Løft for tegnspråk

No image

(9.4.18) – Tegnspråk skal behandles som et selvstendig språk i hele sin bredde, for alle språk er viktige kulturbærere, sa kulturminister Trine Skei Grande under dagens nasjonale nettverkssamling for tegnspråk, i regi av Signo og Språkrådet.

– Vi skal kjempe for at tegnspråkbrukere ikke blir holdt utenfor. Vi skal snu holdninger ved å bruke lovverket, utdanningen og den planlagte språkloven, der vi har en anledning til å heve statusen til norsk tegnspråk. Jeg lover å bruke de virkemidlene jeg har, slik at folk kan få en bedre forståelse for tegnspråk, sa kulturministeren da tegnspråknettverket inviterte til diskusjon om tegnspråkløftet.

– Vi skal formidle kultur på begge målformer og på tegnspråk, og vi må ha flere kulturelle møteplasser der vi møter mange språk, for alle språk skal behandles med respekt, sa Skei Grande.

– De som kan tegnspråk, har en verdifull flerspråklig kompetanse som de bør være stolt over.

Tegnspråkløftet

Tema for nettverksmøtet var det såkalte tegnspråkløftet. Det ble presentert av førsteamanuensis Hilde Haualand, som leder seksjonen for tegnspråk og tolking ved Oslomet, og det ble diskutert med tegnspråkmiljøene i Norge.

Samfunnet har et stort behov for tegnspråklig kompetanse. Særlig barn og unges lovfestede rett til utdanning på tegnspråk blir ofte ikke fulgt godt nok opp i mangel på kvalifisert arbeidskraft. Derfor har styret ved Oslomet bedt Kunnskapsdepartementet om en større satsing på tegnspråk: tegnspråkløftet. Språkrådet, som er koordinator for tegnspråknettverket, stiller seg bak løftet.

Målet er å kunne utdanne flere tegnspråkbrukere, skaffe mer kunnskap om norsk tegnspråk og bidra til at hørselshemmede barn får mulighet til å utvikle førstespråket sitt. For å få til det foreslås det blant annet å:

  • opprette tegnspråkrelaterte emner i et nytt masterprogram i mangfoldskompetanse og kommunikasjon ved Oslomet
  • utvikle norsk tegnspråk som et fullverdig masterfag i grunnskolelærerutdanningen
  • øremerke rekrutteringsstillinger
  • utvide utdanningstilbudet i tegnspråk
  • sikre tegnspråk og kunnskap om tolking som en tverrprofesjonell kompetanse, for eksempel for barnevernspedagoger og sykepleiere
  • utvikle et vurderingssystem for norsk tegnspråk i tråd med det europeiske rammeverket for språk (CEFR)
  • investere i bedre utstyr i språklaboratorier og tolkekabiner og etablere tegnspråkstudio og elektronisk korpus for norsk tegnspråk

Ifølge Mål og meining (St.meld. nr. 35, 2007–2008) er målet for språkpolitikken at alle skal ha rett til å få utvikle og bruke sitt eget morsmål eller førstespråk. Dette omfatter også tegnspråk.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter