Medisin mot fremmedgjørende legeerklæringer

Spesialist i allmennmedisin Guri Aarseth har skrevet doktorgradsavhandling om språket i legeerklæringer. Språket i legeerklæringer er ofte passivt og fremmedgjørende. Pasienten blir usynlig. Dette blir særlig tydelig i Navs skjema for søknad om uføretrygd.

– Mye kan gjøres annerledes uten at man behøver å endevende lovverket, sier Aarseth. – Den som søker om trygd, må få bedre mulighet til å representere seg selv. Og allmennlegene trenger spesifikk opplæring i å være sakkyndige. Mange av mine funn tyder på at ikke alle forstår den rollen.

– Medisin som verktøy og som fag har et problem, sier allmennlege Njål Flem Mæland. – Noen ganger har pasienter symptomer og plager som ikke lar seg beskrive medisinsk.

– Legen er pålagt oppgaven som sakkyndig, men mange studier viser at de misliker den. De må skrive en legeerklæring uten at de nødvendigvis er enig med pasienten i at han eller hun er arbeidsufør. Samtidig vil de ikke komme i konflikt med pasienten. Dermed kan teksten bli tvetydig og selvmotsigende. Da er teksten umulig å forholde seg til for den som er ansatt i Nav, mener Aarseth.

Tekster med mange målgrupper

– Hvis mange leger opplever at skjemaene ikke gir dem rom for å beskrive det de trenger å beskrive, er det grunn til å se nærmere på det. Det er åpenbart behov for å strukturere disse opplysningene sånn at både legene, pasientene og de som skal behandle saken i den andre enden, er trygge og sikre på at regelverk er fulgt og formaliteter er ivaretatt, slik at tilliten til systemet opprettholdes. Legeerklæringen er nok en av de vanskeligere tekstsjangrene, sier Åse Wetås.

• Hør episoden her (Spotify).

I sendingen deltar spesialist i allmennmedisin Guri Aarseth og allmennlege Njål Flem Mæland. Som vanlig er Nav-direktør Hans Christian Holte og språkdirektør Åse Wetås på plass i studio.