Råd for språklig balansekunst

I denne debatten må vi ha to tanker i hodet samtidig. Både norsk og engelsk har sin plass i akademia, men bevisste vurderinger må ligge til grunn for språkvalgene som tas.

Norske akademikere må i dag forholde seg til en nasjonal og en internasjonal offentlighet samtidig. På den ene siden har universitetene og høyskolene et lovpålagt ansvar for å styrke norsk fagspråk, noe som er en forutsetning for den opplyste offentlige samtalen og studentenes forberedelser til det norske arbeidslivet. På den andre siden stilles det krav om internasjonalisering av forskning og høyere utdanning.

De fagansatte skal levere forskningsbidrag til fagfeltet sitt, de skal formidle til det norske samfunnet, de skal undervise, og de skal sette studentene i stand til å bli gode yrkesutøvere. Samtidig skal institusjonene delta i det internasjonale samfunnet med utveksling av studenter, forskere og forskningsresultater. Spørsmålet om hvilket språk som skal brukes, er avgjørende, og det er blitt aktualisert gjennom diskusjonene om forskningens relevans og tillit i samfunnet. Dersom institusjonene ikke har en nær dialog med samfunnet de er en del av, vil tilliten stå på spill.

Det er ikke bare i Norge man strever med denne balansen mellom nasjonalspråk og engelsk. I hele Europa går diskusjonen om de lokale språkene kontra engelsk innenfor høyere utdanning. Også i forskersamfunnet utenfor Norge er det vanlig å bruke flere språk ved siden av hverandre. Det betyr ikke at alt skal foreligge både på nasjonalspråket og på engelsk. Det ene språket fortrenger eller erstatter ikke det andre, de to språkene utfyller hverandre. Nøkkelen til fornuftige språkvalg er å bruke det språket som til enhver tid tjener formålet best.

Språkrådet har i to år samarbeidet med Norges Handelshøyskole (NHH) for å utvikle en modell, en mønsterpraksis, for hvordan forsknings- og utdanningsinstitusjonene kan håndtere en slik balansegang.

NHH er den institusjonen i Norge som er kommet lengst når det gjelder internasjonalisering, samtidig som det er høy bevissthet om at studentene trenger et norsk fagspråk for å lykkes i det norske arbeidslivet. I arbeidet med mønsterpraksisen ble det foretatt en kartlegging av språkbruken ved institusjonen. Arbeidet viste følgende:

• Ansatte og studenter ønsker at ikke-norskspråklige ansatte lærer seg så godt norsk at de kan følge en samtale og lese norsk tekst.
• Mange ikke-norskspråklige ansatte ønsker seg bedre kompetanse i norsk. Med bedre norskkompetanse vil disse blant annet kunne forstå spørsmål på norsk fra studentene, mens de vil kunne svare på engelsk. De vil også kunne følge norsk samtale i et møte, men delta i samtalen på engelsk.
• Studenter og norskspråklige ansatte har behov for å forbedre engelskkunnskapene sine.
• Arbeidsgivere og tidligere studenter har behov for å beherske både norsk og engelsk i arbeidslivet.

Gjennom samarbeidet med Språkrådet viser NHH at det finnes vilje og evne til å bruke norsk og engelsk parallelt. I 2012 etablerte Nordisk ministerråd en ekspertgruppe som har fulgt slik parallellspråklig praksis mellom engelsk og nordiske språk ved Nordens universiteter og høgskoler. Gruppa la fram sin endelige rapport i Oslo i mai i år, og rapporten inneholder konkrete råd for en fornuftig språkpraksis ved universiteter og høyskoler.

Her er deres råd til institusjonene:

1. Institusjonen må ha en språkpolitikk. Språkpolitikken skal slå fast overordnede prinsipper for bruken av språk til ulike formål på institusjonen. En slik språkpolitikk finnes allerede ved de fleste norske universitetene og høyskolene. Utfordringen framover er å hente den opp av skrivebordsskuffen og ta den i bruk.
2. Institusjonene må ha et språkpolitisk utvalg med ansvar for å gjennomføre språkpolitikken.
3. Det må etableres språksentre som kan gjennomføre språklige støttetiltak som kurs, oversettelse og korrektur og utvikle digitale ressurser for språklig støtte.
4. Ansatte og studenter må få tilbud om språkkurs etter behov.
5. Valg av undervisningsspråk må tjene formålet med studiet. Både studentene og foreleserne må mestre det språket som velges. Studentene må settes i stand til å mestre det fagspråket de vil trenge i arbeidslivet.

Språkrådet anbefaler sterkt at de høyere utdanningsinstitusjonene i Norge legger denne kunnskapen til grunn når de skal utforme en egen språkpraksis. De språklige valgene i akademia er for viktige til å overlates til tilfeldighetene.

Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen, 16.8.17