Norsklæreres holdning til eget fag

Lederen i Språkrådets fagråd for skole og offentlig forvaltning, Ove Eide, presenterte de mest sentrale funnene i undersøkelsen:

• Norsklærerne liker å undervise i faget sitt, og de trives med elevene.
• Undersøkelsen viser en klar sammenheng mellom holdningen lærerne har til faget, hvilket utdanningsnivå de har, og hvor lang erfaring de har som norsklærere.
• Flertallet opplever arbeidsmengden i faget som stor eller altfor stor.

Etter innledningen kommenterte et panel undersøkelsen. I panelet satt avdelingsdirektør Siv Hilde Lindstrøm fra Utdanningsdirektoratet, professor Frøydis Hertzberg, Universitetet i Oslo, politisk nestleder Andreas Borud fra Elevorganisasjonen, leder Gro Elisabeth Paulsen fra Norsk Lektorlag og sentralstyremedlem Evy Ann Eriksen fra Utdanningsforbundet.

Lindstrøm
Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å revidere læreplanene i norsk og legger til grunn at endringer i planene skal være kunnskapsbaserte. De nye planene skal iverksettes fra høsten 2013. Funnene i Språkrådets undersøkelse er i tråd med innspill Utdanningsdirektoratet også har fått fra andre. Skolen har ansvar for opplæring i de to likestilte målformene, og revisjonen vil ikke endre dette. Den offisielle språk- og kulturpolitikken ligger til grunn for språkopplæringen.  Direktoratet er oppmerksom på den store arbeidsbelastningen lærerne har, og ønsker innspill og ideer til hvordan man kan ivareta kompetansemålene i faget på andre måter. Lindstrøm etterlyste nytenkning når det gjelder bedre og/eller andre metoder og modeller for læring som bidrar til måloppnåelse.

Hertzberg
Undersøkelsen bekrefter forskjeller mellom lærere i ungdomsskolen og lærere i den videregående skolen når det gjelder faglig kompetanse. I ungdomsskolen er det er en større andel lærere som underviser i norsk uten norskfaglig utdanning. Undersøkelsen bekrefter funn Hertzberg selv har gjort i forbindelse med evalueringen av Kunnskapsløftet, og det er særlig de grunnleggende ferdighetene som er vanskelige å forholde seg til. Språkrådets undersøkelse viser at lærerne i liten grad mener at de grunnleggende ferdighetene har endret norskfaget. Hertzberg mener at dette skyldes uklarhet om hvordan man skal arbeide med dem, og at dagens læreplaner mangler de strukturerende kravene som må til når det gjelder grunnleggende ferdigheter. Dette må man ta fatt i og gjøre tydeligere i de nye planene. Hun viste til rapporten ”Framtidas norskfag” som sier at norsklærerne har et særlig ansvar for de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og bruk av muntlig språk.

Borud
Undersøkelsen viser at lærerne oppfatter norskfaget som viktig, og det er av stor betydning. Borud mener læreplanene må bli tydeligere slik at det blir mindre rom for tolkning for den enkelte lærer. Elevene må også kunne forstå læreplanene og forstå hva man skal lære. Læreplanene må være helhetlige gjennom skoleløpet. Vurdering er grunnleggende for læring, og det er skremmende når den oppfattes som en byrde for lærerne. Det må være rom for prøving og feiling, og fokus må rettes mot opplæringen, ikke mot eksamen.

Paulsen
Undersøkelsen viser sammenheng mellom utdannelse og kompetanse, noe som ikke overrasker Lektorlaget. Norskfaget står i en viktig kulturpolitisk sammenheng, og det må faget fortsatt gjøre.  Hun la vekt på at det er sammenheng mellom utdanning og erfaring og hvilke holdninger man har til faget. Trivselen satte hun i sammenheng med kvalitet og kompetanse: Når man er trygg på egen kompetanse, trives man også med det man gjør. Når det gjelder den positive holdningen til læreplanene hos ungdomsskolelærere, antydet Paulsen at det kan være lettere å lede lærere med mindre kompetanse, de godtar mer uten å kny.

Eriksen
Undersøkelsen stemmer med Utdanningsforbundets oppfatninger når det gjelder arbeidsbelastningen for norsklærere. Endringene til mer bunden tid gir mindre tid til for- og etterarbeid for norsklærerne, og det går ut over kvaliteten. Lærerne har mistet det helhetlige ansvaret for norskfaget, og det må de få tilbake. Størrelsen på klassene er også et problem fordi det gir mindre tid til den enkelte elev og øker belastningen når det gjelder vurderingsarbeidet. Paulsen understreket at vurdering for læring er kjernen i elevens læringsprosess, og det må gis tid og rom for dette arbeidet.