Setter navn på naturen

(4.9.09) Kanskje blir terskelen for å ødelegge et verdifullt naturområde høyere når vi kjenner navnet på plantene og dyrene som lever der? Tusenvis av artsnavn blir nå tilgjengelige for alle på nettet, og Språkrådet bidrar i arbeidet.

Denne artikkelen er frå før 2013. Innhald og rettskriving kan vere forelda.

«Regnklegg», «lakrismjeltblåvinge» og «lyresjømus» er blant de mange tusen navnene som inngår i det nye navneregisteret Artsnavnebasen. Noen navn (som soppnavnet «kraterkjuke») er splitter nye, andre (som «strandkrabbe») er gamle og velkjente.

Biologisk mangfold
Navnebasen er en del av Artsdatabanken – en nasjonal kunnskapsbank for biologisk mangfold. Banken skal gi samfunnet oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om norske arter og naturtyper. Målet er å gjøre folk flest og myndighetene mer bevisst på verdien av det biologiske mangfoldet i norsk natur.

Artsnavnebasen er bygd opp av lister over alle artsgrupper. Egne navnekomiteer med spisskompetanse på de ulike artsgruppene står bak listene.

Utvider samarbeid med Språkrådet
En rekke navnelister har vært ute på høring. Språkrådet har gått gjennom de mange tusen navnene og gitt språklige råd til navnekomiteene, blant annet om hvordan artsnavn bør utformes for å ta hensyn til offisiell rettskriving.

Fortsatt er det mange arter som aldri har fått navn på norsk. Dermed gjenstår det mye arbeid, og nå skal Språkrådet og Artsdatabanken utvide samarbeidet. Blant annet skal Språkrådet utarbeide en liste med språklige råd som navnekomiteene kan bygge på fra starten av i framtidige navneprosjekter, etter ønske fra Artsdatabanken.

I et møte mellom Språkrådet og Artsdatabanken nylig kom det fram at begge parter er svært fornøyd med samarbeidet og vil videreføre det.

– Kontakt mellom fagmiljø og språkmiljø gir godt fagspråk, konstaterer Språkrådets direktør Sylfest Lomheim.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter

Publisert:04.09.2009 | Oppdatert:19.11.2021