God språkpolitikk i høyere utdanning, men konkrete tiltak mangler

No image

(29.8.18) Nesten alle de statlige universitetene og høgskolene har etablert en individuelt tilpasset språkstrategi. Nå gjelder det å få satt de gode intensjonene ut i livet.

En rekke utdanningsinstitusjoner har fusjonert de siste par årene, og Språkrådet har gjennomført en ny kartlegging av sektoren. Kartleggingen viser at så mange som 70 prosent av institusjonene nå har vedtatt språkpolitiske retningslinjer. I en odelstingsproposisjon (nr. 71, 2008–2009) slår Kunnskapsdepartementet fast at bestemmelsen i universitets- og høyskoleloven (§ 1-7) om ansvar for norsk fagspråk innebærer at institusjonene må utforme individuelle språkstrategier. Departementet forutsetter at strategiene skal bygge på den språkpolitiske plattformen som styret i Universitets- og høgskolerådet (UHR) har vedtatt.

Mens Språkrådets statusrapport fra 2014 viste at bare 6 av 24 høgskoler (25 %) hadde fulgt opp føringene fra departementet og UHR, viser den nye kartleggingen at så godt som alle institusjonene har språkpolitiske retningslinjer på plass. To av de fire institusjonene som fremdeles mangler slike retningslinjer, er godt i gang med høringsrunder for å få vedtatt slike senere i høst.

Målsettinger og tiltak mangler

Institusjonene har altså retningslinjer for språkbruk i undervisning, formidling, forskning og administrativt arbeid, men kartleggingen viser at det kun unntaksvis er etablert tiltak og aktiviteter for å iverksette retningslinjene. De språkpolitiske retningslinjene er også i liten grad integrert i institusjonenes overordnede strategi.

Det finnes få tegn på at institusjonene gjør et aktivt arbeid for å etablere en praksis som sikrer at retningslinjene blir fulgt. Det er også i liten grad plassert et ansvar for å sikre at innholdet i de språkpolitiske dokumentene på noen måte blir førende for språkvalg som gjøres ved institusjonene.

Grunn til optimisme

Høgskolen på Vestlandet og Nord universitet har gjort mer enn å utforme språkpolitiske retningslinjer. De foreslår både konkrete tiltak og etablering av et språkutvalg som skal følge opp det språkstrategiske arbeidet, i tråd med blant annet Veiviseren for språkvalg, som Språkrådet lanserte tidligere i år. Nord universitet, som nettopp har gjennomført en høringsrunde for å få etablert språkpolitiske retningslinjer, foreslår blant annet at fakultetene skal innlemme implementeringen av retningslinjene i sine årlige handlingsplaner. Videre skal institusjonen etablere et språkpolitisk utvalg som får ansvar for å følge opp og gjennomføre de språkpolitiske retningslinjene og universitetets språkpolitikk. Det samme har Høgskolen på Vestlandet vedtatt tidligere i år.

Kartleggingen viser at de nyeste språkpolitiske retningslinjene på en god måte balanserer internasjonaliseringen med institusjonenes samfunnsoppdrag: å formidle kunnskap også på norsk.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter