Setninger med dobbel nektelse
Vi kan bruke dobbel nektelse for å uttrykke nyanser: «Dette er ikke usannsynlig».
Ikke usannsynlig er ikke akkurat det motsatte av usannsynlig. Det er heller ikke akkurat det samme som sannsynlig.
I juridiske tekster brukes dobbel nektelse ganske ofte.
- Gaven er av ikke ubetydelig verdi.
- Anskaffelsen kan innebære en ikke ubetydelig risiko.
Ubetydelig betyr ‘svært liten; betydningsløs; uviktig’. Hva er verdien av gaver av ikke ubetydelig verdi? Er den betydelig, altså stor? Og hvordan måles en ikke ubetydelig risiko?
Ikke-jurister kan lett få inntrykk av at ikke ubetydelig er det samme som betydelig. En jurist vil nok mene at det ikke er fullt så enkelt: Ikke ubetydelig skal dekke det som ligger mellom ubetydelig og betydelig. Men hvor går grensen? Når slutter noe å være ikke ubetydelig og går over til å være betydelig? Hvis ikke ubetydelig befinner seg et eller annet sted på en glideskala, hvor presist er det da?
- Konklusjonen er ikke ubetenkelig.
Ubetenkelig er det samme som forsvarlig. Når konklusjonen ikke er ubetenkelig, er den da betenkelig, altså ikke forsvarlig?
- Selskapet var ikke utvilsomt solvent.
Utvilsom er definert i ordbøkene som ‘sikker, opplagt, åpenbar’. Var selskapet åpenbart solvent eller ikke?
Dobbel nektelse = floke
I noen tilfeller kan bruk av doble nektelser skape floker som gjør det unødig vanskelig for leseren å oppfatte meningen. Dessuten kan det gå ut over presisjonen. Her er noen eksempler.
Eksempel 1
- En betalingstjenesteyter kan ikke kreve gebyr eller annet vederlag for […]
d) å varsle om at en tjeneste eller et betalingsoppdrag er avvist, med mindre avvisningen ikke skyldes forhold på tjenesteyterens side og er saklig begrunnet, jf. § 50.
Merknad og forslag til omskriving
Med mindre = hvis ikke.
- Betalingstjenesteyteren kan ikke kreve gebyr hvis ikke avvisningen ikke skyldes […]
Her er det snakk om et unntak som innskrenkes, og … kan ikke … hvis ikke … ikke må vel bety det samme som kan … bare hvis …:
- Betalingstjenesteyteren kan kreve gebyr bare hvis avvisningen skyldes […]
Eksempel 2
- Fornærmedes navn skal ikke oppgis i berammingslisten med mindre dette finnes ubetenkelig.
Henvisningsordet dette peker tilbake på det motsatte av det som står rett foran. Dette henviser til noe som bare er underforstått, nemlig det å oppgi fornærmedes navn.
Hovedregelen er at navnet ikke skal oppgis. Så kommer unntaket: med mindre dette [altså det å oppgi navnet] finnes ubetenkelig. Uttrykksmåten finne(s) ubetenkelig er kommentert i kapittelet om ordvalg. Her tar vi bare for oss nektelsen: skal ikke oppgis … med mindre + u-.
Svakheten ved den opprinnelige formuleringen er at unntaket uttrykkes på en komplisert og uklar måte. Det kan uttrykkes langt enklere.
Forslag til omskriving
Forslag 1 (hovedregel + unntak, med nektelse)
- Fornærmedes navn skal ikke oppgis i berammingslisten, unntatt i tilfeller der det er forsvarlig å oppgi det.
Forslag 2 (snevrere hovedregel, uten nektelse)
- Fornærmedes navn kan oppgis i berammingslisten bare når det er forsvarlig [å oppgi det].
Svakheten ved forslag 2 er at hovedregelen (det at navnet ikke skal oppgis) ikke uttrykkes eksplisitt.
Vær forsiktig med bruk av doble nektelser:
- ikke + u-
- med mindre + u-
- med mindre + ikke