Paragrafinndeling og paragrafoverskrifter
Lover deles inn i paragrafer. Paragrafer deles inn i ledd, som tilsvarer «avsnitt» i vanlig prosa. Et ledd kan være delt inn i flere punktum (her: teksten mellom to punktum, altså noe annet enn skilletegnet punktum), som tilsvarer «setning» i vanlig prosa. Ledd kan inneholde punktlister med oppramsing av elementer, f.eks. vilkår.
Paragrafoverskriftene skal gjøre det enklere å finne fram i teksten. Å skrive informative og dekkende paragrafoverskrifter virker disiplinerende: Skribenten blir nødt til å tenke gjennom innholdet i paragrafen og dermed strukturen i paragrafen og hele loven eller forskriften.
Paragrafoverskrifter
Paragrafoverskrifter skal settes i kursiv. Selve paragraftegnet og nummeret skal settes med vanlig skrift.
Punktum og mellomrom
Paragrafoverskrifter skal ikke avsluttes med punktum. Det skal ikke stå punktum mellom paragrafnummeret og paragraftittelen.
Det skal være mellomrom mellom paragraftegnet og nummeret.
Etter skrivereglene skal det også være mellomrom mellom paragrafnummeret og eventuell bokstav.
Eksempler
§ 3 Grunnvilkår
§ 21 Krav til organisasjonene
Paragrafoverskriftene skal gi et inntrykk av hva teksten handler om. Sørg for at det er samsvar mellom overskriften og innholdet. Hvis paragrafen inneholder tekst som ikke på noen måte kan knyttes til overskriften, bør teksten flyttes eller paragrafoverskriften endres.
Paragrafoverskrifter bør ikke være for detaljerte, men heller ikke for knappe og generelle. Bruk gjerne sentrale ord for å gjøre dem søkbare.
Kort er ikke alltid presist og godt. En svært knapp og generell overskrift sier lite om innholdet i paragrafen. Forsøk å konkretisere der det er mulig.
| Generell overskrift | Konkretisering |
| Gjennomføring og endring | Gjennomføring og endring av vedtatte planer |
| Kartlegging |
Kartlegging av barnets situasjon og behov Kartlegging av farer og problemer på arbeidsplassen |
| Klage |
Klage på vedtak om ... Klage på avgjørelse om klarering |
| Omvalg |
Når og hvordan omvalg skal gjennomføres |
| Opplysningsplikt |
Plikt til å gi opplysninger til Forsvaret Plikt til å gje opplysningar til Språkrådet |
| Pålegg |
Pålegg om å gjennomføre tiltak Pålegg om å utlevere opplysninger |
| Rettslig prøving | Rettslig prøving av nemndas vedtak |
| Retting | Retting av feil i vedtak |
| Tilrettelegging | Tilrettelegging i valglokalene |
| Ugyldighet | Når en avgjørelse er ugyldig |
| Underretning | Underretning til partene (eller: Melding til partene) |
| Vedtekter | Foretakets vedtekter |
Svært komprimerte overskrifter er ikke alltid informative. Noen ganger kan de være villedende.
Eksempel
§ X Taushetsplikt og opplysningsrett
Det komprimerte ordet opplysningsrett er ikke selvforklarende. Det kan lett leses som «rett til å få opplysninger», jf. innsynsrett («rett til å få innsyn»). I dette tilfellet dreier det seg om rett til å gi opplysninger.
Forslag til endring:
§ X Taushetsplikt og rett til å gi opplysninger
Hvis en paragraf omhandler flere ulike temaer, kan det være vanskelig å lage en dekkende overskrift som ikke er altfor lang.
Finn riktig presisjonsnivå. Vurder hvor viktig hvert enkelt element er: Må overskriften inneholde alt som er berørt i paragrafen? Vurder også hvor tett de ulike elementene henger sammen. Hvis sammenhengen er tett, kan det være nok å nevne det viktigste i paragrafen. Hvis sammenhengen er løsere, kan det være bedre å dele paragrafen.
Eksempel på sprikende overskrift (lovutkast)
§ Y Rettigheter under oppholdet, godkjenning, tilsyn og krav til kvalitet
Denne overskriften er både omfattende og komprimert på én gang. Elementene i den har ulike referanser: «Rettigheter» gjelder dem som oppholder seg ved institusjonen. «Godkjenning» og «tilsyn» gjelder den som fører tilsyn med institusjonen, mens «krav til kvalitet» gjelder selve institusjonen. En paragraf som inneholder så mange ulike elementer, bør deles.
Nettopp dette er gjort i den endelige teksten, der paragrafoverskriftene ser slik ut:
§ X Barns rettigheter i barnevernsinstitusjon
§ Y Generelle krav til barnevernsinstitusjoner
§ Z Godkjenning og kvalitetssikring av barnevernsinstitusjoner
Temaet «tilsyn» ble flyttet til et annet kapittel.
Det kan være fristende å lage to eller flere ulike overskrifter til en paragraf – gjerne med punktum mellom delene – for å få med mest mulig informasjon om paragrafer som skal dekke mye. Ofte fungerer den siste delen av overskriften bare som en utdyping av det som står foran.
Unngå slike delte overskrifter. Vurder hva som er nødvendig å ha med, begrens overskriften til det viktigste og sørg for at den blir dekkende nok.
Eksempel 1 (lovutkast)
§ X Statsforvalterens ansvar og oppgaver. Avgjørelse av tvister
Hvis det å avgjøre tvister er en av statsforvalterens oppgaver på det aktuelle området, kan «Avgjørelse av tvister» sløyfes i overskriften. Det ble gjort i den endelige teksten.
Eksempel 2 (lovutkast)
§ Y Oppfølging av barn og foreldre etter tiltak. Planer
Hvis planene er en del av oppfølgingen, kan «planer» sløyfes i overskriften.
I den endelige teksten er paragrafen delt i to:
§ Y Plan ved hjelpetiltak
§ Z Oppfølging av barn og foreldre etter vedtak om hjelpetiltak
Det er helt i orden å innlede paragrafoverskrifter med spørreord (hva, hvem, hvilke(n), når mfl.), men vi unngår spørresetninger med spørsmålstegn.
Eksempler
En paragrafoverskrift kan ha form som et spørsmål med omvendt ordstilling:
- Hva fri sakførsel omfatter
- Hva og hvem loven gjelder (for)
- Kva den sakkunnige vurderinga skal innehalde
- Hvordan vedtak fattes i nemnder
- Hvilken kommune velgerne skal manntallsføres i
- Hvor velgerne kan forhåndsstemme
- Når det skal holdes valg
- Når plikten til å gjennomføre førstegangstjenesten faller bort
- Kor lenge grunnskoleopplæringa skal vare
Paragrafoverskriften kan også ha form som en omvendt relativsetning (med eller uten som):
- Hvem som kan få fri rettshjelp
- Hvem som har verneplikt
- Hvem som kan være prosessfullmektig
- Kven som kan ha fagleg ansvar for opplæringa
- Hvem det kan behandles opplysninger om
- Hvilke feil som kan rettes
- Hvilket lands rett som skal gjelde
- Kva reglar som gjeld for vaksne
Paragrafoverskrifter kan være verbale og konkrete eller substantiviske og abstrakte.
| Verbal overskrift | Substantivisk overskrift |
| Hva loven gjelder | Lovens (saklige) virkeområde |
| Hvor loven gjelder | Lovens (stedlige) virkeområde |
| Hvem som kan søke | Søkere |
| Hvem som kan velges | Valgbarhet |
| Hvem som kan innkalles til sesjon | Sesjon |
| Når en folkevalgt er inhabil | Inhabilitet |
| Hvem som er utelukket fra valg | Utelukkelse fra valg |
| Hvem som har ansvar for ... | Ansvar for ... |
| Hvor lenge opplæringen varer | Varigheten av opplæringen |
Legg merke til at de verbale overskriftene er mer informative enn de substantiviske. Bruk gjerne konkrete, verbale overskrifter der det er mulig.
Sørg for at paragrafoverskriftene har noenlunde samme språklige utforming gjennom hele teksten. Det er en god idé å gjennomgå og samkjøre alle overskriftene helt til slutt.