre mann oppvokst i Larvik. Jeg mener uttrykket te (til) smers i betydningen ‘i tillegg’ var ganske vanlig i min barndom. Jeg har også hørt det i Østfold. Hvor utbredt er dette uttrykke...

Forside / Spørsmål og svar /

Per og Påls bil eller Pers og Påls bil?

Heter det «Per og Påls bil» eller «Pers og Påls bil» når de har en felles bil?

Forside / Spørsmål og svar /

Å drite på draget

Hva kommer dette uttrykket av, og hva heter det i fortid?

Forside / Spørsmål og svar /

Bokstaven w i norsk

Blir bokstaven w brukt i nokon norske namn og andre ord som ikkje er tekne inn frå andre språk?

Forside / Spørsmål og svar /

Tolvte time?

Somme seier «i tolvte time» når tida snart er ute, andre seier «i ellevte time». Kva er det rette?

Forside / Spørsmål og svar /

Nynorsk som talemål

Hvor mange snakker nynorsk?

Forside / Spørsmål og svar /

Overfor eller ovenfor?

Hva er forskjellen på overfor og ovenfor ?

Forside / Spørsmål og svar /

Miste til, miste livet til

Jeg ser stadig oftere formuleringer som «han mistet kona til kreft» eller «hun mistet livet til korona». Er det riktig norsk? Skal jeg rette det hos elevene mine?

Forside / Spørsmål og svar /

Mosebok og forbokstav

I ein artikkel i Språknytt skriv de om «mosebøkene» med liten m, og likeins om kvar «mosebok», men Bibelselskapet opererer med t.d. «Første Mosebok» og «1 Mos». Korleis heng dette på greip? De skri...

Forside / Spørsmål og svar /

Å misunne, men likevel unne?

Jeg prøver å finne et ord som uttrykker den følelsen en kan få når noen f.eks. har en fin genser som man selv gjerne ville hatt, samtidig som man unner den andre genseren. Jeg synes misunne , ...

Forside / Spørsmål og svar /

Kjøre, seile eller gå med båt?

Jeg har skrevet en artikkel om at man snart kan «gå med båt til Nordpolen». Som helt vestlending, halvt sørlending og halvt nordlending er jeg blitt opplært til at man «går med båt». Østlendingene ...

Forside / Spørsmål og svar /

Bjørnetjeneste

Hva betyr egentlig bjørnetjeneste? Jeg mener at det er å gjøre noen en tjeneste som viser seg å ha negative følger, mens barna mine mener at det er å gjøre noen en kjempetjeneste. Det eneste vi er...

Forside / Spørsmål og svar /

Prosjektør, prosjektor eller projektor – og uttalen

Heter det prosjektør , projektør , prosjektor eller projektor ? Skal j-ene uttales rett fram eller med sj-lyd?

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 4/2019 /

Klippe! sa kraftpatrioten

Substantivet klippe er trolig vanligere i bøker og blader enn i norsk dagligtale. Det kryr i alle fall av klipper både i Bibelen og i oversatt smusslitteratur. Hva kan grunnen være?

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 1/2017 /

Metaforer på hjernen

Hodet er det beste eksempel på at kroppen står modell for språklige bilder: Vi har tak over hodet, øyne i nakken, ørene på stilk, bein i nesa og en vond smak i munnen. La oss tale i bilder.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2015 / Språknytt 2/2015 /

Internasjonalisering med bismak

Engelsk som undervisningsspråk får stadig større plass i høyere utdanning, selv om studentene hegner om norsken. – Vi gjør oss selv dårligere, mener Jon Vislie, professor i samfunnsøkonomi.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2014 / Språknytt 4/2014 /

Klare kommunar

– Bak breva vi sender ut, skjuler det seg faktisk sympatiske og hyggelege menneske, sa ein kommunetilsett om ei oppdaging han nyleg gjorde i klarspråksarbeidet.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2014 / Språknytt 1/2014 /

Av ord er «vi» kommet

Ord er handlinger, og ord er fellesgods. Dine ord er et forråd av kontakthandlinger.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2012 / Språknytt 3/2012 /

Norsk pensumlitteratur på vei ut?

Norsk språk er under press fra engelsk. Det kommer også til uttrykk når utdanningsinstitusjoner i Norge velger pensumlitteratur.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2011 / Språknytt 1/2011 /

Motviljen mot engelsk i reklame og markedsføring øker kraftig

Det vakte en del oppmerksomhet da Språkrådet tidligere i vinter kunne legge fram tall fra en undersøkelse av holdninger til engelsk i reklame og markedsføring som TNS Gallup har gjort for oss.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2010 / Språknytt 4/2010 /

2000-talet – ein gong til

Denne tittelen spelar på ei forhistorie. Eg skreiv ein artikkel i Språknytt nr. 4/1985 med tittelen 2000-talet.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2009 / Språknytt 3/2009 /

Huldrefolk og andre band i Belgia

Hva er det som gjør at man finner norskklingende bandnavn som Nordheim, Nattemørk, Svartby, Jotunheim, Sorg Innkallelse (sic) og Bergensk (!) i land som henholdsvis Brasil, Italia, Russland, Polen,...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2009 / Språknytt 2/2009 /

«Poke» eller «dult»?

Nettsamfunnet Facebook blei til på Harvard-universitetet i 2004 og har sidan gått som ei farsott over verda.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2008 / Språknytt 3/2008 /

Spiren til språk

Det skjærer meg i hjertet å lese om seksåringer som starter i første klasse uten å beherske norsk.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2008 / Språknytt 2/2008 /

Det går så det gviner – eller til å grine av?

Fra tid til annen opplever vi at språkfeil går som farsotter. Hvem husker ikke «konstantere», som mange som uttalte seg på fjernsyn, yndet å bruke på 1970-tallet. Eller «faktisk talt», som er en...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2005 / Språknytt 3/2005 /

Likheter mellom norsk og urdu

AV FINN THIESEN Det er i de seneste årtier blitt skrevet en hel del om forskjellene mellom norsk og innvandrerspråk, såkalte kontrastive grammatikker. Derimot er det visstnok ingen som har skrevet ...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2003 / Språknytt 2003/3–4 /

Språk og identitet i Tyrkia

AV EGIL THEE DANIELSEN En av de største spillefilmene som noen gang er laget i Tyrkia, hadde premiere i år. Den handler om hettittene, et folk som hadde sin storhetstid mellom 1660 og 1190 f.Kr., o...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2003 / Språknytt 2003/1–2 /

Språkmannen Herbjørn Sørebø

AV ANDREAS SKARTVEIT Herbjørn Sørebø var den fremste nynorske mediemannen i sin generasjon. Ein ting her var kvaliteten på arbeidet hans, fornyinga av den politiske journalistikken. Ein annan ting...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2002 / Språknytt 2002/1 /

Høringsuttalelser fra Språkrådet

Undervisning på norsk ved universitetene I en høringsuttalelse av 10.12.01 til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet går Norsk språkråd mot å ta ut av universitetsloven regelen om at...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2002 / Språknytt 2002/2 /

Nettbasert nyordinnsamling

AV BOYE WANGENSTEEN Ved Seksjon for leksikografi og målføregransking ved Universitetet i Oslo (fram til 1990 Norsk leksikografisk institutt) har vi registrert nyord og andre utviklingstrekk i norsk...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2002 / Språknytt 2002/2 /

Om endring av rettskrivinga i bokmål

AV KJELL IVAR VANNEBO Årsmøtet i Norsk språkråd i februar i år 2000 var det siste i en rådsperiode på fire år, og i samsvar med vedtektene for Språkrådet ble det her gjort vedtak i en rekke...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2001 / Språknytt 2001/3 /

Handlingsplan for norsk språk og IKT

AV TORBJØRG BREIVIK I Stortingsmelding nr. 13 (1997–98) Målbruk i offentleg teneste rettes søkelyset mot den nye informasjonsteknologien og norsk språk, og i kapittel 4 formuleres behovet for et...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2001 / Språknytt 2001/3 /

Omsetjingsprogrammet nyno

AV BJØRN SELJEBOTN Nyno er primært laga for å omsetje tekstar frå bokmål til nynorsk og passar godt for organisasjonar som bruker begge målformer. Det er ikkje ein vanleg stavekontroll og kan så...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1997 / Språknytt 1997/2 /

Kva meiner tidlegare medlemer av Språkrådet?

Språknytt har bedi professor Tove Bull (medlem av Norsk språkråd 1980-1995, professor Egil Pettersen (1972-1991), statsstipendiat Ivar Eskeland (1980-1981) og forfatteren Ebba Haslund (1976-1979)...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1997 / Språknytt 1997/4 /

Om å leke sisten

AV SVERRE KLOUMAN De fleste steder i Norge snakker man nok i dag om å leke sisten . Men så viser det seg at det likevel er nokså mange dialektale forskjeller. Etter at jeg har dukket litt ned i den...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1995 / Språknytt 1995/2 /

Latin, kulturarv og fordøyelse

AV VIBEKE ROGGEN Gjennom mange århundrer har norsk, som andre europeiske språk, lånt inn latinske ord. Noen av disse, som katt, kjeller og vers har føyd seg inn i flokken av hjemlige ord, mens andr...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Frå eldre nummer (1973–1994) /

Ny språklov i Frankrike

Landet hvor menneskerettighetene så dagens lys – Frankrike – har nylig blitt anklaget for å bryte paragraf 11 i Menneskerettighetserklæringen av 1789:

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Statsspråk / Statsspråk 2/2020 /

Gode prognoser for helsespråket

Det er et mål for helsesektoren at pasientene skal kunne styre mer av behandlingen selv. For å nå dette målet må sektoren kommunisere godt med pasientene, sier Vibeke Herikstad i Helse sør-øst.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2020 /

Hvorfor kan ikke nordmenn bare skrive dansk?

(22.1.20) Sanna Sarromaa skriver i sin kronikk «Tenk om skolene skulle undervise i kebabnorsk» (Nordlys, 18.01.2020) dette: «Satsingen på kvensk har jo ikke sitt utspring i faglig tenkning....

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2019 /

Kvensk og finsk og samiske språk – en språklig mosaikk i nord

Tekst på kvensk (fra Alf Nilsen-Børsskog: Kuosuvaaran takana)

(16.3.19) Den rike språkfloraen på Nordkalotten er dessverre lite omtalt i norsk offentlighet. I denne kronikken vil vi forsøke å bøte på dette ved å gi ei enkel innføring i emnet.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2017 /

Råd for språklig balansekunst

(16.8.17) Klassekampen har denne sommeren tatt for seg internasjonaliseringen av akademia i en serie artikler og innlegg. Språkrådet vil gjerne bidra til denne debatten ved å vise hvordan balansen...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2016 /

Klart språk gjør pensjon enklere å forstå

(26.8.16) Finansnæringen i Norge skal skrive enklere og mer forståelig om pensjon slik at forbrukerne kan ta gode og informerte valg for sin egen fremtid. Sammen med Språkrådet har Finans Norge...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2015 /

Er norsk et språk for fremtiden?

(18.11.15) Innholdet i skolen skal endres. Det regjeringsoppnevnte Ludvigsen-utvalget tar til orde for en rekke endringer i dagens skolefag, ikke minst i norskfaget. Språkrådet er opptatt av hvilke...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2014 /

Den viktigaste språkbrukaren

(16.6.14) NRK er så viktig som NRK er fordi styresmaktene har stilt høge, talfesta krav i tråd med den språklege jamstillingspolitikken, publikum har venta seg mykje, og dei tilsette har arbeidd fo...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2012 /

Statsansatte mener de skriver godt nok

(13.11.12) I en fersk undersøkelse blant statsansatte svarer nesten alle at det er viktig å forbedre språket i statlige tekster. Samtidig mener ni av ti at de selv skriver godt nok.

Forside / Spørsmål og svar /

Seg eller han/ho?

Skal eg bruke seg eller han/ho i desse setningane? 1 Ola lét dei stå og sjå på ___ ei stund. 2 Ho høyrer nokon rope bak ___ , og snur seg. 3 Anne fekk Kjell til å ta kveldsvakta for ___ .

Forside / Språka våre / Norsk / Normering / Rettskrivingsvedtak /

Nynorskrettskrivinga på 1900-talet

Nynorskrettskrivinga i dette hundreåret (a rtikkel frå Språknytt 1/1998) Tekstprøver Nynorskrettskrivinga i dette hundreåret Av Lars S. Vikør, professor i nordisk språkvitskap ved Universitetet i...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2009 / Språknytt 2/2009 /

Den svenska stormaktstidens språkliga överdåd

De lärda talade latin, handelsmännen tyska, och i provinserna talade man som man alltid gjort. Svenska var helt enkelt inte språket för det svenska riket. Men rikskansler Axel Oxenstierna (1583–165...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2004 / Språknytt 2004/3–4 /

Språk og makt i politikken

AV GUDLEIV FORR I en debatt om skolen nylig kunne u ndervisningsminister Kristin Clemet opplyse at «produktiviteten» var økt i den norske skolen. Det er unektelig en uvanlig måte å snakke om skolen...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2004 / Språknytt 2004/3–4 /

Banning – makt eller avmakt?

AV RUTH FJELD – Peer, du lyver! – Nei, jeg gjør ei! – Nå, så bann på det er sant! – Hvorfor banne? – Tvi; du tør ei! Alt i hop er tøv og tant! Hva er banning? Banning er uttrykk vi bruker når vi...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2003 / Språknytt 2003/3–4 /

«Kristne» språk i Midtøsten

AV STIG R. FRØYSHOV Landa i Midtøsten kan gi inntrykk av å være homogent muslimske og arabisktalende. Men et slikt bilde svarer ikke til virkeligheten, og den nylig oversatte reiseskildringa I...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1995 / Språknytt 1995/4 /

Knud Knudsen – riksmålets fader, bokmålets bestefar

I år er det 100 år siden Knud Knudsen døde; han fortjener at hans livsverk i den anledning trekkes fram i lyset.

Forside / Vi og vårt / Om oss / Historikk / Norsk språkpris 1992–2003 /

Norsk språkpris – prisutdelingar

NORSK SPRÅKPRIS 2003: FRODE GRYTTEN (Grunngjeving) Vinnaren av Norsk språkpris for 2003 har skrive både sakprosa og skjønnlitteratur. Han har mange år bak seg som journalist i dagspressa, men er no...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2/2021 /

Språkvitenskapen og nasjonen

Hvordan påvirket flere tusen år gamle lydforskyvninger norsk nasjonsbygging på 1800-tallet?

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 3/2020 /

Et savn etter språk

Sametingspresident Aili Keskitalo vokste opp med norsk som førstespråk, men kjente et savn etter forfedrenes språk. Som voksen bestemte hun seg for at samisk skulle være heimespråket.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2016 / Språknytt 1/2016 /

Då norsk vart eit eige språk

Eit språk er ein dialekt med ein hær og ein flåte, seier eit gammalt munnhell. Det er dei nærskylde skandinaviske språka prototypiske døme på.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2014 / Språknytt 4/2014 /

Ordmillionæren

Det er bare å gratulere! Materialet til Norsk Ordbok 2014 teller nå over 100 millioner ord og 3 millioner sedler av det ordrike slaget. Og snart skal Åse Wetås sette kronen på verket med det tolvte...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2014 / Språknytt 2/2014 /

Bryter lydmuren

Da Hilde Haualand tok doktorgraden som den første døve i Norge, var det som å gå gjennom lydmuren. For det er tungt å nå toppen alene og måtte møte en mur av taushet når det er tale om tegnspråk.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2013 / Språknytt 1/2013 /

Scenespråk frå då til nå

Då Det Norske Teatret i Oslo vart skipa for 100 år sidan, skulle det minna folk om at språket fanst. Det skulle vera ei inspirasjonskjelde for ny norsk dramatikk, og det skulle skapa det nynorske...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2009 / Språknytt 3/2009 /

Å navigere i skriftspråkets rom

Hvilke deler av de offisielle rettskrivningsnormene blir faktisk benyttet, og hvordan henger de sammen med hverandre? Det skal nå undersøkes.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2007 / Språknytt 4/2007 /

Et tospråklig liv med norsk tegnspråk

AV SONJA ERLENKAMP Tospråklighet er fremdeles uvanlig i vår del av verden, selv om innvandrermiljøene har bidratt til økt bevissthet om fenomenet. På tross av omfattende forskning som konkluderer m...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2007 / Språknytt 3/2007 /

Foreldreaksjonen 1949–1954

AV TOR GUTTU I det såkalte Oslo-vedtaket av 2. mars 1939 bestemte Oslo skolestyre at «Ved overgangen til ny rettskrivning [dvs. den av 1938] skal en så langt råd er legge til grunn de formene som...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2005 / Språknytt 4/2005 /

«Det almindelige Bogsprog» i 1905 – dansk eller norsk?

AV KJELL IVAR VANNEBO I Dagbladet fra 1903 finner vi en artikkel med overskriften Uroligheder paa Maanen. Vulkanske Udbrud ? Artikkelen handler om mulig vulkansk aktivitet i månekrateret Linné, og...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2004 / Språknytt 2004/3–4 /

Kven har makt i Norsk språkråd?

AV LARS S. VIKØR I den omlegginga som Norsk språkråd no står framfor, er maktfordelinga eit kjernespørsmål. Rådet har vore organisert som eit breitt basert organ der mange ulike organisasjonar og...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2004 / Språknytt 2004/2 /

Avløserord i nederlandsk

AV SABINE CHARLOTTE ROSENHART Påvirkning fra andre kulturer har aldri foregått i så høyt tempo som nå. Aldri før har vi måttet finne ord for så mange nye begrep. Det kan være vanskelig å finne ord...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2004 / Språknytt 2004/2 /

Det høgtidssame – bygdemål og landsmål

Kan ein dialekt brukast til alle slags tekstar? Eller krev somme tekstar eit særskilt språk? Ja, slike spørsmål kom fram på 1800-talet då somme menneske her i landet ville ha alternativ til det...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2003 / Språknytt 2003/1–2 /

Framtiden i våre hender

AV SYLFEST LOMHEIM Framtiden i våre hender har ein leiar som er oppteken av meir enn økologisk framtid. I Dagbladet den 17. februar i år hadde Steinar Lem ein kronikk der hovudpoenget ikkje var...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2002 / Språknytt 2002/1 /

Hjelp, vi har fått mail! Om elektronisk post, e-pest, bindestreker og annet besvær

AV JAN HOEL Før i verden var noen få velsignet med it. I dag dreier det seg mest om IT, og de fleste bruker e-post. Mange av oss erfarer nok at det etter hvert går med for mye tid til å sende, lese...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2002 / Språknytt 2002/3–4 /

Særskriving av sammensatte ord

AV ROAR WALMSNES Høsten 1999 fullførte jeg hovedfagsavhandlingen min ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Formålet med studien var todelt: For det første...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2001 / Språknytt 2001/3 /

Språkrådet gir råd om uttale

Norsk språkråd ønsker ikke å autorisere noen offisiell talenorm for norsk. Men det betyr ikke at det ikke kan gis råd om uttalen. Fra og med årsmøtet i februar 2001 kan Språkrådet både orientere om...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1998 / Språknytt 1998/1 /

Norsk mediespråk

AV THORE ROKSVOLD Den viktigste språkutviklinga som etter mitt syn har skjedd i de 25 åra Språkrådet har eksistert, er at det nå er blitt gjengs å bruke dialekt i radio og fjernsyn. Den endringa ha...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1998 / Språknytt 1998/3 /

Språk, kjønn og likestilling

AV RUTH VATVEDT FJELD De 25 årene som Norsk språkråd har eksistert, har falt sammen med den perioden da kvinnenes stilling og status i samfunnet er blitt radikalt endret. Det er derfor naturlig at...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2022 /

Språk på anbud. Språkteknologi og innkjøpsmakt

(3.11.22) Alle norske språkbrukere har rett til å få møte språket sitt i kontakt med statlige virksomheter, også når de fyller ut et nettskjema eller chatter med en praterobot. Det får de ikke allt...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2023 /

Tegnspråklig i den norske skolen: – Det kan være ensomt å være integrert

(23.11.23) Tegnspråk som opplæringsspråk står svakt, og samfunnet har for lite kunnskap om døves liv og språk, står det i en ny offentlig utredning. Hvordan fungerer det norske opplæringssystemet f...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2023 /

Forenkling av rammeplanar for lærarutdanninga: Blir det endå ei svekking av nynorsken?

(22.11.23) Nynorskkompetansen til lærarane er avgjerande for at bokmål og nynorsk skal vera jamstilte språk i praksis. No vil regjeringa vurdera rammeplanane igjen. Då kan språkkrav falla bort....

Forside / Spørsmål og svar /

Grammatiske lån fra engelsk

Jeg vet at norsk importerer engelske ord og uttrykk, både i rå og oversatt form. Men påvirkes norsk av engelsk også på dypere plan – grammatisk?

Forside / Språkarbeid / Terminologi / Nyttig informasjon /

Fagstoff om terminologi og fagspråk

Vil du lære mer om terminologi og fagspråk? Her finner du lærebøker, artikler og avhandlinger og annet fagstoff om temaet.

Forside / Språkarbeid / Terminologi / Nyttig informasjon /

ISO-standarder om terminologiarbeid

Det fins en rekke ISO-standarder som er nyttige i terminologi- og begrepsarbeid. Her finner du en oversikt over de viktigste.

Forside / Språkarbeid / Stedsnavn / Skrivemåten av stedsnavn /

Saksbehandlingsregler

Hvem kan ta opp navnesak? Stedsnavnloven § 6 slår fast hvem som kan ta opp navnesak for hvilke navn: Offentlige organer (organer som ligger under stat, kommune og fylkeskommune) og selskaper som de...

Forside / Språka våre / Norsk / Faksimilebiblioteket /

Kristofer Janson: Tre preiker på landsmål (1868)

Om skriftene Kristofer Janson (1841–1917) var kanskje den fyrste teologen som heldt preiker på landsmål. Desse tre preikene gav han ut i 1868, medan han budde i Bergen. Men det er uvisst om han...

Forside / Språka våre / Norsk / Faksimilebiblioteket /

Et mulig samarbeide i retskrivningen

Utredning av spørsmaalet om et mulig samarbeide mellem landsmaal og riksmaal i retskrivningen. Ved H. Eitrem, Amund B. Larsen og S. Schjøtt. Tillæg 3 til Universitets- og Skoleannaler for 1909....

Forside / Vi og vårt / Om oss / Historikk / Norsk språkpris 1992–2003 /

Norsk språkpris – statutter

1 FORMÅLET MED PRISEN Norsk språkpris utdeles av Norsk språkråd en gang i året og gis for fremragende bruk av norsk språk i sakprosa som er utgitt i løpet av de siste fem år før utdelingen. Prisen...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2/2021 /

Nyord

koronaktivist Koronaktivister forlater Sverige: – Vi kommer aldri tilbake. Andreia Rodrigues var en av dem som ledet protestene mot den svenske koronastrategien. Sammen med andre aktivister rømmer...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 1/2020 /

Klipp

I ÅR ER DET FLERE nyord på de nordiske listene som kan varsle om fenomener vi vil høre mye om det neste tiåret. Både her til lands og i Danmark finner vi ordet «overturisme» – altså steder og...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2/2019 /

Paven i språket

Ordbøker over moderne norsk allmennspråk inneholder minst tre slags paver. Den første som nevnes, er selvsagt paven i Roma. På andre og tredjeplass kommer slitsomme «småpaver» og en uspiselig...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2/2019 /

Klarspråkskonferanse for hele verden

Er du opptatt av godt språk og effektiv kommunikasjon? Velkommen til den internasjonale klarspråkskonferansen PLAIN, som finner sted i Oslo i høst!

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2/2018 /

Løft for tegnspråk

Kulturministeren flankert av representanter fra Språkrådet og Signo.

– Tegnspråk skal behandles som et selvstendig språk i hele sin bredde, for alle språk er viktige kulturbærere, sa kulturminister Trine Skei Grande på det nasjonale nettverksmøtet for tegnspråk i...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2/2018 /

Den rette vegen for akademia?

Prorektor ved Universitetet i Oslo, Gro Bjørnerud Mo, rektor ved Noregs miljø- og biovitskaplege universitet, Mari Sundli Tveit, og direktør i Språkrådet, Åse Wetås.

Språkrådet vil få fart på språkarbeidet i akademia. Med ei ny verktøykasse for å balansere bruken av engelsk og norsk får sektoren ei oppskrift på å lukkast.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 1/2017 /

Ord i fjor

Fjorårsordene er preget av en viss pessimisme. Men hverdagsintegrering er et lys i mørket, og hygge gjør det litt lunere i stua.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2016 / Språknytt 4/2016 /

Klipp

DÅRLIG SPRÅKRØKT […] – Salgsplakater som dette irriterer og skremmer meg mer enn de lokker meg inn i butikken. Etter min mening fortjener dette rødt kort, skriver Dagfinn W. Ellefsen i en melding t...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2016 / Språknytt 2/2016 /

Pommes frites med t, takk!

Språkrådet bestiller helst [antre kått me påmm fritt å bærn es ], mens andre tar en [entrekå me påmfri å bærne]. Hva foretrekker du?

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2016 / Språknytt 2/2016 /

Barne-tv + dialekter = sant

«Sunnmøringen må ikke være gjerrig, og østfoldingen må ikke være tanketom», heter det i NRK Supers språkplakat. For tv-kanalen er det en del av kjernevirksomheten å bygge ned stereotypier og fremme...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2016 / Språknytt 2/2016 /

Felles opphav

Mor hadde funnet frem rene klær til meg, smurt matpakke – en omelett i hjemmebakt lefse, det beste jeg visste – gitt meg litt lommepenger og kysset meg av gårde til skolen – som hun pleide.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2014 / Språknytt 1/2014 /

Digital dugnad finansiert av folket

Med Internett er det nye måter å gjøre ting på. Nå kan du for eksempel legge ut ideen til drømmeprosjektet ditt på en nettside og be om økonomisk støtte fra hele verden. På engelsk kalles fenomenet...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2012 / Språknytt 4/2012 /

Engasjerande prisvinnarar

– Erik Tunstad og Marta Norheim er lesarorienterte, engasjerte, engasjerande og viktige stemmer i det norske sakprosalandskapet, seier juryen for Språkprisen. Dei to forfattarane fekk prisen for...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2012 / Språknytt 4/2012 /

Terminologitoppmøte i Noreg

Terminologar frå heile Europa samla seg 11. og 12. oktober til eit toppmøte om terminologi i Oslo. Der diskuterte dei korleis ein skal ta ansvar for terminologiarbeid og gjere folk bevisste på kor...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2012 / Språknytt 4/2012 /

Nyord

Når eit ord er ført opp i denne spalta, tyder det berre at vi har registrert at det er i bruk. Det tyder ikkje at Språkrådet går god for ordet. Dersom vi rår til eller rår frå å bruke eit ord, vil ...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2012 / Språknytt 3/2012 /

Nyord

Når eit ord er ført opp i denne spalta, tyder det berre at vi har registrert at det er i bruk. Det tyder ikkje at Språkrådet går god for ordet. Dersom vi rår til eller rår frå å bruke eit ord, vil ...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2012 / Språknytt 2/2012 /

Nyord

Når eit ord er ført opp i denne spalta, tyder det berre at vi har registrert at det er i bruk. Det tyder ikkje at Språkrådet går god for ordet. Dersom vi rår til eller rår frå å bruke eit ord, vil ...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2011 / Språknytt 4/2011 /

Mann uten egenskaper

Jeg har aldri hørt noen si at jeg har fin dialekt. Det syns jeg er litt pussig, for jeg holder nemlig veldig godt på dialekten min. Det er jo ingen selvfølge.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2011 / Språknytt 4/2011 /

Klipp

– Jeg har ingen problemer med å kalle meg helsesøster. På jobb ser jeg ellers at det er foreldre som smiler litt av tittelen når de møter meg mens ungene synes det er greit. Det vil si, noen barn p...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2010 / Språknytt 3/2010 /

Agurktid på mange språk

Vet du hvorfor det heter agurktid og agurknyheter ?

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2010 / Språknytt 2/2010 /

Offentlighet og innsyn

I 2009 ble lov om offentlighet i forvaltningen fra 1970 avløst av den nye lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd . Begge lovene har korttitlene offentlighetsloven på bokmål og...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2009 / Språknytt 4/2009 /

Boble

AV HANNE HUKKELBERG Boble Boble av bomull Spinner rundt Med meg Inni seg Gjennomsiktig. Sansene svimles Synet sløres Bobletid. Hver detalj Blir større her Som snekrystallens Mange tær og Sirkelens...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2009 / Språknytt 3/2009 /

Smått

Ber Vegvesenet redegjøre for flerspråklig skilting Programvare på begge målformer er statens ansvar Språkdagen 2009: grenser for språk? Betre lydbøker med Brage Femåring passerer femti tusen Ber...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2008 / Språknytt 3/2008 /

Språkbrukaren: Lever språket?

AV KJETIL S. ØSTLI Godt språk er rare greier. Under et bryllup nylig holdt brudgommen, en dannet vestkantgutt med akademikerforeldre, en smart og morsom tale til bruden. Det ble klappet mye og leng...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2008 / Språknytt 1/2008 /

Språket i Beowulf – gammelengelsk

AV ARTHUR O. SANDVED I fjor gikk filmen «Beowulf» på norske kinoer. Beowulf er navnet på det mest kjente dikt skrevet på gammelengelsk. Det kan gi støtet til noen betraktninger om gammelengelsk spr...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2007 / Språknytt 4/2007 /

Nyord

Når et ord er ført opp i denne spalten, betyr det bare at vi har registrert at det fins. Det betyr ikke at Språkrådet går god for ordet. Dersom vi tilrår eller rår fra å bruke ordet, vil vi nevne d...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2007 / Språknytt 3/2007 /

Nyord

Her finner du denne spalten i andre utgaver av Språknytt burkini Den nyutdannede livredderen Mecca Laa Laa, som kommer til å bruke «burkini» – en heldekkende drakt – når hun patruljerer stranden,...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2007 / Språknytt 1/2007 /

«Tran, trim og tram» – om ungt norsk talemål nordpå

AV DAG F: SIMONSEN Omkring 1970 begynte artikkelforfatteren som ung mann på det som den gang het nordisk grunnfag, ved Universitetet i Oslo. Her skulle han blant annet lære om norske dialekter, og...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2006 / Språknytt 4/2006 /

«Til din informasjon» – Om e-postkopier i arbeidslivet

AV KARIANNE SKOVHOLT I de siste to årene har jeg jobbet som stipendiat i et tverrfaglig forskningsprosjekt som vil finne ut hvilken kompetanse (eller – som det heter i faglitteraturen – «digital...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2006 / Språknytt 3/2006 /

«Må ha det. Bare må ha det!» Om bare og andre ubetydelige småord

AV JAN SVENNEVIG Uformelt talespråk er fullt av småord som liksom, altså, bare og vel , og av faste uttrykk som på en måte og ikke sant? De blir i dagligspråket ofte omtalt litt nedsettende som...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2006 / Språknytt 3/2006 /

Sprog til salg

AV JØRN LUND Det kommer snigende inden for alle områder af samfundet, man studser måske ind i mellem over det, men sjældent standser man op og gør status. Men status er, kort og godt, at der i de...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2006 / Språknytt 1/2006 /

Universitetenes diskriminering av norsk som fagspråk

AV BIRGIT BROCH-UTNE Min kronikk i Aftenposten 19. november 2005 om avviklingen av norsk fagspråk førte til en mengde debatt både i Aftenpostens spalter, i NRK og på universitetene. Jeg fikk i...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2003 / Språknytt 2003/1–2 /

Minoritetsspråk og minoritetsspråkbrukere i Norge

AV LARS ANDERS KULBRANDSTAD Det kan forsvares å betrakte et flertall av befolkningen i Norge som tospråklige. Bortsett fra de eldste har alle hatt engelskundervisning på skolen, og det blir stadig...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2002 / Språknytt 2002/2 /

Bymålslaget 100 år

AV RUTH VATVEDT FJELD Landsmålslaget og Bymålslaget holdt sammen i Det Norske Samlaget fra 1868 under det felles slagordet Alt norsk som finst i normanns tale! Målet var å skaffe nordmennene et nor...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2001 / Språknytt 2001/1–2 /

Stutt historikk over sidemålsskipnaden

AV OLAF ALMENNINGEN Den norske måljamstellinga kviler på to hovudgrunnlag; eit juridisk og politisk og eit praktisk og pedagogisk. Den juridisk-politiske sida er tufta på det historiske...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1998 / Språknytt 1998/1 /

Nordiska språkrådet

AV BIRGITTA LINDGREN Som många av Språknytts läsare säkert vet så lade Nordiska ministerrådet i utgången av 1996 ned organet Nordiska språksekretariatet , som var placerat i Oslo i lokaler hos Nors...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1996 / Språknytt 1996/3 /

Sola og sola

AV VIGLEIK LEIRA De fleste av oss skiller i uttalen mellom sola på himmelen og stedsnavnet Sola (ved Stavanger). Mange stedsnavn i dette området følger det samme uttalemønsteret som Sola: Hana, Lur...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1995 / Språknytt 1995/4 /

Minneord om Aksel Lydersen

AV GEIR WIGGEN Aksel Lydersen døde 1. september i år, 76 år gammel. Ved sin død var han ikke lenger medlem av Norsk språkråd; han trådte ut av Språkrådet 10. oktober 1994. Her skal han likevel minn...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1995 / Språknytt 1995/4 /

Nyord

Når eit ord er ført opp i denne spalta, tyder det berre at vi har registrert det. Det tyder ikkje at Norsk språkråd går god for ordet. Dersom vi tilrår eller rår frå å bruke ordet, vil vi nemne det...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1995 / Språknytt 1995/4 /

Bolle-å-ens plass i det danske alfabet

AV EINAR LUNDEBY I 1948 ble å («bolle-å») innført i dansk til avløsning av aa . Fra nordisk synspunkt var dette en stor vinning: De tre sentralnordiske språka fikk samme bokstavtegn for denne...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1995 / Språknytt 1995/3 /

Til Island med ord

AV LARS S. VIKØR Veka etter pinse var årets høgdepunkt for mange nordiske ord-menneske, leksikografar og terminologar. Annakvart år samlast desse profesjonsgruppene til kvar sin nordiske konferanse...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1995 / Språknytt 1995/2 /

Nyord

Nyorda denne gongen har alle saman noko med dataverda å gjere. Det kan takast som eit teikn på at dette feltet stendig får meir å seie for store grupper i samfunnet, særleg for dei som steller med...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Frå eldre nummer (1973–1994) /

Kva løyner seg i Scotland Yard?

Det er klart at Scotland tyder «Skottland» men kva tyder yard ? På skolen lærte vi at ein yard er lik 0,914 meter, men desse 91,4 cm fører oss ikkje langt dersom vi ønskjer å finne ut kva sistelekk...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Frå eldre nummer (1973–1994) /

Om tabufelter og eufemismer

En rett-på-sak-holdning blir i de aller fleste sammenhenger regnet som en plussverdi. Vi kaller en spade for en spade, og en rose er en rose. Slikt gjør all ordkommunikasjon grei og entydig.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Termposten / Termposten 2/2019 /

Nyheiter

E-læringskurs i terminologi Språkrådet skal lage et e-læringskurs i terminologi- og begrepsarbeid. Kurset utvikles i samarbeid med Apropos Internett AS, og representanter fra Difi er også med i...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Termposten / Termposten 1/2019 /

Nyheiter

Terminologikurs til høsten Språkrådets årlige dagskurs i terminologi vil i år bli holdt i Bergen. Datoen er 22. november, og stedet er Litteraturhuset i Bergen. Kurset er et heldagskurs som gir en...

Forside / Vi og vårt / Prisar og kåringar /

Odd-Inge Schrøder og Olle Eriksen får teiknspråkprisen 2022

Teiknspråkprisen 2022 går til Odd-Inge Schrøder og Olle Eriksen, to nestorar som på kvar sin kant har jobba for å synleggjera og heva kunnskapen om norsk teiknspråk og for å gi teiknspråkbrukarane...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2023 /

Flere arbeidsinnvandrere får lære norsk, men de bør slippe regninga

(10.5.23) Nå skal alle arbeidsinnvandrere få rett til norskopplæring, men arbeidsinnvandrerutvalget vil kreve egenbetaling. Det gir dårlige resultater, viser tall fra Danmark.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2023 /

Tove Raappana Reibo får den kvenske språkprisen 2023

(17.4.23) Vinneren av den kvenske språkprisen, Kieliraatin kielipalkinto, er Tove Raappana Reibo, språk- og prosjektarbeider ved Halti kvenkultursenter i Nordreisa.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2022 /

Invitasjon til kåring av de beste europeiske masteroppgavene

(22.11.22) Den europeiske samarbeidsorganisasjonen for språknemnder, EFNIL, inviterer studenter til å delta i en kåring av de tre beste masteroppgavene i Europa innenfor emnene språkbruk,...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2022 /

Odd-Inge Schrøder og Olle Eriksen får teiknspråkprisen 2022

(24.9.22) Teiknspråkprisen 2022 går til Odd-Inge Schrøder og Olle Eriksen, to nestorar som på kvar sin kant har jobba for å synleggjera og heva kunnskapen om norsk teiknspråk og for å gi...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2022 /

Har du spørsmål om språkloven? Få svar på språklov.no

(22.3.22) – Offentlig sektor viser stor interesse for den nye språkloven, melder Språkrådets direktør Åse Wetås. Mange vet at de har fått nye plikter, og mange har spørsmål. Nå kan de få svar på...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2022 /

Invitasjon til kåring av de beste europeiske masteroppgavene

(3.1.22) Den europeiske samarbeidsorganisasjonen for språknemnder, EFNIL, inviterer studenter til å delta i en kåring av de tre beste masteroppgavene i Europa innenfor emnene språkbruk, språkpoliti...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2021 /

«Harde» fag får støtte til å bruke meir norsk

(2.9.21) Nå kan det bli fleire lærebøker på norsk i fag der engelsk dominerer. Ei ny endring i tilskotsordninga for læremiddel i høgare utdanning kan bidra til meir norsk i matematikk og...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2021 /

Vikariat som seksjonssjef (søknadsfristen er ute)

(19.5.21) Seksjonssjefen i seksjonen for fagspråk og språk i samfunn og høgare utdanning skal delta i eit lengre forskingsprosjekt. Vi treng derfor ein vikar for henne i perioden 1. august 2021 til...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2020 /

Invitasjon til kåring av de beste europeiske masteroppgavene

(17.3.20) Den europeiske samarbeidsorganisasjonen for språknemnder, EFNIL, inviterer studenter til å delta i en kåring av de tre beste masteroppgavene i Europa innenfor emnene språkbruk,...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2019 /

Hjelp oss, vi mangler norsk fagspråk på eksamen!

(25.11.19) Eksamensbesvarelser viser at studenter ikke behersker norsk fagspråk godt nok. Fagfolk på universiteter og høyskoler er de nærmeste til å hjelpe dem.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2019 /

Gratulerer med den internasjonale romdagen!

(8.4.19) 8. april er den internasjonale romdagen. Det er en dag til ære for folkeslaget rom (tidligere også kjent som sigøynerne) og for deres kultur, levesett og historie. Datoen er valgt til minn...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2019 /

Historien om et déjà fy

(14.3.19) Navn på statsorganer og statstilknyttede virksomheter har også en demokratisk side. En oversiktlig navneflora og gjennomsiktige navn minsker avstanden mellom folk og myndigheter. Ferden f...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2019 /

Ansvar for fag, ansvar for språk

(5.3.19) Språkrådet gir gjerne råd til fagfolk som ønskjer å utvikle fagterminologi, men det er fagfolka sjølv som må lage fagtermane og ta dei i bruk, ikkje minst innanfor digitalisering og nye...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2019 /

Hvem vedtar samiske og kvenske stedsnavn?

(6.2.19) I dag feirer samene sin nasjonaldag. Vi gratulerer med dagen og benytter anledningen til å skrive litt om samiske og kvenske stedsnavn. Tromsø kommune vedtok i januar at sjølve byen skulle...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2018 /

Retten til et språk

(21.9.18) Hørselshemmede barn med tegnspråk som sitt førstespråk har de samme språklige rettighetene og behovene som andre barn i Norge. De har altså både rett til opplæring og rett til å kunne...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2018 /

Norsk språk er nøkkelen til norsk arbeidsliv

(19.9.18) – Norsk fagspråk bør ha en viktigere plass i det norske utdanningssystemet, mener Språkrådets direktør Åse Wetås. NHOs ferske kompetansebarometer viser at norsk språk står høyt på...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2017 /

Språket og media

(7.9.17) Det viktigaste norske medieprodusentar kan gjere for norsk språk, er å lage ting ungdom vil ha. Berre slik unngår vi at engelsk tek over som prestisjespråk, og at tekstkompetansen til...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2016 /

Kvensk uke i Oslo

(26.4.16) 26. april er det 11 år siden kvensk ble anerkjent som et eget språk i Norge. Det markeres med fire kvenske arrangement i lokalene til Språkrådet og Nasjonalbiblioteket: innspillskonferans...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2015 /

La barna beholde språket

(26.2.15) Når et barn må flytte fra foreldrene, må ikke barnevernets skjønn få avgjøre om barnet får beholde sin språklige identitet. Språkfaglige vurderinger og barns språklige rettigheter må gå...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2014 /

Språkprisen 2014 til tidsskriftet Vagant

(18.11.14) Tidsskriftet Vagant får i dag Språkprisen 2014 for fremragende bruk av bokmål. – Vinneren tar for gitt at leserne har like stor kjærlighet og interesse for verden, livet og språket som...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2014 /

Tale ved utdelinga av Språkprisen 2014

(18.11.14) Di meir kunnskap og teknologi der er i eit samfunn, di meir avhengig er dette samfunnet av presist skriftspråk. Det sa Ottar Grepstad, styreleiar i Språkrådet, då tidsskriftet Vagant fek...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2013 /

Språk er samfunnsansvar

(11.10.13) God språkkompetanse har aldri vært viktigere enn nå. Det skriver Tove Strand, viseadministrerende direktør ved Oslo universitetssykehus, og Arnfinn Muruvik Vonen, direktør i Språkrådet, ...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2012 /

Språkprisen 2012 til Erik Tunstad (bokmål) og Marta Norheim (nynorsk)

(13.11.12) Marta Norheim får i dag Språkprisen 2012 for fremragende nynorsk, Erik Tunstad får Språkprisen 2012 for fremragende bokmål. – Vinnerne er leserorienterte, engasjerende og viktige stemmer...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2012 /

På siden av målet

(7.2.12) Språkrådet er uenig i Utdanningsdirektoratets forslag nylig om å nedprioritere deler av skriveopplæringen i norskfaget, nærmere bestemt skriving på sidemål, skriver Arnfinn Muruvik Vonen,...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2009 /

Språkrådet har opprettet en datatermgruppe

(27.11.09) Språkrådets terminologitjeneste lanserte torsdag 26. november en norsk datatermgruppe. Formålet med datatermgruppen er å bidra til en jevn og datafaglig forankret utvikling av norske...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2009 /

Kva er ein norsk språkbank?

(30.4.09) Språkbanken vil danna ein infrastruktur for forskinga og og for utvikling av språkrelaterte elektroniske produkt. Innhaldet skal representera norsk språk i bruk i dag og vera henta frå al...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2009 /

Samme nynorskkrav til riksavisene som til radio og TV

(19.2.09) Styret i Språkrådet: – Staten bør legge til grunn de samme prinsippene og stille de samme krav om redaksjonell bruk av nynorsk i de riksdekkende avisene som til privateide, nasjonale radi...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2008 /

Koster det for mye å ta i bruk nynorsk språkversjon av kontorstøtteprogrammer?

(10.12.08) Ifølge NRK Sogn og Fjordane får ansatte i blant annet det regionale helseforetaket Helse vest, NAV Sogn og Fjordane og Førde kommune ikke bruke nynorsk språkversjon av de vanligste...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2006 /

Debatt om ordet «nordmann»

Høsten 2006 var Språkrådet involvert i en debatt om definisjonen av ordet «nordmann». Vi har samlet de viktigste dokumentene i saken på denne siden for å motvirke forvirring og feilinformasjon.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt ord /

Byregjering

Byrådet i Oslo har vedtatt å kalle seg byregjering . Saken ligger nå hos bystyret.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt ord /

Agurktid

Hvorfor heter det agurktid ? Svaret er mer usikkert enn mange tror, men ordet har en spennende historie, og varianter av det er kjent fra mange språk.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt ord /

Korps og janitsjar

Kampen janitsjar - Oslo Jazzfestival 2010

Korps- og janitsjarmusikk står sentralt i feiringen av vår nasjonaldag 17. mai. Men hva betyr egentlig ordene korps og janitsjar ? Kort fortalt handler det om latinske legemer og tyrkiske soldater.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2023 /

Blir Bergen berginga?

(25.9.23) Leksikografer og terminologer er en utdøende rase. Nordmenn er ikke lenger eksperter på norsk språk. Hvem skal forske på norsk språk i framtida? Forskere peker på Universitetet i Bergen.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2000 / Språknytt 2000/1–2 /

Ibsens språk

AV INGRID FALKENBERG Hvordan skal man karakterisere Ibsens språk? I dag forbinder vi gjerne språket hans med dansk, eller kanskje med riksmål. Han ble spurt om sitt språksyn da han ble intervjuet i...

Forside / Spørsmål og svar /

Parafere og kontrasignere

I vår bedrift har vi i alle år brukt ordet parafere om det å skrive initialer på hver side av en kontrakt der underskriften kommer på siste side. Er dette riktig, eller burde vi heller bruke...

Forside / Spørsmål og svar /

Vindmølle, vindturbin eller vindkraftverk

Vi forsøker å være nøye med språket vi har i våre publikasjoner og på nett, og vi drøfter nå om den innretningen som lager strøm av vind, skal hete vindgenerator eller vindmølle . Noen her hevder ...

Forside / Spørsmål og svar /

Sjefditt, men sjefsdatt

Det heter tydeligvis sjefredaktør og ikke sjefsredaktør . Men det er vel en sjefsstilling , med -s-? Hvor er logikken?

Forside / Spørsmål og svar /

Milepæl eller milepel?

I bokmålsordlisten min står både milepæl og milepel . Hvilken form anbefales i moderne, moderat bokmål?

Forside / Spørsmål og svar /

Vilkårlig og uvilkårlig

Hvis mattelæreren ber meg velge et vilkårlig tall, ber hun meg velge et tilfeldig tall spontant, altså ikke på nærmere vilkår (betingelser). Men en spontan handling eller bevegelse er noe som skjer...

Forside / Spørsmål og svar /

Opp i stry med blår i øynene?

I Bokmålsordboka står det faste uttrykket kaste noen blår i øynene oppført med betydningen ‘føre en bak lyset’ og ‘lure en opp i stry’. Det siste må da være feil? Å kaste blår i øynene på noen er v...

Forside / Spørsmål og svar /

Balla?

Er det riktig å bruke balla om testiklene eller pungen, i skriftspråket altså?

Forside / Spørsmål og svar /

Ei eller en dør – døra?

Må man skrive «ei dør» når man skriver «den døra»? Normal 0 21 false false false NO-BOK X-NONE X-NONE MicrosoftInternetExplorer4

Forside / Spørsmål og svar /

I kjølvannet av, etter, på eller til?

Jeg har i alle år levd i den tro at det heter «følge i kjølvannet av noe». Nå ser jeg til min forundring at Bokmålsordboka har «på», og enda mer forvirret blir jeg av Riksmålsordboken (den røde...

Forside / Spørsmål og svar /

Der eller hvor?

Bør jeg bruke der eller hvor for å vise tilbake til et tidligere nevnt sted, som i formuleringen «huset der/hvor jeg bor», «byen der/hvor jeg ble født»? Jeg synes Bokmålsordboka er forvirrende...

Forside / Spørsmål og svar /

Å tenke i tide og utide

Stadig oftere hører jeg at journalister benytter verbet å tenke når de intervjuer folk. De spør ikke lenger hva intervjuobjektet mener , tror osv. Kan dette være riktig språkbruk?

Forside / Spørsmål og svar /

Å svare ut og å svare opp

På jobben min snakkes det nå om å svare ut saker. Dette uttrykket er nytt for meg. Er det korrekt? Noen snakker også om å svare opp ting.

Forside / Spørsmål og svar /

Å skjære alle over én kam

Jeg skulle gjerne hatt en forklaring på hvordan uttrykket å skjære alle over én kam oppstod. Det er mange som skriver uttrykket om på merkelige måter, for eksempel å gre alle med én kam .

Forside / Spørsmål og svar /

Føre var, men føre-var-prinsippet

Hvordan skriver man uttrykket føre var ? Er det med bindestrek? Eller heter det førevar ? Og hva betyr det egentlig? Er det det samme som proaktiv ?

Forside / Spørsmål og svar /

Kje og killing, bukk og geit

Hva er forskjellen på kje og killing ? Har det egentlig med kjønnet å gjøre? Kan man forresten snakke om hanngeiter ?

Forside / Spørsmål og svar /

Partinavn og forkortelser som bryter med skrivereglene

Flere norske partinavn bryter med rettskrivningen, og forkortelsene spriker i flere retninger når det gjelder bruk av punktum og forbokstav. Skal det være slik?

Forside / Spørsmål og svar /

Marka eller marka?

Kan marka regnes som egennavn på skogen rundt Oslo? I lokalavisa jeg arbeider i, skriver vi stadig om marka i forbindelse med ny lov, hyttebygging etc. Miljøverndepartementet bruker stor og liten m...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 3/2021 /

Anglofil forkjemper for norsk fagspråk

Hun har knapt gått på norsk skole, og hun snakker engelsk med familien sin. Likevel brenner Sofie Høgestøl for fagspråk og formidling på norsk.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2/2020 /

Samlar norsk fagspråk på éin stad

– Vi samlar all fagterminologi i éin nasjonal søkjeportal. Det vil gjera det langt enklare for studentar, forskarar og heile samfunnet å finna fagtermar og nytta norsk fagspråk, seier Peder...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2/2018 /

Ø, så skjønn!

Teateret i Köln har forsynt seg med ein dansk-norsk Ø.

O-en med strek pryder stadig fleire produkt og går sin sigersgang i tysk marknadsføring – takka vere ein Skandinavia-trend.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2016 / Språknytt 2/2016 /

Gir tekst til tale

– Det er trist at det ikke står så bra til med det norske talespråket. Språkfeilene florerer, og engelsken tar for stor plass, sier NRK-tekster, forfatter og norsklektor Marita Liabø.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2015 / Språknytt 4/2015 /

I påvente av Godot

Si det samme, men annerledes – det kan være kortversjonen av en oversetterteori. Oversetting er ellers en pragmatisk virksomhet, en slags pudding som beviser sin eksistens ved å bli spist. Teori er...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2014 / Språknytt 1/2014 /

Ord som finst og ikkje finst

– Du som jobbar i ordbok, sa ein norsklærar til meg. – Kan ein skrive sjølvinnsikt ? Det står ikkje i Nynorskordboka, og elevane spør om det er lov.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2013 / Språknytt 2/2013 /

Ivar Aasen – ein politisk diktar?

Landsmålet måtte synast fram i skjønnlitteraturen for å vise at det dugde, meinte Ivar Aasen. Og dikta til Aasen var meir enn underhaldning – dei skulle både byggje nasjonen og lyfte bonden. På set...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2013 / Språknytt 1/2013 /

Fypike gjorde selbureis i røytemåneden

Mange jubileer markeres i Norge i år: Ivar Aasen (200 år), Det Norske Teatret (100 år), Edvard Munch (150 år). Men det er trolig bare en håndfull slavister som har fått med seg at 2013 også er...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2012 / Språknytt 2/2012 /

Norsklæreren Knud Knudsen

Knud Knudsen er ufortjent blitt fremstilt som latindödare. Men han var blant dem som sloss for at nye studenter skulle gjennom en skriftlig latinprøve – uansett hvilke fag de skulle studere. Det va...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2010 / Språknytt 4/2010 /

Norsk målreising før 1814?

Året er 1807. Den unge nordmannen Gregers Fougner Lundh sit i studentkammeret sitt i København. Året før byrja han på ei norsk ordsamling. No er ambisjonane større, og han skal skrive på latin. Han...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2010 / Språknytt 1/2010 /

Skal dere party?

Bruker ungdom mye engelsk i sin dagligtale? Hvorfor brukes engelske ord?

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2009 / Språknytt 1/2009 /

Språket på Facebook

Seks av ti norske Facebook-brukere skriver meldinger på dialekt. De yngste er de flittigste dialektbrukerne, viser en undersøkelse.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2009 / Språknytt 1/2009 /

A.O. Vinje som journalist

Konkrete ord, direkte karakteristikker, djerve sammenligninger, kontraster, humor, ironi, anekdoter og folkelige fyndord kjennetegner Aasmund Olavsson Vinjes journalistikk.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2004 / Språknytt 2004/3–4 /

Språk og makt – er språkstriden over, eller er det berre vi som ser verda med ny-enkle briller?

AV GUNNAR SKIRBEKK Då teaterstykket Min kamp , om Adolf Hitlers unge år i Wien, vart sett opp på Den Nationale Scene i Bergen, stod Hitler fram som nynorsktalande med dialektbakgrunn. Poenget var...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2004 / Språknytt 2004/1 /

Samarbeid mellom språknemndene i Norden i framtida

AV TORBJØRG BREIVIK Nordisk språkråd ble opprettet av språknemndene i de nordiske landene i 1997 som følge av at Nordisk språksekretariat ble nedlagt. Virksomheten er finansiert gjennom midler fra...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2003 / Språknytt 2003/1–2 /

Grøde frå språkteigen

AV TROND TROSTERUD Sylfest Lomheim har skrive boka Språkteigen , ei samling av bortimot 120 små skriftstykke om ulike sider ved språk, mykje av det samla frå radioprogrammet Språkteigen. Boka ber...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2003 / Språknytt 2003/1–2 /

Nordisk språkråd – takk og farvel

AV OLA HAUGEN Etter sju års virksomhet blir Nordisk språkråd nedlagt ved utgangen av året, og aktivitetene skal integreres i et nytt organ, Nordplus Språk, under Nordisk ministerråd sammen med...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2002 / Språknytt 2002/2 /

Falska vänner får man på köpet!

AV BIRGITTA LINDGREN «Skandinavisk ordbok» har nu utkommit i sin andra upplaga. Precis som sin föregångare tar den bara upp ord som kan ge problem i umgänget mellan danskar, norrmän och svenskar. D...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2000 / Språknytt 2000/1–2 /

Språkleg og kulturell sjølvtillit

AV JAN TERJE FAARLUND Kva skal vi med språk? Svaret på dette spørsmålet kan verka svært så opplagt. Vi bruker det sjølvsagt til å kommunisera med andre menneske gjennom tale eller skrift. Å...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1998 / Språknytt 1998/3 /

Ordbok over trøndermåla

Straks føre jul opplevde ein i Trøndelag det uvanlege at ei språkbok gjekk til topps på salslistene i mange bokhandlar. Dette uforferda produktet var Trønderordboka , redigert av Tor Erik Jenstad o...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1997 / Språknytt 1997/1 /

Bokmålet og den skjønnlitterære forfatteren

AV ATLE NÆSS Boktitler kommer ikke uten videre. De fleste – i alle fall av mine – må pirkes fram, graves opp eller vokse ut av lange diskusjoner med konsulenter, redaktører og andre som har...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1997 / Språknytt 1997/4 /

Småstoff

Rollerblade – språk og juss Særskriving og engelsk genitivsapostrof Sikkert Om å skrive kafé med riktig aksent Rollerblade – språk og juss Et firma i USA har gjennom sin varemerkeregistrering fått...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1996 / Språknytt 1996/4 /

Småstoff

Det nordiske språkmøtet 1996 Språk i Norden 1996 Norsk språk på IT-veien Konferanse om språk og skole Sitatet Det nordiske språkmøtet 1996 I år ble det nordiske språkmøtet holdt i Finland. Det var...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1995 / Språknytt 1995/4 /

Ordliste-fobien

AV KJELL ANFINNSEN For vel 40 år siden ringte jeg til disponenten ved en norsk skofabrikk. Samtalen lød omtrent slik: – Dere har utgitt en brosjyre med tre ortografiske feil. – Å? – Det står komage...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2021 /

Takk og språklov

(12.4.21) Norge har fått ny språklov. Den vil gi bedre sørvis fra staten og styrke den enkeltes rettigheter, og den vil bidra til å ta vare på språkmangfoldet. Språkrådet gratulerer.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2008 /

Striden om gardsnamna

(10.6.08) Gamle stadnamn er ein del av kulturarven og eit fellesgode. Å sikra dette har vore eit hovudmotiv for lov om stadnamn, skriv Botolv Helleland, konsulent for stadnamntenesta, i ein kronikk.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2023 /

Norsk – eit kosespråk til heimebruk?

(27.9.23) Grunnmuren til det norske språket – faga terminologi, leksikografi og namnegransking – er i ferd med å bli borte. So what? tenkjer du kanskje.

Forside / Spørsmål og svar /

Aldri i livene sine(!) hadde de sett på maken til språkendring

Folk skriver nå livene sine og livene våre over en lav sko, etter engelsk mønster. Det er da ruskende galt? Kan Språkrådet rydde opp?

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2005 / Språknytt 4/2005 /

Norsk i hundre! En ny norsk språkpolitikk

AV GJERT KRISTOFFERSEN Den 27. oktober la en strategigruppe på syv personer, nedsatt av Språkrådets styre høsten 2004, fram sine forslag til en ny språkpolitisk strategi. Dokumentet på nesten 200...

Forside / Språka våre / Norsk / Normering / Rettskrivingsvedtak /

Ny rettskriving 1938

Kirke- og Undervisningsdepartementets foredrag og innstilling om rettskrivingsreformen.

Forside / Vi og vårt / Om oss / Historikk / Norsk språknemnd /

Arbeidet med læreboknormalen av 1959

(Fra Skriftspråk i utvikling. Tiårsskrift for Norsk språknemnd 1952–1962. Oslo 1964. Side 50–83. Kapitlet har overskrifta "Arbeidet i nemnda". Vi gjengir her den delen av kapitlet som har tittelen...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 1/2021 /

Hrmf. Grr. Argh!

Er du blant dei som ropar høgt til fjernsynet når reporteren seier «de» i staden for «dem»? Set du kaffien i halsen når «i forhold til» blir brukt feil i lokalavisa? Må du pirke litt på...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2016 / Språknytt 3/2016 /

Kampen om stedsnavnene

I Norge har myndighetene bestemt hvordan stedsnavn skal skrives. Slikt blir det bråk av. Så mye bråk at en gruppe grunneiere på Toten har fått endret loven.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2012 / Språknytt 2/2012 /

Språkreformatoren Knud Knudsen

Knud Knudsen har blitt kalt riksmålets fader og bokmålets bestefar, og en kunne legge til samnorskens eller samnorsktankens far, eller oldefar, i denne stamtavla. Det antyder Knudsens betydning i...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2009 / Språknytt 2/2009 /

Språkpolitikk er ikkje alltid språkpolitikk

Eit høgaktuelt tema i den språkpolitiske debatten i Noreg dei siste åra har vore tilhøvet mellom norsk og engelsk. Mange er uroa for at det norske språket vil tape domene til engelsk, det vil seie ...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2006 / Språknytt 2/2006 /

Skjær i sjøen under oversettelse av romanen Trawler

AV ELLINOR KOLSTAD Litterære oversettere står overfor spesielle utfordringer. Vi skal gjenskape et kunstverk, på linje med en som spiller f.eks. Bach på cello. Arbeidet vårt ligger nær skjønnlitter...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2006 / Språknytt 1/2006 /

Metaforer og metaforiske uttrykk i norsk

AV ANNE GOLDEN Ordforrådet i ethvert språk – også norsk – er stort og variert og innebærer mye arbeid for dem som skal lære språket. I en lang periode av forrige århundre ble imidlertid innlæringen...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2005 / Språknytt 4/2005 /

Dialektnivellering på Røros og Tynset

AV UNN RØYNELAND «På Tynset har de en dialekt som er akkurat lik Oslodialekta. Alle på Tynset snakker Oslo-ing og det litt mer finere språket. De har ikke tatt vare på dialekta si. Rørosdialekta ha...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2005 / Språknytt 1–2/2005 /

Stoda for nynorsken og målrørsla i 1905

AV OLAF ALMENNINGEN Då unionen med Sverige vart oppløyst 7. juni 1905, hadde det alt gått 20 år sidan Stortinget med 78 mot 31 røyster gjorde det skilsetjande jamstellingsvedtaket som sikra det...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2004 / Språknytt 2004/2 /

Haldningar til engelsk

AV RAGNHILD LJOSLAND Ein høyrer ofte at det har vorte så mykje engelsk i samfunnet. Engelsk «spreier seg» og «øver press» på norsk, kan ein lese t.d. i Plan for styrking av norsk språk , som er...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2004 / Språknytt 2004/1 /

Hvorfor synger vi på engelsk?

AV TARALD LIE Hva motiverer nordmenn til å synge på engelsk? Hvorfor velger så mange norske artister å uttrykke seg på et språk som ikke er deres morsmål? Etter å ha intervjuet en rekke aktører inn...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2003 / Språknytt 2003/3–4 /

Arabisk og arabisk

AV GUNVOR MEJDELL Arabisk er et verdensspråk med offisiell status i FN. Arabisk er videre morsmål for om lag 200 millioner mennesker, og ’kirke’språk for mange flere millioner muslimer over hele...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2003 / Språknytt 2003/3–4 /

Berberspråkets stilling

AV KARIN HOLTER «I dagens Algerie har ’våre forfedre berberne’ omtrent samme betydning som som ’våre forfedre gallerne’ i Frankrike: ingen, bortsett fra for arkeologene.» Professor Salem Chaker ,...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2002 / Språknytt 2002/1 /

Skandinaviske «særbokstaver»

AV ARNE TORP I forrige nummer så vi hvordan det latinske alfabetet er blitt utvida fra et opprinnelig inventar på 21 bokstaver til i første omgang 23, ved tillegg av de «greske» bokstavene Y og Z, ...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2002 / Språknytt 2002/3–4 /

Utviklinga i bokmål 1950–2000

AV KJELL IVAR VANNEBO Vi vet at språk forandrer seg, men er det mulig å snakke om forandringer i løpet av en periode på bare femti år? Svaret er avhengig av hva slags forandringer vi snakker om. De...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2002 / Språknytt 2002/3–4 /

Granskingar av valfridomen i nynorsk

Ulike skriftspråk er meir eller mindre ortofone. I somme språk, t.d. finsk og italiensk, er samhøvet mellom språklyd og skriftteikn relativt tett, slik at dei som lærer å skriva språket, berre tren...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2001 / Språknytt 2001/1–2 /

Språklig likestilling eller «sidemål»

AV LEIF RUNE HAUSVIK Jeg bor på Vestlandet. For ganske kort tid siden snakket jeg med en «utvandret» slektning, nå bosatt i Oslo. Da hun i sin ungdom bodde her på mine trakter, tilhørte hun dem som...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2001 / Språknytt 2001/1–2 /

Om nynorsk og ny norsk

AV KNUT ÅGE TEIGEN Du er norsklærar i 8. klasse og går med stødige steg mot klasserommet. I dag skal elevane ta til med nynorsk som sidemål. Kva aktivitetar legg du opp til for å få elevane til å...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1998 / Språknytt 1998/2 /

Praat je Nederlands?

AV ARNE TORP Nederlandsk er et språk nordmenn flest har nokså vage forestillinger om, bortsett fra at mange nok er klar over at det ikke er så veldig forskjellig fra norsk. Overskrifta er altså et...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1998 / Språknytt 1998/4 /

Blir norsk gresk for språkteknologien?

AV TORBJØRN SVENDSEN Språkteknologi er lenge blitt betraktet med store forventninger, både med hensyn på kommersielt potensial og med tanke på økt brukervennlighet for menneske–maskin-kommunikasjon...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1996 / Språknytt 1996/1 /

Aasen, språk og identitet

AV TOVE BULL Ordet identitet fins ikkje hos Aasen, så langt eg har klart å finne ut, korkje som oppslagsord i ordboka eller i bruk i andre skrifter. I Norsk Ordbog hører det ikkje heime, fordi det...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2023 /

Skriveopplæringa: Fagfolk vil styrke lærernes rammer i den digitale skolen

(8.2.23) Teknologien dominerer i klasseromma. Nå etterlyser fagfolk arenaer for samarbeid og kompetanseheving i skriveopplæringa i en sektor som henger etter. Og kanskje muligheten til å regulere...

Forside / Språkhjelp / Skriveråd / Nynorskhjelp /

Administrativ ordliste bokmål-nynorsk

På denne sida finn du ei kort administrativ ordliste frå bokmål til nynorsk. Lista er meint å vera eit hjelpemiddel for offentleg tilsette som skal skriva nynorsk i arbeidet sitt. Orda er plukka ut...

Forside / Språkhjelp / Skriveråd / Ordlister /

Administrativ ordliste bokmål-nynorsk

På denne sida finn du ei kort administrativ ordliste frå bokmål til nynorsk. Lista er meint å vera eit hjelpemiddel for offentleg tilsette som skal skriva nynorsk i arbeidet sitt. Orda er plukka ut...

Forside / Språkhjelp / Skriveråd /

Feil bruk av ord og uttrykk

Her finner du ord og uttrykk som ofte blir blandet sammen, misforstått eller feilskrevet.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 4/2019 /

Stolt sjef frå Stovner

Kva er samanhengen mellom Bredtvet videregående skole i 1983 og NRK i 2019? Thor Gjermund Eriksen og nynorsk er to av stikkorda.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 3/2019 /

Kven er du?

I Troms og Finnmark kryr det av finskklingende etternavn, og svært mange kan spore slekta tilbake til en eller flere finske forfedre. Men hva er kvensk identitet i 2019?

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 4/2018 /

Også englar taler trøndersk

Kulturminister Trine Skei Grande har hjarte for språk, både som politikar og privatperson.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 3/2018 /

Språk og litteratur hand i hand

Aasmund Olavsson Vinje ville ha vore 200 år i år. Han var ein av grunnleggjarane av det nynorske skriftspråket som bruksspråk og ein aktiv og kreativ brukar av landsmålet. Men han hadde ingen lett...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 1/2018 /

Bablende lingvister

Hvilket språk snakket det første mennesket? Hvilket språk er det beste? Og hvilket er guddommelig?

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2015 / Språknytt 4/2015 /

– Mer engelsk, takk!

Vi bør undervise mer på engelsk og mindre på norsk i høyere utdanning, mener Curt Rice, nyansatt rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2015 / Språknytt 3/2015 /

Joker-Arne

Arne Torp likar betre å fortelje om norsk språk enn å forske på det. Han elskar at nordmenn er språkinteresserte, men undrar seg rett som det er over korleis det folkelege engasjementet artar seg.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2015 / Språknytt 2/2015 /

Med hjerte for norsk

Hun har deltatt i Grand Prix. Hun heier på det norske språket. Hun ypper med akademia. Og hun snakker asylbarnas sak. Språkforsker Irmelin Kjelaas er ikke redd for å ta bladet fra munnen.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2013 / Språknytt 3/2013 /

Striden om norsk scenespråk

På midten av 1800-tallet inntok norsk språk scenen i Norge, på bekostning av dansk, som hittil hadde dominert på teatrene. De norske skuespillerne kunne endelig bruke et muntlig språk som lå nærmer...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2012 / Språknytt 4/2012 /

Hvorfor snakker mennesker forskjellig?

«Før hadde man ikke fly, og da visste man ikke at andre mennesker snakket annerledes.» Slik lyder tittelen på et masterprosjekt om skoleelevers erfaring med språklig variasjon og endring i Norge....

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2011 / Språknytt 4/2011 /

Norskfaget i 1800-tallets høyere utdanning

I dag er det en selvfølge at det blir undervist i norsk både i skolen og ved universiteter og høyskoler. Men slik har det ikke alltid vært.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2011 / Språknytt 1/2011 /

Finisj eller finish? – Norvagisering femten år etter normeringsvedtaket

Språkrådets forslag til norvagisering av engelske ord vekker stadig interesse blant medier og språkbrukere. Hvordan har det gått med ordene som det ble vedtatt å norvagisere i 1996? Ny forskning...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2008 / Språknytt 3/2008 /

Bevegelse på alle fronter

Ida Berntsen har tatt over styreledervervet i Språkrådet i en tid med mer blest om norsk språkpolitikk enn på lenge. Når Språkrådets nye styreleder ikke er forlagssjef i Cappelen Damm, kan man finn...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2007 / Språknytt 3/2007 /

Engelsk i norsk næringsliv – en antropologisk tilnærming

AV INGER-LISE SCHWAB For noen år siden begynte jeg å ta kontakt med norske selskaper og organisasjoner i forbindelse med mitt hovedfagsprosjekt i sosialantropologi. Emnet for prosjektet var...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2007 / Språknytt 3/2007 /

Ringdrotten og norsk språk

AV EILEV GROVEN MYHREN I 1954 kom tredje og siste bandet av storverket The Lord of the Rings ut i Storbritannia. Forfattaren var språkmannen John Ronald Reuel Tolkien, professor i gamalengelsk ved...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2007 / Språknytt 1/2007 /

«Nidaros – Trondheims hjerte»

AV ROGER LOCKERTSEN Vi syntest det var nifst , det som skjedde i Trondheim sommaren 1929. – Det som gjekk mest inn på meg, var at dei slo mannen min. – Desse utsegnene frå to som opplevde striden o...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2006 / Språknytt 4/2006 /

Den store, ukjende språkpolitikaren

AV SYLFEST LOMHEIM Jørgen Løvland (1848–1922) var i ein mannsalder ein av våre mest sentrale politikarar. Ved sida av statsminister Christian Michelsen var Jørgen Løvland den viktigaste aktøren und...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2006 / Språknytt 2/2006 /

Fag, fagmenneske og fagspråk

AV TORODD KINN Det vert sagt at vi lever i informasjonsalderen, og i flaumen av meir eller mindre nyttig informasjon freistar vi å byggje eit kunnskapssamfunn. Medan informasjonen kan finnast så...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2006 / Språknytt 1/2006 /

Fonetisk perspektiv på sammenfallet av sj-lyden og kj-lyden i norsk

Et språklig utviklingstrekk i norsk som har ført til stor opphisselse og mye diskusjon, er det pågående sammenfallet av sj-lyden og kj-lyden: Sj-lyden ser ut til å erstatte kj-lyden hos unge i de...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2005 / Språknytt 3/2005 /

Reformer fram og reformer tilbake

AV EINAR LUNDEBY Bokmålets rettskrivning på 1900-tallet Språksituasjonen i Norge var hele 1900-tallet igjennom preget av språkregulering og stavingsreformer. Med fem reformer på ett hundreår (og en...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2004 / Språknytt 2004/3–4 /

Skandinavisk nabospråkforståelse – ideal eller virkelighet?

AV ARNE TORP Forutsetningene for nabospråkforståelse og dagens situasjon Min søn har studeret et semester på University of British Columbia i Vancouver. Indimellem slapper han af med et par danske...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2003 / Språknytt 2003/3–4 /

Om språkforholdene i Pakistan I – Urdu, Pakistans nasjonalspråk

AV FINN THIESEN Urdu er Pakistans nasjonalspråk og det dominerende språket i pakistansk presse, radio og TV, men på sett og vis er urdu ikke noe pakistansk språk. Det finnes intet egentlig...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2003 / Språknytt 2003/1–2 /

Det var noko til bok

AV JOSTEIN STOKKELAND Gamlelensmannen i heimbygda mi nytta Juridisk Ordliste (bokmål– nynorsk) av jussprofessoren Nikolaus Gjelsvik. Nyelensmannen i heimbygda mi kjem sikkert til å nytta Juridisk o...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2001 / Språknytt 2001/3 /

Arne Garborg og framvoksteren av nynorsk

AV KJELL VENÅS I 1996 mintest vi verket åt Ivar Aasen; høvet var at det var 100 år sidan han døydde. Året 2001 er kan hende ikkje like offisielt minneår for Arne Garborg, men det er ikkje mykje som...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2001 / Språknytt 2001/3 /

Treng vi ein norsk språkbank?

AV TORBJØRG BREIVIK Handlingsplanen for norsk språk og IKT er omtalt i ein eigen artikkel i dette nummeret av Språknytt. Det største tiltaket i planen er å samla språklege ressursar som tekst, tale...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2000 / Språknytt 2000/1–2 /

Rusmidler og språk

AV HANS-JØRGEN WALLIN WEIHE Min interesse for rusmidler og språk startet med en narkoman som falt om på mitt kontor. Han hadde kraftige krampetrekninger. Jeg visste at han hadde kombinert en rekke...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1999 / Språknytt 1999/2 /

Radikalt bokmål i norsk presse

AV KRISTINA REITAN Bokmålsnormalen utnyttes ikke fullt ut i norsk presse. Journalister bruker få radikale bokmålsformer. Det viste en avisundersøkelse jeg gjorde i forbindelse med ei semesteroppgav...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1999 / Språknytt 1999/2 /

Innsamling av norsk ordtilfang på 1700- og tidleg på 1800-talet

AV JAN RAGNAR HAGLAND På 1990-talet har det i fleire samanhengar vore ordskifte om kva former og uttrykk for nasjonalkjensle som eventuelt kan sporast på 1700-talet og tidleg på 1800-talet. Spørsmå...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1999 / Språknytt 1999/3–4 /

Montréal (Mõreal) eller Montreal (Måntreål)?

AV JOHN KRISTIAN SANAKER Montreal er den eneste storbyen i Nord-Amerika som ikke har engelsk som dominerende hverdagsspråk. Byen hadde neppe kunnet bevare sitt preg som fransk by uten en systematis...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1999 / Språknytt 1999/3–4 /

Då nynorsken kom til universitetet – eit hundreårsminne

AV KJELL VENÅS I 1899 skipa Stortinget eit nytt professorat i norsk språk. Det hadde ei lang føresoge. Kring 1880 arbeidde somme for at Ivar Aasen skulle bli professor, men han ville ikkje. Etter e...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1998 / Språknytt 1998/4 /

Språkteknologi i Norge

AV TORBJØRN NORDGÅRD I de siste årene har språkteknologisk forskning og utvikling vært inne i en sterk vekstfase, særlig i nasjoner som USA, Tyskland, Storbritannia og Japan. Over tid har det blitt...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1997 / Språknytt 1997/1 /

Radikalt bokmål – ei tapt sak?

AV LARS S. VIKØR Det er vanlig å si at det radikale bokmålet i praksis ikke fins, og det er i en viss forstand sant. Det fins inga separat normert målform som heter radikalt bokmål. Sia 1938 har vi...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1997 / Språknytt 1997/3 /

Ny grammatikk

AV DAG GUNDERSEN Forskertrioen Jan Terje Faarlund fra Universitetet i Trondheim, Svein Lie og Kjell Ivar Vannebo fra Universitetet i Oslo gikk i vår over mål med Norsk referansegrammatikk (heretter...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1995 / Språknytt 1995/3 /

Språkvitskap og bibelomsetjing

Det finst i dag 6628 språk i verda etter den siste oversikta frå databasen til Sommarinstituttet i lingvistikk (SIL). Tala frå denne databasen vert utgjevne i det kjende oppslagsverket «The...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Frå eldre nummer (1973–1994) /

Pronomenformene me og vi

Norsk språkråd har fått fleire spørsmål om å jamstella pronomenformene me og vi i nynorsk. Saka har vore drøfta i nynorskdelen av fagnemnda og i samla fagnemnd, og vil truleg bli avgjord på neste...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Frå eldre nummer (1973–1994) /

Kaste-på-stikka-språket og tilnamnet «Hertingen»

I denne artikkelen vil eg gi eit lite døme på kva slags problem og val Norsk språkråd kan komma opp i når det skal fastsetta skrivemåten for ord som ikkje tidlegare har fått ei normert skriftform.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Frå eldre nummer (1973–1994) /

Hva syns skoleelever om anglonorsk?

Denne artikkelen gir en del resultater fra en spørreundersøkelse med 16 spørsmål om hvordan ungdom på videregående skoler i Oslo ser på bruk av engelsk språkstoff i norsk.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2023 /

Det trengst eit krafttak for norsk fagspråk i akademia

(12.4.23) Undervisning og formidling på norsk er ikkje karrierefremjande, meiner tilsette ved universitet og høgskular. 62 % seier dei vert oppmoda av kollegaar og leiarar til å skriva på engelsk. ...

Forside / Språkarbeid / Stedsnavn / Lær meir om namn / Artiklar /

Finmarkku og Ruija

I forbindelse med at Ságat 22.1.2002 hadde et oppslag om trespråklig navn på Finnmark, har en innringer til avisa stilt spørsmålet om hvorfor det er Finmarkku, og ikke Ruija, som er foreslått som...

Forside / Språka våre / Språka i Norden /

Svensk

Rundt ti millionar menneske snakkar svensk, og det gjer svensk til det største språket i Norden. Det språket ein plar kalla rikssvensk, byggjer på dialekten som blei talt i Midt-Sverige på...

Forside / Språklige rettigheter /

Språklige rettigheter som gjelder nasjonale minoritetsspråk

Her finner du informasjon om hvilke lover og avtaler som verner og ivaretar rettighetene til brukere av våre nasjonale minoritetsspråk.

Forside / Vi og vårt / Om oss /

Vedtekter for Språkrådet

Fastsette av Kulturdepartementet 6. april 2017 med heimel i stortingsvedtak 14. desember 2004.

Forside / Vi og vårt / Om oss / Historikk / Norsk språknemnd /

Vedtekter for Norsk språknemnd

§ 1. Norsk språknemnd er eit rådgjevande organ. På grunnlag av vitskapleg gransking skal ho gje styremaktene og ålmenta råd og rettleiing i språkspørsmål og i dette arbeidet fremja tilnærming mello...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 1/2022 /

– En liten baby retter ikke på deg

Da Olav vokste opp i den sjøsamiske bygda Unjárga – Nesseby, var det ikke vanlig å snakke samisk. Nå er nordsamisk hjemmespråk hos hans egen familie.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2/2021 /

Klart språk kan gjøre jussen mer forståelig

Språket er juristenes arbeidsverktøy, og språklig presisjon er et ideal for de fleste jurister. Men mange ikke-jurister strever med å forstå det juridiske språket. De klager gjerne over at det er...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 1/2021 /

Det måtte bli koronaen

I en tiårsperiode har Språkrådet og Norges handelshøyskole samarbeidet om kåringen av årets nyord. I 2020 falt valget på koronaen . Sjelden har jeg vært mer overbevist om at vi har gjort et riktig...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2/2020 /

Hyttekrig og hostebot: en eksplosjon av nye koronaord

«Advokatforeningen råder Stortinget til å ikke vedta #koronaloven i sin nåværende form», står det på Twitter, mens VG skriver «Raymond advarer mot harde fronter i hyttekrigen» og «Fikk 10 000 krone...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 1/2020 /

Emneord gir godt norsk fagspråk

– Nye vitenskapelige publikasjoner på engelsk må få norske emneord i bibliotekbaser, sier tidligere førstebibliotekar Knut Hegna.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 4/2019 /

Samiske språk

FNs internasjonale år for urfolksspråk er snart over, og vi skal se nærmere på de samiske språkene og ordet same .

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 1/2019 /

Lovar ny lov

Den nye regjeringa vil fremja forslag om ei heilskapleg språklov. Nå er arbeidet med lova endeleg i gang.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2/2018 /

Demonstrativer og språklig resirkulering

«Hun dama» og «den katten» er såkalte demonstrativer.

I mange språk slås demonstrativer sammen med ord for her , der og andre forsterkerord. Hvorfor skjer dette? Svaret fins i demonstrativenes funksjon.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 1/2018 /

Klichéer

Tillad mig – på Guds eget sprog (jf. Språknytt 3/2017) – at fortælle om ordet kliché i dansk fagsprog, i anledning af John Erik Bøe Lindgrens Språknytt-artikel » Klissete klisjeer eller klare...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 1/2018 /

En ordliste for universet

© Volker Springel /Max Planck Institute For Astrophysics

Astronomiske ord og uttrykk er det siste tilskuddet til Språkrådets termwiki, der det handler om alt over himmel og jord.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 4/2017 /

Samnorsk – språket som aldri vart

– Det hadde vore ein fordel med berre éin måte å skrive norsk på, seier Arne Torp i Landslaget for språklig samling. Han meiner samnorsken fekk ein pangstart med 1917-reforma, men vart knekt av eit...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2016 / Språknytt 3/2016 /

Grunnstoffa fortel historier

Vitskapsfolk er i ferd med å gje namn til fire nye grunnstoff: nihonium , moscovium , tenness og oganesson . Korleis får grunnstoff namn, og kva skjuler det seg bak dei?

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2015 / Språknytt 4/2015 /

Skriverevolusjon i skulen

Kan kjønnsgapet i skulen jamnast ut ved å gje skriveoppgåver på andre måtar enn før? Ein ny studie tyder på det.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2015 / Språknytt 3/2015 /

Store skulemål

Språkrådet vil at skulen skal satse på språkopplæringa. Til Språkdagen 18. november kjem skulefolk og forskarar for å snakke om korleis det skal skje.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2015 / Språknytt 1/2015 /

Der solen går opp

Kampsport og krig, mat og underholdning og litt vær og vind er gjennomgangstemaer når man leter etter japanske lånord i norsk. Og da handler det om mer enn karate, karaoke og sushi.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2015 / Språknytt 1/2015 /

Språkforening av øst og vest

Talemålet i Oslo øst og vest smelter sammen, for oslofolk snakker mer likt enn før. Men vi kan likevel ikke avskrive de språklige skillelinjene i byen, konkluderer Karine Stjernholm i doktoravhandl...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2015 / Språknytt 1/2015 /

Språkpolitikk for elevar i minoritetsposisjon

Offentleg norsk språkpolitikk sikrar nøytralitet, ikkje nynorsk eller bokmål. Nøytralitetspolitikken kan hindre ordningar som særleg styrkjer elevane i mindretalsposisjon – altså nynorskelevane.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2015 / Språknytt 1/2015 /

Fagfolk som ordsmedar

Framandkrigar og pøbelgran . S trøymeteneste og deleøkonomi . Mange av nyorda i språket vårt er opphavleg fagtermar som er gjorde alminnelege i avisartiklar og på nettet.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2014 / Språknytt 4/2014 /

Når vi kodevekslar

Setningar som «Alt er awesome i mitt liv» er døme på ei språkblanding som blir kalla kodeveksling. Kvifor blandar nordmenn inn engelske ord og frasar i daglegtalen? Vi burde då heller snakke «rein»...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2014 / Språknytt 3/2014 /

Fruktig nytelse

Frukt er til for å nytes, skal vi tro ordets latinske opphav, der fructus betyr nettopp ’det som nytes’. Frukt kan dessuten være forbuden og overmoden, presset og syltet. Og frukt har navn fra alle...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2014 / Språknytt 3/2014 /

Kort

Lærebøker i kvensk Språkpris til unge nysgjerrigperer Hvordan bruke flere språk parallelt i akademia? Begeistring for tegnspråk Vær med og ta ansvar for norsk tegnspråk Pippi på kildinsamisk Selfie...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2014 / Språknytt 1/2014 /

Verden rundt med nye ord

Det er ikke bare i Norge vi kårer årets ord. Også andre land hedrer nyvinninger i ordriket. Ord som «selfie», «gubbploga» og «GroKo» preget det europeiske nyhetsbildet i 2013. Og lenger øst handlet...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2012 / Språknytt 4/2012 /

Buon appetito!

Italiensk mat har for lengst blitt allemannskost i Norge. At en rekke italienske lånord blir brukt på det norske kjøkkenet, ser vi også i ordbøkene våre. Ordenes betydning er kanskje ikke like kjen...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2012 / Språknytt 3/2012 /

Kort

Kom på Språkdagen 2012! Bli kjend med den nye rettskrivinga En mer forståelig grunnlov Ny språkpolitisk statusrapport Norsk Ordbok er ute med band 10 Historisk disputas Kom på Språkdagen 2012! Vigd...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2012 / Språknytt 1/2012 /

Klart språk i heile verda

Verdas nest største klarspråkskonferanse gjekk av stabelen i Oslo 14. februar, med dr. Neil James frå Australia som hovudtalar. – Eg er litt misunneleg på det de har oppnådd i Noreg dei siste åra,...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2012 / Språknytt 1/2012 /

Det løner seg å klage!

Ei av dei faste oppgåvene til Språkrådet er å behandle klagesaker som fell inn under mållova. Dei siste åra har me hatt ein jamn auke i talet på klagar. Det er ikkje bra at det ofte er god grunn ti...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2011 / Språknytt 4/2011 /

Advarsel: blandfare!

«Ingen vet hvordan kvelden vil utarte seg», lød introduksjonen til den ukentlige Lotto-trekningen på NRK. Kanskje best å innvilge seg litt muffens for ikke å le seg bedervet?

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2011 / Språknytt 2/2011 /

Er du ein nysgjerrigper?

Er du i tillegg lærar, eller kjenner du ein nysgjerrig lærar, må du lese vidare. Neste skuleår lanserer nemleg Språkrådet ein ny språkpris for nysgjerrigperar.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2011 / Språknytt 2/2011 /

Norge hevder seg i internasjonalt terminologiarbeid

Arbeidet med terminologi og fagspråk ivaretas internasjonalt av en rekke foreninger og organisasjoner. Norge og Språkrådet er godt representert i tre av dem.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2011 / Språknytt 1/2011 /

Kort

Ny bok: Klar, men aldri ferdig Nordisk språkkampanje Styret for Språkrådet Sprog i Norden 2010 Haldningar blant norsklærarar Konferanse i Lund om leksikografi i Norden, 24.–27. mai Nordtermdagene...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2010 / Språknytt 3/2010 /

Elevar på jakt etter språkfeil

Alle 6.-klassingar som bruker norskverket Ord for alt , får nye, oppretta bøker, takk vere innsatsen til Tokke-elevane.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2010 / Språknytt 1/2010 /

Tunfisk biter i vann

Har du mobilen i nærheten i tilfelle ananas ringer, men er samtidig redd for hermetikkbokser som varsler om at ananas biter?

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2009 / Språknytt 4/2009 /

Smilefjes i e-post – på trynet?

Bruker du smilefjes i e-postene dine? Da er du kanskje interessert i å vite at smilefjes ikke brukes tilfeldig, men fyller to helt bestemte funksjoner i digital kommunikasjon.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2009 / Språknytt 3/2009 /

Retorisk klarspråk

Informasjon er ikke informativ hvis den ikke er forståelig. Staten må skrive slik at folk forstår informasjonen. Men hva innebærer det? Fire retorikkstudenter ved Universitetet i Oslo har sett på...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2009 / Språknytt 1/2009 /

Ord, ord og ord

To lange ord frå avisene er kommunikasjonsmedarbeidar og oljesandleitebudsjett. Er dei for lange? Kanskje på grensa? Fasitsvar finst knapt!

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2009 / Språknytt 1/2009 /

Smått

Nye brosjyrar frå Språkrådet Høring om lovfesting av ansvar for norsk fagspråk Nordterm 2009 i juni Godt namnevett i 2008 Mållovsstatistikken for 2007 Nye forskrifter til opplæringsloven Nye...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2008 / Språknytt 2/2008 /

«Finn», «lapp» og «neger» – litt om sensitive ords liv og død

Opp gjennom årene har Språkrådet ofte fått spørsmål om såkalt sensitive ord, særlig slike betegnelser på mennesker som er problematiske fordi de kan oppleves som krenkende.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2005 / Språknytt 1–2/2005 /

Arne Garborg om 1905

Knudaheibakken, 9.6.05 – Stor glede vart det her, som visst all stad i landet, då trådbodi kom, at unionen er avliden. Ufred er det ingin som kann tru på. Mange er det som takkar Vårherre, for di d...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2004 / Språknytt 2004/3–4 /

Nynorsk og ulv

AV MAGNI ØVREBOTTEN Det er to ting som engasjerer folk her i landet, nynorsk og ulv. Hadde ulven prata nynorsk, hadde han garantert vore utrydda, sa Knut Nærum i programmet «Først og sist» i april ...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2003 / Språknytt 2003/3–4 /

Småstoff

Bokmålsbrukere mest positive til engelske ord Det danske sprog skal styrkes Sylfest Lomheim direktør ved nytt kompetansesenter for norsk språk Språk i kulturmeldinga Norsk Ordbog med latinske typar...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2003 / Språknytt 2003/1–2 /

Småstoff

Rekordstor språkkonkurranse Dei Nynorske Festspela 25.–29. juni 2003 Dataprogram på nynorsk Foreslår ny innkjøpsordning for sakprosa Rekordstor språkkonkurranse I dagene fra 10. mars til 1. april...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2001 / Språknytt 2001/1–2 /

Småstoff

Nytt fra Språkrådet På godt norsk Lånte fjører eller bunad? Nytt fra Språkrådet Rettskrivingsreform blir utsett Norsk språkråd behandla på årsmøtet i 2000 endringar i rettskrivinga for bokmål og...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2000 / Språknytt 2000/1–2 /

Småstoff

Godt sagt Nytt fra Språkrådet Godt sagt «Døkk i media var heilt servile og bukka for representantane for oljenæringa, som fekk bruke sitt angloamerikanske teknologiske maktspråk med mange...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2000 / Språknytt 2000/3 /

Avløysarord og motivasjon

AV JOHAN MYKING Ein av dei viktigaste eigenskapane avløysarord kan ha, er å skildra innhaldet som ordet representerer, dvs. omgrepet. Vi seier gjerne at slike avløysarar er «sjølvforklarande»,...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1998 / Språknytt 1998/1 /

Mer om sisten

AV SVERRE KLOUMAN Etter min artikkel Om å leke sisten i forrige nummer av Språknytt har jeg fått en del reaksjoner fra lesere som oppgir andre navn på leken enn dem jeg nevnte. Jeg takker for det....

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1998 / Språknytt 1998/2 /

Når språket skaper problemer – informasjonskløfter og språkkløfter

AV HELGE OMDAL Som regel diskuterer vi språk og språkbruk med utgangspunkt i språksystem, grammatikk, norsk og unorsk,«rett» og «feil», «godt» og «dårlig» språk osv. Men hva slags forhold har den...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1996 / Språknytt 1996/2 /

Dansk Sprognævn i omriss

AV EINAR LUNDEBY Dansk Sprognævn ble opprettet i 1955, og kunne altså feire 40-årsjubileum i fjor. Til jubileet har Nævnet gitt ut boka Fra tid til anden , en samling artikler (18 i tallet), skreve...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1996 / Språknytt 1996/4 /

Om norma i nynorsk

AV JAN TERJE FAARLUND Vi kan setja opp to overordna mål for språkplanlegginga: Ho skal gjera språket til ein effektiv og brukande reiskap for flest mogleg, og ho skal verna om språket som...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Frå eldre nummer (1973–1994) /

Kvinnelig og mannlig – oversikt over enkelte språkbruksforskjeller

Studiet av språket som sosialt fenomen er ei viktig side ved språkforskinga. På 30-tallet blei dette poengtert av Hans Vogt og Alf Sommerfelt. Språket «er ikke i sin natur først og fremst noe...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Frå eldre nummer (1973–1994) /

Ordskatten i bergensk

Folk fra andre kanter av landet som kommer til Bergen, vil få høre en god del ord og uttrykk som de vil stå spørrende overfor, eller som i alle fall virker uvante.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Frå eldre nummer (1973–1994) /

Vanlige og uvanlige forbindelser

Utapå siste utgave av Tanums store rettskrivningsordbok reklameres det med at ordboka inneholder mer enn 300 000 ord. Alle dem er det ingen som kan.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Frå eldre nummer (1973–1994) /

Ivar Aasen og ordbøker

Det eldste kjende dømet på det som kan kallast eit leksikografisk arbeid i Noreg, finn ein på nokre vokstavler frå 1200-talet i Hoprekstad kyrkje i Vik i Sogn.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Frå eldre nummer (1973–1994) /

Samisk og norsk i skolen fram til dette hundreåret

Da vårt hundreår tok til, var striden om språket i skolen og kyrkja i Finnmark kring to hundre år gammal. Thomas von Westen og den danskfødde biskopen Peder Krog stod for kvar sitt syn i...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Frå eldre nummer (1973–1994) /

En pins til besvær

Mens vi teller ned til OL og pusser pins-samlingen vår, går diskusjonen friskt om norsk og utenlandsk grammatikk.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Statsspråk / Statsspråk 1/2020 /

Klarspråksjuristar for framtida

Korleis skal ein regulere bruken av elsparkesyklar? Kva føresegner bør vera med i ei klimalov for kommunane? Dette er to av problemstillingane det fyrste kullet med jusstudentar som har prøvd seg s...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Statsspråk / Statsspråk 1/2018 /

Når språket stemplar

– Vi fekk unison tilbakemelding om at vi ikkje skulle stemple psykisk sjukdom med ordet alvorleg , fortel psykiater Kristin Lie Romm ved Oslo universitetssjukehus. Ho meiner helsevesenet har noko å...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Statsspråk / Statsspråk 4/2015 /

Et samfunn av skrivende

– Skriveopplæringen i den norske skolen har ikke vært mye å skryte av, men nå er vi på rett vei. Det mener professor i tekstvitenskap ved Universitetet i Oslo, Kjell Lars Berge, som holdt...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Termposten / Termposten 2/2021 /

Sidan sist

Språkstatus 2021 – en språkpolitisk tilstandsrapport Språkstatus 2021 er en språkpolitisk tilstandsrapport som Språkrådet skriver hvert fjerde år. Rapporten gir en oversikt over statusen for de...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Termposten / Termposten 2/2020 /

Nyheiter

OBS! Ny dato! Saman med Direktoratet for e-helse, Helse sør-øst og gruppe for medisinsk fagspråk, som er knytt til Tidsskrift for Den norske legeforening , planlegg Språkrådet eit seminar om språk ...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2023 /

Boklov for minoritetsspråk?

(4.1.23) Kvensk, romani og romanes er sterkt truga språk som Noreg har plikt til å verne og fremje. Difor må dei òg bli omfatta av den nye boklova.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2022 /

Fritt fram for engelske navn?

(3.11.22) Jeg ser på de høye husene på Blindern. Jeg ser på de tusen studenter. Jeg ser på det fjerne Marienlyst. Dette er altså Oslo Science City? Innovasjonsdistriktets hjem?

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2022 /

Digitaliseringen forsterker den språklige forskjellsbehandlingen i skolen

(28.9.22) Regjeringen må hindre dette. Kunnskapsministerens digitaliseringsplan kan være verktøyet.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2022 /

Hjelp, ein offentleg logo!

(2.6.22) Tenk deg at du får eit brev i postkassa med ein statleg eller kommunal logo på konvolutten. Kva er den fyrste reaksjonen din?

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2021 /

Blir alt verkeleg tøffare på engelsk?

(2.12.21) Akademia gjev senter og institutt fikse og kryptiske engelske namn. Det er vanskeleg å sjå dei gode grunnane til slik namngjeving.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2021 /

Gi EU-innvandrerne gratis opplæring i norsk

(26.5.21) Språkferdigheter er avgjørende for tilhørighet, livskvalitet og for å få uttelling for medbrakt kompetanse. Likevel har EU-borgere ingen lovpålagt rett til norskopplæring, og nesten 40...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2020 /

Gløym ikkje ditt eige tungemål, heller ikkje i akademia

(1.6.20) Den nye UH-lova må presisere det ansvaret universiteta og høgskulane har for å bruke, utvikle og tilgjengeleggjere norsk fagspråk.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2020 /

Språkbetraktninger fra hjemmekorontoret

(1.4.20) Har du hørt om hytteskam , vinchat og hjemmekorontor ? Er du med på koronadugnaden ? Tror du mest på bremsemodellen eller undertrykkingsmodellen som tiltak mot smittespredning? Ved...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2019 /

Slik bør sektoren ta tempen på fagspråket

(12.8.19) Kunnskapsdepartementet har pålagt universitetene og høgskolene å kartlegge norsk fagspråk. Språkrådet mener at lærestedene må ta tempen på tre områder: Pensumlitteratur og andre læremidle...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2018 /

Mindaugas og Maja må også få lære norsk

(26.10.18) En arbeidsinnvandrer fra Litauen kan ikke alene bære ansvaret for å lære seg godt norsk. Skal vi stille krav til språkkunnskap, må vi også tilby språkopplæring.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2018 /

Løper akademia fra samfunnsansvaret sitt?

(24.8.18) – Samfunnet er taperen om universitetene og høgskolene ikke takler balansegangen mellom norsk og engelsk, skriver direktør i Språkrådet Åse Wetås i Morgenbladet i dag.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2018 /

Snakk norsk til kjøleskapet ditt!

(1.6.18) Moderne språkteknologi krever språkressurser som er dyre å utvikle. Hvis norsk skal kunne brukes i alle digitale løsninger i framtida, trenger vi en digital dugnad.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2017 /

Lov å endre?

(13.11.17) Komplisert språk gjør mange lover og forskrifter vanskelige å forstå. Det kan være et demokratisk problem. Derfor må vi sikre den språklige kvaliteten i samfunnets kjernetekster.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2017 /

En trangere bokmålsnorm?

(22.4.17) I kronikken «Rydd opp i bokmålet!» gjør forfatterne Tom Egeland, Finn Iunker og Helene Uri det klart at de ønsker en stor opprydding i bokmålsnormen, at de vil ha «en klar og entydig...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2017 /

Kva skal det nye norske landskapet heita?

(1.4.17) For fyrste gong på over førti år skal det norske landskapet delast inn på nytt. Nitten fylke skal bli til ti. Men kva skal dei nye borna heita? Og er det klokt å kasta nemninga fylke ut me...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2015 / Språkprisen 2015 til Einar Økland /

Tale ved utdelinga av Språkprisen 2015

Ottar Grepstad gir prisen til Einar Økland

(19.11.15) God sakprosa er klokt tenkt og godt skriven, og den som ikkje meistrar språket, kjem før eller seinare til kort. Det sa Ottar Grepstad, styreleiar i Språkrådet, då Einar Økland fekk...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2015 /

Lett på tåkesløret

(16.2.15) Statleg tåketale kan vere komisk, men er mest tragisk. For språk skal opne dører for folk, ikkje stenge dei.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2014 /

Få ord på sakene

(18.11.14) Engelsk på jobb, norsk ved middagsbordet. Vil vi unngå ei slik framtid, hastar det med å lage nye norske faguttrykk. Det skriv Arnfinn Muruvik Vonen, direktør i Språkrådet, i denne...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2014 /

Anbefalinger om en samlet ordbokpolitikk

(5.3.14) Å opprette et forsknings- og dokumentasjonssenter er den beste løsningen for å forvalte samlingene med tekst og tale fra de språkene Norge har ansvar for. Det er et av rådene Språkrådet gi...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2013 /

Språkprisen 2013 til Gyrid Gunnes (bokmål) og Edvard Hoem (nynorsk)

(12.11.13) Gyrid Gunnes får i dag Språkprisen 2013 for framifrå bokmål, Edvard Hoem får Språkprisen 2013 for framifrå nynorsk. Juryen rosar vinnarane for presist, klart og stilsikkert språk....

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2013 /

Nyopprettede lederstillinger i Språkrådet

(2.10.13) Språkrådet arbeider for å styrke det norske språket og språkmangfoldet i landet. Språkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og følger opp den norske språkpolitikken på oppdrag fra...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2013 /

Ja til språklig mangfold i Språkåret 2013!

(8.3.13) Du burde irritere deg mindre, og glede deg mer, over hvordan naboen din snakker og skriver, oppfordrer direktør i Språkrådet, Arnfinn Muruvik Vonen, i en kronikk i Adresseavisen i dag.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2012 /

Språkmangfald er rikdom

(13.11.12) Fleire språk gjev fleire vegar til målet om god kommunikasjon mellom folk og styresmakter.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2009 /

God debatt om norsk musikk på norsk

(11.6.09) Det ble en god og innholdsrik språkdebatt på kafé Internasjonalen 8. juni. Temaet for debatten var norske artisters språkvalg: Kan man ha ambisjoner for musikken sin og likevel synge på...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2009 /

Det begynner med barna

(9.6.09) Språkstimulering i tidlig alder skaper grunnlag for språkglede livet ut, skriver Språkrådets styreleder Ida Berntsen og direktør Sylfest Lomheim i en kronikk i Nordlys. Språkrådet besøker...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2007 / Norsk språk skal styrkes. Språkrådet starter arbeidet i fagrådene /

Retningslinjer for fagråda

Vedtekne av styret i Språkrådet 13. desember 2006

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt ord / God jul! /

Hva betyr egentlig ordet «jul»?

Jul, eldre nynorsk også jol , er opprinnelig navnet på den germanske, det vil si den hedenske midtvintersfesten.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt ord /

Same

Navn på folkegrupper er gjerne beslekta med navnet på landområdet folkegruppa bor i, og navnet på språket deres. En viktig faktor er hvilket språk disse navnene stammer fra: Er det navn som...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt ord /

Fakta

René Magritte: La trahison des images (1928–29)

Grammatisk sett er fakta flertallsformen av faktum : et faktum – faktumet – flere fakta – alle faktaene. På nynorsk heter det valgfritt: fleire fakta – alle faktaa eller fleire faktum – alle faktum...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2010 / Språknytt 2/2010 /

«Je» eller «jodd»? Og litt om «ve» og «vav» med det same

Den tiande bokstaven i alfabetet vårt kjenner mange med to namn – je og jodd . Somme føretrekkjer kanskje det eine framfor det andre, og da går gjerne spørsmålet til Språkrådet: Kva er rettast elle...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2023 /

Kommunaldepartementet sparer på skillingen, men lar daleren gå

(17.10.23) På jusutdanninga i Oslo har studentene de siste åra lært å skrive lover og juridiske tekster som alle kan forstå. Nå vil Kommunal- og distriksdepartementet sette en stopper for denne...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2024 /

Fast stilling som rådgiver/seniorrådgiver på minoritetsspråkfeltet (fristen er utløpt)

(16.1.24) I denne stillinga vil du få hovedansvar for å styrke og synliggjøre kvensk, romani og romanes. Vi ser etter deg som er opptatt av språklige rettigheter, og som har kunnskap om aktører,...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner /

Publiserte nyhetsbrev

Her finner du det siste nyhetsbrevet . Ikke abonnent? Registrer deg nå . Les brevet Innhold 1/2024 Både Digitaliseringsdirektoratet og Statens vegvesen set av november til å auke merksemda internt ...

Forside / Spørsmål og svar /

Resirkulering, gjenvinning, attvinning, gjenbruk, ombruk og oppvinning

Kva er skilnaden på resirkulering , gjenvinning , attvinning , gjenbruk og ombruk , og kva heiter upcycling på norsk?

Forside / Spørsmål og svar /

Ordene grunnrente og grunnrenteskatt

Jeg forstår ikke hvorfor regjeringen bruker ordet grunnrente om det som nå skal skattlegges (bruk av fjorder til oppdrettsanlegg). Hva slags rente vises det til? Er rente direkte oversettelse av de...

Forside / Spørsmål og svar /

Vielse og vigsle

Heter det vielsesattest eller vigselsattest , vigselsdag eller vielsesdag ?

Forside / Spørsmål og svar /

Empowerment

Hva heter empowerment på norsk?

Forside / Spørsmål og svar /

Høres ut, føles ut

Kan man si at noe «høres bra ut», på samme måte som man sier at noe «ser bra ut»? Hva med «føles ut»? Og hvorfor heter det egentlig «å se ut »?

Forside / Spørsmål og svar /

Oversettelseslån fra engelsk

Direkte oversettelser av engelske enkeltord og hele fraser florerer i skrift og tale. Har dere en liste over slike ord og uttrykk med opplysning om hvordan vi heller kan si det på norsk?

Forside / Spørsmål og svar /

Uhelse

Er uhelse et norsk ord, og hva betyr det i så fall?

Forside / Språkarbeid / Stedsnavn / Lær meir om namn / Artiklar /

Firenze på norsk og Florens på svensk

Utanlandske stadnamn på norsk

Forside / Språka våre / Norsk / Normering / Rettskrivingsvedtak /

Utviklinga i norsk rettskriving etter Stockholms-møtet 1869

Når eg ved dette hundreårsjubileet for nordisk rettskrivingsstrev skal gjere greie for utviklinga i Noreg, kjenner eg meg på ein måte i forsvarsposisjon. Og det gjer eg ikkje berre på vegner av mit...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1999 / Språknytt 1999/3–4 /

Språklig mangfold og språklig toleranse

AV HELGE OMDAL Kan det være noen sammenheng mellom språklig mangfold og språklig toleranse? I denne artikkelen skal jeg komme med noen synspunkt som et stykke på veg støtter en slik hypotese....

Forside / Vi og vårt / Om oss / Årsrapportar /

Årsmelding Språkrådet 2013

Forord Styrking av norsk språk Språkdyrking, normering og språkopplæring Språkrøkt og offentlig språk Mindretall og minoriteter, mangfold og nabospråkforståelse Styre Ansatte Fagråd Regnskap Forord...

Forside / Vi og vårt / Om oss / Historie i tre delar / Norsk språknemnd /

Vedtekter

Vedtekter for Norsk språknemnd med endringar

Forside / Vi og vårt / Kurs og arrangementer / Språkdagen /

Språkdagen 2019: Tilgang til språk

Statssekretær Frida Blomgren åpner Språkdagen 2019

Hvordan kan en ny språklov sikre at alle i Norge får «tilgang til språk», det vil si anledning til å møte og bruke språket sitt? Det var emnet for årets språkdag. Det var innslag om blant annet...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2009 / Språknytt 4/2009 /

Det latinske alfabetet

Det er jo enkelt og greit hva «det latinske alfabetet» er – kanskje. Det er to ting: bokstavene a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z – og den innbyrdes rekkefølgen av dem.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2008 / Språknytt 1/2008 /

Henrik Wergeland om språket

AV LARS S. VIKØR Henrik Wergeland (1808–1845) var ein aktiv deltakar i den gryande språkdebatten i Noreg, som på 1830-talet for første gong begynte å rette seg konkret inn på korleis substansen i d...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2007 / Språknytt 1/2007 /

Engelske lån som leksikografisk problem

AV ARTHUR O. SANDVED Mange synes å mene at hovedproblemet med de engelske lånordene som strømmer inn over oss, er at de utgjør en fare for eller en trussel mot norsk språk. Ikke minst skapte import...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2006 / Språknytt 3/2006 /

Engelske importord i norsk

AV GISLE ANDERSEN Det er velkjent at engelske ord forekommer i mange sammenhenger i norsk. Vi kan grovt sett skille mellom to typer forekomster: ord som betegner ting eller fenomener som det fra fø...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2006 / Språknytt 3/2006 /

Noregs Mållag – nye hundre år?

AV KNUT KJELDSTADLI Noregs mållag sprang ut av 1800-tallets store omdanning fra et bondesamfunn til et industrisamfunn i emning. Halvdan Koht skreiv i 1921: «Bondesamfundet vart på eit vis lig-gjan...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2006 / Språknytt 3/2006 /

Knud Knudsen, bokmålet og Språkrådet – noen spekulasjoner

AV EGIL BØRRE JOHNSEN Det er vanlig å knytte Knud Knudsen (1812–1895) til bokmålet. Deri ligger noe av forklaringen på at mannens ettermæle er blitt forsømt. Bokmålet har hegemoni som offisielt nor...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2005 / Språknytt 1–2/2005 /

Ordbokssituasjonen omkring 1905

TOR GUTTU Vi har et interessant vitnesbyrd om ordbokssituasjonen i Norge i 1890-årene, som med hensyn til dansknorsken godt kan gjelde også for tiåret som fulgte. Det er den 33 år gamle Hans Tambs...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2005 / Språknytt 1–2/2005 /

Samisk og kvensk i Noreg etter 1905

AV TROND TROSTERUD Ingen stader i Noreg var fleirspråklegheit så utbreidd på 1800-talet som i Troms og Finnmark. Samar utanfor indre Finnmark var to- og trespråklege, kvenane var tospråklege (som...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2005 / Språknytt 1–2/2005 /

Bibelen i 1905 – status og bakgrunn

AV JARLE BONDEVIK 1905 i to bygder Eit minne frå barndomen. Det store biletet på veggen i bestestova – med Stedjekyrkja, med fjord, gardar og fjell i bakgrunnen. Litt moe (varmedis) inst i fjorden....

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2004 / Språknytt 2004/3–4 /

Språkrådet spår, men markedet rår

AV ARNE TORP Offentlig versus privat språknormering i dagens norsk En gang trudde mange at det var myndighetene som bestemte hvordan skriftspråket skulle se ut. Det er det liten grunn til å tru i...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2004 / Språknytt 2004/3–4 /

Synlig og usynlig kjønnsretorikk – streiftog inn i medielandskapet

AV BERIT VON DER LIPPE Ethos – logos – pathos I drøfting om og analyser av språk (bruk) eller tekster generelt utestenges ofte både kjønn, etnisitet og klasseforskjeller. Den retoriske tradisjon er...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2003 / Språknytt 2003/3–4 /

Om språkforholdene i Pakistan II – Pakistans regional- og lokalspråk

AV FINN THIESEN Pakistan er ikke bare geografisk og kulturelt, men også språklig et slags mellomledd mellom India og den vestlige delen av Asia. I middelalderen så inderne på elven Indus, som flyte...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2003 / Språknytt 2003/1–2 /

Sverige skaffar sig en språkpolitik

AV OLLE JOSEPHSON I Sverige har språk inte varit en politisk fråga. Det är kanske den viktigaste skillnaden mellan svensk och norsk språkhistoria under 1900-talet. Svenskar är förvisso inte...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2002 / Språknytt 2002/3–4 /

Norsk tale i to generasjonar

AV HELGE SANDØY I klagespaltene i aviser kan ein få det inntrykket at det skjer mange omkalfatringar i norsk talemål, og at tilstanden for dialektane er kritisk. Dette kan diskuterast, men kanskje...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2001 / Språknytt 2001/4 /

Nordisk språkråd – samarbeid til etterlikning

AV ODDRUN GRØNVIK Språknemndene i dei nordiske landa har i snart femti år bygd opp røynsle i praktisk samarbeid. Dette samarbeidet er organisert gjennom Nordisk språkråd. I Norden er kontakt og...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1998 / Språknytt 1998/4 /

Hva bør en språkteknologisk satsing inneholde?

Hva en norsk språkteknologisk satsing bør inneholde, avhenger åpenbart av hvilke utilfredsstilte behov vi ser rundt oss, som må tilfredsstilles hvis en norsk språkteknologi skal komme på bena. Jeg...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Frå eldre nummer (1973–1994) /

Etymologien – vitskapen om opphavet til orda

Filosofen Voltaire har sagt at etymologien er ein vitskap der det ikkje vert teke omsyn til vokalane, og konsonantane tel lite. Denne utsegna har seinare vorte referert både tidt og ofte, og mest a...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2012 /

Jubileumshelsing: Knud Knudsens veg til språkleg mangfald

(9.1.12) 6. januar var det 200 år sidan språkpioneren Knud Knudsen – «bokmålets far» – vart fødd. Styreleiar i Språkrådet, Ottar Grepstad, heldt denne helsinga på jubileumsarrangementet i...

Forside / Språkarbeid / Stedsnavn / Lær meir om namn / Artiklar /

Fornamnmoten i Noreg, Sverige og Danmark 2006–2010

Noreg, Sverige og Danmark har mykje til felles, både når det gjeld språk og kultur. Også når det gjeld fornamnmotar, kan ein finne mange likskapar. Men sjølv om nokre av dei same trekka i...

Forside / Vi og vårt / Om oss / Årsrapportar /

Årsmelding Språkrådet 2011

Forord Norsk som bruksspråk i samfunnet Norsk språk i skolen og i det offentlige Normering Terminologi og fagspråk Allmenn rådgivning og informasjon Nordisk og øvrig europeisk samarbeid Styret...

Forside / Vi og vårt / Om oss / Historikk / Norsk språknemnd /

Attersyn på arbeidet til Norsk språknemnd

Foredrag på sammøtet mellom Norsk språknemnd og det nyskipa Norsk språkråd 1. februar 1972. Prenta i Norsk språknemnds årsmelding for 1971.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 3/2021 /

Å skrive med eit mål

Språk er leik. I alle fall for ein forfattar. Og skriving handlar i stor grad om å gå dit språket ber deg. I eit forsøk på å setje saman ord, setningar og avsnitt kan du ende opp ein heilt annan...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 1/2021 /

Helsespråket må til behandling

– Språket i dei nye elektroniske pasientjournalane må bli meir forståeleg for pasientane, seier professor Anders Grimsmo.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2/2019 /

Felles språk gir god helse

– Et felles og enhetlig helsespråk vil gi bedre tjenester for pasienter, leger, sykepleiere og mange andre i og utenfor sektoren, sier Alfhild Stokke i Direktoratet for e-helse.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2/2019 /

Norwegian Wood

Han er den høgste representanten for Storbritannia i eit land der «alle» snakkar engelsk. Likevel begynte han på norskkurs med ein gong han fekk jobben. Møt ambassadør Richard Wood.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 3/2018 /

Svorsk helt på grensa

Blandingsspråket svorsk er blitt mer aktuelt med den økte svenske innvandringen til Norge de siste tiåra. Noen liker svorsken, andre ikke. Uansett har svorsken hjulpet oss til å forstå hverandre...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2/2017 /

Samfunnskritisk sikkerhet

Sikkerhet er i vinden. I flere tiår har man arbeidet med å utvikle nye begreper på området. På engelsk skilles det mellom safety og security , og et tilsvarende skille er etterlyst i norsk.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2016 / Språknytt 4/2016 /

Engelsk staving – et språkarkeologisk skattkammer

Staving og uttale av engelsk er som kjent en kilde til underholdning. Det er tough , bough , cough og dough , det er heard , beard og bird , det er meat , great og threat , det er comb , tomb og bo...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2016 / Språknytt 4/2016 /

Norges første ordbok

En ilter sogneprest fra Sunnfjord stod bak den første norske ordboka fra 1646. Ordboka gir et fascinerende innblikk i norsk språk og kultur på den tida. Og den forteller en artig bamsehistorie.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2016 / Språknytt 2/2016 /

Kan du skilje mellom [ç] og [ʂ]?

Uttale av språk har alltid vore i endring. Overgangen frå «kjylling» til «sjylling» er eit godt døme på det. Nokre synest det er spennande, andre synest det er skjemmande.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2016 / Språknytt 1/2016 /

Han, ho eller hen

Kan vi bruka hen på norsk i staden for han/ho ? Kan vi bruka hen om dei som ikkje vil bli kalla han eller ho ? Og kjem hen inn i ordbøkene? Kort sagt: nja, ja og tja.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2015 / Språknytt 4/2015 /

Kommaet, historien bak

Det ble unnfanget i antikken, født i renessansen og er fortsatt ved godt mot. Siste punktum er ikke satt for kommaet.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2015 / Språknytt 3/2015 /

Åssen går det med radikalt bokmål?

Sjøl om valgfriheten i bokmålsrettskrivinga er stor, er radikale varianter som utdanninga , utvikla og utafor lite i bruk. Og noen av dem er enda dårligere stilt enn andre.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2015 / Språknytt 2/2015 /

Språk er i hjernen

Hvorfor snakker vi? Og hva gjør oss i stand til å snakke? Det er mye vi ikke vet om de helt grunnleggende spørsmålene om språk. Men én ting kan vi slå fast: Språket kommer innenfra.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2014 / Språknytt 4/2014 /

Romani, språket til taterane

For fyrste gong kjem det ut ei bok som er skriven på romani i Noreg. Urettane har vore mange og store mot dei reisande og språket deira, og mange har kvidd seg for å stå fram. Kanskje er dette...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2014 / Språknytt 3/2014 /

Å falle av en hest

Hvis du på tegnspråk skal fortelle at du har falt av en hest, må du si noe om hvordan du falt, hvilken retning du falt, hva slags ansiktsuttrykk du hadde da du falt, og hvor lang tid det tok før du...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2014 / Språknytt 2/2014 /

Portugisisk på banen

Er du klar for å følgje fotball-VM i Brasil og bli betre kjent med portugisisk? Vi ønskjer å spele ball med fotballinteresserte lesarar og finne språklege band mellom Noreg og Brasil. For det finst...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2014 / Språknytt 2/2014 /

Pene piker sier ikke «døvetolk»

De fleste tenker seg om en ekstra gang når de skal sette ord på sensitive temaer som fysiske trekk, seksuell orientering og religiøs og etnisk tilhørighet. Skal man si «dyslektisk» eller «ordblind»...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2014 / Språknytt 1/2014 /

Nynorsk skuleløft

Kva er god nynorskundervising, og korleis gjer ein nynorskopplæringa betre? Svaret på spørsmåla avheng av målgruppene. Ei enkel løysing finst ikkje, men i jakta på betre nynorsk er bevisstgjering,...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2013 / Språknytt 4/2013 /

Blomstrende personnavn

Det finnes mange eksempler på at blomsternavn brukes som personnavn, både i Norge og i andre land. Men hvilke blomsternavn blir brukt, og hvorfor? Og hvilke nye navn kan tenkes å komme til verden?

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2013 / Språknytt 2/2013 /

Aasens målbunad

Ivar Aasens Norsk Maalbunad blir rekna som den første norske tesaurus, ei ordbok som ikkje er organisert etter alfabetet, men etter tyding, gruppert i ein struktur av overordna og underordna omgrep.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2013 / Språknytt 2/2013 /

Originale Aasen

I åra 1996–2003 vart Det norske Folkesprogs Grammatik , Norsk Navnebog og begge ordbøkene til Ivar Aasen utgjevne på nytt med nøyaktig tekst og fyldige innleiingar om bøkene, tilblivingshistoria og...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2013 / Språknytt 2/2013 /

Ivar Aasen og norsk målføregransking

Mange hugsar nok at målførekunnskap var eit emne i norskfaget i vidaregåande skule. I lærebøkene finn ein oversyn over korleis norske målføre kan delast inn på språkleg grunnlag. Like eins har...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2013 / Språknytt 1/2013 /

Folk flest googler først

Den viktigste formidlingen skjer ikke i bokform lenger. Skoleelever, studenter og journalister går ikke på biblioteket hvis de lurer på noe. De søker på nettet først.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2012 / Språknytt 1/2012 /

Kort

Møt språkdirektøren på Twitter Temanummer om Knud Knudsen Nytt om nynorskrettskrivinga Talestyring av nettsider Kvensk stedsnavndatabase på nett Klarspråksprisen 2011 til Statens pensjonskasse Nye...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2011 / Språknytt 4/2011 /

Må man, så må man

Man søker om ytelser fra folketrygden ved å fylle ut skjemaer fra Nav. Det er ikke alltid så lett.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2011 / Språknytt 2/2011 /

Korleis har norsklærarar det med faget sitt?

Fagrådet for skole og offentleg forvaltning i Språkrådet har ofte drøfta spørsmål knytte til norskfaget, men har sett at det manglar fakta om kva norsklærarane meiner. Difor tok fagrådet initiativ...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2011 / Språknytt 1/2011 /

Nyord i Språknytt i perioden 1977–2010

Denne artikkelen gjengir hovedresultatene av en analyse av de nyordene som er presentert i Språknytt siden spalten Nyord kom første gang i nr. 4, 1977.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2010 / Språknytt 4/2010 /

Eneren Clara Holst

Clara Holst var den første kvinne som forsvarte ei doktoravhandling i Norge. Emnet var tysk språk, men gymnaslærer i tysk fikk hun ikke bli.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2010 / Språknytt 3/2010 /

Spansk og minoritetsspråk i Latin-Amerika og Spania

Spansk er eit språk i livleg kontakt med andre tungemål både på det amerikanske kontinentet og i Spania. Korleis er stoda for minoritetsspråka i desse områda?

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2010 / Språknytt 2/2010 /

Konveks? Konkav? Kon-kva?

Det hender ein støyter på ord ein trudde ein visste kva tyder, men der det ser ut til av samanhengen at andre forstår noko anna enn deg.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2009 / Språknytt 4/2009 /

Smått

Vellykkede språkkafeer i Oslo Svar fra Vegvesenet om flerspråklig skilting Språkrådet på YouTube Brennaktuelt Runer Hiphop og sprenging av grenser Kansellisten – hjelp for statsansatte Nors-sydsami...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2008 / Språknytt 4/2008 /

Smått

Språk i Norden Språkprisen for sakprosa 2008 Urovekkende holdninger Tviler på skolen Pris for godt IKT-språk Advent Nissen Lydar som forsvinn Språk i Norden Styret i Ungdommens Nordiske råd (UNR)...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2007 / Språknytt 1/2007 /

Tryggest å snakke norsk i oljå

AV PER LARS TONSTAD «Run for fun» står det på en plakat i resepsjonen ved Statoils hovedkontor i Stavanger. Overingeniør Per Bjørn Pedersen rister på hodet, han er en av dem som har jobbet hardest...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2006 / Språknytt 4/2006 /

Småstoff

Språkstrid i Nord-Sverige Svensk namnestrid om ein j Bokmålsordboka og Nynorskordboka i nye utgåver Hol- og England Rapport fra Nordterm 2005 Ny språktjeneste i staten Er ordet «neger» diskriminere...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2003 / Språknytt 2003/3–4 /

Kurdisk(e) språk

AV FINN THIESEN Det bor ca. 25 millioner kurdere i «Kurdistan», dvs. den kurdisktalende fjellheimen i grenseområdene mellom Tyrkia, Iran, Irak og Syria. Av disse bor det kanskje 14 millioner i...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2003 / Språknytt 2003/1–2 /

Forslag til ny bokmålsnorm

AV VIGLEIK LEIRA Dersom Kultur- og kirkedepartementet godkjenner vedtaka fra møtet i Språkrådet 13.–14. februar i år, sluttføres det arbeidet som i språkhistorien trolig kommer til å bli hetende...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2002 / Språknytt 2002/1 /

Elias Blix og framveksten av det nynorske kyrkjespråket

AV TOVE BULL I år er det hundre år sidan Elias Blix døydde. Han blei fødd 24. februar 1836 på garden Våg i Gildeskål og døydde 17. januar 1902 i Kristiania. Nynorsk-kronologisk høyrer han såleis ti...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2002 / Språknytt 2002/3–4 /

Dialektutjamning i Salten

Dialektutjamning er en utbredt og mye omtalt prosess. I denne artikkelen vil jeg se nærmere på hvordan denne prosessen «truer» tradisjonelle dialekttrekk i Salten. Apokope er et naturlig...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1999 / Språknytt 1999/1 /

Fornavn i Norge – navnemoter og motenavn

AV ANNE SVANEVIK Kva for førenamn er for tida mest populære? Aukar eller minkar dei i popularitet? Kor mange her i landet heiter Gerd og Birger ? Kvifor får mest ingen born desse namna lenger? Dess...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1999 / Språknytt 1999/1 /

Kartlegging av voksnes leseferdigheter

AV EGIL GABRIELSEN Datainnsamlingen i et prosjekt som tar sikte på å kartlegge leseferdigheten til nordmenn mellom 16 og 65 år, er nå avsluttet. Undersøkelsen er en del av et omfattende...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1997 / Språknytt 1997/1 /

Rettskrivningsreformer i dette århundret

AV STÅLE LØLAND Ved inngangen til vårt århundre hadde vi to offisielle skriftspråk i Norge: «landsmålet» (fra 1929 nynorsk) som bygde på Ivar Aasens normal, og «det almindelige Bogsprog» eller...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1997 / Språknytt 1997/1 /

Hvorfor har vi så stor valgfrihet i bokmålet?

AV GEIRR WIGGEN I over hundre år har norske rettskrivingsregler tillatt oss å skrive en god del ord på alternative måter. Slik valgfrihet kom først inn i dansk-norsken, men kom snart til å prege...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1997 / Språknytt 1997/2 /

Frå språknemnd til språkråd

AV KJELL VENÅS Dei største medvitne og planlagde inngrepa i norsk skriftspråk har vorte førebudde av nemnder som skulle gjera noko som styremaktene hadde gjort vedtak om. Det var såleis særskilt...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1996 / Språknytt 1996/1 /

Færøysk og frisisk målreising

AV ENDRE BRUNSTAD Nokre har ei oppfatning om at det arbeidet Ivar Aasen gjorde, var eit eineståande og særnorsk verk. Men tek vi eit blikk utanfor landegrensene, oppdagar vi snøgt at reisinga av ei...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1996 / Språknytt 1996/1 /

Vad fräckt, Ivar Aasen

AV SIGRUN HØGETVEIT BERG Staden er Jernbanetorget fredag 5. januar. Tidlegare på dagen har kulturministeren slått fast at staten må taka meir ansvar for det jamstilte språksamfunnet me skal ha, men...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1996 / Språknytt 1996/1 /

Ivar Aasen som veiviser til bokmålet

AV EINAR LUNDEBY La oss gjøre et tankeeksperiment: Dersom ikke Ivar Aasen var dukket opp fra folkedypet og med sitt geni hadde skapt landsmålet, hadde vi da hatt et «Bokmål»? Og i så fall – hvordan...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1996 / Språknytt 1996/3 /

Småstoff

Professor Kåre Lilleholt ny leiar i Norsk språkråd Eksamensoppgåver på begge målformer «Det står sju steiner» Norsk webprogram Utdeling av diplom i Sogn og Fjordane Nye bøker Medlemmer og...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1996 / Språknytt 1996/4 /

688 og 799 sider om Ivar Aasen

AV MAGNE MYHREN Kjell Venås har sendt ut ei bok om Ivar Aasen, språkgranskaren, målreisaren, nasjonsbyggjaren og mennesket frå vogge til grav. Etter å ha gjort greie for ungdoms- og læreåra heime p...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1995 / Språknytt 1995/4 /

Håndbok i norsk

AV ENDRE MØRCK Håndbok i norsk er ei oppslagsbok der stoffet er ordna alfabetisk. Oppslagsorda er titler på såkalte hovedartikler, oversiktsartikler og henvisningsartikler. Mesteparten av stoffet...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1995 / Språknytt 1995/4 /

Småstoff

Norsk språk i KUFs IT-plan Nordisk språkmøte Historisk utgliding Ut vales? Nytt i skriftserien Kva gjer kråka når ho seier kra-kra? Ambidekster Diplom for godt navnevett i Hallingdal og Valdres Nor...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Frå eldre nummer (1973–1994) /

Ordet kringkasting

Det er bare i sjeldne tilfeller at vi kan utstede nøyaktig fødselsattest for ord, dvs. oppgi når og hvor et ord kom til verden.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Frå eldre nummer (1973–1994) /

Normering av nynorsk talemål

Dette er eit utsnitt frå boka Mål og miljø. Innføring i sosiolingvistikk eller språksosiologi , som professor Kjell Venås gav ut i 1982 på Novus Forlag. Venås er formann for fagnemnda i Norsk...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Frå eldre nummer (1973–1994) /

Språkføringen i tre store Oslo-aviser – en stikkprøve

Språkføringen i våre aviser gir et ganske godt bilde av skriftspråkets situasjon i landet til enhver tid. I avisene vil utviklingstendenser i «radikal» eller mer «konserverende» retning raskt komme...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2023 /

Joik for helsa? Dearvvašlaš juoigat?

(3.2.23) Joik kan ha helsefremjande effekt. Det viser forskinga til musikkvitar Soile Hämäläinen. Ho vil bøta på den manglande kunnskapen om urfolkssong og helse. Samandrag på samisk nedanfor.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2021 /

Språkprisen 2021: kortlista

Nominert til Språkprisen 2021: Katrine Sele, Bjørn Hatterud, Arne Vinje og Siri Helle

(13.10.21) Laurdag 23. oktober deler Språkrådet ut prisen for framifrå bruk av norsk i sakprosa under sakprosafestivalen på Litteraturhuset i Oslo. Prisen er på 100 000 kroner. Dette er kortlista.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2020 /

Språkprisen 2020: kortlista

(12.10.20) Høsten er her, med priser og kåringer. Nå avslører vi hvem som står på kortlista til Språkrådets språkpris for fremragende språk i norsk sakprosa. Prisen skal deles ut 24. oktober på...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2017 /

Kvensk språkpris 2017 til Agnes Eriksen og Eira Söderholm

Agnes Eriksen (t.v.) og Eira Söderholm får Kvensk språkpris – Kieliraajin kielipalkinto for 2017.

(26.4.17) Agnes Eriksen og Eira Söderholm får Kvensk språkpris – Kieliraajin kielipalkinto for sin innsats for å fremme, utvikle og bevare kvensk språk. Det er første gang prisen deles ut. Juryen h...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2015 /

Fire mytar om norsk

(30.3.15) Ordval er ikkje eit spørsmål om påbod og forbod. Det skriv Sturla Berg-Olsen, seniorrådgjevar i Språkrådet, i denne kronikken i Morgenbladet.

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2014 /

Tre ledige stillingar i Språkrådet

(11.4.2014) To faste stillingar som rådgjevar/seniorrådgjevar er ledige i Språkrådet: den eine i seksjonen for fagspråk og språk i samfunn og høgare utdanning, den andre i seksjonen for språk i sko...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2012 /

Språkprisen 2012: Hjarteleg til lykke, Marta Norheim og Erik Tunstad!

(13.11.12) – Den som skal få Språkprisen, må skrive mykje og lenge og godt og klokt. Helst også rett, og ikkje overlate all den moroa til dei som dei beste språkbrukarane alltid har noko å lære av ...

Forside / Spørsmål og svar /

A-endelser i bokmål: døra, men dronningen, brevene, har hoppet?

Kan jeg kombinere en form som døra med f.eks. dronningen , flertallsformen brevene og verbformen hoppet ?

Forside / Spørsmål og svar /

Suffiksene «-sjon» og «-ing»

Hva er forskjellen mellom -asjon og -ering ? Eksempelvis: installasjon/ installering , reservasjon/reservering og definisjon/definering .

Forside / Språkarbeid / Stedsnavn / Lær meir om namn / Artiklar /

Stadnamn

Kva er stadnamn? Korleis har stadnamn vorte til? Historikk og organisering Normering av stadnamn Kvar finn me stadnamna? Terminologi og typologi Namnevitskapleg metode Stadnamn som historisk kjelde...

Forside / Vi og vårt / Om oss / Historie i tre delar / Språkrådet /

Vedtekter for Språkrådet 2006–

Etter at lov og vedtekter for Norsk språkråd vart oppheva frå 2005, fekk det nye Språkrådet vedtekter fastsette av Kultur- og kyrkjedepartementet 25. april 2006, jf. Årsmelding 2006 . Det kom nye...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2005 / Språknytt 1–2/2005 /

Fornamn i 1905

AV GULBRAND ALHAUG En nasjonale gløden var som kjent sterk i 1905. Kan denne nasjonale begeistringa også avlesast i dei namna som nordmenn gav barna sine i 1905? Var det særlig norske namn som var ...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1996 / Språknytt 1996/1 /

Om Ivar Aasen i eit minneår

AV KJELL VENÅS Vi skriv 1996, og når vi kjem til 23. september dette året, er eit hundreår gått sidan den åttitreårgamle Ivar Aasen døydde stilt på hybelen sin i Holbergs gate 23 i Kristiania. Mang...

Forside / Språka våre / Norsk / Normering / Rettskrivingsvedtak / St.meld. nr. 100 (1980–81) /

Vedlegg

Forslag fra Norsk språkråd [side 13] Oversendt med brev til Kirke- og undervisningsdepartementet av 16. oktober 1979 Forslag om endringer av gjeldende rettskrivningsregler for bokmål (rettskrivning...

Forside / Språka våre / Norsk /

Fakta om norsk

AV LARS S. VIKØR Frå urnordisk til norrønt Norsk språk har utvikla seg av eit felles skandinavisk språk som vi kallar urnordisk , og som vart brukt i det første tusenåret etter Kristus. Det er beva...

Forside / Vi og vårt / Om oss / Historie i tre delar / Norsk språkråd /

Norsk språkråd – medlemmer og varamedlemmer (nynorsk)

Merk at «aa» er alfabetisert som «å». Medlemsorganisasjoner med forkortinger: DnForl = Den norske Forleggerforening DNS = Det Norske Samlaget DnF = Den norske Forfatterforening grunnsk = grunnskole...

Forside / Vi og vårt / Om oss / Historie i tre delar / Norsk språkråd /

Norsk språkråd – medlemmer og varamedlemmer (bokmål)

Merk at «aa» er alfabetisert som «å». Medlemsorganisasjoner med forkortinger: DnForl = Den norske Forleggerforening DNASL = Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur DnF = Den norske Forfatterfore...

Forside / Vi og vårt / Kurs og arrangementer / Språkdagen /

Språkdagen 2016: Hvem eier språket?

Seksjonssjef Daniel Gusfre Ims ønsker velkommen til Språkdagen 2016.

Språkdagen 2016 ble arrangert i Oslo Konserthus 16. november. Seksjonen for språkrøkt og språkrådgivning stod for programmet, i samarbeid med fagrådet for normering og språkobservasjon.

Forside / Vi og vårt / Kurs og arrangementer / Språkdagen /

Språkdagen 2012 – «Språket – er det så nøye?»

Språkdagen 2012 ble arrangert 13. november i Oslo Konserthus. Språkdagen er en årlig konferanse som setter søkelys på aktuelle språkspørsmål. Fagrådet for skole og offentlig forvaltning i Språkråde...

Forside / Vi og vårt / Kurs og arrangementer / Språkdagen /

Språkdagen 2011 – «Norsk for innvandrarar, engelsk for nordmenn?»

Språkdagen 2011 vart arrangert 15. november i Oslo Konserthus. På denne sida finn du program, referat, bilete og nett-tv-opptak frå Språkdagen og utdelinga av Språkprisen 2011.

Forside / Vi og vårt / Kurs og arrangementer / Språkdagen /

Språkdagen 2009 – «Grenser for språk?»

Språkdagen 2009 blei halden 11. november på Grand Hotel i Oslo. Fagrådet for normering og språkobservasjon i Språkrådet hadde ansvaret for programmet.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 1/2022 /

Kva styrer språkleg kjønn – biologi, grammatikk eller begge delar?

Når me seier at stol er hankjønn, bok er hokjønn og hus er inkjekjønn, handlar det ikkje om fysiske eigenskapar ved orda. Verken desse orda eller dei livlause tinga dei viser til, har biologisk...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 1/2022 /

Eg elskar språkpolitikk!

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) proklamerte kjærleiken sin til både språk, språkpolitikk og Språkrådet i talen ho heldt på Språkdagen den 9. november. Kva er eigentleg...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 1/2021 /

Blant teknologer og telefonkataloger

Han har en langsiktig plan om å bli en gretten mann som skriver syrlige leserinnlegg i avisa. Men før den tid skal nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre gjøre sitt for å holde det norske språket...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 3/2020 /

Hvordan språkene ble til

Språkevnen er noe som skiller oss fra andre arter på en helt avgjørende måte. Spørsmålene om når, hvordan og hvorfor den evnen oppsto, har blitt stilt av mennesker i tusenvis av år.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 3/2020 /

Så ulv på vei til skolen

Var ulven på vei til skolen? Eller var det de som så den, som var det? Strukturelle tvetydigheter kan vekke munterhet, men også irritasjon.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2/2020 /

Norge og det nye språkmangfoldet

Det er på tide at vi lærer mer om de mange nye språkene som omgir oss og beriker oss – fra tyrkisk og tamil til arabisk og vietnamesisk.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2/2020 /

Snakkar så folk forstår det

Epidemiologi, prevalens og serologiske undersøkingar? Koronapandemien har ført med seg ei rekkje ord som ikkje er så lette å forstå. Ei av hovudoppgåvene til journalist Hallvard Sandberg er å forst...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 1/2020 /

Ildsjel og plageånd

Det er i motbakker det går oppover, det kan Tore Bratt skrive under på. Som kommunikasjonssjef ved Helgelandssykehuset starta han et lite klarspråksprosjekt. Etter mange år og mye masing har...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 3/2019 /

Minoritetsspråka i Noreg

Kva kan staten og majoritetssamfunnet gjere for å hjelpe minoritetsspråka?

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 1/2019 /

Kva er eit stadnamn?

Det enkle svaret er at det er namnet på ein stad, men svaret blir eit heilt anna om me legg til oss menneske i likninga.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 1/2019 /

Tegnspråk, først og fremst

Marit Vogt-Svendsen kjempet hardt og lenge for at norsk tegnspråk skulle få status som fullverdig språk. Det er ikke rart hun blir satt pris på.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 3/2018 /

Teaterfilologen

Ola E. Bø er glad for at scenespråket ikke er hva det en gang var. – Det Norske Teatret har flyttet den språklige estetikken på scenene her til lands, mener han.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2/2017 /

Skikkelig standard

De kan utgjøre forskjellen mellom liv og død, og de er avgjørende for smidig handel og kommunikasjon over landegrensene. Standardene er samfunnets sikkerhetsnett. Men hva skjer om de som skal bruke...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2/2017 /

Språkleg sjonglør

I «Eides språksjov» får ho folk til å le med språklege krumspring og populærvitskapleg formidlingsevne. Men Linda Eide forstår seg ikkje på dei som kallar henne komikar.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 1/2017 /

Språkvård på svenska

Svensk språkvård har under 1900-talet skiftat perspektiv: från utrotning till variation – eller mildare uttryckt från enspråkighet till flerspråkighet. Med de här orden tillåter jag mig att vara...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 1/2017 /

Dansk-norsk liebhaber

Jakob Oftebro er skuespilleren som føler seg like hjemme i det danske sprog som i morsmålet norsk. Men det har krevd både terping og innsats – og smerter i tunge og gane.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2016 / Språknytt 3/2016 /

Nynorsking på skeive

Hen er korkje han eller ho og kallar seg sjølv «skeiv nynorsking», for transitivt kjønn og retronynorsk står hjarta hens nær. «Hen er eit artig ord og skader då ikkje norsk på noko vis», seier...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2016 / Språknytt 1/2016 /

Morsmålet duger best

– Me må bruke meir norsk som undervisningsspråk, ikkje berre av språkpolitiske omsyn, men fordi me les, lærer og hugsar betre på morsmålet, meiner Marita Kristiansen. Ho talar varmt om både fagsprå...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2015 / Språknytt 3/2015 /

Norsk språk i dagens Amerika

Amerikanorsken lever ennå, men den siste generasjonen som snakker det, er snart borte. Janne Bondi Johannessen ved Universitetet i Oslo har dokumentert språket til etterkommerne av nordmenn i USA o...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2015 / Språknytt 1/2015 /

Språk i spagaten

Tre av fire vestlandsungdomar skriv dialekt i staden for normert norsk på Facebook. Er det sosiale medium som skal sende nynorsken på sotteseng? Ikkje nødvendigvis.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2014 / Språknytt 3/2014 /

Ordskrivaren

Om du i dei siste førti åra har slått opp i ei ordbok, er det ikkje usannsynleg at Tor Guttu har hatt eit ord med i oppslaget. Han er nemleg leksikograf – ein av dei som samlar nye og gamle ord frå...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2013 / Språknytt 4/2013 /

Språklig eventyr

For ikke å støte noen valgte 200-årsjubilantene Asbjørnsen og Moe askeladden istedenfor det mer utbredte oskefisen . Slik skapte de et begrep som skulle få en særegen klang og betydning for nordmen...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2013 / Språknytt 4/2013 /

I ordet var begynnelsen

Og i ordet var slutten. For det er ord det har handlet om fra ende til annen hos ordsamleren Yann de Caprona. Det er faktisk tusenvis av dem, med nitide forklaringer og levende beretninger, i hans...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2012 / Språknytt 3/2012 /

DUDEN – was bedeutet das*

Kvar femte EU-borgar har tysk som morsmål, og Tyskland er ein viktig handelspartnar for Noreg. Likevel studerer stadig færre nordmenn tysk. Christian Janss ved Universitetet i Oslo er like fullt...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2011 / Språknytt 2/2011 /

Den nye Vonen

– Språkrådet har en stor utfordring i å forene gamle og nye oppgaver. Å fylle de nye oppgavene med konkret innhold er noe av det jeg gleder meg mest til.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2011 / Språknytt 1/2011 /

Gift med det norske språket

Eit folk som ikkje elskar sitt eige språk, kjem til å misse språket. Det seier poeten Bertrand Besigye. Nordmenn elskar ikkje språket sitt, meiner han. Derfor står vi i fare for å sleppe det frå os...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2011 / Språknytt 1/2011 /

Veksling mellom norsk og svensk i Skavlan

Ei undersøking av språket programleiaren Fredrik Skavlan nyttar, peiker i retning av at intervjua han gjer, føregår på bakgrunn av eit stereotypisk bilete av gjestene. Gjer dette han til ein...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2010 / Språknytt 3/2010 /

Sylfest. Punktum.

Maos vesle raude låg og skein på skrivepulten i direktørkontoret inst i korridoren i Språkrådet. Sylfest Lomheim visste at slike signal gjorde gjestane usikre. Så kunne han lettare flytte merksemda...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2010 / Språknytt 2/2010 /

Nynorske fagordbøker

Idealistiske einskildpersonar som meinte det var viktig at nynorsk vart teke i bruk på alle område i samfunnet, har i høg grad æra for omfanget av nynorske fagordbøker og leksika.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2009 / Språknytt 3/2009 /

En infrastruktur for språkforskning

Etter årtusenskiftet begynte teknologer og forskere å tro på muligheten av e-vitenskap, det vil si en digital arbeidsflyt i forskning. Flaskehalser i tilgang til digitale språkressurser må fjernes...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2009 / Språknytt 3/2009 /

Futurumskonstruksjonen blir å reise i skriftspråket

AV ERNST HÅKON JAHR I Språknytt 4/2008 svarer redaksjonen slik på et spørsmål om uttrykksmåten de blir å komme på festen, de blir å kjøpe den jakka er grammatisk korrekt: «Utrykksmåten er utbredt i...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2009 / Språknytt 2/2009 /

– Språket er eit verktøy

– Eg trur mange i næringslivet er opptekne av språk, men meir av språket som ein reiskap enn av språket i seg sjølv, seier Grete Faremo. Som næringslivsleiar har ho sett mykje slett engelsk, men og...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2008 / Språknytt 4/2008 /

Grunnloven – best på jord?

På veggen i klasserommet på folkeskolen hang Kongeriget Norges Grundlov i glass og ramme. Vi elevene gikk ut fra at dette dokumentet var identisk med den Grunnlov som ble vedtatt i 1814.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2008 / Språknytt 1/2008 /

Småstoff

Wergeland om rettskriving Godt navnevett Betre byråkratspråk Sorry, jeg sier ikke unnskyld Engelsk er populært blant studentene Noregs Ungdomslag og Noregs Mållag Det internasjonale språkåret 2008...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2008 / Språknytt 1/2008 /

Har universiteta eit språkansvar?

På Språkdagen 2007 blei det på nytt slått fast, m.a. gjennom Vera Swachs undersøking av språket i mastergradsavhandlingar ved norske universitet, at bruken av engelsk i akademia framleis er aukande...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2007 / Språknytt 1/2007 /

Småstoff

Et bynavn i språkkampen Boteråd mot ukjende namn på kjende stader Jerusalem og Al Quds Hva betyr läderlapp? Hovudavtalen på nynorsk Språkrådet får fire fagråd Stipend til mastergradstudentar Godt...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2006 / Språknytt 2/2006 /

Fagspråkstrategien til Noregs handelshøgskole

AV MARITA KRISTIANSEN I fjor haust kom Språkrådet si utgreiing Norsk i hundre! med vyar om språkpolitikk og tiltak for å styrkja det norske språket, inkludert det norske fagspråket . Eit av forslag...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2004 / Språknytt 2004/2 /

«Der lå vi et folk bag, et andet berømmeligt rige» Om svesismer i unionstiden 1814–1905

AV FINN-ERIK VINJE Som kjent er vår ordrike og søte bror i øst raus med sine gaver. I etterkrigstiden har norske (sports)journalister strødd hestelass med svesismer over tekstene sine, og mye av...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2004 / Språknytt 2004/2 /

Det gode avløysarordet – «et etords digt»

AV KARI HAAVE Med «bil» i Norden i 100 år var tittelen på ein konferanse i Bergen 18.–19.10. 2002, finansiert av språkpolitisk referansegruppe under Nordisk ministerråd, Nordisk språkråd og Norsk...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2004 / Språknytt 2004/2 /

Avløysarord og tilpassing av engelske termar i spansk

AV JOHANNES NYMARK Neologismar (nyord) stiller oss andsynes problem som blir løyste på ulike vis i ulike språk. Nye termar som refererer til nye omgrep, blir gjerne henta frå det språket som...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2004 / Språknytt 2004/1 /

Avløysarord i fransk

AV HARALD ULLAND Når det gjeld import av engelske ord og uttrykk i ulike språk, er fransk ikkje noko unntak. Dei siste tiåra har ein vore vitne til ein aukande flaum av engelske ord som har fått...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2004 / Språknytt 2004/1 /

Språksamarbeid i Norden

AV SVEIN LIE Det er vel kjent for mange at Norsk språkråd deltar i nordisk samarbeid, og noen vil også kjenne til Nordisk språkråd, som har vært språknemndenes (språkrådenes) samarbeidsorgan til nå...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2001 / Språknytt 2001/3 /

Bondevik – typisk norsk

AV OLAV VEKA Aasen , Bondevik , Kielland , Røkke ; Hansen , Gerhardsen ; Jagland , Stålsett ; Stoltenberg , Koht . I desse ti velkjende etternamna finn me representert viktige namnegrupper i det...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2001 / Språknytt 2001/4 /

Ingenting å snakke om – kvinneord og ordbøker

AV RUTH VATVEDT FJELD Kvinner og menn har i prinsippet tilgang til det samme ordforrådet i ett og samme språk, i hvert fall i vår tid og i vår kultur. Men det er ikke slik i alle språksamfunn. Det ...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2000 / Språknytt 2000/1–2 /

Økt innsats for språkvern

AV OLA HAUGEN I Norsk språkråds strategiske plan for perioden 2000 til 2003 er det bestemt at Språkrådet nå skal arbeide mer aktivt og i større bredde med tiltak som tar sikte på å styrke norsk spr...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2000 / Språknytt 2000/3 /

Norsk Ordbok – femtiåring ved ein skiljeveg

AV LARS S. VIKØR Det største ordboksverket i Noreg, som heiter Norsk Ordbok. Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet , fyller i år femti år. Ordboka blir gitt ut heftevis, og...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2000 / Språknytt 2000/4 /

Pilegrimsvandring i vår tid – langs led eller lei?

AV ELI ELLINGSVE I 1997 ble det åpnet to vandreveger til Trondheim: fra Oslo gjennom Gudbrandsdalen over Dovre og fra svenskegrensen gjennom Verdalen forbi Stiklestad. Vegene var et resultat av et...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2000 / Språknytt 2000/4 /

Språkstrid og språkleg mangfald i Europa

AV ENDRE BRUNSTAD I 2001 skal EU ha språkår – med markering av det språklege mangfaldet i Europa. Ei slik markering kan sjåast på som teikn i tida. Der er ei veksande erkjenning av at Europa er...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1999 / Språknytt 1999/1 /

Om Bohusläns dialekter

AV BIRGIT FALCK-KJÄLLQUIST Liksom andra nordiska dialekter är de bohuslänska folkmålen lokala varianter av det språk som talades i Norden för ungefär 1000 år sedan. Man brukar anse att skillnaderna...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1999 / Språknytt 1999/2 /

Prosjektet Talemålsendring i Noreg

AV GUNNSTEIN AKSELBERG Talemålsendring i Noreg er eit nasjonalt prosjekt for gransking av talemålsutviklinga i landet no ved overgangen til eit nytt tusenår, og er eit samarbeid mellom dei nordiske...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1998 / Språknytt 1998/2 /

Om dialektane våre

AV KJELL VENÅS Boka Dei norske dialektane kom i fjor. Emnet blir nærare avgrensa i ein undertittel Tradisjonelle særdrag i jamføring med skriftmåla. Oversynsbøker Det var Ivar Aasen som la grunnlag...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1998 / Språknytt 1998/2 /

Mållova – status og tiltak

AV JON GREPSTAD Da lov om målbruk i statstenesta frå 1930 vart avløyst av den nye lova om målbruk i offentleg teneste i 1980, skreiv departementet i proposisjonen til lovutkastet: «[...] nynorsk bl...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1998 / Språknytt 1998/4 /

Om formene menner, born og augo i læreboknormalen

I Språknytt nummer 1.98 skriv Jan Terje Faarlund om « Ny læreboknormal for nynorsk » og nye prinsipp for normeringi av nynorsk (frå side 1 til 3), og til slutt oppmodar han oss til å drøfta framleg...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1997 / Språknytt 1997/1 /

Forskjellene mellom riksmål og bokmål

AV TOR GUTTU Historien om forskjellene mellom riksmål og bokmål begynner egentlig i 1917 – 12 år før «bokmål» ble offisielt målformnavn. Men for ikke å gjøre historien for lang og vanskelig starter...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1997 / Språknytt 1997/3 /

Bruk av norsk og engelsk språk i norsk reklame

AV JAN LØVFALL Svein Nestor fra Norsk Språkråd ringte meg og spurte om jeg kunne skrive om norsk og engelsk i reklameverda. Vi snakket en del sammen, for jeg trengte å få vite mer om hva som lå i...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1997 / Språknytt 1997/4 /

Kjønn, språk og ideologi

AV TORIL SWAN Hvilken rolle spiller språket for holdningene våre? Bestemmer språket vårt hva vi tenker, eller reflekterer det simpelthen holdninger og sosiale forhold? I den vestlige verden har det...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1997 / Språknytt 1997/4 /

Namneskiftet Kristiania–Oslo – nokre folkeetymologiske forsøk på å forklåra namnet Oslo

AV ÅSE WETÅS 4. juli 1924 vedtok Stortinget lov om navnebytte for byen Kristiania . Med verknad frå 1. januar 1925 skulle den norske hovudstaden ha namnet Oslo att. Sjølv om det var andre namnesake...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1996 / Språknytt 1996/1 /

Ivar Aasen – nyttepoet eller sann diktar?

AV VIGDIS YSTAD Ivar Aasens skjønnlitterære forfattarskap er ikkje omfangsrik. Han let etter seg berre ei diktsamling – Symra frå 1863, med 24 dikt eller «Visor», som Aasen smålåtent kalla dei, ram...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1995 / Språknytt 1995/2 /

«Vandaler ødela svensk bibelskatt»

Vandaler ødela svensk bibelskatt STOCKHOLM: To menn vandaliserte onsdag den berømte «Sølvbibelen» i universitetsbiblioteket i Uppsala. Mennene brukte en slegge til å slå i styrkker glassmonteren de...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Frå eldre nummer (1973–1994) /

Kunamn – ein livskraftig tradisjon

Mange trur at norske kyr no berre har nummer og ikkje namn. Rett nok er nummer obligatorisk og namn frivillig i det moderne husdyrbruket, men godt over 90 prosent av kyrne har framleis namn. Det...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2022 /

Språkholdninger i akademia: Du trenger bare engelsk når du blir «stor»

(29.9.22) Lærer og student Niels Petter Liset ønsker mer språklig bevissthet i realfagsmiljøet, men føler seg som et hår i suppa når han stiller spørsmål om språkbruken i akademia. Universitetet i...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2018 /

Et ungdomsperspektiv på fremtiden til det norske språket

(1.6.18) Vi unge i dagens samfunn blir konstant eksponert for engelsk. På TV, på Internett, på sosiale medier, i dataspill, i bøker. For mange av oss kjennes ikke lenger engelsk som et fremmedspråk...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2024 /

Lei av kjedeleg referatskriving? Sjå her!

(8.4.24) Ny teknologi kan hjelpe deg med både referatskriving, diktat, undertekstar og intervju. TV 2 Skole og politiet har testa teknologien og har så langt gode erfaringar.

Forside / Språkarbeid / Stedsnavn / Lær meir om namn / Artiklar /

Stedsnavn

1 Hva er stedsnavn? Vi er alle kjent med og bruker en mengde stedsnavn uten at vi tenker nærmere over det. Men hva er egentlig et stedsnavn? Det ligger i begrepet selv, nemlig at det er navn på et...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2007 / Språknytt 4/2007 /

Østlandsk reisning – målsaka i de frilynte ungdomslaga på Østlandet

AV ASBJØRN LANGELAND Språknytt hadde i 2005 og 2006 to interessante artikler som belyser sider ved nynorskens vekst og konsolidering i begynnelsen av forrige århundre: Stoda for nynorsken og...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2005 / Språknytt 4/2005 /

Rumensk på ymiskvar lei

AV OLA BREIVEGA I mai i år fekk eg endeleg oppfylt ein gamal draum. Min gode ven og tidlegare kollega på Universitetet i Bergen, Arne Halvorsen – no professor i romansk språkvitskap på NTNU og den...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2005 / Språknytt 1–2/2005 /

Norsk avisspråk for hundre år sia

AV THORE ROKSVOLD Avisa Søndhordland (senere Sunnhordland ) hadde 28. mai 1903 en artikkel om «Skjotarlaget Tambeskjelvar»: «Slik heiter eit Skjotarlag, som vart skipa for ei Tid sidan millom...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2005 / Språknytt 1–2/2005 /

Språkvitskapleg arbeid med norsk i 1905 og tidlegare

AV KJELL VENÅS Det kongelige Frederiks Universitet eller på latin Universitas Regia Fredericiana vart skipa i 1811, men opna ikkje verksemda før juni 1813. Den fyrste tida femnde arbeidet heller...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2001 / Språknytt 2001/1–2 /

Om et forslag til alternativ sidemålsundervisning

AV KJELL LARS BERGE I forbindelse med den politiske debatten om valgfri skriftlig sidemålsundervisning som raste – i Oslo-pressen særlig – høsten 2000, ble jeg av Arbeiderpartiets bystyregruppe i...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2024 /

Vil ta vare på det kvenske

(8.4.24) Elise Margrethe Johansen har fått jobb fordi hun snakker kvensk. Ane Huru Thorseng viser oss et samfunn som er i ferd med å forsvinne. Og Nora Marie Ollila Sandmo tror nøkkelen til å...

Forside / Språkhjelp / Praktisk grammatikk /

Preposisjonsbruk

Her er eksempler på hvilke preposisjoner vi bør bruke.

Forside / Språkhjelp / Skriveråd / Ordlister /

Kansellisten

Ord og uttrykk som kan byttes ut

Forside / Språkhjelp / Skriveregler /

Stor eller liten forbokstav

Reglane område for område.

Forside / Språkhjelp / Skriveråd /

Kjønnsbalansert språk

Her er en veiledning til deg som ønsker å bidra til en mer kjønnsbalansert språkbruk.

Forside / Språkhjelp / Skriveråd / Navn på steder og personer /

Navn på personer

Personnavnene som er i bruk i Norge i dag, har opphav i mange forskjellige tidsperioder og kulturer.

Forside / Språka våre / Norsk / Normering / Rettskrivingsvedtak /

Bokmålsrettskrivningen på 1900-tallet

Bokmålsrettskrivingen i vårt århundre (artikkel fra Språknytt 1/1997) Tekstprøver Bokmålsrettskrivningen i vårt århundre Av Ståle Løland, tidligere kontorsjef i Norsk språkråd Ved inngangen til vår...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Norsk i hundre! /

Samandrag

Språk – ein demokratisk rett Skulen – eit ankerfeste for norsk språk Høgre utdanning og forsking – elfenbeinstårn eller fyrtårn? Kultur og media Næringsliv og arbeidsliv Informasjonsteknologi...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 2/2019 /

Attende til røtene

Da Trude Lundevall starta si eiga frisørbedrift i 2008, ville nok ingen ha stussa om ho hadde valt eit engelsk namn. Men for å skilja seg ut blant salongar som Mood, Headstrong og Hairport valde ho...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Språknytt 3/2017 /

Å tenkja med hendene

I byrjinga vart det sagt om litteraturen til Jon Fosse: «Slik er Vestlendingen.» Men etter at bøkene hans har vorte omsette til meir enn førti språk, er det vanskelegare å setja merkelappar på mann...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt /

Forfatterregister

Oversikt over artikkelforfattere i Språknytt fra 1/1972

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2011 / Språknytt 1/2011 /

Skriving – lyst og pine?

Winston Churchill skal ha sagt: «I hate to write, but I love having written.» Sitatet fangar inn ytterpunkta ved skriving: lyst og pine. Det fangar slitet, strevet, leitinga etter ord ein ikkje fin...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2009 / Språknytt 1/2009 /

Pennal, tredress eller trefrakk?

Slang har vært omtalt som «den fattige manns poesi», og de mest begeistrede har sammenlignet slangens bilder med språket vi finner i den gamle skaldediktningen.

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2008 / Språknytt 2/2008 /

Høy og majestetisk eller lav og gemen? Om forbokstaven i ordet «Internett»

AV JAN HOEL Internett har nå vært i folks bevissthet og på de flestes lepper i rundt 15 år. Det er forbausende hvordan en teknologisk nyvinning på så kort tid kan endre folks gjøren og laten både...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2006 / Språknytt 4/2006 /

Altona og andre importerte stadnamn

AV BOTOLV HELLELAND Av dei kanskje fire–fem millionane stadnamn som ein kan rekna med finst, eller har funnest, i Noreg, er det ein namnetype som mange sikkert har stussa ved, nemleg namn som Alton...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2006 / Språknytt 2/2006 /

Bremseklaffer eller flaps?

AV TORILL O. BERGHULNES Våren 2004 gjorde jeg ferdig en hovedfagsoppgave i nordisk språk ved Universitet i Tromsø om flyteknisk terminologi i lærestoff for videregående skole. Jeg undersøkte...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2006 / Språknytt 1/2006 /

Religiøs banning og nestenbanning

AV INGRID KRISTINE HASUND I boka Banning i norsk, svensk og 18 andre språk (1987) forteller den svenske språkforskeren Magnus Ljung (1987) at de aller fleste språk henter banneordene fra de samme t...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2005 / Språknytt 3/2005 /

Nynorsk i 1905

AV OTTAR GREPSTAD Då ein kandidat frå ytre Namdalen var oppe til munnleg eksamen i religion ved Levanger lærarskule våren 1904, gav sensor grei beskjed: 1 – Bibelen bør da siteres på sitt eget spro...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2004 / Språknytt 2004/3–4 /

«Parallellspråklighet» – viktig nyorientering i norsk og nordisk språkpolitikk

AV DAG F. SIMONSEN To konferanser i det siste har vist at det er underveis – eller foregår – en betydelig språkpolitisk nyorientering ved universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter både i...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2004 / Språknytt 2004/2 /

Den tospråklige byen

AV AGNETE NESSE Flere språk = bråk? I vår norske språkvirkelighet ser vi at det ikke alltid er så enkelt for et samfunn å takle at to språk eller to varianter av et språk er i bruk ved siden av...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2003 / Språknytt 2003/3–4 /

Frå Ibn Ahmad til Abu Ummar: om arabiske namn og tradisjon

AV KNUT S. VIKØR I studietida arbeidde eg med biografien til ein islamsk lærd frå Marokko. Han studerte hos ein viktig teolog og reformator som heitte Ahmad ibn Idris al-Fasi . Men då eg begynte å...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2003 / Språknytt 2003/3–4 /

Språket og det heilage: arabisk og islam

AV KNUT S. VIKØR At språk og religion kan henge saman, kan ein lett sjå ved tilfellet arabisk og dei banda språket har til islam. Arabisk er eit moderne bruksspråk og ikkje noe avgrensa sakralt...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2002 / Språknytt 2002/3–4 /

Å snakke «bredt» og «fint» – hva betyr det egentlig?

Da jeg gjorde hovedfagsundersøkelsen min om talemålet på Romerike, forstod jeg etter hvert at sjøl om alle informantene mine snakka om å prate «bredt» og «fint», kunne de umulig legge det samme...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2001 / Språknytt 2001/3 /

Er fremtiden her?

AV TORE BURHEIM En reklamekampanje på norsk fjernsyn vinteren 2000 viste en gutt som kom bort fra sine foreldre på det travle markedet i Marrakech. Vi så en redd gutt som lette i gater og smug før...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2001 / Språknytt 2001/4 /

Vern av minoritetsspråk i Europa

AV SIGVE GRAMSTAD Det europeiske charteret for region- og minoritetsspråk har som føremål å verna og fremja region- og minoritetsspråk i Europa som ein del av den europeiske språkarven. Kvart land...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2001 / Språknytt 2001/4 /

Bokstaver og alfabet

AV ARNE TORP I vår skriftdominerte kultur tenker de fleste ikke over hvorfor vi har akkurat 29 bokstaver i det nåværende «norske» alfabetet. Likevel hender det at vi får en ubehagelig påminnelse om...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2000 / Språknytt 2000/4 /

Småstoff

Det europeiske språkåret 2001 Språkteknologi i Norge Slik leser voksne i Norge Godt navnevett i Nordland Skal du ut x ete? På godt norsk Det europeiske språkåret 2001 Europarådet og Den europeiske...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1999 / Språknytt 1999/1 /

Villagris og krisekrem – ord vi brukte i okkupasjonstida

AV EINAR LUNDEBY Det er et velkjent fenomen i språkenes historie at et overvunnet folk tar opp mer eller mindre av det herskende folkets språk. Hvis okkupasjonen varer lenge nok, kan det okkuperte...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1999 / Språknytt 1999/1 /

Nordisk sprogsamarbejde – på nye betingelser

AV JØRN LUND Min søn har studeret et semester på University of British Columbia i Vancouver. Indimellem slapper han af med et par danske studiekammerater; det er godt at kunne hvile i sit modersmål...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1999 / Språknytt 1999/3–4 /

Fellesspråklige lærebøker i skolen

AV KJELL LARS BERGE Alle lærebøker som godkjennes for bruk i grunnskolen og den videregående skolen, skal være tilgjengelige på nynorsk og bokmål samtidig. Dette er ordningen med såkalte...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 1998 / Språknytt 1998/3 /

Hva er språkteknologi? Utfordinger for norsk – bokmål og nynorsk

AV JOSTEIN HELLAND HAUGE Bruken av ulike teknikker for å nedskrive og formidle språklige ytringer har lange tradisjoner. Gjennom tidene er det i forskjellige deler av verden blitt utviklet mange...

Kategorier treff i 0 kategorier

Svar på språkspørsmål (0 treff)