Språkstrategier i høyere utdanning – virker de?

No image

(30.4.21) Universiteter og høyskoler har ansvar for å utvikle og vedlikeholde norsk fagspråk, samtidig som de skal legge til rette for internasjonalisering. Denne språkskvisen har de egne strategier for å håndtere. Hvor godt fungerer disse strategiene? Hva skal til for at de skal virke bedre? Diku svarer i en fersk rapport.

– Rapporten inneholder tydelige anbefalinger til Kunnskapsdepartementet om hva departementet må gjøre videre. Den viser at norsk fagspråk er viktig for studentene, for norsk arbeidsliv og for et velfungerende samfunnsliv – og at innsatsen for norsk fagspråk derfor må styrkes i høyere utdanning, kommenterer Språkrådets direktør Åse Wetås.

Behov for oppfølging

De fleste universiteter og høyskoler har laget språkstrategier som viser hvordan de skal håndtere det lovpålagte ansvaret de har for å utvikle og vedlikeholde norsk fagspråk. I 2020 fikk Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å gjennomgå disse strategiene. Departementet ville ha en faglig vurdering av hvordan institusjonene følger opp ansvaret for norsk fagspråk, samtidig som de skal legge til rette for internasjonalisering. Internasjonalisering fører som kjent til økt bruk av engelsk.

Tiltak og anbefalinger

Resultatene av Dikus gjennomgang finnes i rapporten Språkstrategiar i høgare utdanning, som ble lansert i april 2021. Rapporten gir en god oversikt over sektoren. Den drøfter alle sidene ved språksituasjonen på universitetene og høyskolene med utgangspunkt i institusjonenes språkstrategier. Underveis i arbeidet har Diku fått innspill fra blant annet Universitets- og høgskolerådet, Norsk studentorganisasjon og Språkrådet.

– Rapporten gir svært gode innspill til Kunnskapsdepartementet om hvordan departementet kan ta sitt sektoransvar for språkpolitikk, slik den nye språkloven legger opp til, sier Åse Wetås.

Rapporten inneholder dessuten tiltak som Diku mener trengs for at universiteter og høyskoler skal kunne oppfylle det lovpålagte ansvaret de har for norsk fagspråk.

– Dette er verdifulle innspill til Kunnskapsdepartementet og til departementets videre arbeid med å forvalte norsk språkpolitikk på sitt sektorområde, avslutter Åse Wetås.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter