Takk og språklov

Den 8. april 2021 vedtok Stortinget lov om språk (språkloven). Med den får de offisielle språkene i Norge samme rettslige vern som svensk har i Sverige og fransk i Frankrike. Vi har fått en helhetlig språklov som skal gjelde for alle sektorer, og som skal styrke norsk språk på alle samfunnsområder. Også de samiske språkene, norsk tegnspråk og minoritetsspråkene kvensk, romani og romanes får lovfestet status og vern. Det er bra for språkene, for statlige virksomheter som vil tilby brukerne sine gode tjenester, og for alle språkbrukerne. Gratulerer til alle med den nye loven!

Språk er sørvis

Men hvorfor trenger vi egentlig en lov om språk? Direktør Åse Wetås har svaret:

– Språkloven bidrar til at flere får bedre tjenester og opplever mer respekt når de er i kontakt med det offentlige. Det vil gi mer trygghet for borgerne og økt tillit til det offentlige på lengre sikt. Det er bra for demokratiet. Loven beskytter språkmangfoldet, som er en viktig del av kulturen og identiteten vår.

Det levande språklege mangfaldet i Noreg heng saman med høg grad av ytringsfridom og toleranse i samfunnet. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lov om språk (språkloven)

Hvordan kan en lov om språk bidra til bedre sørvis fra staten?

– I Språkrådets befolkningsundersøkelse fra 2020 sier 47 prosent av de spurte at skriftlig informasjon fra det offentlige ofte er vanskelig å forstå. Det er ikke bra for demokratiet eller for tilliten til det offentlige og offentlig ansatte. Pandemisituasjonen har vist hvor viktig det er at folk har slik tillit. Hvis informasjon blir misforstått, kan det føre til at folk ikke skjønner hva som forventes av dem. Informasjonen blir ikke fulgt opp på riktig måte, og offentlige virksomheter får ikke utført oppgavene sine på en effektiv måte. 

Mange offentlige virksomheter er opptatt av god kommunikasjon og gode tjenester, og de ønsker fornøyde brukere av så vel flertallsspråk som mindretallsspråk. Virksomhetene arbeider kontinuerlig med å forbedre informasjonen de gir ut, og med språkloven får de en plikt til å ivareta språkbrukernes rettigheter.

Toleranse og ytringsfrihet får dårlige levekår uten mangfold og synlige mindretall rundt seg. Direktør Åse Wetås i Språkrådet

Mindretallet er for alle

En viktig oppgave for det offentlige er å sikre rettighetene til de borgerne som i ulike sammenhenger er i mindretall. Det gjelder også rettighetene til brukere av mindretallsspråk. Derfor inneholder språkloven bestemmelser om at offentlige virksomheter skal bruke, utvikle og styrke både bokmål og nynorsk og de samiske språkene. Offentlige virksomheter skal dessuten ta ansvar for å verne og fremme norsk tegnspråk, kvensk, romani og romanes.

– Denne oppgaven dreier seg ikke bare om å svare på nynorsk i e-poster til nynorskbrukere eller sørge for at arrangementer blir tegnspråktolket. Den innebærer også et ansvar for å synliggjøre disse språkene i det offentlige rommet, påpeker Wetås.

– Skal et språk styrkes, må det synliggjøres og brukes. Det er dette vi skal ta ansvar for sammen. Og det gjør vi ikke bare for å vise respekt for mindretallet. Vi gjør det for å bevare det norske språkmangfoldet og den kulturen og identiteten som dette mangfoldet bærer på for oss alle sammen. Toleranse og ytringsfrihet får dårlige levekår uten mangfold og synlige mindretall rundt seg.

En lov for folket

Det er ikke bare mindretallsspråkene i Norge som er under press. Også majoritetsspråket, norsk, er under press og trenger vern. Engelsk brukes nemlig stadig mer i akademia, i næringslivet, i film og sosiale medier og på andre digitale flater.

Dette skjer selv om folk i Norge er opptatt av språket sitt. 85 prosent av de spurte i befolkningsundersøkelsen fra 2020 mener det er viktig at norsk blir brukt i størst mulig grad i samfunnet. Hele 89 prosent sier det er viktig at norsk språk står sterkt. Det forplikter.

Alle offentlige virksomheter har ansvar for å utvikle og styrke norsk språk på sine områder. Språkbrukerne på sin side kan bidra til språkvern ved å etterspørre informasjon på sine egne språk. Som student, ansatt, forsker, teknologiforbruker og publikum kan du være med på å verne ved å velge å bruke og å etterspørre språket ditt, enten det er bokmål, nynorsk eller et minoritetsspråk.

Språkrådet hjelper deg

– Vi i Språkrådet skal forklare deg hvilke rettigheter du har, og hvordan du kan gå fram for å få dem oppfylt. Dessuten skal vi informere offentlige virksomheter og deres ansatte om hvordan de skal følge opp loven i praksis og dermed gi folk bedre tjenester, sier Wetås.

Det blir travle tider i Språkrådet. Når språkloven trer i kraft, får Språkrådet store, nye oppgaver med tilsyn, rådgivning og veiledning.

– Disse oppgavene har vi begynt å forberede oss på. Vi har allerede mange verktøy, ressurser, kurs og hjelpemidler som ansatte og ledere i staten kan bruke for å styrke kompetansen sin. Det siste året har vi dessuten arbeidet med å identifisere de gruppene som blir berørt av språkloven, hva de har behov for, og hvilket utgangspunkt de har. Vi legger en plan for å gjøre språkloven kjent både for dem som får nye plikter, og for dem som har rettigheter.

Språkrådet er også i gang med å lage materiell med informasjon til offentlig ansatte om hvilke plikter de får etter språkloven, og om hvordan Språkrådet kan hjelpe dem med å oppfylle pliktene. Vi snakker allerede med mange offentlig ansatte og ledere om hva de har bruk for, og hvordan vi best kan hjelpe dem, men vi hører gjerne fra flere! Send en e-post til post@sprakradet.no.