Tre av ti eldre misforstår negativt prøvesvar

I befolkningen totalt er det en av fem som misforstår uttrykket negativt prøvesvar, går det fram av undersøkelsen, som er gjort av Respons Analyse på oppdrag fra Språkrådet. Et representativt utvalg av befolkningen er spurt om hvordan de forstår medisinske uttrykk. Respondentene har fått ulike svaralternativer å velge mellom.

Eldre er mest usikre
Blant de spurte over 60 år svarer 71 prosent at negativt prøvesvar betyr at prøveresultatet ikke tyder på sykdom, og det er riktig. 14 prosent svarer at uttrykket betyr at prøveresultatet tyder på sykdom. Resten svarer at de ikke vet hva uttrykket betyr, eller at det dreier seg om at et prøveresultat ikke kan tydes. I befolkningen totalt svarer 80 prosent riktig, mens 13 prosent sier at negativt prøvesvar betyr et prøveresultat som tyder på sykdom.

– Redd uten grunn
– Den som ikke vet at negativ i medisinsk fagspråk betyr det motsatte av negativ i dagligtalen, kan misforstå en beskjed som at «prøven var negativ» og bli redd uten grunn. Det er svært viktig at helsepersonell forklarer godt og ordlegger seg på en måte som blir forstått av alle som er i kontakt med helsevesenet, sier Sigfrid Tvitekkja, fungerende direktør i Språkrådet.

• Les også «Kvinner forstår mest medisin, menn forstår mest klima».

Språkdagen 2010: «Språk på liv og død»
Hva må til for at folk flest skal forstå eksperter? Hvilke krav stilles til godt fagspråk og god faglig formidling? Dette er noe av det som blir tatt opp på Språkdagen 2010 i Oslo Konserthus i dag.

Språkrådets fagråd for terminologi og fagspråk er ansvarlig for programmet. Språkdagen er Språkrådets årlige konferanse om norsk språk.

Pressekontakt: Svein Arne Orvik, informasjonssjef i Språkrådet, e-post: svein.arne.orvik(a)sprakradet.no, tlf.: 938 06 923