Derfor må vi styrke språket

No image

(25.8.20) Hele samfunnet har ansvar for språket, og det offentlige har et særlig ansvar. Likevel ser vi stadig at innbyggerne ikke får ivaretatt sine språklige interesser. Tiden er overmoden for at språkpolitiske mål settes ut i livet. Derfor trenger Språkrådet flere ressurser.

Kronikk i Dagsavisen
Av Erik Ulfsby, styreleder i Språkrådet

Aili forstår ikke brevet hun har fått fra kommunen. Hun føler seg litt dum når hun må ringe og spørre om hun har fått et positivt vedtak på byggesøknaden sin.

Fredrik studerer samfunnsøkonomi. Han har eksamen og skriver besvarelsen på norsk. Men nå har han begynt å svette, for han oppdager at han mangler norske ord og begreper siden pensum hovedsakelig er på engelsk. Skal han bare oversette de engelske fagordene selv?

Wasim har begynt i første klasse og har nynorsk som hovedmål. Mange av programmene han bruker på nettbrettet skolen har gitt ham, finnes bare på bokmål eller engelsk. Det skjer selv om alle barn har rett til læremidler på hovedmålet sitt.

Dette er reelle situasjoner for språkbrukerne i Norge. Det er problemer som gjelder livet og hverdagen til enkeltmennesker. Språkpolitikk er derfor mye mer enn kulturpolitikk.

I 2020 får Norge sin aller første språklov, en lov som skal ivareta rettighetene til Aili, Fredrik og Wasim. På et overordnet plan skal loven styrke norsk som fellesspråk i Norge. For at dette skal skje, må vi ha en systematisk språkpolitikk som blir fulgt opp i hele forvaltningen.

Språkpolitikken gjelder alle

Norge har en offensiv og god språkpolitikk vedtatt av Stortinget. Språkrådet samordner språkarbeidet i det offentlige og bidrar med råd og veiledning til både offentlige virksomheter, privat sektor og folk flest. Språkrådet skal være en pådriver for at språkpolitikkens ambisjoner nås, til glede og nytte for folk flest. Da må regjeringen sørge for at Språkrådet har de nødvendige musklene til å utføre oppdraget.

Vi er avhengige av at alle deler av offentlig sektor tar sin del av ansvaret for at språkpolitikken skal fungere etter formålet. Først da kan vi hindre at innbyggerne blir utsatt for uforståelig språk eller at de ikke får sine språklige interesser ivaretatt på en god måte.

De siste årene har Språkrådet fått stadig flere oppgaver, mens størrelsen på bevilgningen ikke har økt tilsvarende. Språkrådet har gjort mye for å effektivisere og utnytte ressursene på en best mulig måte, men pengene rekker ikke til å dekke alle oppgaver og møte folks forventninger. Når nye oppgaver kommer til, må etter hvert andre gå ut.

Når det i 2020 kommer en ny språklov, der Språkrådets rolle blir lovfestet, må det følge med ekstra ressurser. Først da kan språkpolitikken effektivt sikre interessene til Aili, Fredrik, Wasim og alle andre innbyggere i landet vårt.

Behovet for hjelp blir større

Språkrådet har de siste årene fått nye oppgaver og vil få enda flere som et resultat av en sterkere vektlegging av språk i den norske lovgivningen. Vi har fått en ny stedsnavnlov og vil snart få en språklov og en ny forvaltningslov. Disse lovene gir Språkrådet mer omfattende oppgaver både innenfor forvaltning, rådgivning og strategisk samordning.

Et nærliggende eksempel er arbeidet med å digitalisere offentlig sektor. Hvis ord som «samboer» og «pensjon» har ulik betydning hos forskjellige statlige etater, finner vi ikke de smarte løsningene som gjør det enkelt for innbyggerne å kommunisere med det offentlige. Hvis bruken av termer i offentlige etater ikke er konsekvent og samordnet, vil det i verste fall føre til feilbehandling, avmakt og mistillit. Behovet for språklig bistand og samordning er stort, og her spiller Språkrådet en nøkkelrolle.

Et annet eksempel er klart språk i offentlige dokumenter. Alle pasienter skal kunne forstå innkallingsbrev og beskrivelser av diagnose og behandling. Kommunestyrerepresentanter skal kunne forstå saksdokumentene som de fatter politiske beslutninger på grunnlag av. Alle innbyggerne skal kunne forstå informasjonen de får fra stat og kommune. Dette kommer ikke av seg selv, men som et resultat av målrettet arbeid med klart og brukervennlig språk.

Norsk språk er under press

Aldri har vi vært flere som bruker norsk, og aldri har Norge hatt et større språklig mangfold. Likevel er mange bekymret for språkene i Norge og for innflytelsen fra engelsk. En undersøkelse som Språkrådet utførte i 2019, viser at åtte av ti nordmenn foretrekker norskspråklig betjening i butikken, på restaurant og i taxien. Halvparten av befolkningen er negative til reklame på engelsk. Dessuten vet vi at én av tre ikke forstår informasjon fra det offentlige. For å ivareta borgernes interesser trengs det en langsiktig og strategisk satsing på norsk språk.

Språkrådet har kunnskap om hvilke områder av samfunnet som er under språklig press. Vi vet heldigvis også mye om hva vi kan gjøre for å løse problemene. Vi peker blant annet på at områder som digitalisering, universitets- og høgskolesektoren og kultur- og medietilbud for unge trenger en ekstra innsats. Men den innsatsen kommer ikke gratis.

Hva får du for 40 millioner i dag?

Språkrådet har derfor bedt om en styrking på 14 millioner kroner over statsbudsjettet fra budsjettåret 2021 og i årene framover. Det er et beløp som garantert vil gi mye språkarbeid for pengene. Vi må huske på at Språkrådets budsjett i dag er på beskjedne 40 millioner kroner i året. Det er nokså nøyaktig en sjudel av den summen som ble satt av til å omprofilere NSB til Vy.

Vi opplever at Språkrådet har stor støtte i befolkningen. Vi vet at over seks av ti nordmenn synes at Språkrådets råd bør lyttes mer til. Når Språkrådet nå ber om en større bevilgning, er det ikke for rådets egen del, men på vegne av alle språkbrukerne i Norge. Slik at Aili forstår brevet fra kommunen, Fredrik lærer godt fagspråk både på norsk og engelsk, og Wasim får læremidler på hovedmålet sitt.

Nå er det opp til regjeringen å sette Språkrådet i stand til å sikre språkbrukernes interesser.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter