Språkbetraktninger fra hjemmekorontoret

Kronikk i Drammens Tidende
Av Åse Wetås, direktør i Språkrådet

Alle levende språk endrer seg, både fra år til år og mellom generasjoner. Noen ganger skjer endringene raskt, mens andre perioder framstår som språklig mer stabile. Mens språkets grammatikk og lydsystem endres sakte, kan vi observere små endringer i språkets ordforråd fra år til år. Ord vi ikke lenger har bruk for, forsvinner fra dagligspråket. Samtidig etablerer nye ord seg, ord vi trenger for å beskrive samfunnet vi lever i. Hvert år kårer Språkrådet «årets nyord», nettopp for å vise fram at språket vårt hele tiden tilpasser seg samfunnets behov. Mot slutten av 2020 får vi fasiten på hvilke nye ord som i størst grad har preget dette året. Alt tyder på at det blir mange kandidater å velge mellom.

Koronapandemien som traff Norge i mars 2020, har mange konsekvenser – også språklige. Den første tydelige tendensen er store mengder nyord som brukes for å beskrive ulike sider ved den helt nye situasjonen som preger samfunnet vårt. Den andre tendensen er at vi tar fram ord som hører til den stabile, men ikke så mye brukte, delen av ordforrådet vårt. Den tredje er at spesialiserte fagord fra helsefagfeltet gjør sin entré i allmennspråket.

Koronafest og dorullskam

De aller fleste nyord i språket vårt lages ved at ord settes sammen i nye kombinasjoner. Av de nye ordene vi har registrert etter at utbruddet av koronavirus nådde Norge, er mange bygget over kjente mønster for nylaginger. Etterleddet -skam, som vi tidligere har sett i sammensetninger som kjøttskam og flyskam, dukker nå opp i nylaginger som hytteskam og dorullskam. Mange nyord har korona- som forklarende førsteledd, som substantivet koronafest og adjektivet koronapermittert. Ikke minst ser vi at mange nye ord og fraser knytter seg til nye digitale samværsformer. Venner møtes til vinchat, og musikere inviterer til karantenekonsert der samspillet skjer over bredbåndslinjene, og der publikum deltar foran nettbrettet eller PC-skjermen.

Albukroken – årets kroppsdel?

Hadde jeg ved utgangen av 2019 blitt utfordret til å spå hvilken del av kroppen som kom til å få mest skriftlig og muntlig omtale i norske medier i 2020, ville valget mitt neppe falt på albukroken. Men nettopp ordet albukrok har fått et voldsomt oppsving i bruk i årets første måneder, sammen med blant annet dugnad og forholdsregel. I møte med det ukjente trenger vi ikke bare nye ord. Vi trenger også de mulighetene det etablerte språket gir oss til å fortolke, forstå og formidle nye situasjoner. Å beskrive innsatsen vi nå gjør for å hindre ukontrollert smittespredning, som en dugnad, er et smart grep. Det forteller tydelig og klart at å holde seg hjemme og søke avstand er en felles innsats og en solidaritetshandling som vil gagne hver enkelt av oss.

Smittekurver og viruskapper

Et hovedmål i den norske språkpolitikken er at norsk skal være i faktisk bruk på alle samfunnsområder. Da trenger vi ikke minst det gode og presise norske fagspråket. Fagspråk fra alle samfunnsområder skal bygge bru mellom forskningsfelt og profesjonsutøvere i alle deler av samfunnet, og fagspråket skal også gjøre det mulig for politikerne å få tilgang til oppdatert kunnskap på alle saksfelt der det skal fattes gode beslutninger på vegne av fellesskapet. I tillegg skal fagspråket være tilgjengelig for oss vanlige folk når vi trenger å gjøre oss kjent med det.

Den siste måneden har vi stiftet nærmere bekjentskap med en god del ord og uttrykk fra helsefagfeltet som i hvert fall på kort sikt ser ut til å ta plass i dagligspråket vårt. Noen kjenner kanskje en del av dem fra før, men ord som smittekurve, viruskappe og bremsemodell har ikke tidligere hørt med til allmennordforrådet vårt. For at samfunnet skal få god og korrekt informasjon om koronaviruset, om smittefare, om behandlingsmetoder og om valg av strategier for å hindre ukontrollert spredning av koronaviruset, trenger vi nå å åpne døra mellom helsefagspesialistenes fagordforråd og allmennspråket. Da kan allmennspråket ta opp i seg det som tidligere har vært rene faguttrykk, samtidig som fagekspertene utfordres til å formidle kunnskapen i et språk som gjør det mulig for folk flest å forstå.

Språket i en krisetid

Koronakrisen viser hvor viktig et godt, klart og funksjonelt språk er for samfunnet vårt. Språket binder oss sammen, og det er samtidig en forutsetning for klar og presis kommunikasjon mellom fagspesialister, myndigheter og samfunn. Slik representerer språket både stabilitet og fleksibilitet i en tid der vi kan ha behov for begge deler.