Engelsk eller norsk på universiteter og høgskoler?

(6.12.13) Den 26. november holdt Språkrådet i samarbeid med Norges handelshøgskole et seminar i Bergen om språkpolitikken i universitets- og høgskolesektoren.

Seminaret var en oppfølging av et idéseminar som ble holdt for to år siden. Dette idéseminaret førte til oppstarten av et mønsterpraksisprosjekt for terminologiarbeid i sektoren. Seminaret i Bergen hadde tittelen «Fra idé til handling i språkpolitikken» og så på statusen for arbeidet med fagspråk i universitets- og høgskolesektoren. Hva er gjort, og hva kan og må fortsatt gjøres.

Marita Kristiansen fra Norges handelshøgskole holdt åpningsinnlegget der hun ga et overblikk over statusen for språkpolitikken i UH-sektoren. Hun påpekte at språkpolitiske retningslinjer som regel må vike for internasjonaliseringen og viste til eksempler ved egen institusjon.

Nina Pilke fra Vasa universitet i Finland og Anna-Lena Bucher fra Terminologicentrum TNC i Sverige ga et nordisk perspektiv. Nina Pilke drøftet det flertydige begrepet «parallellspråklighet» i sammenheng med den økte bruken av engelsk på bekostning av finsk og svensk språk ved universiteter og høgskoler i Finland. Hun pekte på at sektoren har møtt utfordringene på ulike måter, fra engelskspråklige masterprogram ved Aalto-universitet til en bevisst satsing på finsk ved Jyväskylä universitet. Anna-Lena Bucher fortalte om situasjonen i Sverige, der den svenske språkloven gir myndighetene et særlig ansvar for at svensk terminologi er tilgjengelig, utvikles og brukes. Det er bare om lag en tredel av universitetene og høgskolene som har et språkpolitisk dokument.

Kjartan Olavsson fra Universitetet i Bergen påpekte at det var en utfordring å få læreverk innen fysikk på norsk. Dette er særlig uheldig fordi universitetene blant annet utdanner lærere som skal undervise elever på lavere trinn der undervisningsspråket er og må være norsk. Han fortalte også at de ved institutt for fysikk ved Universitetet i Bergen hadde utviklet en engelsk-norsk termliste for å hjelpe studentene, noe studentene var fornøyd med.

Holdningene er viktige, mente Helge Hveem fra Universitetet i Oslo. Han viste blant annet til en holdningsundersøkelse som var gjennomført blant vitenskaplig ansatte og studenter ved UiO der de fleste mente at fagspråk på deres fagområder finnes, men få mente de bidro til utviklingen av dette fagspråket.

Knut Ebeltoft fra Fagbokforlaget beskrev en hverdag der forfattere og redaktører daglig løser språklige problemer, og kom med flere eksempler på norske termer som har vunnet fram i det norske språket, blant annet indre motivasjon for intrinsic motivation og ekstrarolleatferd for Organizational Citizenship Behavior. Han mente det var tre ledd som var med på å ta ansvar for norsk fagspråk, nemlig fagansvarlig, lærebokforfatter og redaktør som hver dag må ta stilling til og arbeide med det norske fagspråket.

Georg Kjøll representerte et annet medium, nemlig det nettbaserte. Han er redaktør i Store norske leksikon, og han påpekte at det er kommet til nye publikasjonstyper som er flyktige og som kan ha uklar kontekst. Folks vaner har endret seg, og de fleste, særlig de unge, googler først når de lurer på noe. Derfor, mente han, er det viktig at godt fagstoff kommer ut på nett! Et virkemiddel kunne være at det ga faglig uttelling å bidra på nett.

Faglig uttelling var et virkemiddel også Alexander Løtvedt fra Norsk studentorganisasjon (NSO) dro fram. NSO har som vedtatt språkpolitikk at norsk skal være fagspråk for studenter, og et av problemene er manglende læreverk på norsk. Han trakk fram at det ikke gir poeng for akademikere å skrive lærebøker, men at det kunne være et godt insentiv om også læreverk kunne telle som publisering. Løtvedt understreket også at man lærer best på sitt eget morsmål, og at dette er et viktig argument for undervisning og læreverk på norsk, særlig på bachelornivå.

I det siste innlegget la Ole Våge fram erfaringene fra mønsterpraksisprosjektet som ble resultatet av idéseminaret for to år siden. Mønsterpraksisprosjektet har tatt for seg kjemisk terminologi, og tanken er at arbeidsmetodene her skal kunne brukes i lignende prosjekter også innenfor andre fagområder i sektoren.

Seminaret ble avsluttet med en åpen diskusjon der møteleder Johan Myking fra Universitetet i Bergen var ordstyrer.

 

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter