Klart språk gir brukervennlig regelverk

No image

(25.8.20) Granskingen av trygdeskandalen avdekker at uklart språk og sprikende tolkninger av juridiske begreper er sentrale årsaker til Navs feilpraksis. Så galt kan det gå når regelverket er uklart og vanskelig å bruke.

Kronikk i Dagens Næringsliv
Av Åse Wetås, direktør i Språkrådet

Nav-saken viser at språket ikke har vært klart nok verken i regelverket eller i kommunikasjonen mellom Nav og innbyggerne. Det har store omkostninger både for den enkelte trygdemottaker og for samfunnet. Likhet for loven, rettferdig behandling og tillit til myndighetene forutsetter klart språk i alle ledd: både der beslutningene tas, og der sakene behandles.

Uklart språk svekker tilliten

Språkrådet har lenge understreket at klart og forståelig språk er nøkkelen til vellykket kommunikasjon mellom myndighetene og innbyggerne. Vi vet at klar kommunikasjon fremmer rettssikkerhet, sikrer likebehandling og styrker innbyggernes tillit til myndighetene, deltakelsen i samfunnet og dermed også demokratiet.

I Nav-saken har ikke kommunikasjonen vært klar nok. Ifølge granskingsutvalgets utredning forteller Nav-ansatte om et særdeles intrikat regelverk og tungt fagspråk: «Når det er så vanskelig for både politikere, jurister og dommere å forstå og ikke minst tolke regelverket, er det urimelig at førstelinjen skal være ekspertisen» (NOU 2020:9).

I denne saken har verken saksbehandlere, ledere eller domstoler vært trygge på hvilke regler som faktisk gjelder. Og når Nav-ansatte, politikere og rettssystemet tolker regelverket feil, hvordan skal da de som mottar trygdeytelser, kunne forstå hvilke rettigheter og plikter de har?

Forvirrende begrepsbruk

Sentrale begreper i Navs saksbehandling etter folketrygdloven er opphold og bosted. Ved reiser i EU-området stilles det såkalte oppholdskrav for å motta trygdeytelser. I forordning 883/2004 er bosted definert som «stedet der en person til vanlig er bosatt», og opphold som «midlertidig bosted». Granskingsutvalget skriver at «ordlyden forstås slik at det finnes former for tilstedeværelse i et annet land som verken er bosettelse eller opphold», og konkluderer med at begrepene «samlet sett omfatter alle former for tilstedeværelse. […] enten bor man i et land, eller så oppholder man seg der. Noen tredje form for tilstedeværelse er det ikke rom for.» Her har det tydeligvis hersket forvirring om innholdet i begrepene.

Nav-direktør Hans-Christian Holte beklager at kommunikasjonen i Nav ikke har vært klar nok. Til VG sier han: «Nav må sikre at kvaliteten er god nok på det juridiske området, kvalitetssikring av beslutninger, tolkning av regelverk og utvikling av rutiner for etatens praksis.» Det er avgjørende at Nav tar klarspråkseksperter med inn i dette arbeidet. Det blir ikke bedre kvalitet på saksbehandlingen før språket er klart og forståelig.

Uklart språk er dyrt for samfunnet

Vi vet at uklart språk er dyrt for staten. Allerede i 2008 regnet Kommunal- og moderniseringsdepartementet seg fram til at uklart språk hvert år kostet den norske staten mer enn 300 millioner kroner i helt unødvendige utgifter. Vi vet også at uklart språk ikke er bra for demokratiet. Nylig gjennomførte Stavanger kommune en undersøkelse som viste at politikerne ikke forstår innholdet i kommunestyrenes saksdokumenter når tekstene er fulle av vage vendinger og såpeglatt og innholdstomt konsulentspråk. Nav-saken har vist oss at innfløkt språk og uklart regelverk i tillegg utgjør en fare for innbyggernes rettssikkerhet. Alt dette er selvsagt svært alvorlig.

Et godt eksempel på at staten har spart penger på å gjøre språket sitt klarere, er arbeidet med språkforbedring som er gjort i skatteetaten. Mange har hatt problemer med å forstå skattereglene for blant annet pendling. En nettbasert pendlerveiviser i klart språk hjalp brukerne med å forstå hvilke rettigheter og plikter de hadde. Det reduserte antall klager med 40 prosent. Tilsvarende klarspråksprosjekter i vegvesenet, tolletaten, sykehusene og andre offentlige instanser har også gitt gode resultater. Det er altså håp.

Hva mer kan gjøres?

I forslaget til ny forvaltningslov er det lagt inn en bestemmelse om at forvaltningsspråket skal være klart, presist og tilpasset mottakerne. I forslaget til språklov, som Stortinget skal behandle denne høsten, er det også en bestemmelse om at det offentlige skal kommunisere på et klart og korrekt språk som er tilpasset målgruppa.

Skal disse bestemmelsene virke etter formålet, må arbeidet med godt, klart og brukertilpasset språk bli en selvsagt del av alt arbeid i offentlig sektor – fra utforming av regelverk til daglig saksbehandling i stat og kommune. Det er fullt mulig å bruke klart språk også i juridiske tekster. Brukertesting av nye lovutkast viser at det ikke er noe motsetningsforhold mellom klart språk og juridisk presisjon.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter