Punktlister
Ledd i paragrafer kan deles inn i punktlister. Punktlister kan gjøre innholdet klarere og mer tilgjengelig.
Bruk av punktlister
- Bruk punktlister bare når det er nødvendig for å lette lesingen.
- Bruk helst ikke flere nivåer i punktlistene. Flere nivåer gir dårligere oversikt.
- Prøv å unngå vilkår i vilkår og unntak fra unntak.
- Bruk helst ikke punktlister som har en blanding av ufullstendige setninger og hele setninger. Vurder heller å skille ut hele setninger som løpende tekst.
- Pass på at punktene enten er positive eller negative.
- Pass på at punktene enten er kumulative (alle punkter gjelder) eller alternative (ett eller flere punkter gjelder).
- Pass på at punktene er logisk sideordnede. De må ha samme grammatiske form.
- Bruk høreprøven: Les innledningen sammen med hvert enkelt punkt for å kontrollere om teksten i punktene er en fortsettelse av innledningen.
Temaer
Generelle regler for punktlister
Punktlister i lover og forskrifter
Eksempler på riktig bruk av punktliste
Kumulative eller alternative punkter?
Umotiverte punktlister?
Uoversiktlige og utflytende punktlister
Generelle regler for punktlister
- Det skal ikke stå semikolon foran en punktliste.
- Det skal ikke stå komma mellom punktene.
- Det skal ikke stå kolon etter innledningen hvis teksten i punktene er en fortsettelse av innledningen.
- Det skal helst ikke stå noe og eller eller mellom punktene.
- Teksten i punktene skal innledes med liten forbokstav hvis den ikke består av hele setninger.
- Teksten i punktene skal innledes med stor forbokstav og avsluttes med punktum hvis den består av hele setninger.
- Teksten i punktene må bestå av logisk sideordnede elementer, det vil si at de må utformes likt og være av samme grammatiske type (bare substantiv, bare verb i samme tid, bare helsetninger, bare leddsetninger).
Punktlister i lover og forskrifter
I lover og forskrifter skal punktlister rykkes inn, akkurat som første linje i hvert ledd. En punktliste bør plasseres til sist i leddet.
Etter skrivereglene skal det vanligvis ikke stå noe punktum til slutt i en punktliste, men i lovparagrafer settes det ofte inn et punktum for å markere slutten på punktumet (som det ofte vises til i lover og forskrifter) og leddet.
Vi bruker vanligvis ikke strekpunkter eller kulepunkter, for de er vanskelige å henvise til. Det vanlige er å bruke bokstavnummerering med små bokstaver:
a. ...
b. ...
c. ...
Hittil har det vært vanlig å bruke halvparentes etter bokstavene i punktlister. Nye krav om universell utforming går ut på at nummererte lister skal presenteres på en bestemt måte i HTML. Det betyr at listenummer automatisk vil få et avsluttende punktum, for eksempel «1.» og «a.». Det vanlige er nå å bruke punktum i stedet for halvparentes etter bokstavene.
Eksempler på riktig bruk av punktliste
Punktlister uten kolon
Når teksten i punktene er en direkte fortsettelse av innledningen, skal det ikke stå kolon foran punktene. Punktene skal skrives med liten forbokstav.
Merk at punktene i alle eksemplene er logisk sideordnede elementer som er av samme grammatiske type.
Oppramsing med substantiv
I eksemplene nedenfor er punktene en direkte fortsettelse av innledningen. Da skal det ikke stå kolon etter innledningen, og punktene skal innledes med liten forbokstav.
Eksempel 1
Avgangsmeldingen skal omfatte
a. kallesignal
b. avgangsplass
c. avgangstid
d. destinasjonsplass(.)
Eksempel 2
Ordinær tjeneste er
a. førstegangstjeneste
b. repetisjonstjeneste
c. årlig heimevernstjeneste
d. offisers-, befals- og spesialistopplæring(.)
Eksempel 3
Departementet kan gi forskrift om
a. overordna mål og prinsipp for opplæringa
b. læreplanar for fag
c. fag- og timefordeling(.)
Oppramsing med verb
Eksempel 1
Loven skal
a. sikre Forsvarets operative evne gjennom allmenn verneplikt og tjenesteplikt
b. sikre Forsvaret egnet bemanning
c. legge til rette for at bemanningen kan brukes slik at Forsvarets nasjonale og internasjonale oppgaver blir gjennomført
d. ivareta de vernepliktige og de tjenestepliktige(.)
Eksempel 2
Med bot straffes den som forsettlig eller uaktsomt
a. bryter opplysnings- eller meldeplikten etter §§ 8 og 58
b. lar være å møte til sesjon etter § 9
c. lar være å møte til tjeneste etter § 19(.)
Oppramsing med omvendte spørresetninger
Eksempel 1
Skal det gjerast tiltak i ei sak, skal skolen lage ein skriftleg plan. I planen skal det stå
a. kva problem tiltaka skal løyse
b. kva tiltak skolen har planlagt
c. når tiltaka skal gjennomførast
d. kven som skal gjennomføre tiltaka
e. når tiltaka skal evaluerast(.)
Eksempel 2
Sikkerhetsavtalen skal regulere
a. hvilke krav i loven som gjelder for leverandøren
b. hvilken sikkerhetsgrad anskaffelsen skal ha
c. hva slags undersøkelser virksomheten kan gjennomføre hos leverandøren
d. hvilke konsekvenser det vil få dersom sikkerhetsavtalen ikke overholdes(.)
Punktlister med kolon
Når teksten i punktene ikke er en direkte fortsettelse av innledningen, skal det stå kolon foran punktene.
Merk at punktene i alle eksemplene er logisk sideordnede elementer som er av samme grammatiske type.
Oppramsing med substantiv og leddsetninger
Punkter som ikke består av hele setninger, skal skrives med liten forbokstav.
Eksempel
Med narkotika menes følgende:
a. stoffer, droger, planter, sopper og preparater som kommer inn under Den alminnelige narkotikakonvensjon 1961 eller Konvensjonen om psykotrope stoffer 1971
b. salter, derivater og mulige isomere, estere og eter av de oppførte stoffene og andre avarter dersom de er eller antas å være rusfremkallende
c. preparater med virkestoffer nevnt i bokstav a og b(.)
Oppramsing med hele setninger
Punkter som består av hele setninger, skal skrives med stor forbokstav og avsluttes med punktum.
Eksempel
En person er valgbar og plikter å ta imot valg til fylkestinget eller kommunestyret hvis følgende vilkår er oppfylt:
a. Han eller hun har stemmerett ved kommunestyrevalg eller fylkestingsvalg.
b. Han eller hun er på valgdagen innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen ved kommunestyrevalg eller i en av kommunene i fylket ved fylkestingsvalg.
c. Han eller hun er ikke utelukket eller fritatt fra valg.
Kumulative eller alternative punkter?
Det går ofte fram av sammenhengen om punktene i en punktliste er kumulative (alle vilkår gjelder) eller alternative (ett eller flere vilkår gjelder). Hvis det er tvil, må vi få markert hva som er meningen.
Siden det helst ikke bør stå noe og eller eller mellom punktene, er det best å presisere i den innledende teksten om vilkårene er kumulative eller alternative. Det letter lesingen og gjør det enklere å legge til nye punkter senere.
Eksempler på riktig oppsett av kumulative punkter
I eksemplene nedenfor kommer det klart fram at punktene er kumulative.
Eksempel 1
Folkevalgte organer skal ha et reglement som fastsetter
a. organets virkeområde og eventuelle vedtaksmyndighet
b. tidsperioden som organet er opprettet for
c. eventuelle andre sentrale bestemmelser om organets virksomhet(.)
Eksempel 2
Følgende personer kan ikke oppnevnes som medlemmer av riksvalgstyret:
a. medlemmer av regjeringen
b. medlemmer og varamedlemmer av Stortinget, fylkesting og kommunestyrer
c. statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og på Stortinget(.)
Eksempler på riktig oppsett av alternative punkter
I eksemplene nedenfor kommer det klart fram at punktene er alternative.
Eksempel 1
Personer som ikke er norske statsborgere, har stemmerett hvis de har fylt 18 år innen utgangen av valgåret og oppfyller ett av følgende vilkår:
a. De har vært folkeregistrert som bosatt i Norge de 3 siste årene før valgdagen.
b. De er statsborgere i et annet nordisk land og har blitt folkeregisterført som bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret(.)
Eksempel 2
Møter i folkevalgte organer skal holdes hvis ett av følgende vilkår er oppfylt:
a. Organet selv, kommunestyret eller fylkestinget vedtar det.
b. Organets leder mener det er nødvendig.
c. Minst 1/3 av medlemmene krever det(.)
For å unngå eller i alternative punktlister kan vi legge begrensningen inn i innledningen, f.eks. slik: «hvis ett eller flere av følgende vilkår er oppfylt:» / «i ett eller flere av følgende tilfeller:»
a. ...
b. ...
c. ...
Umotiverte punktlister?
Hvis det bare er to elementer i en oppramsing, trenger vi ikke nødvendigvis å skille dem ut i en punktliste.
I eksemplene nedenfor er ikke punktliste nødvendig for oversiktens skyld, og da er det bedre å bruke løpende tekst.
Eksempel 1
Avskjæring av sivile luftfartøy skal bare å finne sted når det er helt nødvendig for å forhindre at det oppstår situasjoner som innebærer fare for
a. annen luftfart eller*
b. personer og materiell på bakken.
Eksempel 2
Bestemmelsene for ektefeller i denne loven skal også gjelde for to ugifte personer som lever sammen (samboerpar), dersom paret
a. har eller har hatt felles barn, eller*
b. tidligere har vært gift med hverandre.
*Om bruk av eller: Se omtalen av alternative punkter ovenfor.
Uoversiktlige og utflytende punktlister
Hvis det er mye tekst i hvert punkt, eller hvis punktene har underpunkter, blir det vanskelig å få oversikten og se sammenhengen. Hvis underpunktene har en annen utforming enn hovedpunktene, blir det enda vanskeligere.
Eksempel 1: forskrift om lufttrafikkregler og operative prosedyrer § 22 tredje ledd
Dersom det inntrer kommunikasjonssvikt når luftfartøyet er i IFR-forhld eller hvis værforholdene er slik at det ikke er sannsynlig at flygingen kan gjennomføres i VFR-forhold, skal
a) SSR-transponderen settes til kode 7600, og
b) luftfartøyet fortsette i den sist tildelte hastighet og høyde eller angitt minstehøyde hvis denne er høyere i en periode av 7 minutter, såfremt ikke annet er beskrevet på bakgrunn av regionale overenskomster. I de tilfeller luftfartøyet opererer på en rute uten obligatoriske rapporteringspunkt eller har mottatt instruksjoner om å utelate rapportering, regnes de 7 minuttene fra det seneste av
i. det tidspunktet luftfartøyet når den sist tildelte høyden eller angitte minstehøyde, eller
ii. det tidspunktet transponderen settes til kode 7600.
I de tilfeller luftfartøyet opererer på en rute med obligatoriske rapporteringspunkt og ikke har mottatt instruksjoner om å utelate rapportering, regnes de 7 minuttene fra det seneste av
iii. det tidspunkt luftfartøyet når den sist tildelte høyden eller angitte minstehøyde,
iv. det tidspunkt flygeren har rapportert at han beregner å passere det obligatoriske rapporteringspunkt, eller
v. det tidspunktet flygeren unnlater å rapportere over et obligatorisk meldepunkt.
Eksempel 2: utlendingsloven § 9 første ledd
§ 9 Visumplikt og visumfrihet
Utlendinger må ha visum til Norge for å kunne reise inn i riket, med mindre Kongen i forskrift har gjort unntak fra dette kravet. En utlending som er på norsk grense og som søker beskyttelse (asyl) etter reglene i kapittel 4, eller for øvrig gir opplysninger som tyder på at vernet mot utsendelse etter § 73 vil komme til anvendelse, har likevel rett til innreise uten visum, med mindre
a) det foreligger en krisesituasjon med ekstraordinært høye ankomster, og Kongen i statsråd på den bakgrunn har besluttet at det etter individuelle vurderinger kan treffes vedtak på grensestedet om å nekte realitetsbehandling av asylsøknader, eller
b) utlendingen ankommer grensen mot nordisk nabostat og Kongen i statsråd har truffet beslutninger som nevnt i § 32 femte ledd om å nekte realitetsbehandling av asylsøknader fremmet på grensen mot den aktuelle nordiske nabostaten.
I tilfeller som dette er det en bedre løsning å bruke vanlig tekst i stedet for punktliste, det vil si å skille ut punktene som ledd.