Spørsmål og svar: nasjonale minoritetsspråk

De nasjonale minoritetsspråkene i Norge er kvensk, romani og romanes. Disse språkene er anerkjent som nasjonale minoritetsspråk gjennom Europarådets minoritetsspråkpakt (minoritetsspråkpakten).

Disse språkenes status blir stadfestet i den norske språkloven.

Det er vanskelig å fastslå hvor mange som bruker de nasjonale minoritetsspråkene i Norge.

Les mer
om kvensk 
om romani
om romanés

En nasjonal minoritet er en etnisk, kulturell, språklig og/eller religiøs minoritet med langvarig tilknytning til Norge.

I Norge er kvener/norskfinner, romanifolk/tatere, romer, jøder og skogfinner anerkjent som nasjonale minoriteter. Språket til de tre første gruppene har status som nasjonale minoritetsspråk i språkloven. Språket til de to andre minoritetene, jiddisk og skogfinsk, har ikke status som nasjonale minoritetsspråk. Skogfinske stedsnavn er omfattet av stedsnavnloven.

De nasjonale minoritetenes språklige rettigheter er ivaretatt gjennom Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter (rammekonvensjonen) og den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk.

Enkeltpersoner avgjør selv om de tilhører eller ikke tilhører en nasjonal minoritet. Dette kalles selvindentifiseringsprinsippet (jf. artikkel 3 i rammekonvensjonen), og den enkeltes valg skal respekteres.

Les mer
Informasjon om urfolk og minoriteter på regjeringen.no
E-læringskurs om samer og nasjonale minoriteter
St.meld. 12 (2020–2021) Nasjonale minoriteter i Norge — en helhetlig politikk  

Blant de 6 000 språkene i verden er mange i dag sterkt truet, og minoritetsspråkene i Norge er ikke noe unntak. Med språkloven får de nasjonale minoritetsspråkene i Norge et vern og en status de ikke hadde før, og Norge tar et skritt på veien mot å oppfylle plikten til å ivareta de nasjonale minoritetsspråkene og språkmangfoldet i verden.

De offisielle minoritetsspråkene i Norge er vernet blant annet gjennom Europarådets pakt om regions- eller minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten) og Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter (rammekonvensjonen).

Hva er minoritetsspråkpakten?

Minoritetsspråkpakten er Europarådets pakt om regions- eller minoritetsspråk. Den inneholder mer detaljerte og omfattende regler om språkrettigheter og om tiltak som skal verne og styrke minoritetsspråk på områder som skole, høyere utdanning, media, helse og omsorg og læremidler. Norge har ratifisert minoritetsspråkpakten.

Norge rapporterer til Europarådet om hvordan pliktene i minoritetsspråkpakten blir fulgt opp. På bakgrunn av rapportene og samtaler med blant annet minoritetene selv utarbeider Europarådets ekspert- og ministerkomité anbefalinger.

Les mer
Minoritetsspråkpakten

Hva er rammekonvensjonen?

Rammekonvensjonen er Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Konvensjonen slår fast at religiøse, etniske eller språklige minoriteter har rett til å dyrke sin egen kultur og religion og sitt eget språk. Norge har ratifisert denne konvensjonen.

Et grunnleggende prinsipp i rammekonvensjonen og et viktig prinsipp for offentlige organ er å inkludere minoritetene i saker som angår dem.

Norge rapporterer til Europarådet om hvordan pliktene i konvensjonen blir fulgt opp. På bakgrunn av rapportene og samtaler med blant annet minoritetene selv utarbeider Europarådets ekspert- og ministerkomité anbefalinger.

Les mer
Rammekonvensjonen

Plikten til å verne de nasjonale minoritetsspråkene innebærer

• at offentlige organ skal skape gode holdninger overfor de nasjonale minoritetene, deres kultur og språk 
• at offentlige organ skal beskytte de nasjonale minoritetsspråkene mot forfølgelse og offentlig diskriminering
• at offentlige organ skal sikre språkbrukernes rett til å snakke og skrive eget språk uten å bli forhindret eller motarbeidet av staten selv eller av statens innbyggere

Plikten til å fremme de nasjonale minoritetsspråkene innebærer

• at offentlige organ skal støtte de nasjonale minoritetsspråkene gjennom tiltak og handlinger
• at offentlige organ skal arbeide for at disse språkene skal brukes mer i samfunnet 
• at offentlige organ skal arbeide for at de minoritetene som språkene tilhører, lettere skal ha mulighet til å lære og bruke språket sitt

Å fremme de nasjonale minoritetsspråkene kan innebære å legge til rette for skoleundervisning i minoritetsspråket eller økt bruk av språket i media, eller å legge til rette for at språkbrukerne skal kunne kommunisere med det offentlige på språket.

Det vil si at kvensk, romani og romanes har like stor verdi som bruksspråk og kulturarv som norsk har. Et nasjonalt minoritetsspråk er et kommunikasjonsmiddel, en kulturbærer og en identitetsmarkør på lik linje med norsk.

Nei, språkloven omfatter ikke nyere minoritetsspråk. Brukere av nyere minoritetsspråk har ikke de samme språklige rettighetene som brukerne av de nasjonale minoritetsspråkene.

Det er mer enn 150 nyere minoritetsspråk i Norge. Blant de mest brukte er polsk, somali, arabisk, litauisk og tysk. 

Les om nyere minoritetsspråk under 2.4.3 punkt i Prop. 108 L (2019–2020).