Språkrådets svarbase

Kategorier treff i 0 kategorier

Adjektiv og adverb

A-endelser

Aksenttegn og apostrof

Alfabetisering

Andre navn

Andre ord

Andre skriftsystemer og transkripsjon

Annet

Antonymer og synonymer

Apostrof

Avledninger (-ing/-ning osv.)

Avsnitt og formatering

Bestemt og ubestemt form

Betydning og opphav

Betydningsnyanser

Bibelspråk

Bindeord (konjunksjoner, subjunksjoner o.a.)

Bindestrek og tankestrek

Bløte konsonanter

Bokstaver og tegn

Brevoppsett

Bøying

Bøying av verb

Da eller når, ennå eller enda

Dataord

Datoer

Definisjoner

Dialekter og sosiolekter

Diftong

Egennavn

Ellipse

Enkel og dobbel konsonant

Enkeltord

Entall eller flertall

Entall og flertall

E-post

Et eller ett, en eller én

Ett eller flere ord

Fagtermer

Faste uttrykk og fraser

Forkortinger

Fugebokstav (binde-s og binde-e)

Føring i ordbøker

Genitiv og tilhørighet

Gode termer på nynorsk

Gode uttrykksmåter

Grammatisk analyse

Grammatisk kjønn

Grammatiske termer

Hilsener

Homografer

Hunkjønn

Hva er forskjellen?

Høflighet og tiltale

Importord og skrivemåte

Infinitiv

Infinitivsmerke

Ing, ning, else, sjon og andre suffiks

Intervall

Intetkjønnsord

Kan ordet brukes?

Kasusformer

Kj- og sj-lyden

Kjønnsnøytralt eller kjønnsmarkert?

Kolon og semikolon

Komma

Kursivering

Leddsetninger

Logiske problem

Lover og regler

Mat og drikke

Mellomrom

Mengdeuttrykk

Moteord

Navn på innbyggere

Navn på personer

Navn på språk

Navn på statsorganer

Navn på steder, byer, stater osv.

Nedsettende språkbruk

Norsk i engelsk

Norsk i tall

Norske termer og avløserord

Nye ord og uttrykk

Nyord

Offentlige institusjoner

Og eller å

Oppramsing

Orddeling ved linjeskift

Ordfølge

Ordklasse

Ordtak

Oversettelse

Partisipp

Passiv

Pendelord

Preposisjonsbruk

Pronomen (jeg/meg, han/ham osv.)

Punktum

Radikalt bokmål

Rettskriving, bøying og uttale

Riktig form på nynorsk

Rimord

Sammensatte ord

Sammentrekking

Samsvarsbøyning

Seg eller han/ham/henne, sin eller hans/hennes/hennar

Sensitive ord

Sitat, anførselstegn, utheving

Skriftspråk og talemål

Skrivemåte

Skrivemåter og konsekvens

Skråstrek og parentes

Slang og gruppespråk

Spesielle tegn

Språk og språkslektskap

Språkendring

Språkhistorie

Språklig påvirkning og lån

Spørsmålstegn

Stil

Stor eller liten forbokstav

Stumme bokstaver

Tall og talluttrykk

Tegnsetting

Tekstbinding

Tidsuttrykk

Titler

Titler på tekster

Tødler

Utropstegn

Uttale

Valgfrie former

Vis alle kategorier

Skjul alle kategorier

Svar på språkspørsmål (0 treff)

Vi fant ikke det du lette etter i svardatabasen. Dette er treff fra det globale søket vårt.

Forside / Spørsmål og svar /

Fuge-s foran s, med eksemplene «midnattssol» og «høytrykksspyler»

Heter det midnattssol (med binde-s) eller midnattsol (uten binde-s)? Enn høytrykk(s)spyler ?

Forside / Spørsmål og svar /

Barnevernstjeneste eller barneverntjeneste?

Heter det barnevernsnemnd eller barnevernnemnd , barnevernsbarn eller barnevernbarn , barnevernslov eller barnevernlov osv.? Altså med eller uten s?

Forside / Etiketter /

Fugebokstav (binde-s og binde-e)

Forside / Spørsmål og svar /

Driftssjef, stasjonssjef og liknande samansetningar: ein eller to s-ar?

Skal det vere ein eller to s-ar i drift(s)sjef ?

Forside / Etiketter /

Sammensatte ord

Forside / Vi og vårt / Stipend /

Mastergradsstipend: norsk rettskriving (2019)

Språkrådet vil dele ut to stipend til mastergradsstudentar som skriv oppgåver om korleis norsk rettskriving (nynorsk, bokmål eller begge skriftspråka) blir praktisert i dag. Alle studentar som...

Forside / Vi og vårt / Stipend /

Mastergradsstipend: norsk rettskriving (2021)

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2018 /

Mastergradsstipend: norsk rettskriving

(10.10.18) Språkrådet vil dele ut to stipend til mastergradsstudentar som skriv oppgåver om korleis norsk rettskriving (nynorsk, bokmål eller begge målformer) blir praktisert i dag. Alle studentar...

Forside / Spørsmål og svar /

Sammensetninger med egennavn: oslofolk, Ibux-tablett

Hvordan skriver man sammensetninger med egennavn, for eksempel med et stedsnavn eller et varemerke som første ledd?

Forside / Spørsmål og svar /

Binde-s i sammensetninger med -fag- og -språk-

Det heter fagspråk og språkfag , ikke fagsspråk og språksfag . Det heter tydeligvis også naturfagbygg og fremmedspråkopplæring ? Men hvorfor dukker det opp en s etter fag og språk i andre lengre...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2009 / Språknytt 2/2009 /

Hvorfor skal vi bry oss med særskriving?

Tar du en tekst litt mindre på alvor dersom den inne holder mange skrive feil? Ja? Synd for alle de som ikke behersker skrivemåten av sammensatte ord på norsk.

Forside / Spørsmål og svar /

Sjefditt, men sjefsdatt

Det heter tydeligvis sjefredaktør og ikke sjefsredaktør . Men det er vel en sjefsstilling , med -s-? Hvor er logikken?

Forside / Spørsmål og svar /

Felleski eller fellski?

Hvorfor har de populære felleskiene fått dette navnet? Jeg har lært at det heter skinnfell , og at det heter musefelle . Hvis du har ski med fell under, ikke felle, da heter de plutselig felleski ?

Forside / Språka våre / Norsk / Normering / Rettskrivingsvedtak / Ny rettskriving i nynorsk i 2012 / Bakgrunn / Nyheiter / Språkrådet støttar ny nynorskrettskriving /

Vedtak i styret i Språkrådet 20.5.2011

1 Framlegget til ny rettskriving for nynorsk gir nynorsk ei moderne, landsgyldig rettskriving. Det systemet med hovud- og sideformer som blei formalisert frå 1938, blir med dette avvikla, og nynors...

Forside / Vi og vårt / Arkiv / Aktuelt / 2011 / Språkrådet støttar ny nynorskrettskriving /

Vedtak i styret i Språkrådet 20.5.2011

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2007 / Språknytt 4/2007 /

Hollandsk språk og kultur til Agder

AV MARTIN SKJEKKELAND Me kjenner alle det sterke handelssambandet mellom dei nordtyske hansabyane og byar i Skandinavia frå midt på 1300-talet og framover. Norsk (og skandinavisk) tok etter kvart o...

Forside / Vi og vårt / Publikasjoner / Språknytt / Arkiv / Språknytt 2007 / Språknytt 1/2007 /

Ordbøker – kva har vi, og kva kan vi bruke dei til?

AV ODDRUN GRØNVIK I andre land har ein undersøkt korleis folk brukar ordbøker, og det har synt seg at bruken i ein viss mon er avhengig av språket. Er det tysk, slår folk opp for å kontrollera...

Forside / Språkarbeid / Stedsnavn / Lær meir om namn / Artiklar /

Normeringen av gårdsnavn

Om skrivemåten av et utvalg gårdsnavn med tanke på normeringspraksis og rettskrivning

Forside / Språka våre / Norsk / Normering / Rettskrivingsvedtak /

Rettskrivningsvedtak etter 2012

Gjelder bokmål og nynorsk | Gjelder bare nynorsk | Gjelder bare bokmål Vedtak som gjelder både bokmål og nynorsk: Før: Endring: Nå: Vedtatt: Mer info: apogé/apogeum , jubilé/jubileum ,...

Forside / Språka våre / Norsk / Normering / Rettskrivingsvedtak / St.meld. nr. 100 (1980–81) /

Vedlegg

Forslag fra Norsk språkråd [side 13] Oversendt med brev til Kirke- og undervisningsdepartementet av 16. oktober 1979 Forslag om endringer av gjeldende rettskrivningsregler for bokmål (rettskrivning...