Vi er våkne!

(9.10.14) Språkrådet fremmer god og korrekt språkbruk. Vi skyver ikke bokmål i retning av dansk, skriver Daniel Ims, seksjonssjef i Språkrådet, i dette innlegget i Dagbladet.

«Sover Språkrådet?» spør Arne Jørgen Løvland 23. september. Et vesentlig poeng i innlegget synes å være at bokmål utvikler seg i retning av dansk, og at Språkrådet ikke gjør noe med det. Både påstandene om hvordan bokmålet utvikler seg, og hva Språkrådet gjør, kan trenge noen rettinger og avklaringer.

Stabil rettskriving

Løvland ønsker seg «en organisasjon som forvalter rettskrivinga, påpeker feil og korrigerer når de ser vi beveger oss i feil retning». Vi mener vi oppfyller disse ønskene allerede, sjøl om det nok ikke skjer helt slik Løvland ønsker seg.

Vi forvalter rettskrivinga for bokmål og nynorsk i samsvar med de språkpolitiske føringene fra Stortinget. Kort sagt går språkpolitikken ut på at rettskrivinga skal være stabil, og at normeringa ikke skal ha tilnærming mellom bokmål og nynorsk som formål.

Bevissthet og språkrøkt

Hvordan arbeider Språkrådet for korrekt språkbruk? Vi rykker ikke ut overfor den enkelte språkbrukeren og påpeker feil, men vi gjør mye for å øke kunnskapen og bevisstheten om god og korrekt språkbruk. På språkrådet.no informerer vi om skrivereglene og gir andre råd om rettskriving. Hvert år svarer vi på flere tusen språkspørsmål, og gjennom flere titalls millioner søk i Bokmålsordboka og Nynorskordboka får vi formidla hvordan ord skrives. Vi bidrar til god språkrøkt og rett utvikling og arbeider for at norsk skal holdes i hevd i samfunnet.

Dobbelt opphav

Vi arbeider imidlertid ikke for å styre bruken av de valgfrie formene i rettskrivinga i ei spesiell retning. Det at vi på bokmål kan velge mellom «jenta» og «jenten», «kasta» og «kastet», «skreiv» og «skrev», er en del av språkets egenart. Det er ingen hemmelighet at denne valgfriheten ofte kommer av at bokmål har et dobbelt opphav i dansk skriftspråk og norsk talespråk.

Vi kjenner oss ikke igjen når Løvland hevder at Språkrådet sammen med Riksmålsforbundet, forlag og medier står for ei språklig ensretting i retning av riksmål og bokmålsformene med opphav i dansk. Det stemmer ganske enkelt ikke at Språkrådet arbeider for ei slik utvikling, og det er variasjon i bokmålsformene også blant tekstene Språkrådet sjøl står bak.

A-endelser i aviser

De fleste avisene skriver nå i samsvar med den offisielle bokmålsrettskrivinga. Noen tradisjonelle hunkjønnsord skrives klart oftest med a-endelse. Det er ikke rett når Løvland hevder at «jenten», «hytten» og «pæren» er rådende norm i alle norske aviser. Tvert om viser avisdatabasen Atekst at det motsatte er tilfellet. For eksempel har Aftenposten i disse orda brukt formene med a-endelse henholdsvis 159, 145 og 5 ganger i år; endelsen -en er brukt 0, 11 og 0 ganger.

Språkrådet vil gjerne kjempe for norsk språk sammen med Løvland, men vil også ta til orde for en helhetlig forståelse av hva det norske språket er, og for en kunnskapsbasert analyse av utviklingstrekk i språket.

 

Publisert i Dagbladet 9. oktober 2014

 

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter