«Seigmann» må stå som før i ordbøkene

(11.3.14) Ordet seigmann var en allmenn betegnelse lenge før forgjengeren til Nidar tok det i bruk som produktnavn. Derfor kan ikke ordet fjernes fra de offisielle ordbøkene, og det kan heller ikke ha stor forbokstav der, konkluderer Språkrådet.

I et brev har Orkla, som Nidar er en del av, bedt om at ordet seigmann fjernes fra Bokmålsordboka og Nynorskordboka, eller at det skrives med stor forbokstav. «Språkrådet kan ikke se at brevet har opplysninger som taler for at vi kan imøtekomme dette ønsket», skriver Språkrådet i sitt svar til Orkla.

Ordbøker må være etterrettelige

Seigmann, og bøyingsformene av ordet, var i allmenn bruk før Kiellands dropsfabrikk (Nidars forgjenger) begynte å produsere seigmenn i 1965, og dermed før Orkla fikk ordet registrert som varemerke i 2003.

Alt i 1930-åra ble seigmenn og seigmenner brukt i flere bøker, og i brevet til Orkla viser Språkrådet til eksempler på det. «Skal ordbøker være etterrettelige, må de beskrive og dokumentere språket slik det brukes. Vanlige ord kan ikke uten videre fjernes fra ordbøkene eller gis en annen betydning», skriver Språkrådet. Universitetet i Oslo og Språkrådet står bak Bokmålsordboka og Nynorskordboka.

Språkrådet konkluderer slik:

  • Å skrive seigmann med stor forbokstav i ordbøkene er uaktuelt, fordi Bokmålsordboka og Nynorskordboka er definisjons- og rettskrivingsordbøker for fellesnavn, ikke egennavn.
  • Det er heller ikke aktuelt å fjerne seigmann fra ordbøkene, fordi alle våre kilder viser at seigmann lenge har vært et fellesnavn og en allmenn varebetegnelse på norsk.
  • Ved ord som sukett og termos står det i ordbøkene at ordene kommer av varemerker. Det er ikke aktuelt for seigmann, siden ordet altså var en allmenn betegnelse først.

Uheldig at seigmann ble varemerkeregistrert

«At seigmann er registrert som varemerke, framstår for Språkrådet som uheldig. Hva som ligger til grunn for den avgjørelsen, må vi eventuelt ta opp med Patentstyret. Utgangspunktet for Språkrådet er å verne den norske skriftspråklige og talespråklige kulturarven, og det virker derfor urimelig om enkeltaktører får enerett til å bruke allmenne betegnelser på sine produkter», heter det i brevet.

 


Kontakt

Daniel Ims, seksjonssjef i Språkrådet, tlf. 957 65 152

Svein Arne Orvik, informasjonssjef i Språkrådet, tlf. 938 06 923

 

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter