En ny tegnspråkpolitikk

No image

(18.8.21) Regjeringen har opprettet et offentlig utvalg som skal utrede situasjonen for norsk tegnspråk. – Vi har store forventninger til dette viktige utredningsarbeidet, sier språkrådsdirektør Åse Wetås.

Den 13. august ble tegnspråkutvalget opprettet av regjeringen. Arbeidet i utvalget skal danne grunnlag for en fornyet og samordnet tegnspråkpolitikk med utgangspunkt i statusen norsk tegnspråk har fått i den nye norske språkloven. I 2023 skal utvalget levere den første NOU-en om norsk tegnspråk noensinne.

Regjeringen slår fast at det er en menneskerett å kunne utvikle språk og en språklig identitet, og at det er en viktig offentlig oppgave å sikre tilgangen til tegnspråk. Dette skal danne grunnlaget for utvalgets arbeid. Tegnspråkutvalget skal ifølge mandatet gjennomgå lovverk, ordninger og tiltak på tegnspråkfeltet. Det skal også gi innspill til tiltak som kan øke tilgangen til norsk tegnspråk.

– Vi er svært glade for at tegnspråkutvalget nå er opprettet. Utvalgets arbeid vil forhåpentlig gjøre det lettere å være tegnspråkbruker i Norge, sier Wetås.

Dette er tegnspråkutvalget

Tegnspråkbrukere er godt representert i utvalget. Arbeidsspråkene vil være norsk tegnspråk og norsk. Hilde Haualand, professor ved Oslomet, skal lede utvalget.

Dette er de andre medlemmene i tegnspråkutvalget:

Joseph Murray, professor, Ål
Torill Ringsø, ph.d.-student, Trondheim
Brita Fladvad Nielsen, førsteamanuensis, Trondheim
Arnstein Overøye, lærer, Stavanger
Sissel Gjøen, miljøterapeut, Oppegård
Hilde Sollid, professor, Tromsø
Rune Anda, pensjonist, Bergen
Jon Christian Fløysvik Nordrum, førsteamanuensis, Oslo
Camilla Høiberg, kirkeverge, Oslo

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter