Hør klarspråkspodden!

Podkasten er midt i blinken for Nav-ansatte og andre som er opptatt av at språket i offentlige organer skal være enkelt og forståelig. Hver måned kommer det en ny episode med et aktuelt tema, relevante gjester og Språkrådets faste språkspalte.

Hør På godt NAVsk på Spotify, SoundCloud eller Transistor.

Oktober 2021: Har Nav følelser?

Er empati og sympati det samme? Går det an å bruke empatisk kommunikasjon i formidling av regler og vedtak? Er det riktig å gjøre det? Og hvordan gjør man det i så fall? I episode seks møtes avdelingslederen for et Nav-kontaktsenter og juristen fra Nav familie og pensjon for å snakke om følelser. De er enige om at empati i kommunikasjon av vedtak og regelverk ofte er bra, både for mottakeren og for den som informerer. Empatisk kommunikasjon, både muntlig og skriftlig, kan være et nyttig grep for offentlig ansatte i vanskelige møter med mennesker i pressede situasjoner. Empatisk kommunikasjon beskytter rådgiveren eller saksbehandleren, samtidig som han eller hun gjør en bedre kommunikasjonsjobb i møte med menneskene.

Å bruke empatisk språk er ikke bare å snakke og skrive, det er like mye å se og anerkjenne den vanskelige situasjonen som mottakeren står i. Anerkjennelse er et stikkord også i Språkrådets spalte i denne episoden.

– Selv om regelverket ikke legger til rette for det personen har søkt om, går det an å anerkjenne situasjonen og utfordringene personen står i, sier språkdirektør Åse Wetås. Hun kommer med konkrete råd:

– Sett deg inn i situasjonen og forutsetningene til mottakeren. Det ligger mye anerkjennelse i et klart og brukertilpasset språk, forklarer Wetås. – Og vær relevant. For mye informasjon kan virke krenkende, men for lite informasjon kan også gjøre at man føler seg oversett og utenfor.

Store bokstaver kan uttrykke følelser, men er ikke blant Åses anbefalinger for et empatisk språk. Hun anbefaler heller ikke ironi eller en sterkt argumenterende språkstil. Dessuten bringer hun tidsdimensjonen inn i språket: Hvorfor er det viktig når formidlingen skjer?

Åse Wetås forklarer i episode seks av språkpodden På godt NAVsk (Spotify).

Det vanskelige helsespråket

Septemberepisoden av På godt NAVsk handler om helsespråk, som ofte gir utfordringer på flere plan.

– [Hvis ambisjonen er] å flytte makt og gjøre tjenestene til pasientenes helsetjenester, så må språket også være [slik] at pasienten kan bli sjef for sin egen helse, sier Åse Wetås i samtale med Navs podkastvert Asle Stalleland.

«Helsespråkbrukerne» har svært ulik bakgrunn og kompetanse, og de bruker språket til helt forskjellige ting: Legene trenger å kommunisere effektivt og presist seg imellom for å gi pasienten riktig behandling, og pasienten trenger å forstå for å føle seg trygg og for å kunne forberede seg til medisinske undersøkelser og til samarbeidet med støtteapparatet i kommunen sin. I tillegg skal ansatte i Nav eller førstelinja i kommunen bruke helsespråket i vedtak og oppfølging – og i kommunikasjon med den det gjelder. Hvordan kan saksbehandlere og rådgivere anerkjenne utfordringene til pasientene og samtidig motivere dem til å bruke de mulighetene som kanskje finnes?

I podkastepisoden deler en tidligere pasient som hadde mye kontakt med Nav, og en Nav-koordinator erfaringer og råd. Og språkdirektør Åse Wetås kommer med konkrete språktips.

– Si først det som er viktigst for mottakeren. Begynn med det som har skjedd, det som er nytt eller bestemt, og det som er forventet av mottakeren: det han eller hun skal gjøre nå, oppfordrer hun.

Klart språk flytter makt, er Asle og Åse enige om.

– Det gjør at mottakeren føler seg sett og tatt på alvor. Han eller hun forstår situasjonen sin og kan lettere handle riktig, sier Åse Wetås.

Det er mye helse i empatisk kommunikasjon. Flere språkråd får du i språkpodden På godt NAVsk, hver måned.