Samlet språkpolitisk dokumentasjon fra Språkrådet

(22.2.10) Flertallet av norske bedriftsledere vil at reklame bare skal være på norsk. Tre av fire statsorganer bryter målloven. Mens andelen nynorskelever i skolen er lite endret i Oppland siden 2005, har den gått markert ned i Buskerud og Telemark. Dette er noe av det som kommer fram i rapporten «Språkstatus 2010. Kunnskap frå elleve språkpolitiske område», som Språkrådet legger fram på oppdrag fra Kulturdepartementet.

– Økt kunnskap om språkbruk og språkholdninger gir et bedre grunnlag for å sette i verk tiltak for å styrke statusen til norsk språk, sier Sylfest Lomheim, direktør i Språkrådet.

Samtidig som et stort flertall av befolkningen mener at det er viktig å ta vare på det norske språket, mener en av to at det ofte er mye enklere å bruke engelske ord og uttrykk. Seks av ti bedriftsledere mener at bare norsk bør brukes i reklame og markedsføring i Norge, viser undersøkelser som blir omtalt i «Språkstatus 2010».

I rapporten går det fram at andelen nynorskelever i skolen er temmelig stabil i enkelte deler av landet, men har gått ned i andre områder. Andelen har gått litt opp i Sogn og Fjordane, litt ned i Oppland og markert ned i Buskerud og Telemark siden 2005. Det blir påpekt at det er forsket lite på årsakene til at en del elever bytter fra nynorsk til bokmål.

Ellers er dette noen av konklusjonene i «Språkstatus 2010»:

  • Norge mangler gjennomarbeidede definisjonsordbøker til skolebruk.
  • Nordmenn er positive til normering av skriftspråket.
  • Ordlister og skolebøker har varierende språklig kvalitet.
  • Nye lesebøker gir elever i ungdomsskolen mindre mulighet til å lese nynorsk.
  • Videregående skole gir minimalt med undervisning i nordiske nabospråk.
  • Det er ikke mulig å ta mastergrad i fagoversettelse i Norge.
  • Stadig færre standarder har blitt oversatt til norsk de siste årene.
  • Populærmusikk med norsk tekst har fått høyere status.
  • Kinofilmer blir nesten uten unntak tekstet på bokmål.
  • I næringslivet blir engelsk særlig brukt i formelle sammenhenger og i ekstern kommunikasjon.
  • Norsk er brukt i en av ti doktorgradsavhandlinger og i tre fjerdedeler av mastergradsundervisningen.
  • Bare ett av fire statsorganer oppfyller kravene i målloven på en god måte.
  • Ofte finnes programvare til bruk i det offentlige bare på bokmål.
  • Norsk er det faget der elever på alle trinn i skolen bruker datamaskin mest.
  • Det finnes ikke god statistikk over hvor mange som har et innvandrerspråk som morsmål.

Språkrådet skal heretter lage en årlig rapport for Kulturdepartementet med dokumentasjon fra ulike språkpolitiske områder. «Språkstatus 2010» er den første rapporten. De årlige rapportene fra Språkrådet skal danne grunnlaget for en stortingsmelding om språktilstanden i Norge fra Kulturdepartementet hvert fjerde år.

Pressekontakt:
Svein Arne Orvik, informasjonssjef i Språkrådet, tlf. 938 06 923

 

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter