Fremad i alle retninger?

No image

(27.2.20) Skal du finne ut hva en engelsk fagterm heter på norsk, må du lete i et villnis av digitale oppslagsverk og termbaser. Slik kan det ikke være.

Kronikk i Computerworld
Av Åse Wetås, direktør i Språkrådet

Tenk deg at du skal finne ut hva glazed elements heter på norsk. Da må du søke i Standard Norges termbase Snorre. Du kjente kanskje ikke til den?

Tenk deg at du skal skrive om wet ashing på norsk. Den norske termen finner du i Språkrådets termwiki. Ikke hørt om den, nei?

Eller tenk deg at du trenger å oversette skikkethetsvurdering til engelsk. Da vet du med dette at du kan søke i Termportalen ved Universitetet i Bergen.

Disse digitale oppslagsverkene er noen av mange termbaser du kan søke i når du er i en språklig knipe – om du er så heldig at du kjenner til dem.

Fragmentert fagterminologi

Kunnskap kjenner ingen grenser, og tusenvis av begreper krysser Svinesund hvert eneste år. De må få norske navn, men Språkrådet er ingen språkfabrikk. Det er fagfolket og bransjene selv som må lage fagtermer og føre dem opp i termbaser eller begrepslister som er tilgjengelige for alle.

Noen aktører har gjennom mange år tatt på seg ansvar med å bygge opp termbaser og begrepslister. Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) leverer norske elektrotekniske fagtermer til Electropedia, Utenriksdepartementet fastsetter norske termer på en rekke fagområder i den såkalte EU-basen, Direktoratet for e-helse definerer helsebegreper i bl.a. Volven, og Utlendingsdirektoratet sørger for norske termer i EMN Glossary, for å nevne noen. 

Min hypotese er at disse digitale oppslagsverkene og termbasene knapt er kjent utenfor noen mindre fagmiljøer. Fagfolk har lagt ned mye tid i å lage kvalitetssikrete fagbegreper som både skal og kan være nyttige også for journalister, oversettere, saksbehandlere og politikkutformere. Det er lite effektiv bruk av ressurser dersom bare få av dem vet om ressursene. Det er helt sikkert også frustrerende for alle dem som leter etter, men ikke finner fagtermene de trenger.

Akutt behov for et felles søkefelt

Språkrådet mener løsningen er ett felles søkefelt, en nasjonal portal alle kan bruke, uavhengig av hvilken bransje eller sektor man kommer fra. I offentlig sektor har Brønnøysundregistrene nylig utviklet Felles begrepskatalog, som høster inn fagterminologi og begreper fra ulike offentlige organer, bl.a. skatteetaten, i forbindelse med Felles datakatalog og datadeling. Det er både prisverdig og viktig. Innholdet i Felles begrepskatalog må gjøres tilgjengelig i den nasjonale portalen.

I januar tok Digitaliseringsdirektoratet over stafettpinnen, og jeg håper at de prioriterer like høyt å videreutvikle begrepskatalogen som det Brønnøysundregistrene har gjort. Helsesektoren satser for fullt på terminologiarbeid for å støtte digital samhandling framover, og det er svært viktig at de gjør resultatet av dette arbeidet tilgjengelig for alle. Behovet for en nasjonal portal blir med andre ord bare mer og mer akutt.

Jeg mener at en nasjonal portal må være i stand til å høste inn fagterminologi i sanntid fra de sektorvise basene. Bare slik kan vi samle norsk fagspråk til ett rike og gjøre det til en ressurs for alle brukergruppene. En portal av denne typen kan verken etableres eller forvaltes uten relevant fagkompetanse. Den kommer til å trenge kompetente terminologer knyttet til seg.

Heldigvis ønsker Termportalen ved Universitetet i Bergen å ta på seg rollen som nasjonal termbase. Universitetene og høgskolene har et lovpålagt ansvar for å videreutvikle norsk fagspråk, så de trenger selv en slik ressurs. De mangler derimot finansiering til å videreutvikle portalen og forvalte den faglig i et miljø med terminologisk forskningskompetanse. Jeg håper derfor Kunnskapsdepartementet som ansvarlig departement lytter til bergenserne og gir langsiktige rammer til en slik nasjonal ressurs. Portalen vil nemlig kunne være et språklig nav for alle som bruker fagterminologi i både arbeid og studier.  

Hva med automatisk oversettelse?

Men trenger vi egentlig et helt apparat for å finne oversettelser av fagtermer? Burde man ikke droppe bortgjemte termbaser og dyre portaler og heller ty til et automatisk oversettelsesprogram et tastetrykk unna?

Saken er at oversettelsesprogrammene selv nettopp trenger disse termene for å gi riktige oversettelser, og at termbasen derfor også vil være et tilbud til dem som utvikler digitale oversettelsesressurser. Alternativet er at programmene gir oss feil oversettelser, som når glazed elements og wet ashing blir til glasert element eller våt aske på norsk.

Automatiske oversettelsesprogram lager ikke gode oversettelser av seg selv, men trenger å bli matet med kvalitetssikrete begrepslister i bunn. Noen må faktisk gjøre jobben med å lage disse begrepslistene og gjøre dem tilgjengelige i utgangspunktet.

Den nasjonale portalen for fagterminologi i Bergen må bli en pådriver for å levere begrepslister til alle som skal utvikle språkteknologiske produkter. Vi trenger alle en primus søkemotor.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter