Har du spørsmål om språkloven? Få svar på språklov.no

Språkloven er for alle

Lov om språk, eller språkloven, gjelder fra 1. januar 2022. Loven gjelder for hele det norske samfunnet. Alle som bruker norsk eller et av de andre språkene som Norge har et særlig ansvar for, har fått lovfesta rettigheter. Offentlig ansatte har dessuten fått plikter. Språkrådet har blant annet fått plikt til å veilede offentlige organer om reglene i loven.

– Nå har vi lansert nettstedet språklov.no som et viktig tiltak i veiledningsarbeidet, forteller Wetås. På språklov.no informerer Språkrådet om hvilke plikter som gjelder for ulike deler av offentlig sektor, og gir råd om hva de enkelte virksomhetene kan gjøre for å oppfylle dem.

Språklov.no henvender seg særlig til ansatte i staten, fylkeskommunen eller kommunen som lurer på hvilke plikter språkloven pålegger dem, og hva de kan gjøre for å etterleve loven.

I videoen nedenfor forklarer Åse Wetås hva språkloven kan innebære i praksis for helsearbeidere og for saksbehandlere i ulike sektorer, for rådgivere og ledere i det offentlige, for lærere, og for forskere og undervisere ved universitetene.

Mange har spørsmål, språklov.no gir svar

Språkrådet får mange henvendelser og spørsmål om loven: – Hva betyr språkloven for oss i vår virksomhet? – Hva innebærer de nye pliktene vi har som fylkeskommune? – Hvordan kan vi gå fram for å etterleve dem? – Hva bør vi gjøre?

Ledere i offentlige virksomheter ser i økende grad verdien av språkarbeid. Men mange har vanskelig for å sette av tiden som skal til, og trenger å få gode argumenter for å kunne prioritere dette arbeidet i organisasjonen. I tillegg vil de gjerne ha ideer til konkrete tiltak som de kan iverksette i virksomheten eller avdelingen sin. På språklov.no kan de finne gode forslag.

Både ledere og andre ansatte i fag- og kommunikasjonsavdelinger har ønsket seg sjekklister: kortfatta oversikter med anbefalinger om hva de bør gjøre, hvordan de kan jobbe for å løfte språket til et nivå som tjener dem virksomhetene er til for. Anbefalingene må være i tråd med intensjonene i språkloven. På språklov.no kan de finne sjekklister for språkarbeidet.

I tillegg til sjekklister trenger de konkrete eksempler fra arbeidshverdagen i statlige, fylkeskommunale og kommunale virksomheter. «Forankring i ledelsen» står det i sjekklista. Alle skjønner at det er viktig, men hva innebærer det egentlig av konkrete aktiviteter? Hvordan kan det gjøres? Hvilke aktiviteter kan de gjennomføre for å hake av dette punktet i sjekklista?

• Språklov.no gir svar.

Språklov til plikt og nytte

Offentlig ansatte vil gjerne gjøre det rette og følge de lovene og reglene som Stortinget har vedtatt – også språkloven. I tillegg ser stadig flere at språkarbeid lønner seg: saksbehandlingen blir mer effektiv, brukertjenestene blir bedre og måloppnåelsen i organisasjonen høyere.

– Når vi gjør det språkarbeidet som loven krever av oss, blir de offentlige tjenestene vi leverer, bedre og mer effektive, påpeker Wetås.

Hun er opptatt av at loven er nyttig for offentlige virksomheter fordi den legger opp til et systematisk språkarbeid som vil gi dem bedre resultater.

– Språkpolitikk, og det å følge språkloven, handler egentlig om å gi innbyggerne gode tjenester, om medvirkning og tillit. Det poenget tar stadig flere offentlige virksomheter på alvor. De ser at godt språk og respekt for folks språklige rettigheter er med på å bygge og opprettholde tilliten til offentlig sektor, sier Wetås.

På nettstedene språklov.no og klarspråk.no kan virksomhetene finne veiledning og informasjon om språkarbeid og om språkloven: forklaringer, tips, nyttige verktøy og eksempler på tiltak som andre har gjennomført med gode resultater.