God debatt om norsk musikk på norsk

Språkrådets tredje språkkafé ble arrangert i samarbeid mellom GramArt og Språkrådet. Bakgrunnen for debatten var en spørreundersøkelse, utført av GramArt og Språkrådet, om holdningene til det norske språket i dagens musikk-Norge. Undersøkelsen viser at tre av fire nordmenn vil høre norsk populærmusikk på norsk, men at norsk språk ansees å være til hinder for å gjøre karriere i utlandet. I panelet satt artistene Hanne Hukkelberg og Mariann Thomassen, kulturjournalist Bernt Erik Pedersen i Dagsavisen, og direktør Sylfest Lomheim, i Språkrådet. Ordstyrer var Runar Eggesvik, bookingansvarlig for Trænafestivalen. Av de ca. 50 frammøtte representerte flesteparten musikkbransjen. Her er et sammendrag av debattantenes synspunkter:

Hanne Hukkelberg er en av de få artistene i Norge som kan leve av musikken alene. Hun mente det ikke er mulig å bare leve av musikk i Norge. Hun er derfor prisgitt et internasjonalt marked, og synger på engelsk. En låt på hvert album hun gir ut, har imidlertid norsk tekst. For Hukkelberg er det viktig å kommunisere med publikum. Hun har mye å formidle og ønsker å få kontakt med publikum gjennom det språket hun synger på. Hun mener hun vil miste kontakten med publikum ved å gå over til å synge bare på norsk. Hukkelberg mente likevel at norske artister bør føle seg frie til å bruke hvilket språk de vil. Nordmenn er kanskje litt redde for å gjøre ukontinentale ting, men tradisjoner kan forandres, og sjangergrensene kan sprenges – også med det norske språket. I England synes dessuten folk norsk språk er eksotisk. Hukkelberg var opptatt av å bevisstgjøre unge artister på sitt språkvalg. Hun mente at nykommere bør motiveres til å bruke det norske språket. Det kan radiokanalene hjelpe til med ved å spille mer norsk musikk.

Mariann Thomassen, artist i Surferosa, mente at det norske språket har klare begrensninger for karrieren. Det bor ikke så mange folk i Norge, og hun ønsker derfor å få ut platene sine i utlandet. Hun synger på engelsk fordi engelsk er rockens språk, og vil heller synge på svensk enn å gå over til norsk. Hun uttrykte at språket er viktig og at hun derfor får andre til å lese korrektur på tekstene sine. Samtidig understreket hun at et collagespråk (der teksten består av språklige fragmenter) også kan være en av rockens uttrykksformer.

Ifølge Bernt Erik Pedersen er det et skrikende behov for stemmer som kan skildre norsk virkelighet med norsk tekst. Det er vanskelig å skrive godt på engelsk. Han kunne skrive side opp og side ned om artister som skriver på dårlig engelsk. Engelske tekster fra norske artister er ofte klisjéfylte og har lettvinte formuleringer. Han mener engelsk ofte er et skalkeskjul for dårlige tekster. Har du noe på hjertet, er det morsmålet som ligger nærmest. 99 % av norske artister gjør ikke karriere i utlandet. Det er vanskelig å slå gjennom i utlandet uansett hvilket språk du synger på, og da hjelper det ikke å synge på engelsk.

Sylfest Lomheim er glad for at folk vil ha musikk med norske tekster. Ifølge ham er det et sprik mellom resultatene fra spørreundersøkelsen og det som faktisk skjer i bransjen. Nå er det store spørsmålet: Hva gjør vi nå? Undersøkelsen viser at det er samsvar mellom publikums holdninger og muligheten til å gjøre karriere med norskspråklig musikk. Hvis dette er sant, kan artistene tjene penger, hevdet Lomheim. Videre mente han at ingen språk egner seg bedre til musikk enn andre. Han viste til at stavingsstrukturen på engelsk kanskje er gunstigere enn på bokmål og dansk, fordi den har to stavelser (og ikke en, som i bokmål og dansk), men mente musikken har mer med musikkformidling enn med tekst å gjøre. Artistene gjør det best når de bruker det språket de mestrer best, mente Lomheim.  

Det var også et knippe artister og låtskrivere blant publikum som tok ordet, deriblant Unni Wilhelmsen og Geir Kaizer fra Kaizers Orchestra. Unni Wilhelmsen syntes resultatene fra undersøkelsen var positive. Det er hyggelig at folk liker norsk musikk. Selv har hun gitt ut flere plater på engelsk og en på norsk. Hun fortalte at hun aldri har solgt så lite som da hun skiftet til norsk språk. Hun hevdet at det finnes fordommer mot artister som synger på engelsk. Geir Kaizer mente at folk skriver på engelsk fordi de ikke kan skrive godt på norsk. At Vamp bruker en lyriker, sier mye om hvor vanskelig det er å lage gode tekster. Han mente dialektene har stor betydning for om man lykkes med norske tekster eller ikke. Han syntes østlandsk dialekt fungerer dårlig, men at Jæren-dialekten, som Kaizers Orchestra selv synger på, fungerer godt.

En generell oppfatning blant debattantene så ut til å være at det hersker en slags «rock-eskapisme» der artistene søker til utlandet. Flere talte for at norske artister bør få bedre selvtillit og slippe seg løs i det norske språket.