Ordformer og stiltrekk
Et gjennomgående trekk ved lover og forskrifter er hyppig bruk av enkel bestemmelse og nakent substantiv. Dette påvirker stilen, ikke forståelsen.
Enkel bestemmelse (denne lov, denne paragraf), som er vanlig i lovtekster, er en etterlevning fra dansk. Det naturlige i norsk er dobbel bestemmelse (denne loven, denne paragrafen).
Dobbel bestemmelse gir ledigere språk
-
denne forskrift, denne lov, denne paragraf
denne forskriften, denne loven, denne paragrafen
-
etter disse regler
etter disse reglene
-
i det tidsrom
i det tidsrommet
-
fra den dag de fyller 18 år
fra den dagen de fyller 18 år
-
de kvalifikasjoner som er nødvendige
de kvalifikasjonene som er nødvendige
-
den myndighet som har fattet vedtaket
den myndigheten som har fattet vedtaket
Nakent substantiv er den formen substantivet har i ordbøker, dvs. uten noen form for bøyning eller artikkel. Nakent substantiv har generell betydning og brukes mye i lovtekster.
Overdreven bruk av nakent substantiv kan gjøre språket unødig oppstyltet.
- person med fagbrev
- fast ansatt hos produsent
- klage sendes tjenestevei
Bruk heller
- ubestemt form entall (en person, en produsent, en klage)
- bestemt form entall (personen, produsenten, klagen)
- ubestemt form flertall (personer, produsenter, klager)
Unngå nakent substantiv
-
fallem i ende av bildekk
en fallem i ende av bildekket
-
Tjenesteyter har rett til å utøve yrket midlertidig.
Tjenesteyteren har rett til å utøve yrket midlertidig.
-
Kjøretøy blir fjernet for eiers regning.
Kjøretøyet blir fjernet for eierens regning.
-
Finansforetak kan gi annet foretak i oppdrag å ...
Et finansforetak kan gi et annet foretak i oppdrag å ...
-
Person som er myndig etter norsk lov, kan ...
Personer som er myndige etter norsk lov, kan ...