Flere norske ord kan brukes, blant annet skriftkunne og tekstkompetanse.
Begrepet literacy er så vidt og diffust at det er vanskelig å finne ett norsk ord som dekker nøyaktig det samme som det engelske. Ordet henger sammen med adjektivet literate ‘lese- og skrivefør / lese- og skrivekyndig; boklærd’. Grunnbetydningen er det å kunne lese og skrive, altså ‘lese- og skrivekunne’ eller ‘lese- og skrivekyndighet’, som det helst heter på bokmål. Men ordet brukes mer og mer om å kunne gjøre seg nytte av lese- og skrivekyndigheten på spesifikke områder.
En ekspertgruppe i Unesco har definert literacy slik:
Literacy is the abilty to identify, understand, interpret, create, communicate and compute, using printed and written materials associated with varying contexts. Literacy involves a continuum of learning in enabling individuals to achieve their goals, to develop their knowledge and potential, and to participate fully in their community and society. («The Plurality of Literacy and its Implications for Policies and Programmes». UNESCO Education Sector Position Paper, Paris 2004.)
Bredere kompetanse
Mye av det Unesco viser til, faller egentlig inn under det å være lese- og skrivefør i vid forstand, jf. å forstå, tolke, uttrykke seg, kommmunisere og orientere seg slik man kan delta i samfunnet og mye annet. Når det gjelder det mindre selvfølgelige, kan man saktens spørre om det egentlig ligger i adjektivet literate. Men uansett skal literacy-begrepet dekke det breie lese- og skrivekyndighetsbegrepet og en del til.
Ofte brukes literacy om en generell tekstkompetanse som også omfatter kjennskap til sjanger, kilder, diskursene i kulturen osv. Ordet skriftkultur brukes mye på dette fagområdet. Også tekstkompetanse og skriftkyndighet (nynorsk: skriftkunne) har vært brukt i visse sammenhenger. Professor Kjell Lars Berge har i en artikkel i avisa Dag og Tid sagt at fenomenet på norsk kan omtales som skriftkunne, skrivekunne og skriftkultur.
Spesielle fagområder: kunne, kompetanse, forståelse, dannelse
Vi finner også literacy brukt i flere sammensetninger, gjerne knyttet til ulike fagområder. For eksempel går health literacy ut på å kunne nyttiggjøre seg kunnskap om helse og helsestell og å kunne tilegne seg mer kunnskap på dette området. Helsekompetanse eller helsekunne er mulige kandidater her, om ikke det skriftlige må framheves særskilt. I et innspill til strategien HelseOmsorg21 finner vi dette: «[Health] Literacy er et begrep som vi på norsk kan oversette med ‘helsefremmende allmenndannelse’ eller kortere ‘helsekunne’.» Av disse to er det det lange uttrykket som har festet seg. Det forklarende helseinformasjonsforståelse er også i bruk
For digital literacy og media literacy har henholdsvis digital kompetanse og mediekompetanse vært foreslått. I forbindelse med cultural literacy og critical literacy har danning vært brukt i tillegg til kompetanse.
Her er en omtale av scientific literacy der det åpnes for et vidt lesekyndighetsbegrep som kan omtales som dannelse:
(Fra Kaare Skagen (red.): Karakterboka: Om karakterer og vurdering i ny skole, Universitetsforlaget, 1996)
Litterasitet
Hvis man ikke synes at de norske avløserordene er vide og dekkende nok, er det også mulig å bruke den fornorska varianten litterasitet.