Språkdagen 2010 – «Språk på liv og død»

Språkdagen 2010 ble arrangert 10. november i Konserthuset i Oslo. På denne siden finner du programmet for dagen, omtaler av mange av programpunktene og pressemeldingene som ble lagt ut i forbindelse med arrangementet. Fagrådet for terminologi og fagspråk i Språkrådet hadde ansvaret for programmet.

Programmet

Tittelen for Språkdagen 2010 var «Språk på liv og død», og temaet i år var terminologi og fagspråk. Problemstillinger som ble berørt i løpet av dagen, var blant andre disse: Klarer vi oss uten norsk terminologi og fagspråk? Hva må til for at folk flest skal forstå eksperter? Hvilke krav stilles til godt fagspråk og god faglig formidling? På programmet stod foredrag, paneldebatt, musikk og utdeling av språkpris.

Konferansier og ordstyrer for paneldebatten var forfatter og språkviter Helene Uri.

Språkdagen 2010 på nett-tv

Hele arrangementet, inkludert utdelingen av Språkprisen, ble sendt direkte på nett-tv.

Vignett Språkdagen 2010Opptak fra kl. 10.00 til pausen kl. 12.15 er tilgjengelig på http://media01.smartcom.no/Microsite/dss_01.aspx?eventid=5612.

Opptak fra kl. 13.10 og utover ligger her: http://media01.smartcom.no/Microsite/dss_01.aspx?eventid=5613.

(Vi gjør oppmerksom på at nettleseren Mozilla Firefox ikke viser opptakene på rett måte.)    

Åpning

Helene Uri og Wolfgang Plagge. Foto © Berit Roald / Scanpix

Pianist og komponist Wolfgang Plagge åpnet arrangementet med å spille et stykke av Arnold Schönberg.
Ifølge Plagge ble klaverstykket ved uroppførelsen i 1899 beskrevet som «stygg» musikk og slutten på all vestlig kultur, mens han selv heller vil beskrive det som musikk som kommuniserer ro og vidsyn. At modernisten Schönberg i dag representerer såkalt atonal musikk (som bokstavelig betyr ’musikk uten toner’), vil si at man egentlig ikke behersker språket hans, mener Plagge. Han understreket at musikk er språk, for også i musikken handler det om å frasere, puste og levendegjøre. Tolkning er et problem i ethvert språk, liksom i musikken, hvor det er rom for mange tolkninger.

«Post eller propter: medisinsk språk i endring»

Magne Nylenna
professor, lege og ordbokforfatter, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Oslo

Nylenna refererte en undersøkelse som viser at allmennheten har heller begrenset kjennskap til medisinsk fagspråk. Blant annet er det mange som tolker «negativt prøvesvar» som tegn på sykdom, mens termen derimot betyr det motsatte, nemlig et prøvesvar som ikke tyder på sykdom. Men selv om forståelsen av medisinsk terminologi ikke alltid er like god, viser en annen undersøkelse at mange pasienter foretrekker at legene bruker fagtermer fremfor folkelige begreper, siden de da føler at de blir tatt mer på alvor.

Magne Nylenna. Foto © Berit Roald / ScanpixSom et eksempel på at fagspråk ikke alltid er like tilgjengelig, viste Nylenna en pasientjournal og en resept med en rekke fremmede ord, uttrykk og forkortelser.

I tillegg til presist fagspråk finnes det også i det medisinske miljø en mer intern sjargong. Et eksempel på det siste er sykehusskiltet «Venterom med pol», som av folk flest ikke nødvendigvis vil oppfattes som et venterom på medisinsk poliklinikk …

Andre temaer i foredraget var internasjonaliseringen av det medisinske språket (bl.a. kvasilatinisering og angloamerikanisering) og den hurtige utviklingen innenfor medisinen. Nylenna har registrert at det har blitt kortere avstand mellom fagspråk og folkespråk de siste 20 årene, og at også det medisinske språket er i stadig endring – post eller propter (jf. post hoc ergo propter hoc ’etter dette eller på grunn av dette’).

Knut Jonassen. Foto © Berit Roald / Scanpix«Terminologens arbeidsbenk: Hva er et klimaspor?»

Knut Jonassen
prosjektleder, medlem av Språkrådets fagråd for terminologi og fagspråk

I arbeidet med å finne norske termer, for eksempel klimaspor for carbon footprint, blir det lagt vekt på å kommunisere over landegrensene med både eksperter og ikke-eksperter, og man baserer seg på allerede eksisterende terminologi. Jonassen understreket at mangelen på god terminologi fører til mindre effektiv kommunikasjon, demokratisk underskudd og manglende involvering. Siden et velfungerende samfunn er avhengig av et levende fagspråk, er det viktig at terminologien er fritt tilgjengelig (søkbar på nett), godt markedsført og kontinuerlig oppdatert. Hovedmålet må være å få etablert én stor norsk database for terminologi med definerte bruksområder.

Guttorm Liebe. Foto © Berit Roald / Scanpix«Når det brenner»

Guttorm Liebe
brannsjef, Kollegiet for brannfaglig terminologi

Liebe fortalte om arbeidet i Kollegiet for brannfaglig terminologi, som han var med å etablere i 1995. Kollegiets hovedmål er å gjøre de mange varierende stammespråkene innen brannvesenet til ett ensartet fagspråk. Under utarbeidingen av terminologien har de sett på lover, forskrifter, offentlige veiledninger og standarder og annen litteratur.

Marita Kristiansen. Foto © Berit Roald / Scanpix«Kva med språket når utdanninga blir internasjonalisert?»

Marita Kristiansen
førsteamanuensis, Norges handelshøgskole, Bergen

Stikkord i foredraget var internasjonaliseringen av høyere utdanning, domenetap, parallellspråklighet, lovendringer og termbaser. Kristiansen understreket behovet for parallellspråklig terminologiutvikling for å unngå at engelsk overtar for norsk. Hun pekte på at universitetene og høyskolene har fått en svært viktig oppgave når de nå har fått ansvar for å vedlikeholde og videreutvikle norsk fagspråk.

«Vanlege ord i klimadebatten – resultat frå ei undersøking»

Idar Eidset
seniorkonsulent, Respons Analyse AS, Berge

Eidset presenterte en undersøkelse som Respons Analyse har gjort av folks forståelse av utvalgte klimafaglige uttrykk, basert på tre svaralternativer. «Global oppvarming» og «forskjellen på vær og klima» ble forstått av flest, «tilbakekobling» og «klimamodell» kom dårligst ut, mens bare 50 % svarte riktig på et såpass kjent ord som «drivhuseffekt». Undersøkelsen viste at jo høyere utdanning folk har, jo flere riktige svar ga de, og at noen flere menn enn kvinner svarte riktig.

«Forstår vi klimatrusselen?»

Tore Furevik
professor, Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen

Klimaforsker Furevik kommenterte Respons Analyses undersøkelse sett fra sitt ståsted. Han påpekte at det er viktig at presse og forskere formidler både det sikre og det usikre i forskningen, for ellers risikerer man å miste troverdigheten. Siden forskningsresultater ikke uten videre blir allment forstått, må forskere prøve å forenkle budskapet samtidig som det ikke går ut over presisjonen.

Paneldebatten

Årets paneldebatt «Språk til besvær?» handlet om kommunikasjon, sikkerhet og en aktiv språkpolitikk. I panelet satt Einar Ellingsen (forbundssekretær i HMS-avdelingen i Industri Energi), Ingvild Eide Graff (dr.scient. og forsker ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning), Per Jæger (adm.dir. i Boligprodusentenes Forening) og Jens Kihl (mastergradsstudent i sosiologi og leder i Studentmållaget i Oslo).

Paneldebatten på Språkdagen 2010. Foto © Berit Roald / ScanpixNoen av påstandene fra debatten lyder slik:

  • Norsk språk på norsk sokkel er utsatt for stadig press.
  • I flere bransjer gis rapporter for nordmenn uten videre ut på engelsk.
  • Arbeidsmiljøloven må kreve norsk som obligatorisk språk i retningslinjer.
  • Universitetet i Oslo gjør knefall for engelsk.
  • Publikum og presse ønsker forenkling av forskningsstoff.
  • Det må settes av midler til å lage termbaser for både bokmål og nynorsk.

Elisabeth Asen og Jon Hellesnes. Foto © Berit Roald / ScanpixSpråkprisen 2010

Språkrådet deler hvert år ut en pris for fremragende bruk av norsk språk i sakprosa. Årets pris gikk til filosof Jon Hellesnes (nynorsk) og historiker Elisabeth Aasen (bokmål). Hellesnes belønnes for bøkene «Illusjon?», «Om livstolking» og «Det femte monarki og andre essay» og Aasen for «Barokke damer», «Bergenske kvinner» og «Opplysningstidens kvinner». Vinnerne fikk 50 000 kroner hver, et trykk av Kjell Nupen og et diplom. Fungerende direktør i Språkrådet, Sigfrid Tvitekkja, delte ut prisen.

Flere bilder

Nyhetsmeldinger

Foto © Berit Roald / Scanpix

Sist oppdatert 1.10.2010

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter