Dramatisk svekking av nynorsk

Et forslag til ny læreplan i norsk ligger nå på pulten til kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Forslaget har ordninger som går imot den språkpolitikken Stortinget har stilt seg bak.

For de folkevalgte har slått fast at bokmål og nynorsk skal være likestilte, og at nynorsk må styrkes for å gjøre likestillingen mer reell. Kunnskapsministeren har flere ganger uttalt at hun vil styrke nynorsk og bedre situasjonen for elevene med nynorsk som hovedmål. Men forslaget fra Utdanningsdirektoratet mangler tiltak for å styrke nynorsk og nynorskelevenes stilling.

Sidestillingen av målformene som fins i læreplanen i dag, svekkes eller fjernes på flere punkter. Det gir grunn til uro at en underliggende etat utformer læreplaner som ikke er i tråd med verken Stortingets vilje eller statsrådens uttalelser.

Minimumsløsning

Læreplanforslaget svekker opplæringen i nynorsk og legger opp til en minimumsløsning for prøving i sidemål. Sidemålet skal prøves ved eksamen, men ikke med egen standpunktkarakter. Nye læreplaner burde i stedet styrket opplæringen i begge målformer, for eksempel ved å la skriveopplæring i sidemål begynne tidligere.

Avstemning om mindretallshensyn

Med redusert sidemålsopplæring vil den samlede nynorskkompetansen i samfunnet minke. Da blir det tyngre for en nynorskelev å ta med seg språket sitt til skriftlig samarbeid med andre i studie- og arbeidsliv. Et viktig mål med den norske språkpolitikken er nettopp å ivareta interessene til dem som er i språklig mindretall, slik nynorskbrukere er.

Man kan ikke forvalte mindretallets interesser ved håndsopprekking. Men Utdanningsdirektoratet gjør i realiteten det, når det begrunner fjerningen av sidemålskarakteren med en opptelling av hvor mange høringssvar som støttet forslaget om fjerning. Da mister man av syne at høringsinstansene som har vurdert de språkpolitiske følgene av forslagene, er nærmest entydig negative til å fjerne egen standpunktkarakter i sidemål.

Språklige rettigheter

Kunnskapsministeren har sagt at hun vil hindre målbytte fra nynorsk til bokmål i løpet av skolegangen. De foreslåtte endringene i læreplanen innebærer lavere forventninger til skriveferdigheter i sidemålet. Flere har uttrykt bekymring for at dette skal føre til at nynorskelever kan komme til å bytte hovedmål av strategiske grunner. Eksamen i sidemål etter andreåret på studieforberedende program vil også gjøre det vanskeligere å være nynorskelever på de mange skolene der de i dag er i mindretall. Læreplanen styrker altså ikke nynorsk, men vil bidra til en vanskeligere situasjon for det språklige mindretallet.

Om læreplanen skal være i tråd med de prinsippene som Stortinget har gitt for språkpolitikken i Norge, må den ivareta de språklige rettighetene også til et mindretall i befolkningen.