Statsansatte mener de skriver godt nok

Undersøkelsen viser også at statsansatte i liten grad kjenner til de språklige kravene som stilles i statlige styringsdokumenter. Bare en tredel av de spurte mener at de har tilstrekkelig kompetanse i begge målformer.

3366 statsansatte har deltatt i undersøkelsen «Språkarbeid i staten 2012», som Ipsos MMI har gjort på oppdrag fra Språkrådet. Resultatene fra undersøkelsen blir lagt fram på Språkdagen 2012 i Oslo Konserthus tirsdag 13. november.

Mener de selv skriver godt nok, men at andre må forbedre seg
Tidligere undersøkelser har avdekket at mange opplever brev og brosjyrer fra det offentlige som vanskelige å forstå (Innbyggerundersøkelsen, Difi 2010). Men i den ferske undersøkelsen blant statsansatte svarer 91 % at de har tilstrekkelig kompetanse i rettskriving og det å skrive klart og forståelig.

Til sammen 99 % svarer at det er viktig for dem å gi informasjon som er nyttig for mottakeren, og alle svarer at det er viktig å sørge for at mottakeren forstår budskapet. 91 % svarer at det er viktig for dem å velge enkle ord og uttrykk og å følge offisielle skriveregler. 98 % mener det er viktig at statlige organer arbeider med å forbedre språket. Bare 32 % svarer at de har tilstrekkelig kompetanse i begge målformer – bokmål og nynorsk.

– Det er gledelig at de ansatte i staten er opptatt av å bli forstått og å skrive korrekt. Men det er påfallende at så mange sier at de har tilstrekkelig kompetanse i rettskrivning, samtidig som så få sier det samme om sin kompetanse i de to målformene. Svarene tyder på at mange statsansatte ikke ser på det å kunne skrive både bokmål og nynorsk som en del av det å kunne skrive rett, sier Arnfinn Muruvik Vonen, direktør i Språkrådet.

– Alle innbyggere har lovfestet rett til å få tekster fra staten på sin egen målform, og staten skal bruke begge målformene. For at staten skal kunne oppfylle disse forpliktelsene, må de ansatte kunne bruke både bokmål og nynorsk. I dag bryter svært mange statsorganer loven, sier Vonen.

– Lederne må ta ansvar for språket
– Mange elever skal arbeide i det offentlige som voksne, og de må få god skrive- og formuleringskompetanse med seg fra skolen. I tillegg har lederne i statsorganene et viktig ansvar internt: De må videreutvikle språkkompetansen til de ansatte, skape positive holdninger til bruk av begge målformer og si ifra om at lovverket og statlige styringsdokumenter skal etterleves, sier Vonen.

Ønsker penger, pålegg og faste språkansvarlige
Ellers viser undersøkelsen som blir presentert på Språkdagen 2012, blant annet dette:

• Åtte av ti kjenner i liten eller ingen grad til den statlige kommunikasjonspolitikken og andre styringsdokumenter som blant annet stiller krav om at språket skal være korrekt og klart, og som sier at statsansatte skal følge målbruksreglene.
• To av tre kjenner til prosjektet «Klart språk i staten», som Språkrådet og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) driver.
• Fire av ti sier at arbeidsplassen har rutiner for språklig kvalitetskontroll. Den vanligste rutinen som nevnes, er at kollegaer leser hverandres tekster.
• Sju av ti oppgir at de bruker stavekontrollen som verktøy i skrivearbeidet. Bare fire av ti slår opp i ordbøker.
• To av tre svarer at statsorganet de jobber i, har arbeidet med å forbedre språket i tekstene sine de siste årene. De vanligste tiltakene har vært å revidere maler for f.eks. brev og skjemaer og å arrangere eller delta på skrivekurs.
• Bare fire av ti ble spurt om språkkompetanse og skriveferdigheter før de ble ansatt.
• På spørsmål om hvilke tiltak som kan bidra til at virksomheten prioriterer språkarbeid de neste to årene, velger de fleste å svare «øremerkede midler», «en oppfordring eller et pålegg fra sentralt hold» og «at en ansatt hos oss har språkarbeid som fast oppgave».

Last ned rapporten Språkarbeid i staten 2012, Ipsos MMI [pdf]
  

Kontaktinformasjon:
Arnfinn Muruvik Vonen, direktør i Språkrådet, tlf. 986 25 617
Svein Arne Orvik, informasjonssjef i Språkrådet, tlf. 938 06 923