Norsk språk er nøkkelen til norsk arbeidsliv

No image

(19.9.18) – Norsk fagspråk bør ha en viktigere plass i det norske utdanningssystemet, mener Språkrådets direktør Åse Wetås. NHOs ferske kompetansebarometer viser at norsk språk står høyt på bedrifters ønskeliste og er like viktig for næringslivet i dag som det var for fem år siden. Kompetanse i fremmedspråk, også i andre språk enn engelsk, er viktig, men kommer lengre ned på listen. 

Med NHOs kompetansebarometer for 2018 får Språkrådet bekreftet at norsk språk er viktig i norsk næringsliv. Det har også Språkrådets egne undersøkelser vist. NHO stiller i årets barometer en rekke spørsmål til sine medlemsbedrifter om hvilken kompetanse de etterspør. Annethvert år siden 2014 har disse spørsmålene også omfattet språkkompetanse. Årets barometer viser at norskkompetanse kommer høyest opp på listen. Rundt 80 % av medlemsbedriftene mener at muntlig kommunikasjon på norsk og skriftlig formidlingsevne på norsk er viktig, mens det kun er halvparten av bedriftene som samtidig mener at fremmedspråk er viktig. Samme resultat finner vi også i de foregående NHO-barometrene. Offentlig sektor er ikke representert i denne undersøkelsen, men det er svært trolig at behovet for norskkompetanse er minst like stort her.

– Språket i norsk arbeidsliv er i all hovedsak norsk. Kompetansebarometeret fra NHO viser at ferdigheter i både muntlig og skriftlig norsk er viktig for fire av fem bedrifter. Derfor bør det satses på norsk fagspråk som del av opplæringen. Fagkunnskap formidles ved hjelp av språk, og i det norske arbeidslivet er det norsk fagspråk som gjelder, sier Wetås.

Norsk fagspråk bør ha en viktigere plass i det norske utdanningssystemet

Det er òg et paradoks at universiteter og høyskoler ikke retter mer oppmerksomhet mot det norske fagspråket og sikrer at studentene mestrer faget sitt gjennom et velutviklet norsk fagspråk. Språkrådet har tidligere fått utført undersøkelser som viser at engelsk øker i utbredelse både i undervisning og oppgaveskriving ved utdanningsinstitusjonene.

Språkrådet mener det er nødvendig at studentene når de er ferdig utdannet, har med seg et norsk fagspråk som de kan bruke i arbeidslivet. Da må dette utvikles systematisk gjennom opplæringen. Studentene bør i større grad få utviklet sin kompetanse i skriftlig formidling på norsk, noe som står nesten øverst på listen over det næringslivet trenger av generell kompetanse. Det er mye som tyder på at språkkompetanse – og da særlig i norsk – er noe som tas for gitt.

– Kompetanse i norsk fagspråk er etterspurt i norsk arbeidsliv, men det er ikke sikret i utdanningen gjennom systematisk opplæring. Vi ser altfor mange vilkårlige språkvalg i høyere utdanning, ofte styrt av helt andre behov enn det arbeidslivet og samfunnet har behov for, slår Wetås fast.

Kunnskap i norsk er viktig både for dem som kommer til arbeidslivet fra norske utdanningsinstitusjoner og for dem som kommer fra utlandet.

– Norsk språk er nøkkelen til å komme inn i det norske arbeidslivet. Per i dag har ikke arbeidsinnvandrere fra EØS-området et godt nok tilbud om norskopplæring. Det er av interesse både for den enkelte arbeidstaker, for arbeidsplassene og samfunnet som et hele at dette blir bedre, påpeker Åse Wetås, direktør i Språkrådet.

 

Kontakt

Anne Kirkhusmo, kommunikasjonssjef i Språkrådet, tlf. 416 74 135

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter